Velg i dag

President Thomas S. Monson

Førsterådgiver i Det første presidentskap

Valgene vi tar bestemmer vår fremtid.

Mine kjære brødre og søstre, både dere som er innen mitt synsfelt og dere som er forsamlet utover verden, jeg ber om deres tro og bønner når jeg skal utføre mitt oppdrag og det privilegium det er å tale til dere. Men først vil jeg gjerne personlig ønske våre nye medlemmer av De tolv apostlers quorum, eldstene Dieter Uchtdorf og David Bednar, velkommen.

Jeg har i det siste tenkt på valg og deres konsekvenser. Det har blitt sagt at historiens grind beveger seg på små hengsler. Det gjør også menneskenes liv. Valgene vi tar bestemmer vår fremtid.

Josva erklærte i fordums tid: «Velg i dag hvem dere vil tjene … Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren.»¹

Vi tok alle fatt på en noe skremmende og viktig reise da vi forlot åndeverdenen og trådte inn på denne ofte utfordrende scene som kalles jordelivet. Vi bragte med oss en stor gave fra Gud – vår handlefrihet. Profeten Wilford Woodruff sa: «Gud har gitt alle sine barn … personlig handlefrihet … [Vi] var i besittelse av den i himlenes himmel før verden var til, og Herren bevarte og forsvarte den der mot Lucifers angrep… I kraft av denne handlefriheten er du og jeg og hele menneskeheten gjort til ansvarlige personer, ansvarlige for den kurs vi følger, det liv vi lever, de gjerninger vi gjør.»²

Brigham Young sa: «Alle må bruke [denne handlefriheten] for å kunne oppnå opphøyelse i [Guds] rike. All den stund [vi] har rett til å velge, må [vi] utøve denne rett.»³

Skriften sier oss at vi er fri til å handle på egen hånd, «til å velge veien til evig død eller veien til evig liv».⁴

En kjent salme inspirerer oss i valgene vi tar:

Velg det rette om du vil seiren vinne!
Da Guds milde ånd vil lede deg.
Og hans lys vil for evig på deg skinne
når du har valgt den rette vei…

Velg rett vei, Guds fred vil komme til deg.
Velg rett vei, og sterk du blir som stål!
Velg rett vei i din gjerning og din tanke.
Ha Gud og himlen som ditt mål!5

Har vi en som veileder og hjelper oss å velge det rette og unngå farlige omveier? På veggen på kontoret mitt, rett overfor skrivebordet, henger et nydelig bilde av Frelseren. Det er malt av Heinrich Hofmann. Jeg er glad i det bildet. Jeg har hatt det siden jeg var 22 år og biskop, og har tatt det med meg overalt hvor jeg har fått i oppdrag å arbeide. Jeg har prøvd å ta etter Mesteren i mitt liv. Når jeg må ta en vanskelig avgjørelse, har jeg sett på dette bildet og spurt meg selv: «Hva ville han gjøre?» Så prøver jeg å gjøre det. Vi kan aldri ta feil når vi velger å følge Frelseren.

Noen valg virker viktigere enn andre, men ingen valg er ubetydelige.

For noen år siden holdt jeg i min hånd en veileder som, hvis den blir fulgt, alltid vil hjelpe oss å ta riktige valg. Det var en bok med hellig skrift som vi vanligvis kaller trippelkombinasjonen, og som inneholder Mormons bok, Lære og pakter og Den kostelige perle. Denne boken var en gave fra en kjærlig far til en kjær datter som omhyggelig fulgte hans råd. På forsatsbladet hadde faren selv skrevet disse inspirerte ordene:

«Til min kjære Maurine

For at du kan ha en konstant norm å rette deg etter når du skal skjelne mellom sannhet og feilene i menneskers filosofi, og derved vokse i åndelighet mens du får større kunnskap, gir jeg deg denne hellige boken å lese hyppig i og verdsette hele livet.

Kjærlig hilsen fra din far

Harold B. Lee»

Som medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har vi som vårt mål å oppnå celestial herlighet.

La oss ikke være like ubesluttsomme som Alice i Lewis Carrolls klassiker Alice i eventyrland. Dere husker at hun kommer til et veiskille med to stier. Begge fører videre, men i motsatte retninger. Hun møter en katt, og Alice spør den: «Hvilken sti skal jeg følge?»

Katten svarer: «Det kommer an på hvor du vil hen. Hvis du ikke vet hvor du vil, spiller det egentlig ingen rolle hvilken sti du tar!»⁶

I motsetning til Alice vet vi alle hvor vi ønsker å gå, og det spiller en rolle hvilken vei vi tar, for den vei vi følger i dette liv, fører visselig til den vei vi vil følge i det neste.

Hver enkelt av oss skulle huske at vi er en sønn eller datter av Gud, begavet med tro og mot og veiledet ved bønn. Vår evige fremtid ligger foran oss. Apostelen Paulus taler til oss i dag slik han talte til Timoteus for mange år siden: «Forsøm ikke den nådegaven som er i deg.» «Timoteus, ta vare på det som er overgitt deg!»⁷

Til tider lar mange av oss fienden av all oppnåelse – ja, opphavet til nederlag – hemme vår streben, knuse våre drømmer, formørke vårt syn og ødelegge vårt liv. Fiendens røst hvisker i våre ører: «Du klarer det ikke.» «Du er for ung.» «Du er for gammel.» «Du er ingenting.» Da er det vi husker at vi er skapt i Guds bilde. Når vi overveier denne sannhet, føler vi stor styrke og kraft.

Jeg hadde det privilegium å kjenne president J. Reuben Clark jr. personlig. Han var i så mange år medlem av Det første presidentskap. Da jeg hjalp ham å forberede hans imponerende bøker for trykking, lærte jeg noe uvurderlig. En dag da president Clark var trist og ettertenksom, spurte han om jeg kunne få trykt et bilde som egnet seg til innramming. Bildet skulle vise løvene i Persepolis som voktet ruinene etter fordums prakt. På bildet, mellom de smuldrende bueganger i en sivilisasjon som ikke lenger eksisterte, ønsket president Clark å få trykt noen av sine favorittskriftsteder, valgt ut fra hans store kunnskap om hellig skrift. Jeg tenkte dere ville like å få vite hva han valgte. Det var tre – to fra Predikantens bok og ett fra Johannes’ evangelium.

Det første, fra Predikanten: «Frykt Gud og hold hans bud! Dette er noe som gjelder alle mennesker.»⁸

Det andre: «Tomhet og atter tomhet, sier Predikanten, tomhet og atter tomhet! Alt er tomhet.»⁹

Det tredje, fra Johannes: «Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus»¹⁰

Da en tidligere profet, Moroni, skrev i det som nå er Mormons bok, ga han følgende råd: «Og nå vil jeg råde dere til å søke denne Jesus som profetene og apostlene har skrevet om, så den nåde som er i Gud Faderen og også i Herren Jesus Kristus og i Den Hellige Ånd, som bærer vitnesbyrd om dem, kan være i dere og forbli hos dere for evig.»¹¹

President David O. McKay ga følgende råd: «”Livets største kamp blir utkjempet i stillheten i ditt indre.” … Det er godt om du setter deg ned og kommuniserer med deg selv – for å forstå deg selv og i denne stille stund finne ut hva som er din plikt overfor din familie, din kirke, ditt land og … dine medmennesker.»¹²

Den unge profeten Joseph Smith søkte himmelsk hjelp ved å gå inn i en lund som så ble hellig. Trenger vi lignende styrke? Trenger alle å søke sin egen «hellige lund»? Et sted hvor kommunikasjon mellom Gud og mennesker kan finne sted uten å bli avbrutt og forstyrret, er en slik lund.

I Det nye testamente lærer vi at det er umulig å ha riktig holdning til Kristus uten å ha en uselvisk holdning til mennesker. I Matteus forkynte Jesus: «Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg.»¹³

Når Frelseren søkte en troens mann, valgte han ham ikke ut fra flokken med selvgode menn som regelmessig var å finne i synagogen. I stedet kalte han ham fra fiskerne i Kapernaum. Da han underviste ved stranden, så han to båter som lå ved vannkanten. Han gikk ombord i en av dem og ba eieren legge litt ut fra land så folket ikke skulle trenge sammen om ham. Etter at han hadde lært folket en stund, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og kast ut garnene til fangst!»

Simon svarte: «Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene.

De gjorde så, og de fanget så mye fisk at garnene holdt på å sprenges…

Da Simon Peter så dette, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå fra meg, for jeg er en syndig mann!»¹⁴

Svaret lød: «Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.»¹⁵

Fiskeren Simon hadde fått sitt kall. Den tvilende, vantro, uskolerte, utrenede, impulsive Simon fant ikke at Herrens vei var en enkel og smertefri vei. Han måtte høre irettesettelsen: «Du lite troende!»¹⁶ Men da Mesteren spurte ham: «Hvem sier dere at jeg er?» da svarte Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.»¹⁷

Den tvilende Simon var blitt Peter, troens apostel. Peter hadde truffet sitt valg.

Da Frelseren skulle velge en ivrig og kraftfull misjonær, fant han ham ikke blant sine forkjempere, men blant sine motstandere. Opplevelsen på veien til Damaskus forandret Saulus. Herren sa om ham: «Et utvalgt redskap er han for meg, til å bære mitt navn frem både for hedningefolk og konger og for Israels barn.»¹⁸

Forfølgeren Saulus ble misjonæren Paulus. Paulus hadde truffet sitt valg.

Uselvisk tjeneste utføres daglig av utallige medlemmer av Kirken. Det er mye som blir gjort, uten fanfare eller skryt, men heller ved stille kjærlighet og varm omsorg. La meg fortelle dere et eksempel på en som traff et slikt enkelt, men dyptgripende valg om å tjene.

For noen år siden var søster Monson og jeg i Toronto, hvor vi en gang bodde mens jeg var misjonspresident der. Olive Davies, hustruen til den første stavspresidenten i Toronto, var alvorlig syk og forberedte seg på å forlate dette liv. Sykdommen gjorde at hun måtte forlate sitt kjære hjem og legges inn på et sykehus som kunne gi henne den pleie hun trengte. Hennes eneste barn bodde med sin familie langt vest i Canada.

Jeg forsøkte å trøste søster Davies, men hun hadde allerede den trøsten hos seg som hun ønsket. Et trofast barnebarn satt stille ved siden av sin bestemor. Jeg fikk vite at han det meste av sommeren hadde holdt seg borte fra sine studier for å kunne ta seg av sin bestemor. Jeg sa til ham: «Shawn, du vil aldri angre på din avgjørelse. Din bestemor føler at du er sendt fra himmelen, et svar på hennes bønner.»

Han svarte: «Jeg valgte å komme fordi jeg er glad i henne og vet at dette er det min himmelske Fader vil jeg skal gjøre.»

Det var en beveget stund. Bestemor fortalte oss hvor stor pris hun satte på at barnebarnet hjalp henne, og presenterte ham for alle de ansatte og alle pasientene på sykehuset. Sammen spaserte de i korridorene, og om natten var han i nærheten.

Olive Davies har gått inn til sin belønning for å møte sin trofaste mann der og sammen fortsette på en evig reise. I hennes barnebarns hjerte vil følgende ord alltid lyde: «Velg det rette om du vil seiren vinne! Da Guds milde ånd vil lede deg.»¹⁹

Dette er grunnstener når vi bygger vårt eget tempel. Apostelen Paulus sa: «Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds ånd bor i dere?»²⁰

Nå vil jeg gjerne gi dere en enkel, men langtrekkende formel som kan lede dere i livets valg:

Fyll ditt sinn med sannhet.

Fyll ditt hjerte med kjærlighet.

Fyll ditt liv med tjeneste.

Gjør vi dette, kan vi en dag få høre følgende bifall fra vår Herre og Frelser: «Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede!»²¹

I Jesu Kristi navn, amen.