“Leksjon 17 Klassens forberedelsesmateriell: Likeverdig partnerskap i ekteskapet”, Den evige familie – Lærermateriell (2022)
“Leksjon 17 Klassens forberedelsesmateriell”, Den evige familie – Lærermateriell
Leksjon 17 Klassens forberedelsesmateriell
Likeverdig partnerskap i ekteskapet
I familien har Herren betrodd menn og kvinner “med forskjellige, men like betydningsfulle oppgaver [som] utfyller hverandre” (M. Russell Ballard, “Foreldres hellige ansvar”, Liahona, mars 2006, 29). Profeter har sagt at “i disse hellige ansvarsoppgaver er fedre og mødre forpliktet til å hjelpe hverandre som likeverdige partnere” (“Familien – en erklæring til verden”, ChurchofJesusChrist.org). Disse ansvarsoppgavene vil bli drøftet mer inngående i løpet av de neste leksjonene.
Del 1
Hvordan kan jeg være en likeverdig partner i ekteskapet?
Vi kan lære viktige sannheter om forholdet Herren ønsker for en mann og en hustru av måten han beskrev skapelsen av Eva slik den er nedtegnet i Moses’ bok.
Beskrivelsen av Evas skapelse av Adams ribben er billedlig (se Spencer W. Kimball, “The Blessings and Responsibilities of Womanhood”, Ensign, mars 1976, 71). President Russell M. Nelson forklarte en mulig symbolsk betydning av ribbenet:
“Ribbenet som kommer fra siden, synes å antyde partnerskap. Ribbenet betegner hverken herredømme eller underdanighet, men et sidestilt forhold som partnere, for å arbeide og leve side om side. (“Lærdom fra Eva”, Lys over Norge, jan. 1988, 80)
President Linda K. Burton, tidligere generalpresident for Hjelpeforeningen, sa følgende om betydningen av medhjelp:
Ordet medhjelp betyr “en hjelper som er egnet, er ham verdig og er hans like”. Våre to hender ligner for eksempel på hverandre, men de er ikke helt like. Faktisk er de rake motsetninger, men de utfyller hverandre og er egnet for hverandre. Når de arbeider sammen, er de sterkere. (“Vi vil stige opp sammen”, Liahona, mai 2015, 30)
Noen kulturelle eller personlige oppfatninger og handlinger kan hindre oss i å være en likeverdig partner i ekteskapet. President Dallin H. Oaks i Det første presidentskap beskrev noen av disse omstendighetene og hvordan de kan overvinnes:
Noen … ektemenn [er] av den feilaktige oppfatning at ektemannen skulle hvile mens hustruen gjør mesteparten av arbeidet hjemme, eller at hustruen og barna bare er mannens tjenere. Dette er ikke til behag for Herren, fordi det står i veien for den slags familieforhold som må råde i evigheten, og det hemmer den vekst som må finne sted her på jorden hvis vi skal kvalifisere oss til evighetens velsignelser. Studer Skriftene, og du vil se at Adam og Eva, våre første foreldre og våre forbilder, ba sammen og arbeidet sammen (se Moses 5:1, 4, 10–12, 16, 27). Dette skulle være vårt mønster for livet i familien – gjensidig respekt og kjærlig samarbeid. (“Evangeliets kultur”, Liahona, mars 2012, 20)
Del 2
Hva vil det si å presidere i familiesammenheng?
Herren har gitt ektemenn og hustruer unike ansvarsoppgaver i familien som er “like verdifulle og betydningsfulle” (Quentin L. Cook, “Stor kjærlighet til vår Faders barn”, Liahona, mai 2019, 79). Noen av disse ansvarsoppgavene vil bli drøftet i kommende leksjoner. Men ett eksempel er følgende hellige ansvar som Herren har gitt ektemenn og fedre: “Etter guddommelig forordning skal fedre presidere over sin familie i kjærlighet og rettferdighet” (“Familien – en erklæring til verden”, ChurchofJesusChrist.org). I fravær av en ektemann eller far presiderer hustruen eller moren i hjemmet (se Russell M. Nelson, “Åndelige skatter”, Liahona, nov. 2019, 79).
Overvei hvordan følgende læresetninger kan styrke din forståelse av hvordan en far kan presidere over sin familie i kjærlighet og rettferdighet:
Å presidere i familien er ansvaret for å lede familiemedlemmene tilbake for å bo i Guds nærhet. Dette gjøres ved å tjene og undervise med mildhet, saktmodighet og ren kjærlighet, ved å følge Jesu Kristi eksempel (se Matteus 20:26–28). Å presidere i familien innbefatter å lede familiemedlemmene i regelmessig bønn, studium av evangeliet og andre aspekter av tilbedelse. Foreldre samarbeider om å ivareta disse ansvarsoppgavene. (“Foreldre og barn”, Generell håndbok: Tjeneste i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, 2.1.3)
Apostelen Paulus underviste om en manns ansvar for uselvisk å presidere da han sa: “Mannen er kvinnens overhode, likesom også Kristus er menighetens overhode … Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den” (Efeserne 5:23, 25). Etter å ha sitert Efeserne 5:23, understreket president Ezra Taft Benson at Frelseren er et fullkomment eksempel på hvordan man presiderer:
Det er dette mønster vi skal følge når vi presiderer i hjemmet. Vi ser ikke Frelseren lede Kirken med streng eller uvennlig hånd. Vi ser ikke Frelseren behandle sin kirke med respektløshet eller forsømmelse. Vi ser ikke Frelseren bruke makt eller tvang for å oppnå sine hensikter. Ingen steder ser vi Frelseren gjøre noe annet enn det som oppbygger, løfter, trøster og opphøyer Kirken. Brødre, jeg sier til dere i all nøkternhet, han er det eksempel vi må følge når vi påtar oss den åndelige ledelse i våre familier. (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Ezra Taft Benson [2014], 194)
I et inspirert brev til Kirkens medlemmer beskrev profeten Joseph Smith hvor viktig det er å vise Kristus-lignende egenskaper når vi leder andre. Dette gjelder også for å presidere i familien.
Del 3
Hvordan kan ektefeller på en god måte rådføre seg med hverandre med hensyn til å lede familien?
Betydningen av å “presidere i familien” kan misforstås. Noen har for eksempel feiltolket ordlyden i skriftsteder som 1 Mosebok 3:16 (Herren forteller Eva at Adam vil “råde over” henne) til å bety at en mann kan dominere eller kontrollere, noe som er feil. Denne instruksjonen fra Herren gjelder snarere en manns ansvar for å presidere i kjærlighet og rettferdighet. Slik president Gordon B. Hinckley underviste om betydningen av dette uttrykket, skal mannen ha “et styrende ansvar å forsørge, beskytte og verne sin hustru” (“Guds døtre”, Lys over Norge, jan. 1992, 117; se også Spencer W. Kimball, “The Blessings and Responsibilities of Womanhood”, Ensign, mars 1976, 72).
Når det gjelder ektemenns urettferdige dominans eller kontroll, sa eldste Richard G. Scott i De tolv apostlers quorum:
Er det i din kultur slik at ektemannen har en dominerende, autoritær rolle og tar alle viktige avgjørelser på vegne av familien? Det er et mønster som må lempes på, slik at både mann og hustru handler som likeverdige partnere og tar avgjørelser i fellesskap på egne og familiens vegne. Ingen familie kan holde lenge ut under frykt og tvang. Det fører til stridigheter og opprør. Kjærlighet er grunnlaget for en lykkelig familie. (“Fjern hindringer for lykke”, Lys over Norge, juli 1998, 87)
Med ydmykhet, respekt og vennlighet skulle ektepar rådføre seg med hverandre om å ta avgjørelser for familien. Eldste Quentin L. Cook i De tolv apostlers quorum har sagt:
I familieråd tar hustruer og ektemenn de viktigste avgjørelsene som likeverdige partnere. De avgjør hvordan barna skal undervises og disiplineres, hvordan pengene skal brukes, hvor de skal bo og mange andre familieavgjørelser. Disse tas i fellesskap etter å ha søkt Herrens veiledning. (“Min Gud er mitt lys”, Liahona, mai 2015, 64)
Husk disse andre viktige sannhetene knyttet til å rådføre seg med hverandre som ektefeller og fremme likestilling i ekteskapet:
-
Ektemenn og hustruer er ment å ha “like stor innflytelse” når avgjørelser skal tas (L. Whitney Clayton, “Ekteskap: Se og lær”, Liahona, mai 2013, 84).
-
Hustruer må “uttale seg som ‘en bidragsyter og fullverdig partner’ [Spencer W. Kimball, “Privileges and Responsibilities of Sisters”, Ensign, Nov. 1978, 106] idet [de] står sammen med [sin] mann om å styre familien” (Russell M. Nelson, “En oppfordring til mine søstre”, Liahona, nov. 2015, 97).
-
Ektemenn og hustruer har “lik kraft til å motta åpenbaring for sin familie” (Quentin L. Cook, “Stor kjærlighet til vår Faders barn”, Liahona, mai 2019, 79).
-
Foreldre kan ha familieråd med sine barn for å rådføre seg med hverandre om avgjørelser eller utfordringer som kan gjelde hele familien (se M. Russell Ballard, “Familieråd”, Liahona, mai 2016, 63–65).