Stå på
Det er én ting Herren venter av oss uansett hvilke vanskeligheter og sorger vi har: Han venter at vi skal stå på.
Jeg har levd lenge nok til selv å ha opplevd mye av livets utfordringer. Jeg har kjent helt spesielle mennesker som har utholdt alvorlige prøvelser, mens andre ser ut til, i hvert fall på overflaten, å ha hatt et sorgløst liv.
Ofte stiller de som strever med motgang, spørsmålet: «Hvorfor har dette hendt meg?» De har søvnløse netter da de undres hvorfor de føler seg så ensomme, syke, motløse, tynget eller fortvilet.
Spørsmålet «Hvorfor meg?» kan være vanskelig å besvare og fører ofte til frustrasjon og fortvilelse. Det finnes et bedre spørsmål å stille seg. Det er: «Hva kan jeg lære av denne erfaringen?»
Vårt svar på dette spørsmålet bestemmer kanskje ikke bare kvaliteten på vårt liv her på jorden, men også i evigheten. Selv om våre prøvelser er forskjellige, er det én ting Herren venter av oss uansett hvilke vanskeligheter og sorger vi har: Han venter at vi skal fortsette fremover.
Læresetningen om å holde ut til enden
Jesu Kristi evangelium innbefatter det å holde ut til enden som en av de fundamentale læresetninger. Jesus forkynte: «Den som holder ut til enden, han skal bli frelst!»1 Og «Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler».2 Noen tror at det å holde ut til enden bare er å lide seg gjennom utfordringer. Det er så mye mer – det er prosessen å komme til Kristus og blir fullkommengjort i ham.
Profeten Nephi i Mormons bok forkynte: «Derfor må dere streve fremover med standhaftighet i Kristus og ha et fullkomment, klart håp og kjærlighet til Gud og alle mennesker. Hvis dere derfor strever fremover, nyter Kristi ord og holder ut til enden, se, så sier Faderen: Dere skal få evig liv.»3
Å holde ut til enden er læren om å fortsette på veien som fører til evig liv, etter at vi har kommet inn på den veien gjennom tro, omvendelse, dåp og ved å motta Den hellige ånd. Å holde ut til enden krever hele vårt hjerte, eller som profeten Amaleki i Mormons bok sier, må vi komme «til ham, ofre hele [vår] sjel som et offer til ham og vedbli i faste og bønn og holde ut til enden, og så sant Herren lever, vil [vi]bli frelst».4
Å holde ut til enden betyr at vi har grunnfestet vårt liv i evangeliets jord og holder fast ved Kirkens lære, ydmykt tjener våre medmennesker, lever Kristus-lignende liv og holder våre pakter. De som holder ut, er avbalanserte, konsekvente, ydmyke, forbedrer seg stadig og er uten svik. Deres vitnesbyrd er ikke basert på verdslig resonnement – det er basert på sannhet, kunnskap, erfaring og Ånden.
Lignelsen om såmannen
Vår Herre Jesus Kristus bruker den enkle lignelsen om såmannen for å forklare læren om å holde ut til enden.
«Såmannen sår ordet.
Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.
Og på samme måte de som blir sådd på steingrunn. Det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det.
De har ingen rot i seg og holder bare ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.
Andre igjen er de som ble sådd blant torner. Det er de som hører ordet,
men verdens bekymringer, rikdommens bedrag og lyst til andre ting kommer inn og kveler ordet, så det blir uten frukt.
Men dette er de som ble sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt: noen tretti foll, noen seksti foll, noen hundre foll.»5
Denne lignelsen beskriver de forskjellige typer jord sannhetens frø blir sådd og gitt næring i. Hvert slag representerer vår grad av hengivenhet og evne til å holde ut.
Den første jordtypen, den «ved veien», representerer de som hører evangeliet, men aldri gir sannheten en sjanse til å slå rot.
Den andre jordtypen, «steingrunn», representerer de av oss i Kirken som ved første tegn på offer eller prøvelse løper krenket bort, uvillige til å betale prisen.
Den tredje jordtypen, «sådd blant torner», representerer noen av Kirkens medlemmer som blir avledet og besatt av verdslige bekymringer, rikdom og begjær.
Til slutt, de som ble sådd i «den gode jord», er de medlemmer av Kirken hvis liv gjenspeiler at de er Mesterens disipler, hvis røtter trenger dypt ned i evangeliets jord og derved frembringer rikelig frukt.
I lignelsen om såmannen identifiserer Frelseren tre hindringer for å holde ut som kan forgifte vår sjel og stanse vår evige fremgang.
Den første hindringen, «verdens bekymringer», er hovedsakelig stolthet.6 Stolthet viser sitt stygge ansikt på så mange ødeleggende måter. For eksempel, intellektuell stolthet er svært fremtredende i dag. Enkelte mennesker setter seg over Gud og hans salvede tjenere på grunn av sin lærdom og sine skoleprestasjoner. Vi må aldri la vårt intellekt bli viktigere enn vår ånd. Vårt intellekt kan gi vår ånd næring, og vår ånd kan gi vårt intellekt næring, men hvis vi lar vårt intellekt bli viktigere enn vår ånd, vil vi snuble, finne feil og kanskje til og med miste vårt vitnesbyrd.
Kunnskap er svært viktig og en av de få ting som følger oss inn i det neste liv.7 Vi skulle alltid lære. Men vi må være forsiktige så vi ikke setter vår tro til side i prosessen, for tro øker faktisk vår evne til å lære.
Den andre hindringen for å holde ut er «rikdommens bedrag». Vi skulle slutte med å konsentrere oss om rikdom. Den er bare et middel til å nå et mål, og målet skulle til syvende og sist være å bygge opp Guds rike. Jeg føler at noen er så opptatt av hva slags bil de kjører, de kostbare klærne de har på seg, eller størrelsen på huset sitt sammenlignet med andres at de taper av syne det som veier tyngre i loven.8 Vi må være forsiktige i vårt daglige liv så vi ikke lar det som hører denne verden til, bli viktigere for oss enn det åndelige.
Den tredje hindringen for å holde ut som Frelseren nevner, er «lyst til andre ting». Pornografiens pest omgir oss som aldri før. Pornografi har en forkastelig bølge av umoral, oppløste hjem og ødelagte liv i sitt kjølvann. Pornografi vil tappe vår åndelige styrke til å holde ut. Pornografi ligner på kvikksand. Du kan så lett bli fanget og overvunnet så raskt når du går ut i den, at du ikke oppfatter hvor farlig det er. Mest sannsynlig vil du trenge hjelp for å komme ut av pornografiens kvikksand. Men det er så mye bedre aldri å gå ut i den. Jeg ber deg inntrengende om å være forsiktig.
Å holde ut til enden er et prinsipp for alle
Noen uker før president Heber J. Grant gikk bort, besøkte en av Brødrene ham i hans hjem. Før mannen dro derfra, ba president Grant: «O Gud, velsign meg så jeg ikke mister mitt vitnesbyrd, og så jeg kan være trofast til enden!»9 Kan du tenke deg det – president Grant, en av gjenopprettelsens store profeter, Kirkens president i nesten 27 år, ba om at han måtte være trofast til enden!
Ingen er immun mot Satans innflytelse og fristelser. Ikke vær så stolt at du tror du er utenfor motstanderens innflytelse. Vær på vakt så du ikke blir et bytte for hans bedrag. Hold deg nær til Herren ved daglig skriftstudium og daglig bønn. Vi kan ikke slappe av og ta vår frelse for gitt. Vi må arbeide ivrig hele livet.10 Følgende ord av president Brigham Young motiverer oss og minner oss om at vi aldri kan gi opp kampen for å holde ut: «De menn og kvinner som ønsker å få plass i det celestiale rike, vil oppdage at de må kjempe hver dag [for å nå dette hellige mål].»11
Styrke til å holde ut
Jeg vet det er mange som opplever hjertesorg, ensomhet, smerte og nederlag. Dette er en nødvendig del av den menneskelige erfaring. Men vær så snill å ikke miste troen på Frelseren og hans kjærlighet til deg. Den er konstant. Han lovet at han ikke ville forlate oss farløse.12
Når vi har utfordringer, blir vi trøstet av Herrens ord i kapittel 58 av Lære og pakter:
«Dere kan ikke med deres naturlige øyne i øyeblikket se hvilken plan deres Gud har med det som skal komme heretter, og den herlighet som skal følge etter stor trengsel.
For etter stor trengsel kommer velsignelsene. Derfor kommer dagen da dere skal bli kronet med stor herlighet. Timen er ikke ennå, men er nær for hånden.»13
Derfor, brødre og søstre, må vi stå på og til slutt bli mer lik Herren i denne prosessen. Vi kjenner alle noen som har hatt store prøvelser og har holdt trofast ut. Ett inspirerende eksempel er en hellig fra det 19. århundre, Warren M. Johnson, som etter oppdrag fra ledere i Kirken ble sendt ut i ørkenen for å stå for driften ved Lees fergested, et viktig overfartssted ved Colorado-elven i det nordlige Arizona. Bror Johnson hadde store utfordringer, men forble trofast hele sitt liv. Lytt til bror Johnson som forteller om sin familietragedie i et brev til president Wilford Woodruff:
«I mai 1891 kom en familie … hit [til Lee’s Ferry] fra Richfield i Utah, hvor de … tilbragte vinteren hos venner. Ved Panguitch begravet de et barn, … uten å [vaske] vognen eller seg selv… De kom hjem til oss og var der natten over sammen med mine små barn…
Vi visste ingenting om sykdommens natur [difteri], men hadde tro på Gud, for vi var her på en svært hard misjon og hadde prøvd så godt vi kunne å holde [budene] … og stolte på at våre barn ville bli spart. Men akk, fire og en halv dag senere [døde den eldste gutten] i mine armer. To til ble rammet av sykdommen, og vi fastet og ba så mye vi mente det var klokt å gjøre, for vi hadde mange plikter å utføre her. Vi fastet [i] 24 timer, og en gang fastet jeg [i] 40 timer, men til ingen nytte, for begge mine små piker døde også. Omkring en uke etter deres død ble min 15 år gamle datter Melinda [også] rammet, og vi gjorde alt vi kunne for henne, men hun fulgte [snart] de andre… Tre av mine kjære piker og en gutt [er] blitt tatt fra oss, og det er ikke slutt ennå. Min eldste pike på 19 år ligger nå utmattet [av] sykdommen, og vi faster og ber for henne i dag… Men jeg vil også be om din tro og dine bønner til beste for oss. Hva har vi gjort siden Herren har forlatt oss, og hva kan vi gjøre for igjen å vinne hans gunst[?]»
Kort tid senere skrev bror Johnson til en lokal leder og venn, og ga uttrykk for sin tro på å streve fremover:
«Dette er den hardeste prøve i mitt liv, men jeg har hatt frelse som mitt mål og er fast besluttet på at … jeg med min himmelske Faders hjelp [vil] holde fast i jernstangen uansett hvilke vanskeligheter jeg opplever. Jeg har ikke slappet av med hensyn til å utføre mine plikter, og håper og stoler på at jeg vil ha mine brødres tro og bønner så jeg kan leve slik at jeg mottar velsignelsene.»14
Selv om bror Johnsons tunge prøvelser kan hjelpe oss å takle våre egne utfordringer, vil jeg gjerne foreslå tre egenskaper som fremmer utholdenhet i vår tid.
For det første, vitnesbyrd. Et vitnesbyrd gir oss det evige perspektiv som er nødvendig for å se lenger enn til de prøvelser eller utfordringer som vi uunngåelig vil oppleve. Husk hva Heber C. Kimball profeterte:
«Tiden vil komme da ingen mann eller kvinne kan klare seg på lånt lys. Enhver må bli ledet av det lys som er i ham selv…
Hvis du ikke har det, vil du ikke klare deg. Søk derfor å få et vitnesbyrd om Jesus og hold fast ved det, slik at du når prøvelsen kommer, ikke skal snuble og falle.»15
For det annet, ydmykhet. Ydmykhet er å erkjenne og ha den holdning at man må stole på Herrens hjelp for å klare seg gjennom livet. Vi kan ikke holde ut til enden ved egen styrke. Uten ham er vi intet.16
For det tredje, omvendelse. Omvendelse, den fantastiske gaven, gjør at vi kan vende tilbake til veien med ny giv, og gir oss styrke til å holde ut på veien som fører til evig liv. Nadverden blir derfor noe av det viktigste for oss for å holde ut i dette liv. Nadverden gir oss en dyrebar ukentlig anledning til å fornye våre dåpspakter og omvende oss og vurdere vår fremgang mot opphøyelse.
Vi er Den evige Guds sønner og døtre, med mulighet til å bli Kristi medarvinger.17 Når vi vet hvem vi er, skulle vi aldri oppgi målet om å nå vårt evige bestemmelsessted.
Jeg bærer vitnesbyrd om at når vi i evigheten ser tilbake på vårt korte opphold her på jorden, vil vi oppløfte våre stemmer og juble over at vi til tross for de vanskelighetene vi støtte på, hadde tilstrekkelig visdom, tro og mot til å holde ut og stå på.
Måtte vi gjøre så nå og for alltid, er min bønn i Jesu Kristi navn, amen.