Vanskelige tider
Jeg er så takknemlig i disse vanskelige tider for den beskyttelse og veiledning som gis oss ved den hellige forsikring om at Jesus Kristus lever i dag.
Brødre, det er både betryggende og en potensiell kilde til bekymring å vite at vi lever i en tid som ikke bare ble forutsett av profetene i tidligere evangelieutdelinger, men også åpenbart sto i fokus for deres bekymringer og forhåpninger. Apostelen Paulus sa: «I de siste dager skal det komme vanskelige tider» (2. Timoteus 3:1), og deretter beskrev han med bemerkelsesverdig presisjon mye av det vi daglig ser i mediene, i reklame for underholdning og nesten overalt i verden rundt oss. Uansett hvor forsiktige vi måtte og skulle være, er total unngåelse av mange av farene som tilsynelatende omgir oss, i beste fall vanskelig og ofte nærmest umulig.
Heldigvis er vi ikke uten håp eller åndelig substans i våre anstrengelser enkeltvis og som familier når det gjelder å oppfylle jordelivets hellige formål, hvilket vi kom inn i denne jordiske prøvetid for å gjøre. Vi befinner oss alle i omstendigheter som er unike for oss. Vi kommer bokstavelig talt fra jordens fire hjørner, samtidig som vi er vidt forskjellige når det gjelder familieforhold, bakgrunn, utfordringer, muligheter, erfaringer, seiere og skuffelser.
Samtidig er alle mennesker – som alle er vår kjærlige himmelske Faders barn – svært like i vår DNA eller genetisk fysiske sammensetning, så vel som i de universelle muligheter og lovede velsignelser og karaktertrekk som skyldes vår guddommelige avstamning og vårt åndelige potensial. Det er denne spesielle blandingen av felles opphav og karaktertrekk, sammen med våre unike egenskaper, erfaringer og spesielle utfordringer som gjør oss alle til det vi er. Selv om det kan være forskjellige ting som utgjør spesielle farer for oss som enkeltpersoner, har vi mye til felles som berettiger beskrivelsen «vanskelige tider» for oss alle.
Da Paulus beskrev våre «vanskelige tider», lovet han ikke at det ville bli lettere eller nødvendigvis bedre. Men han ga råd til dem som søker trøst og forsikring i møte med de stadig verre tilstandene i vår tid. Akkurat som hans profetier eller forutsigelser var tydelig nøyaktige, er hans råd til oss også usedvanlig relevant. Han sa: «Men bli … i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av» (2. Tim. 3:14).
På denne generalkonferansen har vi, i tråd med det mønster som favner hele Kirkens historie, lært og vil fortsetter å lære om evangeliets gjengivelse i vår tid, om den bemerkelsesverdige klarheten og vitnesbyrdet om den Herre Jesus Kristus som finnes i Mormons bok, om den misjon og de bidrag som profeten Joseph Smith og hans etterfølgere i Kirkens presidentskap har ydet. Blant disse, ikke minst president Gordon B. Hinckley, som underviser og vitner med så stor kraft, åndelighet og klarhet. I tillegg høster vi styrke, betryggelse og velsignelser fra andre levende apostler og profeter i vår midte. Ikke bare lærer vi disse tingene, men vi blir forsikret om at de er sanne, idet vi vet, som Paulus sa, «hvem [vi] har lært det av.»
En annen som var bemyndiget til å vitne for dem han tjente, var Alma. Idet han uttrykte sin glede over privilegiet å få undervise og vitne for folket i Gideon, var han likefrem, klar og direkte i sitt vitnesbyrd om den Herre Jesus Kristus, som ennå ikke hadde påbegynt sin jordiske tjenestegjerning. Han uttrykte sin glede over den generelle tro og trofasthet blant denne gruppen gode mennesker og lovet dem at de ville oppleve «mange ting som skal skje» (Alma 7:7). Midt i hans preken, hvor han beskriver fremtidige hendelser, sa han: «Det er én ting som er viktigere enn alle … den tid er ikke langt borte da Forløseren kommer og bor blant sitt folk» (Alma 7:7).
Alma talte i sin tid spesifikt om det som skulle skje noen tiår lenger frem, da Frelseren skulle bli født på jorden. Flere århundrer er gått, og Almas profetier har stort sett blitt oppfylt, men hans vurdering av hva som er viktigere enn alt annet, er fortsatt like aktuell, fullstendig relevant og grunnleggende nødvendig også for oss i dag. Det er at «Forløseren lever.»
På samme måte som Alma og «alle profetene som har profetert helt siden verdens begynnelse» (Mosiah 13:33) har undervist og vitnet om Messias’ komme og hans misjon for å forløse sitt folk, tilføyer også vi våre vitnesbyrd om ham og hans hellige verk «å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv» (Moses 1:39). Når vi begynner å forstå storheten ved hans offer og tjenestegjerning for oss personlig og for alle, kan visselig ikke noe annet bli viktigere eller tilnærmet hans betydning for vårt liv.
For de fleste av oss kommer ikke denne forståelsen på én gang, og vil trolig ikke bli fullstendig i løpet av vår tid på jorden. Vi vet imidlertid at når vi lærer linje for linje, vil vår takknemlighet for Frelserens bidrag øke og vår kunnskap og visshet om deres sannhet vil vokse.
Apostelen Paulus var overbevisende og oppriktig i mye av sin undervisning og forkynnelse. Hør på disse kjente ordene som kan beskrive de fleste av oss i våre anstrengelser og fremskritt og samtidig gi den rettledning, oppmuntring og det vitnesbyrd vi så sårt trenger.
«Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.
For nå ser vi som i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg selv er fullt ut kjent» (1. Kor. 13:11-12).
For mange år siden ga eldste James E. Faust følgende råd til dem som fremdeles strever med å bli helt overbevist i sitt vitnesbyrd om Jesus Kristus og hans hellige misjon og løfter. Han sa:
«For de som oppriktig tviler, la oss høre hva øyenvitner hadde å si om Jesus fra Nasaret. De fordums apostler var der. De så alt sammen. De tok del. Ingen er mer verdig vår tiltro enn dem. Peter sa: “For det var ikke kløktig uttenkte eventyr vi fulgte, da vi kunngjorde dere vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet” (2. Pet. 1:16). Johannes sa: “For nå har vi selv hørt, og vi vet at han i sannhet er verdens frelser” (Joh. 4:42). Vitner i nyere tid, Joseph Smith og Sidney Rigdon, erklærte: “For vi så ham, ja, ved Guds høyre hånd, og vi hørte røsten bære vitnesbyrd om at han er Faderens Enbårne” (L&P 76:23).» (“A Personal Relationship with the Savior,” Ensign, nov. 1976, 59.)
I vår egen tid har vi blitt lovet at Herren har mange gaver i vente for dem som «elsker [ham] og holder alle [hans] bud», samt til alle «som søker å gjøre det» (L&P 46:9). Selv om ikke enhver Guds gave gis til alle, har vi blitt lovet at «enhver er gitt en gave ved Guds Ånd» (L&P 46:11).
Lytt til disse ordene fra 46. kapittel i Lære og pakter som handler om den gaven som er viktigere enn alle andre.
«Til noen er det gitt å vite ved Den Hellige Ånd at Jesus Kristus er Guds Sønn og at han ble korsfestet for verdens synder.
Til andre er det gitt å tro på deres ord for at de også kan få evig liv hvis de fortsetter å være trofaste» (v. 13-14).
Det er denne kunnskapen og dette vitnesbyrdet om den levende Kristus som gjør oss i stand til alltid å følge Peters råd, han sa at vi alltid må være «beredt til å forsvare [oss] for enhver som krever [oss] til regnskap for det håp som bor i [oss]» (1. Peter 3:15).
Når vi virkelig begynner å forstå at dette håpet er reelt, at det er sentrert om Jesus og muliggjøres på grunn av hans kjærlighet til oss og spesielt hans kjærlighet til sin Fader, kan vi takknemlig og personlig erklære med ordene fra en av våre favorittsalmer: «Jeg står helt forundret på grunn av den kjærlighet som Jesus meg tilbyr» (Salmer nr. 111). Etter hvert som vår forståelse vokser, blir vi også ledet til å utbryte: «Da bryter lovsang ifra sjelen ut: O store Gud! O store Gud!» («O store Gud», Salmer, nr. 46.)
Jeg er så takknemlig i disse vanskelige tider for den beskyttelse og veiledning som gis oss ved den hellige forvissning om at Jesus Kristus lever i dag, i Jesu Kristi navn, amen.