Gud gjenopprettet sin pakt med Abraham, hans sønn Isak og hans barnebarn Jakob. Herren forandret Jakobs navn til Israel. Israel hadde 12 sønner hvis barn ble de 12 familiene eller de 12 stammene i Israel. Israels familie overlevde til slutt en hungersnød ved å flytte fra det lovede land til Egypt. Der formerte de seg og ble en stor nasjon. Etter mange år ledet Moses Israels barn ut av Egypt, og Josva ledet den inn i det lovede land. På dette tidspunkt ble Levis stamme utpekt som bærere av Det aronske prestedømme. Josva 18:7 forklarer at Levis stamme mottok prestedømmet som en arv, istedenfor landeiendom. Som oppfyllelse av løfter gitt til Josef, fikk hans sønner Efraim og Manasse begge et arveland til sine etterkommere. Til slutt ble Israel delt i to nasjoner – det nordlige kongeriket Israel og det sydlige kongeriket Juda.
Herren advarte Israels barn og sa at dersom de vendte seg bort fra ham og tilba avguder, ville de bli fjernet fra sitt arveland. Til slutt vendte de seg bort fra Gud og ble erobret og ført bort fra det lovede land. Assyria erobret det nordlige kongeriket Israel i 721 f.Kr. De ble til slutt kjent som de 10 tapte stammer. Senere ble det sydlige kongeriket Juda (eller jødene) erobret og adspredt av Babylon omkring år 587 f.Kr. Cirka 70 år senere begynte mange av jødene å vende tilbake til Israels land, hvor de eksisterte som nasjon i mange generasjoner. I år 70 e.Kr. og igjen i år 135 e.Kr. ødela romerne Jerusalem og adspredte jødene blant alle nasjoner. Det er bemerkelsesverdig at mange av jødene bevarte sin identitet som et folk. De tapte stammer forble imidlertid adspredt over hele verden. De fleste av dem vet ikke at de er etterkommere av Israel.