Hvordan har Hjelpeforeningen vært til velsignelse for deg?
Fordi Hjelpeforeningen er guddommelig utformet, er den til velsignelse ikke bare for kvinner, men også familien og Kirken.
En mann som tenkte tilbake på sitt liv, fortalte meg nylig følgende gripende historie: «I min oppvekst var min far mindre aktiv i Kirken. Han kjempet med alkoholproblemer – og i sin mørkeste sinnsstemning kunne han bli sint og anklagende. Vanligvis hadde han ikke noe imot at mor arbeidet i menigheten. Hun virket i Primær i 38 år, og i mye av denne tiden virket hun i Unge kvinner. Hun bar en tung byrde. Hennes ekteskap var vanskelig, og jeg vet at hun til tider var motløs, men jeg visste det ikke da.
Jeg skjønte det ikke før senere at søstrene i menigheten var hennes styrke. Hun var ikke med i Hjelpeforeningens ledelse, men hun var alltid tilstede på møtene, og hun elsket sine venner der. Jeg tenkte aldri på dem som damene i Hjelpeforeningen. De var ganske enkelt mors søstre. De viste henne omsorg og var glad i henne. Hun hadde bare brødre og sønner. Hun fant søstrene hun ønsket og trengte, i menigheten vår. Jeg vet at hun delte sine følelser med dem – følelser hun ikke kunne gi uttrykk for andre steder. Ikke noe av dette virket som “Hjelpeforeningen” for meg da, men jeg forstår nå at det var det.»1
Jeg ble grepet av denne sønnens minner fra Hjelpeforeningen. Ja, Hjelpeforeningens medlemmer er kvinner, men Hjelpeforeningen er ikke bare til velsignelse for kvinnene, men for oss alle.
Hvordan har Hjelpeforeningen vært til velsignelse for deg?
Jeg stilte president Hinckley dette spørsmålet. Han svarte: «Hjelpeforeningen har vært til velsignelse for min familie og min kjære hustrus familie i omkring syv generasjoner. Helt siden Kirkens tidligste tider har våre mødre og døtre blitt undervist om sitt ansvar for dem som lider nød. De har fått opplæring i husmoryrkets beste ferdigheter, blitt oppmuntret i sin åndelige utvikling og ledet til å realisere alle sine muligheter som kvinner. Mye av dette har funnet sted i Hjelpeforeningen og har deretter blitt tatt med hjem til velsignelse for ethvert medlem av min familie.»2
Jeg har mine egne gode minner fra da jeg lekte under min bestemors quiltramme mens hun og Hjelpeforenings-søstrene sydde. Jeg var liten, men jeg visste at dette var en del av Hjelpeforeningen – til velsignelse for andre. Jeg ble oppdratt med kjærlighet til Hjelpeforeningen av min mor og min bestemor. Jeg elsker Hjelpeforeningen – det tror jeg at jeg alltid har gjort. Hjelpeforeningen har hjulpet meg å kjenne Frelseren og har styrket min kjærlighet til ham og min himmelske Fader. Hjelpeforeningen har gitt meg mange anledninger til å lære, bli glad i andre, tjene og bli fylt av kjærlighet til Herren mens jeg på samme tid streber etter å holde mine pakter, vise nestekjærlighet og styrke min familie.
Jeg spør igjen: På hvor mange måter har Hjelpeforeningen vært til velsignelse for deg?
Jeg besøkte opplæringssenteret for misjonærer i Brasil og sa til misjonærene: «Fortell meg hva dere vet om Hjelpeforeningen.» En eldste sa: «Gryteretter!» En annen tilføyde: «Min mor og søster tilhører den.» Endelig var det en som sa: «Det er Herrens organisasjon for kvinner.» Han hadde rett, men det er mer. Hjelpeforeningen er «en grunnleggende del av evangeliet.»3
Året 1842 var ytterst vanskelig for profeten Joseph Smith. Tidligere venner hadde vendt seg mot ham. Andre fiender ønsket å fjerne ham fra Nauvoo og stanse Kirkens vekst. Samme år organiserte han Hjelpeforeningen til å ta seg av de fattige og trengende og «frelse sjeler».4 President J. Reuben Clark jr. sa at midt oppe i disse prøvelsene «vendte [Joseph Smith] seg til søstrene for å få trøst og den oppmuntring han på den tiden hadde så sårt behov for».5 Dette er en gripende tanke som gjør meg ydmyk: en Guds profet søkte trøst hos sine søstre – kvinner som han hadde gitt påbudet «Kjærlighet svikter aldri».6 Det får meg til å minnes de kvinnene som sørget med Frelseren på Golgata.
Hjelpeforeningen har vært en velsignelse i profeters liv. Hvordan har den vært en velsignelse for deg?
President Boyd K. Packer har sagt: «Hjemmets og familiens forsvar blir mye sterkere når hustruen og moren og døtrene tilhører Hjelpeforeningen.»7 Hvorfor? Fordi kvinnen er hjemmets hjerte.
Hjelpeforeningen har fornyet, styrket og forpliktet meg til å være en bedre hustru og mor og Guds datter. Jeg har fått større forståelse av evangeliet og kjærlighet til Frelseren og til det han har gjort for meg. Så jeg sier til dere, kjære søstre: Kom til Hjelpeforeningen! Det vil fylle deres hjem med kjærlighet. Det vil gi dere næring og styrke dere og deres familier. Ditt hjem trenger ditt rettskafne hjerte.
Under et nylig oppdrag i Peru besøkte jeg det beskjedne hjemmet til bror og søster Morales. Det var fylt med kjærlighet. De har tre barn og har vært medlemmer av Kirken i fire år. Søster Morales har lært mye i Hjelpeforeningen. For å hjelpe til med å forsørge familien og deres misjonærsønn tok hun imot klær til vasking og stryking. Hun passet to barn for en nabo som måtte arbeide utenfor hjemmet. Hun støttet sin mann som kjempet med nyresvikt og som også var eldstenes quorumspresident. De drøftet Heber J. Grant-leksjonene sammen som forberedelse til at han skulle lede leksjonen.
Jeg spurte henne: «Er du besøkende lærerinne?» Med et smil svarte hun: «Å ja, søster Parkin. Jeg besøker fire søstre. To er mindre aktive – men jeg skal elske dem tilbake til Kirken.»
Da jeg forlot deres hjem, la jeg merke til et håndskrevet skilt over døren. Der sto det: «Har du lest i Skriften i dag?» Hjelpeforeningen velsigner dette hjemmet, denne menigheten, dette nabolaget. Hvordan har den velsignet deg?
Det er svært viktig at nydøpte søstre tilhører Hjelpeforeningen, også for deres familier. Da jeg virket sammen med min mann mens han presiderte over England London syd misjon, møtte jeg mange nye konvertitter – som Gloria, en enslig mor. Da hun ble medlem av Kirken, ble hun medlem av Hjelpeforeningen. Det var et trygt sted hvor hun kunne stille spørsmål om sin nye tro. Hun hørte at kvinner fortalte åpent om sine opplevelser, noe som fikk henne til å prøve Guds ord.8 Hun har fått sin patriarkalske velsignelse, hun har vært i templet, og hun tjener i Kirken. Jeg tenker på president Hinckleys råd til meg: «[Kvinner] trenger å være sammen i omgivelser som styrker troen.»9 Hjelpeforeningen sørger for slike omgivelser.
Jeg tenkte på de unge soldatene da jeg hørte sønnen til en Hjelpeforenings-søster si: «Jeg har blitt velsignet ved min mors tro og eksempel. Da jeg fikk prestedømmet, hadde jeg lært like mye om hjemmeundervisning av min mors innsats som besøkende lærerinne som av min fars eksempel som hjemmelærer… Hennes tro på prestedømmet påvirker min tro og styrker mitt ønske om å være [en] verdig … eldste.»10
Brødre og søstre, jeg er forandret og velsignet, jeg er bedre på grunn av Hjelpeforeningen. Og det tror jeg vi alle er.
Jeg ber om at mødre og døtre vil delta med større iver, at ektemenn vil støtte sin hustru, og at både mødre og fedre vil forberede sine døtre til Hjelpeforeningen. Jeg oppfordrer prestedømsledere til å føre Guds døtre, unge og gamle, inn i Hjelpeforeningen – ett av gjenopprettelsens mange mirakler. Når vi tar disse trinnene, vil vi bli overveldet av takknemlighet for denne hellige organisasjonen.
Fordi Hjelpeforeningen er guddommelig utformet, er den til velsignelse ikke bare for kvinnen, men også familien og Kirken. Jeg vitner om at den er en viktig del av Herrens gjengitte evangelium fordi den er basert på kjærlighet – hans rene kjærlighet. Om dette bærer jeg vitnesbyrd, i Jesu Kristi navn, amen.