Mer hellighet gi meg
Det er viktig at familier og enkeltpersoner aktivt søker å tilegne seg mer av de dyder som går utover jordelivet.
Søster Burton og jeg ble intervjuet av eldste Richards’ far før vi giftet oss. Vi vet hva eldste Richards har talt om på dette konferansemøtet.
Ved en stavskonferanse nylig kom en ung dame bort til meg etter avslutningen. Da vi tok hverandre i hånden, sa hun: «Biskop, du kunne forbedre dine generalkonferansetaler ved å smile.» Jeg ønsket å fortelle henne om frykt og det å smile, men jeg hadde ikke tid. Men jeg skal forsøke, og håpe det beste.
Når Kirkens generalkonferanser nærmer seg slutten, føler jeg lengsel etter mer – mer av den høytidelige begivenheten, mer av Åndens ledsagelse, mer av den næring som har opplyst og velsignet min sjel.
Tidens konvensjonelle visdom sier at mer er bedre og mindre er vanligvis ikke noe å trakte etter. For noen har jaget etter å skaffe seg mer av denne verdens gods og tjenester blitt en lidenskap. For andre er mer av denne verdens rikdom nødvendig for å opprettholde livet eller heve levestandarden til et minimumsnivå. Et utøylet begjær etter mer får ofte tragiske konsekvenser. For eksempel har president Boyd K. Packer minnet oss om at «vi kan bli lik en far som er fast bestemt på å skaffe familien alt mulig. Han vier all sin energi til å nå dette målet, og lykkes. Men først da oppdager han at det de trengte mest, å være sammen som en familie, har vært forsømt. Og han høster sorg istedenfor tilfredshet.» («Foreldre i Sion», Liahona, jan. 1999, 25.)
Foreldre som har lykkes i å skaffe mer, har ofte vanskelig for å si nei til bortskjemte barn. Barna risikerer å ikke lære viktige verdier som hardt arbeid, det å vente på noe godt, ærlighet og medfølelse. Velstående foreldre kan oppdra veltilpassede, kjærlige og verdisentrerte barn, og gjør det, men kampen for å sette grenser, klare seg med mindre og unngå fellene «mer, mer, mer», har aldri vært vanskeligere. Det er hardt å si nei til mer når du kan ha råd til å si ja.
Foreldre er med rette engstelige for fremtiden. Det er vanskelig å si nei til mer sportsutstyr, elektronikk, ulike aktiviteter og klær etc. når foreldrene tror at mer av det vil få barna til å føle seg bedre i en stadig mer konkurransepreget verden. De unge synes å ville ha mer, delvis fordi det er så uendelig mye mer som fanger deres blikk. American Academy of Pediatric har anslått at amerikanske barn ser over 40 000 reklamefilmer pr. år.
Stadig færre foreldre ber sine barn om hjelp i huset fordi de mener barna allerede er overlesset med oppgaver i og utenfor skolen. Men barn som mangler ansvarsoppgaver, risikerer å aldri lære at vi alle kan hjelpe til og at livet har en mening utover deres egen lykke.
I sin bok Min bestefars velsignelser forteller dr. Rachel Remen om hvordan hun ble en god venn av et ektepar og deres unge sønn, Kenny. Da hun var på besøk, pleide hun å sitte på gulvet sammen med Kenny og leke med hans to små lekebiler. Noen ganger hadde hun den uten støtfanger og han den som manglet en dør, og noen ganger var det omvendt. Han elsket de bilene!
Da en bensinstasjonkjede ga en lekebil for hver gang man fylte tanken, fikk hun de ansatte på klinikken til å bruke akkurat denne stasjonen og få flere biler. Så snart hun hadde alle modellene, pakket hun dem i en stor eske og tok dem med til Kenny. Hun håpet at hun ikke ville fornærme foreldrene, som levde ganske spartansk. Kenny åpnet begeistret den store esken og tok ut bilene en etter en. De fylte vinduskarmene og gulvet langs fotlistene. For en samling! Senere da hun besøkte familien, la Rachel merke til at Kenny bare stirret ut av vinduet. Da hun spurte ham: «Er det noe i veien? Liker du ikke de nye bilene dine?» så han forlegen ned. «Unnskyld, Rachel. Jeg tror kanskje ikke jeg vet hvordan jeg kan være glad i så mange lekebiler.» (Se «Owning» [2000], 60-61.)
Vi har alle hørt barn som etter at de har åpnet mange jule- eller fødselsdagspresanger, sier: «Er det ikke flere?» Med alle de utfordringer som fins i denne «mer-generasjonen», står fortsatt den guddommelige rettledning fast om å lære våre barn «å forstå læren om omvendelse, tro på Kristus den levende Guds Sønn og om dåp og Den Hellige Ånds gave ved håndspåleggelse, … å be og vandre rettskaffent for Herren … [og å] gi akt på sabbatsdagen og holde den hellig» (L&P 68:25, 28-29).
Betydningen av mer og mindre er ikke alltid krystallklar. Det hender at mindre faktisk er mer og at mer faktisk kan være mindre. For eksempel kan mindre materialisme føre til at familien kan være mer sammen. Mer ettergivenhet overfor barna kan føre til mindre forståelse av livets viktige verdier.
Men noen sider av livet kan bli betydelig bedre gjennom begrepet mer er bedre. Den åndelige salmen «Mer hellighet gi meg» (Salmer, nr. 79) minner oss om dyder som er verd mer av vår oppmerksomhet. Jesus selv beskrev hva som trengs for å være «mer, Frelser, lik deg». Han sa: «Måtte dere derfor være fullkomne som jeg er, eller likesom deres Fader i himmelen er fullkommen» (3. Nephi 12:48).
Ydmykhet er helt nødvendig for å bli mer lik Kristus. Uten den kan vi ikke utvikle andre viktige egenskaper. Mormon viste til at: «Ingen er antagelig for Gud unntatt den som er saktmodig og ydmyk av hjertet» (Moroni 7:44). Å tilegne seg saktmodighet er en prosess. Vi blir bedt om å «hver dag ta [vårt] kors» (Lukas 9:23). Dette skulle ikke være noe vi gjør bare en gang i blant. Mer ydmykhet er ikke ensbetydende med mer svakhet, men at vi «viser oss som vennlige og omtenksomme. Det gjenspeiler trygghet, styrke og sinnsro. Det gjenspeiler sunn selvaktelse og ekte selvbeherskelse». (Neal A. Maxwell, «Meekly Drenched in Destiny», i Brigham Young University 1982-83 Fireside and Devotional Speeches [1983], 2.) Mer ydmykhet vil gjøre oss i stand til å bli undervist av Ånden.
De dyder som fremsettes i «Mer hellighet gi meg», faller inn under flere grupper. Noen er personlige mål, som mer hellighet gi meg, mer kraft i min ånd, mer tro, mer takknemlighet, mer renhet, mer verdig for riket, mer trofast på jord og mer tiltro til Gud. Andre gjelder motgang. De innbefatter mer tålmod, ikke klage, mer ydmyk av hjerte, mer «nesten» forstå, mer styrke i savn, mer fri fra alt jordisk og mer lengsel etter å komme hjem. Resten forankrer oss i Frelseren: Mer sans for hans ord, mer sannhet å lære, mer tro på hans bud, mer lyst til å tjene, mer sorg for hans smerte, mer tenke derpå, mer renset og hellig og mer, Frelser, lik deg. Mer av disse dydene er bedre. Mindre er ikke ønskelig.
Mange finner glede i å tjene ham ved å forkynne Jesu Kristi evangelium og dets gjengivelse og ved å vitne om Frelseren, hans liv, virke og forsoning.
En distriktsleder-misjonær lurte på hvorfor eldste Parker, som snart var ferdig med sin misjon, hadde slik fremgang til tross for at han ikke klarte å lære diskusjonene utenat. For å finne det ut gikk han ut sammen med eldste Parker for å undervise i en diskusjon. Eldste Parkers presentasjon var så dårlig organisert mot slutten av den formelle leksjonen at distriktslederen var forvirret og antok at familien også var det.
Det var da «eldste Parker lente seg frem og la hånden sin på farens arm. Han så ham rett i øynene, fortalte ham hvor glad han var i ham og familien hans og bar et av de mest ydmyke og sterkeste vitnesbyrdene distriktslederen noensinne hadde hørt. Da han var ferdig, rant tårene nedover kinnene til alle sammen, også faren og begge eldstene. Deretter lærte eldste Parker faren å be, og alle knelte mens faren ba om at de måtte få sine egne vitnesbyrd og takket sin himmelske Fader for den store kjærligheten han følte. To uker senere ble hele familien døpt.»
Senere bar eldste Parker sin distriktsleder om unnskyldning for at han ikke kunne diskusjonene. Han fortalte at han hadde vanskelig for å lære utenat selv om han brukte flere timer om dagen på det. Han sa at han knelte i bønn før han skulle undervise hver familie, og ba vår himmelske Fader velsigne ham når han bar vitnesbyrd, så de kunne føle hans kjærlighet og Ånden og vite at de ble undervist i sannheten. (Se «That Is the Worst Lesson I’ve Ever Heard!» i Sunshine for the Latter-day Saint Soul [1998], 181-83.)
Hva kan vi lære av denne enkle historien? Tror dere eldste Parker følte behov for å anstrenge seg mer for å lære diskusjonene? Er det mulig at eldste Parker lærte å forstå behovet for å be med en hensikt? Tror dere han tryglet om å få større styrke til å overvinne sine utfordringer? Kan den manglende evnen til å lære utenat ha gitt ham tålmodighet i lidelse og saktmodighet i prøvelser? Viste han stor tro på Frelseren og tillit til Herren? Så absolutt!
I løpet av de siste syv ukene har fire store orkaner rammet Florida og Mexicogulfen. De fleste av De karibiske øyer har opplevd store ødeleggelser. Mat, klær og husly er mangelvare. Store mengder vrakrester sperrer veier og hager. Lokal infrastruktur er ødelagt eller trenger omfattende reparasjoner.
I forrige uke var jeg i Tallahassee i Florida, og jeg mottok mange takksigelser for den hjelp som Kirken har gitt i disse krisesituasjonene. Floridas guvernør Bush, viseguvernør Toni Jennings, samarbeidspartnere som Røde Kors og Frelsesarmeen, samt føderale og delstats-hjelpemannskaper, ga alle uttrykk for oppriktig takknemlighet, som jeg bringer videre til dere som har utført arbeid for å lette byrden med opprydding og gjenoppbygging, og alle som har bidratt til Kirkens humanitærfond. Takk skal dere ha. Dere har sikkert følt mer glede og at dere har vært mer til nytte i Hans tjeneste.
Etter mønster av tidligere helger andre steder, samlet over 2 000 frivillige fra hele det sydøstlige USA seg i Pensacola, Florida, forrige helg for å hjelpe til i kjølvannet av orkanen Ivan. De rullet ut sine soveposer på gulvet i møtehus, i andre kirker og hjemme hos medlemmer. De svarte på tusenvis av arbeidsordrer og hjalp til hvor enn det var behov for dem. Misjonærer var med og tekket taket på den lokale Metodistkirken med det blå takbelegget man ser overalt. Utrykningsmannskaper uttrykte sin takknemlighet over at de siste-dagers-hellige hadde fått i oppgave å hjelpe deres familier i deres fravær.
Alt dette ble gjort samtidig med at orkanen Jeanne kom innover kysten etter å ha forårsaket store ødeleggelser på Haiti og andre steder i Karibien. Takk igjen til de av dere som gir av deres midler, og til de hvis hender har lettet byrden for så mange. Jeg gir dere honnør for deres ønske om å være mer velsignet og hellige og mer lik Frelseren. Denne helgen vil 2 500 hjelpe til i kjølvannet av orkanen Jeanne.
Når vi snakker om våre forskjellige lengsler etter mer, antyder jeg ikke at vi skal ha Knug som forbilde for å være gode foreldre. Jeg mener det er viktig at familier og enkeltpersoner aktivt søker å tilegne seg mer av de dyder som går utover jordelivet. En ydmyk og nøktern tilnærming er nøkkelen til å kunne leve godt i et velstående samfunn og bygge opp de kvaliteter som følger av å vente, dele, spare, arbeide hardt og klare seg med det man har. Måtte vi bli velsignet med ønsket om og evne til å forstå når mer egentlig er mindre og når mer er bedre. I Jesu Kristi hellige navn, amen.