“Leksjon 23 Klassens forberedelsesmateriell: Når velsignelsene ved evig ekteskap eller barn utsettes”, Den evige familie – Lærermateriell (2022)
“Leksjon 23 Klassens forberedelsesmateriell”, Den evige familie – Lærermateriell
Leksjon 23 Klassens forberedelsesmateriell
Når velsignelsene ved evig ekteskap eller barn utsettes
Mange opplever utsettelser når det gjelder å motta sine rettferdige ønsker om ekteskap eller barn, og disse utsettelsene kan føre til motløshet, bekymring eller hjertesorg. Når du studerer dette materiellet, kan du tenke på hvorfor vi kan stole på at Herren vil oppfylle sine lovede velsignelser for vår evige familie hvis vi er trofaste mot ham. Overvei også hvorfor vi alle trengs i Frelserens kirke og i Guds plan, uansett hva vår familiesituasjon er.
Del 1
Hva om omstendighetene mine ikke stemmer overens med dem som er beskrevet i familieerklæringen?
Kirkens ledere underviser i idealer for familieliv. De forstår også at ikke alle opplever disse idealene. I familieerklæringen sier for eksempel profeter at noen “forhold kan nødvendiggjøre individuell tilpasning” for å oppfylle hellige familieforpliktelser (“Familien – en erklæring til verden”, ChurchofJesusChrist.org).
Eldste Neil L. Andersen i De tolv apostlers quorum bekreftet at trofaste medlemmer av Kirken opplever mange forskjellige familiesituasjoner:
Det er så mange, unge og gamle, som er lojale og trofaste mot Jesu Kristi evangelium, selv om deres egen nåværende situasjon ikke passer pent inn i familieerklæringen: barn som blir påvirket negativt på grunn av skilsmisse … skilte kvinner og menn som har blitt alvorlig såret av en utro ektefelle, ektemenn og hustruer som ikke kan få barn … enslige kvinner og menn som, av ulike grunner, ikke har kunnet gifte seg. (“Troens øyne”, Liahona, mai 2019, 36)
President M. Russell Ballard i De tolv apostlers quorum underviste:
Mer enn halvparten av voksne i Kirken i dag er enker eller enkemenn, skilt eller har ennå ikke giftet seg. Noen lurer på sine muligheter og plass i Guds plan og i Kirken. Vi skulle forstå at evig liv ikke er et spørsmål om gjeldende sivilstand, men om disippelskap, og det å være “tapre i Jesu vitnesbyrd” [Lære og pakter 76:79; se også Lære og pakter 121:29] …
Alle som tar imot Frelserens generøse gave omvendelse og etterlever hans bud, vil motta evig liv, selv om de ikke oppnår alle dets egenskaper og fullkommenheter i jordelivet. (“Håp i Kristus”, Liahona, mai 2021, 55)
Noen lurer kanskje på hvorfor Kirkens ledere fortsetter å undervise om idealer for familielivet når mange medlemmer av Kirken ikke opplever disse idealene.
Søster Sharon Eubank i Hjelpeforeningens generalpresidentskap delte noe av sin erfaring og innsikt som enslig voksen:
Siden jeg er enslig selv, forstår jeg hvordan dette føles. Du har ingen medhjelper, det er pinlig å sitte i kirken, fester kan være tortur, slektninger føler at de kan kommentere når ingen burde si et ord …
Det kan også være krevende å passe inn i en kirke som fokuserer på familien. Men realiteten er at flertallet av Kirkens medlemmer ikke lever i fullkomne familiesituasjoner. Jeg vet ikke om noen lever i den perfekte familien. Så hvorfor fortsette å legge vekt på det? Fordi familien er vår fremtid, og vi er på jorden for å lære ferdigheter for sterke familieforhold, uansett hva vår egen situasjon måtte være. (“A Letter to a Single Sister”, Ensign, okt. 2019, 40)
Del 2
Hvordan kan jeg gå videre i tro når ønskede velsignelser utsettes?
Abraham og Sara visste hvordan det var når noen ønskede velsignelser utsettes og andre ikke blir oppfylt i dette liv. Da Abraham var 75 år gammel, hadde han og Sara ingen barn (se 1 Mosebok 11:29–30; 12:4). Likevel lovet Herren ham: “Jeg vil la din ætt bli som støvet på jorden” (1 Mosebok 13:16). Herren lovet også at Abraham og hans etterkommere skulle få Kana’ans land som arv (se 1 Mosebok 17:8). Senere, da Abraham var 100 år gammel og Sara var 90, ble de lovet at Sara skulle føde en sønn som skulle hete Isak (se 1 Mosebok 17:17, 19). Selv om dette og noen andre løfter til dem ble oppfylt, ble ikke Herrens løfter om at de ville få utallige etterkommere og motta det lovede land oppfylt i Abrahams og Saras levetid.
I Hebreerbrevet nevnte apostelen Paulus disse løftene til Abraham og Sara.
President Dallin H. Oaks i Det første presidentskap forklarte: “Tro betyr tillit – tillit til Guds vilje, tillit til hans måte å gjøre tingene på og tillit til hans timeplan” (“Riktig tidspunkt”, Liahona, okt. 2003, 12).
Å vente på at Herren skal gi oss velsignelser vi ønsker, kan sette vår tålmodighet og lydighet på prøve. Mens han var medlem av De sytti, sa eldste Spencer J. Condie:
Iblant kan vi i vår jordiske utålmodighet miste Herrens dyrebare løfter av syne og slutte å assosiere vår lydighet med oppfyllelsen av disse løftene. (“Gjør krav på de største og mest dyrebare løfter”, Liahona, nov. 2007, 17)
President Ballard underviste også følgende om å vente på Herren:
Å vente på Herren [innebærer] fortsatt lydighet og åndelig fremgang mot ham. Å vente på Herren innebærer ikke at man ikke skal gjøre noe. Du skulle aldri føle at du befinner deg i et venterom …
Den personlige vekst man kan oppnå nå mens man venter på Herren og hans løfter, er et uvurderlig, hellig element i hans plan for hver enkelt av oss … Herren ærer dem som tjener og venter på ham i tålmodighet og tro [se Jesaja 64:4; Lære og pakter 133:45]. (“Håp i Kristus”, 55)
Del 3
Hvordan kan jeg bidra i Herrens kirke uavhengig av min familiesituasjon?
Noen medlemmer av Kirken hvis familiesituasjon for øyeblikket ikke samsvarer med dem som er beskrevet i familieerklæringen, lurer kanskje på hvordan de passer inn i Kirken. Apostelen Paulus sammenlignet Jesu Kristi Kirke med den fysiske kroppen for å lære oss hvorfor hvert medlem av Kirken er nødvendig.
Våre unike omstendigheter kan gi verdi og erfaring til vår menighets- eller grensfamilie. President Ballard understreket:
Glem aldri at du er et Guds barn, vår evige Faders barn, nå og alltid. Han elsker deg, og Kirken ønsker og trenger deg. Ja, vi trenger deg! Vi trenger din stemme, dine talenter, dine ferdigheter, din godhet og rettskaffenhet. (“Håp i Kristus”, 55)
Eldste Robert D. Hales i De tolv apostlers quorum underviste også:
Hvem som helst av oss kunne isolere oss fra denne [menighets]familien på grunnlag av forskjeller. La oss heller dele våre gaver og talenter med andre og bringe dem glede og et lysende håp, og ved dette oppløfte vår egen ånd. (“Belonging to a Ward Family,” Ensign, mar. 1996, 16)