Nøkkelen til kunnskap om Gud
Nøkkelen til kunnskap om Gud, administrert av dem som holder Det melkisedekske prestedømmes ed og pakt, vil gjøre oss istand til å lykkes som Guds sønner.
Brødre i Guds prestedømme, igjen sitter jeg under min tale i kveld. Som dere vet, sliter jeg med et midlertidig ryggproblem. De av dere som har hatt vondt i ryggen, vil forstå. De som ikke har det – bare vent en stund! Enhver annen forklaring på hva som plager meg, er usann!
Jeg taler ydmykt til dere i kveld med en bønn i mitt hjerte om at dere må forstå meg ved Åndens kraft. Jeg kan vanskelig forestille meg noe viktigere å lære for oss som prestedømsbærere enn nøkkelen til kunnskap om Gud. I kveld ønsker jeg å snakke om denne nøkkelen.
Det større prestedømmet administrerer evangeliet og har «nøkkelen til rikets mysterier, ja, endog nøkkelen til kunnskapen om Gud»1. Hva er nøkkelen til kunnskap om Gud, og kan hvem som helst få den? Uten prestedømmet kan det ikke være noen fylde av kunnskap om Gud. Profeten Joseph Smith sa at «Det melkisedekske prestedømme … er den kanal som all kunnskap, all lære, hele frelsesplanen og enhver viktig sak åpenbares gjennom fra himmelen».2 President Joseph F. Smith fastslo: «En som med sikkerhet kan hevde at Joseph Smith var en Guds profet og at Jesus er Frelseren, er i besittelse av en uvurderlig skatt. Når vi vet dette, kjenner vi Gud og vi har nøkkelen til all kunnskap.»3
Fader Abraham kjente verdien av denne storslagne nøkkelen da han fortalte om sin erfaring: «[Jeg] søkte … etter fedrenes velsignelser og den rettighet jeg skulle ordineres til for å forvalte disse, da jeg selv hadde vært en som fulgte rettferdighet – en som også ønsket å være en som hadde stor kunnskap … og ønsket å motta instruksjoner og holde Guds bud – ble jeg en rettmessig arving, en høyprest med den rettighet som tilhørte fedrene.»4
Alle som er rettferdige og ønsker større kunnskap og å «være en som følger rettferdighet», kan under prestedømmets myndighet oppnå større kunnskap om Gud. Herren gir oss en klar måte å gjøre dette på, slik det står i Lære og pakter: «Hvis du ber, skal du motta åpenbaring på åpenbaring, kunnskap på kunnskap, … det som bringer sjelen glede, det som bringer evig liv.»5
Man kan spørre seg: «Hvordan blir vi bedre til å følge rettferdighet?» En som er rettferdig, er en som inngår og holder pakter i evangeliet. Dette er hellige kontrakter,6 vanligvis mellom enkeltpersoner og Herren. Iblant gjelder de også andre, som for eksempel ektefeller. De innebærer ytterst hellige løfter og forpliktelser, som dåp, overdragelse av prestedømmet, tempelvelsignelser, ekteskap og det å være foreldre. Mange av fader Abrahams velsignelser kommer når Den hellige ånd utgytes over alle mennesker.7 Enhver verdig mann eller kvinne som mottar Den hellige ånd, kan faktisk «bli en ny skapelse»8.
For å oppnå alle disse himmelske velsignelser og få en fullstendig kunnskap om Gud, må en mann inngå og holde prestedømmets ed og pakt9. President Marion G. Romney påpekte med stor forståelse:
«Den eneste måten hvorpå en mann kan gjøre maksimal fremgang mot evig liv, slik jordelivet var tiltenkt, er å motta og foredle Det melkisedekske prestedømme … Det er av største viktighet at vi har klart for oss hva det å foredle våre kall i prestedømmet krever av oss. Det krever minst følgende tre ting:
1. At vi tilegner oss kunnskap om evangeliet.
2. At vi lever i harmoni med evangeliets normer.
3. At vi yter hengiven tjeneste.»10
To pakter skal inngås av enhver prestedømsbærer. Den første er å være trofast og motta Det aronske og Det melkisedekske prestedømme.11 Det aronske prestedømme lærer og forbereder prestedømsbæreren for Det melkisedekske prestedømmes større plikter og forbereder ham til å motta velsignelsene ved prestedømmets ed og pakt. Det å ha både Det aronske og Det melkisedekske prestedømme er avgjørende for å motta alle de velsignelser Herren har til sine trofaste sønner. Den andre pakten vi inngår som hans bemyndigede i denne hellige myndighet, er å være trofast i å foredle sitt kall med fullstendig tro på Gud.12
Som en del av prestedømmets ed og pakt gir Herren en rekke løfter til sine trofaste sønner «som han ikke kan bryte».13 For det første blir prestedømsbærere «helliggjort av Ånden til fornyelse av sine legemer».14 Jeg synes president Hinckley er et strålende eksempel på dette. Han har blitt fornyet både i kropp, sinn og ånd på en høyst bemerkelsesverdig måte. For det annet blir de «Mose og Arons sønner og Abrahams ætt».15 For det tredje blir de «Guds utvalgte».16 Som hans representanter fører de dette hellige verk frem i vår tid på jorden. For det fjerde, «alle som mottar dette prestedømme», mottar Herren».17 For det femte, de som mottar Herrens tjenere, mottar ham.18 For det sjette, de som mottar Frelseren, mottar Gud Faderen.19 For det syvende, de mottar også Faderens rike.20 For det åttende skal de også bli gitt alt som Faderen har.21 De som mottar alt som Faderen har, kan ikke motta mer.
Dere unge menn i Det aronske prestedømme er gitt stor myndighet og stort ansvar. Under ledelse av biskopen fungerer Det aronske prestedømme i minst to ordinanser som er direkte knyttet til forsoningen. Den ene er nadverden, som er til minne om Frelserens blod som ble utgytt for våre synder, og hans legeme som han ga som løsepenge for oss.22 Den andre er dåp. Prester har myndighet til å utføre dåp til syndenes forlatelse. Det aronske prestedømme er en svært reell kraft. En ung mann skrev følgende om sin erfaring med å utøve denne kraften.
«En gang gikk jeg i en menighet hvor det nesten ikke var noen bærere av Det melkisedekske prestedømme. Men det manglet ikke på åndelighet. Tvert imot opplevde mange av medlemmene den største oppvisning av prestedømskraft de noensinne hadde sett.
Kraften lå hos prestene. For første gang i deres liv ble de kalt til å utføre alle prestenes plikter og betjene de andre medlemmene i menigheten. De fikk et alvorlig kall til å være hjemmelærere – ikke bare til å være et gjespende vedheng til en eldste på selskapelig visitt, men til å velsigne sine brødre og søstre.
Forut for dette hadde jeg vært sammen med fire av disse prestene i en annen situasjon… De drev bort hver eneste Seminar-lærer etter 2-3 måneder. De spredte ødeleggelse i naturen på speiderturer. Men da det var behov for dem – da de ble tiltrodd en viktig oppgave – var de blant dem som utmerket seg mest i prestedømstjeneste.
Hemmeligheten var at biskopen kalte sitt Aronske prestedømme til å utvikle seg til den slags menn som engler gjerne kunne vise seg for. Det gjorde de også og hjalp de trengende og styrket dem som trengte å bli styrket. Ikke bare ble de andre medlemmene styrket, det ble quorumsmedlemmene selv også. Et stort fellesskap vokste frem i menigheten, og alle medlemmene begynte å forstå hva det vil si at et folk er av ett sinn og ett hjerte. Det var ikke noe uforklarlig i alt dette. Det var bare riktig bruk av Det aronske prestedømme.»23
President Gordon B. Hinckley fortalte nylig Det aronske prestedømme at de av dere som lever verdig, kan bli velsignet med «beskyttelse fra tjenende engler» og at dere «har noe storartet å leve opp til»24.
Hva vil det si å være av Abrahams ætt? I Skriftene har det en dypere betydning enn å være hans bokstavelige etterkommere. Herren inngikk en pakt med Abraham, den store patriark, om at alle nasjoner skulle bli velsignet gjennom ham.25 Enhver mann og kvinne kan gjøre krav på Abrahams velsignelser. De blir hans ætt og arvinger til de lovede velsignelser ved å ta imot evangeliet, bli døpt, inngå tempelekteskap, trofast holde sine pakter og hjelpe til med å forkynne evangeliet for alle jordens nasjoner.
For å få myndighet til å «bære denne tjenestegjerning og dette prestedømme ut til alle nasjoner»26 må en mann motta Det melkisedekske prestedømme med dets velsignelser. Gjennom trofasthet blir han så arving til det evige livs fylde. For som Paulus sa: «Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet»27.
Som Abrahams ætt har vi visse forpliktelser. Vi er befalt å komme til Kristus ved å gjøre «Abrahams gjerninger».28 De innbefatter å adlyde Gud, motta og holde prestedømmets og templets ordinanser og pakter, forkynne evangeliet, bygge opp en familieenhet og undervise våre barn, og være trofaste til enden.
Det er interessant at Herren brukte ordet ætt i sitt løfte til Abraham. Det har en større betydning enn avkom fordi det betyr å mangfoldiggjøre velsignelsene av Abrahams pakt «til alle nasjoner».29 Herren lovet Abraham en ætt «like utallig som stjernene» eller «sandkornene ved havets bredd».30
Abrahams rettferdige etterkommere har også det privilegium å bli adoptert inn i Jesu Kristi evige familie. Dette innbefatter retten til å motta evige pakter i templet ved hvilke de, om de er verdige, vil bli organisert og opphøyet i Kristi evige familie.31 Det innbefatter også «frelsens velsignelser, ja, det evige livs velsignelser».32
Den patriarkalske orden går fra Abraham til Isak og til Jakob. Gjennom prestedømslinjen fortsetter den inn i vår tid. Gjennom tidene har velsignelser og løfter blitt gitt fra fedrene til deres trofaste sønner. Et eksempel fra vår tid er hentet fra livet til eldste John B. Dickson i De sytti. Han forteller:
«Da tiden var inne til at jeg skulle på misjon, var jeg svært begeistret over å få tjene Herren. Men like før jeg skulle dra, fikk jeg vite at jeg hadde benkreft. Sjansen for å leve lenge nok til å gjennomføre en misjon var ikke særlig stor. Jeg hadde tro på at Herren ville sørge for en utvei om han ville at jeg skulle dra. Min far ga meg en velsignelse hvor jeg ble fortalt at jeg skulle reise på misjon til Mexico, tjene i Kirken hele livet og få en familie. Min høyre arm måtte amputeres over albuen, men mitt liv ble spart og de løftene jeg ble gitt, er alle oppfylt.
«Man skulle tro at det å miste en arm ville være en fryktelig belastning, men det har vært en av mitt livs største velsignelser. Jeg lærte at det er svært viktig å ha utfordringer og å takle dem.»
Eldste Dickson hadde alltid vært høyrehendt, men nå måtte han lære å gjøre alt med venstre hånd. Én utfordring var å lære å knytte slips. Han sa: «En søndag morgen da jeg sto på soverommet med et slips i hånden, tenkte jeg: Hvordan skal jeg kunne knytte dette? Jeg vurderte å kjøpe et jukseslips. Jeg vurderte å be mor om hjelp. Men jeg kunne ikke ta henne med på misjon bare for å knytte slipsene mine. Så jeg innså at jeg måtte lære å gjøre det selv. Jeg fikk det til slutt til ved hjelp av tennene. Jeg gjør det fortsatt slik, selv etter å ha knyttet det tusenvis av ganger.»33
Vi vet ikke i detalj alt som vil bli krevet av de hellige i den usikre tiden som ligger foran oss. For hver dag vil det bli vanskeligere å leve rettferdig. I tillegg må kanskje prestedømsbærere takle noen ekstra utfordringer for å beskytte og forsørge sine familier. Som en verdensleder nylig påpekte, vil det være «farer felles for oss alle. Dagens dødelige trusler kommer fra uavhengige makter og statsløse nettverk av ekstremister som ikke har annet enn forakt for menneskelivet og for de prinsipper siviliserte nasjoner verdsetter.»34
Vi kan alle forvente å møte prøvelser. Men store evige løfter er gitt til dem som holder ut i rettferdighet. Herren har lovet at «enhver som … ikke svikter i å være trofast i alle ting, hans sinn skal ikke sløves, ei heller formørkes, ei heller hans legeme, lemmer eller ledd … Og de skal ikke gå sultne, ei heller tørste».35 Jeg er optimistisk med hensyn til hva fremtiden kan bringe for Herrens kirke og dens medlemmer, men vi må holde ut i rettferdighet og være «[trofaste] i alle ting».36 Nøkkelen til kunnskap om Gud, administrert av dem som holder Det melkisedekske prestedømmets ed og pakt, vil gjøre oss i stand til å lykkes som Guds sønner. Jeg ber ydmykt om at vi må gjøre dette, i Jesu Kristi navn, amen.