Institutt
Kapittel 42: 3 .Nephi 15–17

Kapittel 42

3 Nephi 15–17

Innledning

Da Frelseren underviste Nephis folk, presenterte han seg som “loven og lyset” (3 Nephi 15:9) og som “hyrde” for sitt folk (se 3 Nephi 15:17, 21; 16:3). Disse titlene kan styrke vår forståelse av Frelserens tjenestegjerning blant nephittene. Han hadde vært “loven” og “lyset”, men israelittene hadde vært uvillige til å overholde fylden av hans lov, og måtte derfor etterleve en lavere lov til de var klare til å komme til “det sanne lys som opplyser hvert menneske” (L&p 93:2). På det amerikanske kontinent underviste Jesus Kristus, den gode hyrde, noen av sine “andre får” (3 Nephi 15:17) og oppfordret dem til å følge ham, kilden til det sanne lys.

Denne skriftbolken slutter med en gripende åndelig opplevelse som nephittene i landet Overflod fikk del i. Her passer det fint å bære vitnesbyrd om Jesu Kristi kjærlighet til oss. Du kan oppfordre elevene til å grunne og be, akkurat slik Frelseren befalte nephittene å gjøre, for å hjelpe dem å forberede seg for større forståelse av Frelseren og hans læresetninger. For å underbygge undervisningsforslagene til 3 Nephi 17, kan du vurdere å bruke “Min glede er fullkommen”, en fire minutter lang videopresentasjon på Mormons bok DVD-presentasjoner (artikkelnummer 54011 170).

Noen læresetninger og prinsipper

Undervisningsforslag

3 Nephi 15:1–10. Jesus Kristus både ga og oppfylte Moseloven

Presenter følgende situasjon for elevene: Tenk deg at du lever i et samfunn hvor loven er veldig detaljert med hensyn til hvordan folk skulle oppføre seg. Dagen kommer da folket blir bedt om å følge en ny lov som fokuserer mindre på detaljene i hva folk gjør og mer på hensikten bak folkets handlinger og personlig ansvarlighet.

  • Hvordan kan denne loven påvirke hvordan folk oppfører seg?

  • Hva vil avgjøre om du lykkes eller mislykkes med å etterleve den nye loven?

Be en elev lese 3 Nephi 1:24–25.

  • Hvilken lov visste folket ville bli oppfylt en dag?

Be en elev lese 3 Nephi 15:1–10.

  • Hva så du i disse versene om Frelserens myndighet over Moseloven? (Skriv elevenes svar på tavlen.)

  • Hva tror du Jesus Kristus mente da han sa han var “loven” og “lyset”?

  • Frelseren sa: “Se hen til meg” (3 Nephi 15:9). Hva betyr dette for deg? På hvilke måter påvirker vår kjærlighet til Herren hvordan vi ser hen til ham og følger ham?

3 Nephi 15:11–24; 16:1–6. Frelseren sa at “andre får” ville få høre hans røst

Vis en globus eller et verdenskart. (Hvis elevene har den nye utgaven av trippelkombinasjonen, er det et verdenskart i slutten av boken i den delen som heter Kronologisk oversikt, kart og fotografier fra Kirkens historie.) Be elevene finne ut hvor Herrens får i Det nye testamente befant seg. (Det hellige land, i Midtøsten.) Be en elev lese Johannes 10:11–16. Be så elevene krysshenvise disse versene til 3 Nephi 15:16–20. Be dem finne ut omtrent hvor de “andre får” som Jesus Kristus omtalte i Johannes 10, befant seg. (Vær forsiktig med spekulasjoner om et bestemt område.)

  • Hvor mye visste jødene om Herrens “andre får”?

  • Hvorfor ga ikke Jesus jødene informasjon om sine “andre får”? (Se 3 Nephi 15:18–20.)

  • Hvem er de hedningefolk Frelseren omtaler i 3 Nephi 15:22–23?

Presenter følgende forklaring av ordet hedningefolk:

“Slik ordet hedningefolkene (hedningene) er brukt i Skriftene, har det flere betydninger. Av og til henviser det til folk som ikke tilhører Israels slektslinje, i andre tilfeller til folk som ikke er jøder, men i noen tilfeller også til nasjoner som ikke har evangeliet, selv om det kan være israelittisk blod blant dem. Denne siste måten å bruke ordet på er spesielt karakteristisk for Mormons bok og Lære og pakter” (Veiledning til Skriftene, “Hedningefolkene”, scriptures.lds.org).

Les 3 Nephi 16:1–3 sammen med elevene. Spør om de kan tenke seg hvem disse “andre får” var.

Foreslå at elevene krysshenviser 3 Nephi 16:1–3 til 2 Nephi 10:22; 29:12–14 og 3 Nephi 17:4.

Presenter følgende uttalelse av eldste Bruce R. McConkie (1915–1985) i De tolv apostlers quorum:

“Besøkte ikke Jesus dem [Israels andre stammer] etter at han virket blant nephittene? Svar: Naturligvis gjorde han det, på ett eller flere steder i henhold til sine hensikter. Han samlet dem da på akkurat samme vis som han samlet nephittene i landet Overflod, slik at de også kunne høre hans røst og føle naglegapene i hans hender og føtter. Dette kan det ikke være noen tvil om” (The Millennial Messiah: The Second Coming of the Son of Man [1982], 216; uthevelse i originalen).

3 Nephi 16:8–20. Frelseren advarte menneskene i de siste dager

Skriv følgende spørsmål på tavlen:

Hva ville bringe elendighet over både hedningefolkene og Israels barn?

Hva vil skje med dem som ikke vil omvende seg i de siste dager?

Hvilke velsignelser mottar de som omvender seg?

La elevene gå sammen to og to. Be hver enkelt om å granske 3 Nephi 16:8–20, hvorav den ene av dem merker seg advarsler og løfter til hedningefolkene og den andre merker seg advarsler og løfter til Israels barn. Be dem også samarbeide om å besvare spørsmålene på tavlen. Når elevene har fått tilstrekkelig tid, ber du dem fortelle resten av klassen hva de har kommet frem til.

3 Nephi 17:1–4. Ettertanke og bønn hjelper oss å forstå Jesu Kristi ord

Be elevene granske 3 Nephi 17:1–3. Foreslå at de markerer ord som beskriver hvordan vi kan lære å forstå Herrens ord. Be dem dele sine svar med hverandre.

  • På hvilke måter kan disse versene angå noen som deltar i en Institutt-klasse? på et nadverdsmøte? i templet? På hvilke måter kan det angå personlig skriftstudium?

  • Hvorfor er ettertanke nødvendig for å få dypere forståelse av evangeliet?

3 Nephi 17:5–25. Frelseren har medlidenhet og barmhjertighet med sitt folk

Be en elev lese 3 Nephi 17:5–15. Be elevene merke seg karakteregenskaper som Herren viste i sin vekselvirkning med folket. Skriv svarene på tavlen. De kan omfatte følgende:

  1. Han har medlidenhet (se vers 6).

  2. Han er barmhjertig (se vers 7).

  3. Han forstår våre behov (se vers 8).

  4. Han har stor makt (se vers 9).

  5. Han elsker små barn (se vers 11).

  6. Han avskyr synd (se vers 14).

  7. Han ba til Faderen (se vers 15).

Les følgende uttalelse av president Ezra Taft Benson (1899–1994), Kirkens 13. president:

“Det menneske er størst, mest velsignet og lykkeligst som former sitt liv etter Kristi mønster. Dette har intet å gjøre med jordisk rikdom, makt eller prestisje. Den eneste sanne prøve på vår storhet og lykke er i hvilken grad vi er lik Mesteren, Jesus Kristus” (“Jesus Kristus – Gaver og forventninger”, Lys over Norge, des. 1987, 3).

Be en elev lese vers 16–25 mens de andre elevene hver for seg overveier de hellige begivenheter som er beskrevet der. La elevene forestille seg hvordan det ville ha vært å være tilstede under Frelserens besøk. Vurder så om du skal bruke noen av eller alle de følgende spørsmålene til å lede en diskusjon:

  • Hva tror du at du ville ha følt dersom du var vitne til disse begivenhetene?

  • Hvordan tror du dette ville ha påvirket deg?

  • Hvilken del av opplevelsen ville ha gjort størst inntrykk på deg? Hvorfor?

For å understreke Frelserens kjærlighet til små barn, kan du be elevene lese Matteus 19:13–14.

  • Hva kan vi lære av Frelserens handlinger overfor små barn?

Be elevene fortelle hva de tenker og føler angående denne beretningen.

Vurder å presentere følgende eksempel på kjærlighet til små barn, slik det ble gjengitt av eldste Eduardo Ayala i De sytti:

“Et av de største uttrykk for kjærlighet til barn som jeg har sett, fant sted da jeg var stavspresident i Chile. President Spencer W. Kimball besøkte Chile i anledning en områdekonferanse. Medlemmer av Kirken fra fire land møttes i et stadion med plass til 15 000 mennesker. Vi spurte president Kimball hva han ønsket å gjøre etter konferansen. Med tårer i øynene sa han: ’Jeg ønsker å hilse på barna.’En av prestedømslederne kunngjorde over mikrofonen at president Kimball ønsket å håndhilse på eller velsigne alle barna som befant seg i stadionet. Folkemengden ble forbløffet – det ble helt stille. President Kimball hilste på to tusen barn, ett etter ett. Han gråt idet han håndhilste på dem, kysset dem eller la sine hender på deres hoder for å velsigne dem. Barna var svært ærbødige og så også på ham og gråt. Han sa at han aldri i sitt liv hadde følt en slik ånd. Det var et fantastisk øyeblikk for alle Kirkens medlemmer som var tilstede” (i Janet Peterson og Eduardo Ayala: ”Friend to Friend”, Friend, mars 1996, 6–7).

Skriv ut