Anledningen til å vitne
Med … ømhet og takknemlighet til alle som har hatt innflytelse på mitt liv, vier jeg meg nå til fremtiden.
Mine kjære brødre og søstre, her i Salt Lake City og over hele verden, det er godt å være sammen med dere. Jeg gir uttrykk for min kjærlighet til eldste Bednar og eldste Robert Oaks og ønsker dem til lykke i deres nye kall. For å beskrive mine innerste følelser vil jeg si at jeg er rolig som en orkan, eller enda bedre, jeg er glad og skremt. Kort sagt – jeg trenger deres bønner, jeg trenger Herren.
Etter å ha fått et kall og en hellig tillit som fullstendig vil påvirke mitt liv for alltid, er jeg sterkt beveget, og tårene er ofte nær.
Jeg føler meg i høyeste grad utilstrekkelig, og jeg har foretatt en ofte pinefull granskning av min sjel i de mange timene siden fredag morgen denne uken.
Etter at president Gordon B. Hinckley hadde kalt meg til apostel og medlem av De tolvs quorum, forlot jeg mitt travle kontor for å formidle disse fullstendig uventede nyhetene til min kjære Harriet. På dette ytterst viktige tidspunktet i vårt liv har vi satte pris på vårt hjems fredelige hellighet som en tilflukt og et forsvarsverk. Hvor takknemlig jeg er for min hustru, for den kjærlige trygghet og sterke støtte hun har gitt meg gjennom livet. Nest etter livets gave og Jesu Kristi gjengitte evangelium er Harriet den største velsignelsen i mitt liv. Jeg vil uttrykke min dype kjærlighet og takknemlighet til våre barn og barnebarn for deres bønner og kjærlighet, men mest av alt for deres eksempel. Våre barn og barnebarn bor i Tyskland og bygger opp Guds rike i vårt hjemland. Gleden over Jesu Kristi evangelium og dets evige velsignelser bygger bro over de mange tusen milene og gir oss lykke og trygghet i tilværelsen.
Jeg uttrykker min takknemlighet og kjærlighet til hvert enkelt medlem av vår familie og til en rekke venner og lærere som underviser, tjener og løfter oss opp for å gjøre oss til dem vi er.
Jeg uttrykker min dypeste kjærlighet og takknemlighet til Det første presidentskap og De tolvs quorum for deres kjærlighet og omtanke. På slutten av min forvaltning som en av de syv presidentene i De sytti vil jeg uttrykke min kjærlighet og beundring for De sytti. De er i sannhet spesielle vitner om Kristus. Det er disse menn De tolv tilkaller fremfor noen andre når de trenger hjelp. Jeg takker disse hengivne mennene som gir så mye av sin tid, sine talenter og sin åndelige styrke for å bygge opp riket. Ord kan ikke beskrive hvor glad jeg er for de ti og et halvt årene jeg har hatt det privilegium og den glede å virke som en sytti. Jeg vil alltid sette pris på det eksempel og vennskap jeg har funnet hos medlemmene av De syttis quorumer.
Jeg vil takke alle medlemmer av Kirken over hele verden for deres trofasthet til tross for fristelser – for deres kjærlighet, for deres hengivenhet overfor Jesu Kristi gjengitte evangeliums prinsipper og læresetninger, for deres villighet til å følge den levende profet for å få menighetene og grenene til å vokse, for at dere gir av deres tid og energi og deres følelsesmessige, åndelige og timelige ressurser. Takk for at dere betaler en ærlig tiende og ikke forsømmer de fattige og de ensomme. Jeg har sett Kristi ansikt i deres ansikter, i deres gjerninger og i deres eksemplariske liv. Dere er et mirakel i vår tid.
Jeg takker for at dere oppholder, med deres hånd og deres hjerte, Kirkens embedsmenn på generalplan. I går oppholdt vi Kirkens ledere på generalplan i henhold til prinsippet om felles samtykke. Ingen av disse lederne søker disse stillingene. Heller ikke avslår de et slikt kall, for de vet at det kommer ved åpenbaring fra Gud.
Vi er takknemlige for deres bønner, og vi ber for dere. Vi er glad i dere, og vi trenger deres kjærlighet. Vi oppholder dere, og vi trenger deres villighet til å tjene Herren uansett hvor dere er og uansett hvilken stilling dere måtte bli kalt til. I Herrens kirke er alle kall viktige.
President Gordon B. Hinckley har sagt: «Vi er her for å hjelpe vår Fader i hans gjerning og hans herlighet, “å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv” (Moses 1:39). Deres forpliktelse er like alvorlig i deres ansvarsområde som min i mitt område.» («Dette er Mesterens verk», Lys over Norge, juli 1995, s. 72.) Han har sagt: «Måtte det opparbeides en erkjennelse i ethvert medlems hjerte om at de alle er i stand til å bringe andre til kunnskap om sannheten… Måtte ethvert medlem be med stor oppriktighet om dette.» (Se Liahona, juli 1999, s. 120).
Mitt liv ble for evig velsignet da et spesielt medlem strakte seg ut til meg for over 50 år siden. Noen dager etter 2. verdenskrig sto min bestemor i matkø, da en eldre enslig søster uten egen familie inviterte henne til et nadverdsmøte i Zwickau i Øst-Tyskland. Min bestemor og mine foreldre takket ja til invitasjonen. De gikk i kirken, følte Ånden, ble oppløftet av medlemmenes omtanke og oppbygget av gjenopprettelsens salmer. Min bestemor, mine foreldre og mine tre søsken ble døpt. Jeg måtte vente i to år siden jeg bare var 6 år gammel. Hvor takknemlig jeg er for en bestemor som var åndelig på bølgelengde, for foreldre som lot seg undervise og en klok, hvithåret eldre enslig søster som var modig nok til å strekke seg ut og følge Frelserens eksempel ved å invitere oss til å «komme og se» (se Johannes 1:40). Det var søster Ewig, som bokstavelig talt betyr «søster Evig». Jeg vil for evig være takknemlig for hennes kjærlighet og eksempel.
Med denne ømhet og takknemlighet til alle som har hatt innflytelse på mitt liv, vier jeg meg nå til fremtiden. Jeg strømmer over av glede for at jeg resten av mitt liv skal få muligheten til å «tale om Kristus, glede meg i Kristus, forkynne om Kristus og profetere om Kristus» (se 2. Nephi 25:26) – alt dette som et spesielt vitne om vår Frelser og Forløser, Jesus Kristus (se L&P 107:23).
Idet jeg er klar over mine svakheter, finner jeg stor trøst i instruksjonene Herren har gitt. I Lære og pakter leser vi:
«Fylden av mitt evangelium kunne bli forkynt av de svake og enfoldige til jordens ender og for konger og regenter…
Og i den grad de søkte visdom, kunne de bli undervist …
Og i den grad de var ydmyke, kunne de bli sterke og bli velsignet fra det høye og motta kunnskap» (L&P 1:23, 26, 28).
Og i Mormons bok leser vi:
«Jeg vil gå og gjøre det som Herren har befalt, for jeg vet at Herren ikke gir menneskenes barn noen befaling uten at han bereder en vei for dem, så de kan utføre det han befaler dem» (1. Nephi 3:7).
Og i Det gamle testamente finner vi trøst:
«Herrens Ånd skal komme over deg, så du skal … bli til et annet menneske», og «Gud [ga] ham et annet hjerte», og «Gud er med deg» (1. Samuelsbok 10:6, 9, 7).
Jeg stoler på disse strålende løftene. Derfor forplikter jeg meg overfor dere, disse mine brødre og Herren, at jeg skal leve verdig til å kjenne Herrens vilje og handle deretter.
Gud vår himmelske Fader kjenner oss ved navn. Jesus Kristus lever. Han er Messias. Han elsker oss. Jesu Kristi forsoning er reell, den bringer udødelighet til alle og åpner døren til evig liv.
Jesu Kristi evangelium er igjen på jorden. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er sann og levende.
Mormons bok er et annet vitne om Jesus Kristus og en tilkjennegivelse av profeten Joseph Smiths sannferdighet. Jeg er så glad i profeten Joseph. Jeg er så glad i president Gordon B. Hinckley, som er Guds profet og har alle rikets nøkler i dag, nøkler som profeter har innehatt uavbrutt siden Joseph Smith.
Disse tingene vet jeg i mitt hjerte og i mitt sinn. Og dette bærer jeg vitnesbyrd om i Jesu Kristi navn. Amen.