Rent vitnesbyrd
Et vitnesbyrd – et virkelig vitnesbyrd, født av Ånden og bekreftet av Den hellige ånd – forandrer liv.
Jeg var nylig på et oppdrag i Asia hvor vi møtte trofaste medlemmer og misjonærer. Ett møte var i en storby hvor vi har ca. 14 000 medlemmer blant nesten 21 millioner innbyggere. Hvis det samme forholdstallet anvendes på dette møtet, ville bare 13 av de 20 000 som er tilstede her i Konferansesenteret, vært medlemmer av Kirken.
Denne erfaringen forteller meg hvor dypt takknemlige vi alle må være for å vite at etter århundrer med mørke og frafall, så Joseph Smith i et bemerkelsesverdig syn Faderen og Sønnen i Den hellige lund. I vår tid er det helt klart noe sjeldent og verdifullt å ha et vitnesbyrd om at Gud vår himmelske Fader lever, at hans Sønn Jesus Kristus er vår Frelser og Forløser og at prestedømmets myndighet til å forrette i Jesu Kristi evangelium igjen er gjengitt til jorden. Den store velsignelsen å ha et vitnesbyrd om disse sannheten kan ikke måles, og må aldri tas for gitt.
Et personlig vitnesbyrd er vår tros grunnvoll. Det er den bindende kraft som gjør Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige unik for sine medlemmer, sammenlignet med andre trossamfunn i verden. Gjenopprettelsens lære er strålende i og av seg selv, men det som gir den kraft og mening, er de personlige vitnesbyrdene til Kirkens medlemmer over hele verden som tror på evangeliets gjengivelse og gjør sitt beste for å etterleve dets læresetninger hver eneste dag.
Et vitnesbyrd er en bekreftelse av evig sannhet gjennom Den hellige ånd, hvis hovedoppgave det er å vitne om sannhet, og særlig om Faderen og Sønnen. Når man får et vitnesbyrd om sannhet gjennom denne guddommelig forordnede prosessen, begynner det umiddelbart å øve innflytelse på vedkommendes liv. Ifølge Alma den yngre, «vil det begynne å svulme i deres bryst, og når dere føler denne svulmende bevegelse, vil dere begynne å si til dere selv … ordet må være godt — for det begynner å utvide min sjel, ja, det begynner å opplyse min forstand, ja, jeg begynner å fryde meg over det» (Alma 32:28).
Enkelt sagt vil et sant vitnesbyrd – født av Ånden og bekreftet av Den hellige ånd – forandre liv. Det forandrer din tenkemåte og hva du gjør. Det forandrer hva du sier. Det påvirker enhver prioritet du setter og ethvert valg du tar. Å ha et ekte og vedvarende vitnesbyrd om Jesu Kristi evangelium er å bli «åndelig født av Gud», å få «hans bilde i deres ansikter» og å erfare «denne mektige forandring i deres hjerter» (Alma 5:14).
Som nesten alt annet i livet vil et vitnesbyrd vokse og utvikle seg gjennom erfaring og tjeneste. Vi hører ofte medlemmer, spesielt barn, bære sine vitnesbyrd og ramse opp det de er takknemlige for: sin kjærlighet til familien, Kirken, sine lærere, sine venner. For dem er evangeliet noe de er takknemlige for fordi det gjør dem lykkelige og trygge. Dette er en god begynnelse, men et vitnesbyrd må være mye mer. Det må svært tidlig være forankret i evangeliets første prinsipper.
Et vitnesbyrd om at vår himmelske Faders kjærlighet er reell, om Jesu Kristi liv og virke og om virkningen av hans forsoning for enhver Guds sønn og datter medfører et ønske om å omvende seg og leve verdig til Den hellige ånds veiledning. Det gir også en bekreftelse til vår sjel om evangeliets gjengivelse i disse siste dager. Et virkelig vitnesbyrd om disse kostelige sannheter kommer som et vitne ved Den hellige ånd etter oppriktig og hengiven anstrengelse, herunder undervisning i hjemmet, bønn, skriftstudium, tjeneste for andre og standhaftig etterlevelse av vår himmelske Faders bud. Det å oppnå og for alltid holde fast ved et vitnesbyrd om evangeliets sannheter er verdt enhver pris i åndelig forberedelse som måtte kreves av oss.
Min erfaring over hele Kirken gjør meg bekymret for at for mange av våre medlemmers vitnesbyrd dveler ved «Jeg er takknemlig» og «Jeg er glad i», og for få medlemmer kan si med ydmyk, men oppriktig klarhet: «Jeg vet.» Dermed mangler noen ganger våre møter de sterke vitnesbyrdene som beveger sjelen og har en meningsfylt og positiv innflytelse på alle som hører dem.
Våre vitnesbyrdsmøter trenger å bli mer konsentrert om Frelseren, evangeliets læresetninger, gjenopprettelsens velsignelser og Skriftens læresetninger. Vi trenger å erstatte historier, reiseskildringer og foredrag med rene vitnesbyrd. De som er betrodd å tale og undervise på våre møter, må gjøre det med doktrinær kraft som både kan høres og føles, og derved oppløfte medlemmenes ånd og berike dem. Dere husker sikkert at det sentrale i kong Benjamins innflytelsesrike preken til sitt folk var hans personlige vitnesbyrd om Frelseren, som da ennå ikke var født på jorden.
På et punkt i kongens tale, da han akkurat hadde båret vitnesbyrd for folket, «kom Herrens Ånd over dem, og de ble fylt med glede … på grunn av den sterke tro de hadde på Jesus Kristus, som skulle komme» (Mosiah 4:3).
Dette er fordi Ånden ikke kan holdes tilbake når det blir båret et rent vitnesbyrd om Kristus. Kong Benjamins folk ble så inspirert av hans vitnesbyrd at de forandret sine liv der og da og ble som et nytt folk.
Husk også Abinadi og Alma. Abinadi gjorde den ugudelige kong Noah rasende med sitt tapre vitnesbyrd om Herren Jesus Kristus. Til slutt gjorde denne store misjonæren det største offer for sitt vitnesbyrd og sin tro, men ikke før hans rene vitnesbyrd hadde rørt ved ett troende hjerte. Alma, en av kong Noahs prester, «omvendte seg fra sine synder… , [aksepterte Jesus som Kristus] og gikk omkring blant folket i all hemmelighet og begynte å undervise i Abinadis ord» (Mosiah 18:1). Mange ble omvendt til Jesu Kristi evangelium som et direkte resultat av Abinadis kraftfulle vitnesbyrd om Frelseren, som ble trodd av én sjel, Alma.
Apostelen Paulus bar også brennende vitnesbyrd om Kristus og omvendte mange gjennom sitt misjonærarbeid. Han vek ikke tilbake for å bære sitt vitnesbyrd for kong Agrippa. Så mektige var hans ord at til og med denne innflytelsesrike representanten for det romerske imperiet måtte utbryte: «Det mangler lite på at du overtaler meg til å bli en kristen!» (Ap.gj. 26:28).
Lærdommen tror jeg er klar: å ha et vitnesbyrd er alene ikke nok. Når vi virkelig omvender oss, kan vi faktisk ikke la være å bære vitnesbyrd. Og slik det var med apostler og trofaste medlemmer i fordums tid, er det også vårt privilegium og vår høytidelige plikt å «[forkynne] … det som [vi] vet er sant» (L&P 80:4).
Husk igjen at vi snakker om å virkelig bære vitnesbyrd, ikke bare å snakke i generelle vendinger om de tingene vi er takknemlige for. Selv om det alltid er bra å uttrykke kjærlighet og takknemlighet, er ikke slike uttrykk den slags vitnesbyrd som vil tenne en ild av tro i andre. Å bære vitnesbyrd er å formidle «kunnskap og et åndelig vitnesbyrd gitt av Den Hellige Ånd … En offisiell eller juridisk erklæring som hva en person betrakter som sant» (Veiledning til Skriftene: «Vitne, Vitnesbyrd»). En klar erklæring om sannhet påvirker andre mennesker. Det får folk til å forandre innstilling. Det er det Den hellige ånd kan bekrefte i Guds barns hjerter.
Selv om vi som medlemmer av Kirken kan ha et vitnesbyrd om mange ting, er det grunnleggende sannheter som vi stadig trenger å undervise hverandre i og dele med dem som ikke tilhører vår tro. Bær vitnesbyrd om at Gud er vår Fader og at Jesus er Kristus. Frelsesplanen er konsentrert om Frelserens forsoning. Joseph Smith gjenga fylden av det evige Jesu Kristi evangelium, og Mormons bok er bevis for at vårt vitnesbyrd er sant.
Mirakuløse ting skjer når medlemmer går sammen med misjonærer og bærer et rent vitnesbyrd for dem som ikke er medlemmer av Kirken. For eksempel, selv om mange ble påvirket av Almas vitnesbyrd i landet Ammonihah, da Amulek reiste seg og føyde sitt vitnesbyrd til Almas, «begynte folket å bli forundret, for de så at det var mer enn ett vitne som vitnet» (Alma 10:12). Det samme kan skje med oss i dag. Når vi står sammen, vil Herren hjelpe oss å finne mange flere av hans får som vil kjenne hans røst når vi sammen bærer våre vitnesbyrd for dem.
For mange år siden fortalte Brigham Young om en av Kirkens første misjonærer som ble bedt om å bære sitt vitnesbyrd for en stor folkemasse. Ifølge president Young hadde denne eldsten «aldri kunnet si at han visste at Joseph [Smith] var en profet». Han ville ha foretrukket å bare holde en bønn og gå sin vei, men omstendighetene gjorde det umulig. Så han begynte å snakke, og «så snart han hadde sagt “Joseph”, kom “er en profet” av seg selv, og dermed var hans tunge løst og han fortsatte å snakke nesten til solnedgang».
President Young brukte denne opplevelsen til å vise at «Herren utøser sin Ånd over en mann når han vitner om det Herren gir ham å vitne om» (Millennial Star, tillegg, 1853, 30).
Profetens bror Hyrum forsto dette og vitnet fryktløst om guddommelig sannhet slik den var blitt åpenbart for hans bror, Joseph, og bekreftet i hans eget hjerte. Hans vitnesbyrd velsignet mange, inkludert Parley P. Pratt. Da Parley første gang stiftet bekjentskap med Mormons bok, tok Hyrum ham med seg hjem og underviste ham hele natten og bar vitnesbyrd for ham. Han bar vitnesbyrd om den profetiske kappe som hvilte på Joseph, og om at Mormons bok var sann. Kort tid etter skjøv Hyrum sine egne behov til side og gikk med Parley for å etterkomme hans ønske om å bli døpt (se Autobiography of Parley P. Pratt red. Parley P. Pratt jr. [1938], 35-42).
Vi vil kanskje aldri helt forstå eller kunne måle de vidtrekkende virkningene av Hyrums personlige vitnesbyrd til Parley P. Pratt. I tillegg til Parleys trofaste etterkommere bidro hans apostoliske vitnesbyrd og misjonærtjeneste til å få utallige inn i Guds rike. Interessant nok var noen av de som sluttet seg til Kirken som et direkte resultat av hans virke i Canada, Joseph Fielding og hans søstre Mary og Mercy. Etter at hans første hustru, Jerusha, døde, møtte Hyrum Mary Fielding og giftet seg med henne, og av deres ekteskap kom president Joseph F. Smith og utallige andre medlemmer og ledere i Kirken. Jeg forstår imidlertid at ikke alle vitnesbyrd vil gi en slik velsignelse som Hyrums.
Joseph Kimber, en ydmyk nydøpt i Thatcham i England, bar sitt enkle vitnesbyrd for en gårdsgutt han arbeidet sammen med. Jeg tror bror Kimbers vitnesbyrd om Joseph Smith og gjenopprettelsen var det som tente vitnesbyrdets ild i 17 år gamle Henry Ballards hjerte og fikk ham til å be om å få bli døpt. Flere generasjoner av familien Ballard nyter godt av dette ydmyke vitnesbyrdet.
Medlemmer og misjonærer i vår tid kan oppleve at andre blir omvendt ved at vår livsførsel er så god som vi bare kan, og at vi er beredt til å «stå som Guds vitner til alle tider og i alle ting og på alle steder» (Mosiah 18:9). En venn fortalte meg nylig om en 90 minutter lang busstur i Brasil. Han følte seg tilskyndet til å sette seg bak i bussen og snakke med de unge menneskene som hadde vært guider for hans gruppe med forretningsfolk. En forretningspartner av faren fulgte ham bak i bussen og hørte hans vitnesbyrd om sannheten av det gjengitte evangelium. Denne mannen sa senere: «Da jeg hørte ditt vitnesbyrd, fikk jeg en tydelig følelse i hele kroppen av at disse tingene var sanne.» Han og hans hustru skal snart døpes.
Misjonærene forbereder seg nå på å undervise leksjonene, ikke som en utenatlært dialog eller en oppramset presentasjon. I stedet skal de forklare evangeliets prinsipper på en organisert måte og la Ånden lede deres formidling av evangeliets sannheter til undersøkerne, ånd til ånd og hjerte til hjerte. Brødre og søstre, foren deres styrke med misjonærenes og bær deres dyrebare vitnesbyrd hver dag, og bær ved enhver anledning vitnesbyrd om gjenopprettelsens strålende budskap. Ditt brennende vitnesbyrd er alt du trenger for å kunne presentere evangeliet for mange flere av Faderens barn. Stol på Herren, og undervurder aldri den virkningen ditt vitnesbyrd kan ha på andre når du bærer det med Åndens kraft. Tvil og frykt er Satans virkemidler. Tiden har kommet til at vi alle må overvinne eventuell frykt og modig benytte enhver anledning til å bære vitnesbyrd om evangeliet.
Måtte Herren velsigne dere når dere fortsetter å styrke deres vitnesbyrd gjennom bønn, personlig studium av evangeliet og tjenestegjerninger. Med stor glede vitner jeg ydmykt for dere om at jeg vet at Gud vår himmelske Fader elsker oss, Jesus er Kristus, Joseph Smith gjenga fylden av det evige evangelium, og Mormons bok vitner om disse sannheter. Vi ledes i dag av en levende profet. Og jeg ber om at Herren må velsigne dere, mine kjære brødre og søstre, når dere underviser og bærer vitnesbyrd, i Jesu Kristi navn, amen.