Institutt
Kapittel 12: 2 Nephi 25–27

Kapittel 12

2 Nephi 25–27

Innledning

Nephi ga profetiske kommentarer til de av Jesajas profetier han siterte. Legg nøye merke til Nephis innsikt i Frelserens rolle når det gjelder å tilveiebringe frelse for vår himmelske Faders barn, den store ondskap som møter dem som ønsker å leve rettskaffent i de siste dager, og velsignelsene av den lovede gjenopprettelse. En vesentlig del av den profeterte gjenopprettelsen var fremkomsten av Mormons bok. I tillegg til å forberede verden til å anerkjenne Herrens store verk i de siste dager, vil Nephis ord hjelpe deg å forstå hvordan du kan anvende forsoningen for din personlige tilgivelse.

Kommentarer

2 Nephi 25:1–8. Hjelp til å forstå Jesaja

2 Nephi 25:4. “Fylt med profetiens ånd”

  • President Joseph Fielding Smith (1876–1972) forklarte uttrykket “profetiens ånd” og hvordan vi kan oppnå denne gaven:

    “Åpenbaring kan bli gitt til ethvert medlem av Kirken. Profeten sa at enhver mann skulle være en profet, at vitnesbyrdet om Jesus er profetiens ånd. Det er ikke bare et privilegium, men en plikt for ethvert medlem av Kirken å kjenne den sannhet som vil gjøre ham fri. Denne kan ikke kjennes med mindre den blir åpenbart for ham …

    Den hellige ånds gave gis til Kirkens medlemmer slik at de kan ha åpenbaringens og profetiens ånd. Alle må imidlertid forstå at de ikke vil motta åpenbaring til veiledning for Kirken” (Church History and Modern Revelation, 2 bind. [1953], 2:217–18).

2 Nephi 25:9–30:18. Nephis preken til jøder, Lehis barn og hedninger

  • Følgende oversikt er et sammendrag av 2 Nephi, kapittel 25–30, som utgjør en preken Nephi holdt til tre forskjellige folkegrupper – jødene, Lehis barn og hedningene.

    Nephis budskap til jødene (2 Nephi 25:10–20)

    • Jerusalems ødeleggelse; fangenskap i Babylon; tilbake til Jerusalem (se vers 10–11)

    • Jødene forkaster Kristus; hans korsfestelse og oppstandelse (se vers 12–13)

    • Jerusalem ødelagt igjen i år 70 og 135 e.Kr. (se vers 14)

    • Etterfølgende adspredelse av jødene (se vers 17–20)

    Nephis budskap til Lehis barn (2 Nephi 25:21–26:11)

    • Nephis skrifter bevart og overlevert; Josefs etterkommere skulle beskyttes (se 25:21)

    • Nephittene gleder seg i Kristus; hensikten med Moseloven (se 25:23–30)

    • Tegn etterfulgt av ødeleggelse; Kristus besøkte nephittene; nephittenes undergang (se 26:1–11)

    Nephis budskap til hedningene (2 Nephi 26:12–29:14)

    Sammendrag (2 Nephi 30:1–8)

2 Nephi 25:13. “Med legedom i sine vinger”

  • Eldste Richard G. Scott i De tolv apostlers quorum talte om behovet for forsoningens helbredende virkning – ikke bare for tilgivelse for overtredelser, men for alle livets vanskeligheter:

    Bilde
    Frelserens annet komme

    Harry Anderson, © IRI

    “[Frelseren]har oppstått fra de døde ‘med legedom under sine vinger’.

    Hvor høyt trenger vi ikke alle den legedom Forløseren kan gi! Mitt budskap gir håp til dere som lengter etter avlastning for tunge byrder som har blitt pålagt dere, uten noen bevisst handling fra deres egen side mens dere har levd et verdig liv. Det bygger på prinsipper som finnes i Frelserens læresetninger. Deres utfordring er kanskje en alvorlig fysisk funksjonshemning, dere sliter kanskje med langvarig lidelse eller dere kjemper hver dag med en livstruende sykdom. Den kan skyldes et dødsfall blant deres nærmeste, de kvaler som skyldes at en annen er bundet av synd, eller mishandling i noen av dens onde former. Uansett årsak vitner jeg om at varig lindring er mulig på betingelser fastsatt av Herren” (i Conference Report, april 1994, 7; eller Ensign, mai 1994, 7).

2 Nephi 25:15–17. Judas tilbakekomst

  • President Wilford Woodruff (1807–98) talte til folket av Juda stamme, og la vekt på de store velsignelser de kan oppnå hvis de utfører det arbeid som de er utnevnt til ved profeti – nemlig å ta sitt fedreland i besittelse og gjenoppbygge det store tempel i Jerusalem: “Dette er den store Elohims vilje, o Judas hus, og når dere vil bli kalt til utføre dette arbeid, vil Israels Gud hjelpe dere. Dere har en strålende fremtid, og dere kan ikke unngå den. Dere er den utvalgte kongelige ætt, og deres fedres Gud har holdt dere adskilt som nasjon i 1800 år, under undertrykkelse fra hele verden … Når dere møter Shiloh, deres konge, vil dere kjenne ham. Deres fremtid er staket ut, dere kan ikke unngå den. Det er riktig at etter at dere har vendt tilbake og samlet deres nasjon og gjenoppbygget deres by og tempel, vil hedningenasjonene kunne samle sine styrker og gå til krig mot dere … Men når denne hjemsøkelse kommer, vil den levende Gud, som ledet Moses gjennom villmarken, utfri dere, og deres Shiloh vil komme og stå midt iblant dere og utkjempe deres slag. Dere vil gjenkjenne ham, og jødenes lidelser vil være til ende” (sitert i Matthias F. Cowley, Wilford Woodruff: History of His Life and Labors, 2. utg. [1909], 509–10).

2 Nephi 25:17. “Et underlig og forunderlig verk”

  • Uttrykket “underlig og forunderlig verk” finnes også i Jesaja 29:14, og henspiller på evangeliets gjengivelse i de siste dager. I 2 Nephi 27 leser vi om Mormons boks viktige rolle i denne gjengivelsen. Jesaja profeterte og sa at fordi Mormons bok ville bidra til å drive bort mørket etter nesten 2000 år med frafall, ville “visdommen” til de antatt “vise og lærde … forgå, og deres forstandige menns forstand” skulle bli til intet (2 Nephi 27:26).

  • President Gordon B. Hinckley (1910–2008) fortalte om noen av de bemerkelsesverdige begivenhetene som utgjør dette underlige og forunderlige verk:

    “Denne storslagne dag grydde i året 1820, da en gutt, oppriktig og i tro, gikk inn i en lund og oppløftet sin røst i bønn og søkte den visdom som han følte han trengte så sårt.

    Som svar kom en strålende tilkjennegivelse. Gud, den evige Fader, og den oppstandne Herre Jesus Kristus viste seg og talte med ham. Forhengene som hadde vært lukket det meste av to årtusener, ble trukket til side for å innlede evangelieutdelingen i tidenes fylde.

    Så fulgte gjengivelsen av det hellige prestedømme, først Det aronske og så Det melkisedekske, ved håndspåleggelse av dem som hadde båret det i oldtiden. Et annet testamente, som talte som en røst fra støvet, kom frem som et annet vitnesbyrd om at Guds Sønn, verdens store Forløser, virkelig er til og er guddommelig.

    Nøkler til guddommelig myndighet ble gjengitt, også de nøklene som var nødvendige for å binde familier sammen for tid og evighet i en pakt som døden ikke kunne tilintetgjøre.

    Stenen var liten til å begynne med. Den var knapt merkbar. Men den har vokst jevnt og trutt og ruller frem for å fylle jorden” (i Conference Report, okt. 1999, 94; eller Liahona, jan. 2000, 87).

2 Nephi 25:19. “Hans navn [skal] være Jesus Kristus”

  • Det er betydningsfullt at navnet Jesus Kristus nevnes ofte i Mormons bok. Å tilbe frelsens kilde, tydelig identifisert som Jesus Kristus, er en fellesnevner mellom medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og de som fulgte Kristus i oldtidens Amerika. Han er dessuten den samme som opprettet sin kirke blant de hellige i nytestamentlig tid, også Adam ble døpt i Jesu Kristi navn (se Moses 6:52). Med andre ord ser hellige i alle verdens tidsaldre hen til Jesus Kristus som kilden til styrke og frelse, han som Nephi bevitnet var “Guds Sønn” (2 Nephi 25:19).

2 Nephi 25:20–21. Nephis opptegnelser bevart for fremtidige generasjoner

  • Bilde
    Nephi skriver på plater

    © 1988 Paul Mann

    Nephi ble befalt av Herren å føre sin opptegnelse. Han visste at han hadde fått befaling om å skrive, og han visste hva han skulle skrive. Det er imidlertid ikke sikkert at han alltid visste hvorfor han skulle skrive. Men han “visste at deres opptegnelser ville bli bevart og gitt til fremtidige generasjoner for å medvirke til gjenopprettelsen” (Robert J. Matthews, Selected Writings of Robert J. Matthews: Gospel Scholars Series [1999], 356).

2 Nephi 25:22. Dømt etter vår villighet til å motta Mormons bok

  • President Ezra Taft Benson (1899–1994) forklarte viktigheten av å studere Mormons bok, og at det å forsømme dette kan få uforutsette konsekvenser:

    “Er evige konsekvenser avhengig av hvordan vi tar imot denne boken? Ja, enten til velsignelse eller fordømmelse for oss.

    Enhver siste-dagers-hellig skulle gjøre studiet av denne boken til et livslangt foretagende. Ellers setter han sin sjel i fare og forsømmer det som kunne gi hele hans liv åndelig og intellektuell enhet. Det er forskjell på en konvertitt som bygger på Kristi klippe gjennom Mormons bok og holder fast i denne jernstangen, og en som ikke gjør det” (A Witness and a Warning [1988], 7–8).

2 Nephi 25:23. Læren om nåden

  • Nåde er guddommelig hjelp eller styrke som gis ved Jesu Kristi store barmhjertighet og kjærlighet. “Det er ved vår Herre Jesu Kristi nåde, muliggjort ved hans sonoffer, at menneskene skal reises opp til udødelighet, og hver enkelt skal motta sitt legeme fra graven og leve evig. Det er likeledes Herrens nåde at den enkelte gjennom tro på Jesu Kristi forsoning og omvendelse fra sine synder, mottar styrke og hjelp til å gjøre gode gjerninger som de ikke ville kunne ha gjort på egen hånd. Denne nåden er en kraft som lar menn og kvinner gjøre krav på evig liv og opphøyelse når de har gjort det beste de kan.

    Alle mennesker trenger guddommelig nåde på grunn av Adams fall og på grunn av menneskets svakheter. Nåden kan imidlertid ikke strekke til uten full innsats fra mottakerens side. Derav forklaringen: ‘Det er ved nåde vi blir frelst etter at vi har gjort alt vi kan’ (2 Ne 25:23). Det er virkelig Jesu Kristi nåde som gjør frelse mulig. Dette prinsippet kommer til uttrykk i Jesu lignelse om vintreet og dets grener (Johannes 15:1–11). Se også Johannes 1:12–17; Efeserne 2:8–9; Filipperne 4:13; L&p 93:11–14)” (Bible Dictionary, “Grace”, 697).

  • Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum forklarte nådens virkning og hvorfor nåde er en viktig læresetning for medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige:

    “Enkelte kristne anklager siste-dagers-hellige … for å fornekte Guds nåde ved å hevde at de selv kan gjøre seg fortjent til frelse. Vi besvarer deres anklage med ordene fra to profeter i Mormons bok. Nephi sa: ‘For vi arbeider flittig … for å overbevise våre barn … så de vil tro på Kristus og bli forsonet med Gud. For vi vet at det er ved nåde vi blir frelst etter at vi har gjort alt vi kan’ (2 Nephi 25:23). Og hva er ‘alt det vi kan’? Det omfatter visselig omvendelse (se Alma 24:11) og dåp, å holde budene og å holde ut til enden. Moroni ba inntrengende: ‘Ja, kom til Kristus og bli fullkommengjort i ham, og nekt dere all ugudelighet. Og hvis dere nekter dere all ugudelighet og elsker Gud av hele deres makt, sinn og styrke, da er hans nåde tilstrekkelig for dere, så dere ved hans nåde kan bli fullkomne i Kristus’ (Moroni 10:32).

    Vi blir ikke frelst i våre synder, som om en skulle bli frelst ubetinget ved å bekjenne Kristus og så, uunngåelig, begå synder resten av livet (se Alma 11:36–37). Vi blir frelst fra våre synder (se Helaman 5:10) ved ukentlig fornyelse av vår omvendelse og renselse ved Guds nåde og hans velsignede frelsesplan (se 3 Nephi 9:20–22)” (i Conference Report, april 1998, 77; eller Lys over Norge, juli 1998, 61).

2 Nephi 25:26. “Vi gleder oss i Kristus”

  • President Gordon B. Hinckley sa at den kunnskap vi har fått på grunn av gjenopprettelsen, gjør oss i stand til i sannhet å glede oss i vår Frelser: “Denne kirken har kritikere, mange av dem. De sier vi ikke tror på kristenhetens tradisjonelle Kristus. Det er noe i det de sier. Vår tro, vår kunnskap er ikke basert på eldgamle tradisjoner, trosbekjennelsene som kom fra en begrenset forståelse og ut av nesten endeløse diskusjoner mellom mennesker som forsøkte å komme frem til en definisjon av den oppstandne Kristus. Vår tro, vår kunnskap kommer fra vitnesbyrdet fra en profet i denne evangelieutdeling som med sine egne øyne så universets store Gud og hans elskede Sønn, den oppstandne Herre Jesus Kristus. De talte til ham. Han samtalte med dem. Han vitnet åpent og tydelig, uten å skjule noe, om det strålende synet. Det var en tilkjennegivelse av Den allmektige og av verdens Forløser, mer herlig enn vi kan fatte, men sikker og presis i den kunnskap som ble gitt. Det er ut av denne kunnskap, fast forankret i nyere åpenbaring, at vi ‘taler om Kristus, vi gleder oss i Kristus, vi forkynner om Kristus, vi profeterer om Kristus, og vi skriver i overensstemmelse med våre profetier så [vi og] våre barn kan vite hvilken kilde [vi] kan se hen til for å få forlatelse for [våre] synder’ (2 Nephi 25:26)” (i Conference Report, april 2002, 107–8; eller Liahona, juli 2002, 102).

    Bilde
    Det første presidentskap og De tolvs quorum ved Kristus-statuen

    © IRI

  • Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum satte det å glede seg i Jesus Kristus i sammenheng med befalingen om å adlyde evangeliets lover og ordinanser:

    “Det største og gledeligste av alt er at jeg har anledning til, som Nephi uttrykker det, å ‘tale om Kristus … glede [meg] i Kristus … forkynne om Kristus, [og] profetere om Kristus’ (2 Nephi 25:26) hvor jeg enn befinner meg og hvem jeg enn er sammen med, inntil mitt siste åndedrag. Det kan så visst ikke være noen større hensikt eller noe større privilegium enn å være et spesielt vitne ‘om Kristi navn i hele verden’ (L&p 107:23).

    Men dette oppdraget er også årsak til min største uro. Et skriftsted minner oss i et noe svakt ordelag om at ‘de som forkynner evangeliet … skal [etter]leve evangeliet’ (1 Korinterbrev 9:14). Utover mine ord, min undervisning og mitt muntlige vitnesbyrd, må mitt liv være en del av dette vitnesbyrdet om Jesus. Hele mitt vesen skulle gjenspeile guddommeligheten i dette verk. Jeg kunne ikke holde det ut hvis noe av det jeg noen gang kommer til å si eller gjøre, på noen måte skulle redusere deres tro på Kristus, deres kjærlighet til denne kirken eller deres respekt for det hellige apostelembede” (i Conference Report, okt. 1994, 39–40; eller Lys over Norge, jan. 1995, 29).

2 Nephi 25:28. Følg Kristus og hans ledere

  • Eldste Charles Didier i De sytti sa følgende om viktigheten av å lytte til Frelseren og hans ledere på jorden for å få et sterkere vitnesbyrd:

    “Når man har fått et vitnesbyrd, trenger det å bli næret og passet, på samme måte som ild trenger brensel og oksygen for å brenne, ellers vil det brenne ut og dø. Et svinnende vitnesbyrd er faktisk ensbetydende med en forestående fornektelse av Kristus, vår Frelser og Forløser …

    Det finnes dessverre enkelte som får et vitnesbyrd og så fornekter det og mister det. Hvordan kan dette skje? Hvis du følger trinnene for å få et vitnesbyrd, gjør du nøyaktig det motsatte for å fornekte det eller miste det. Ikke be, døren til åpenbaring blir lukket. Ikke vær ydmyk, men lytt til din egen høye stemme. Ta ikke del i evangeliets ordinanser, men følg verdens praksis. Følg ikke Kirkens ledere, men kritiser dem. Lytt ikke til profeter eller følg deres råd, men tolk deres uttalelser slik du selv ønsker. Adlyd ikke budene, men lev etter dine egne lyster og ønsker” (i Conference Report, okt. 1991, 86; eller Lys over Norge, jan. 1992, 74).

2 Nephi 26:11. “Herrens ånd vil ikke alltid streve med menneskene”

  • Eldste Joseph B. Wirthlin (1917–2008) i De tolv apostlers quorum forklarte viktigheten av flittig innsats for å gjøre seg berettiget til Den hellige ånds stadige nærvær: “Som med alle gaver, må [Den hellige ånds gave] mottas for å kunne nytes. Da prestedømshender ble lagt på ditt hode for å bekrefte deg som medlem av Kirken, hørte du ordene: ‘Motta Den hellige ånd.’ Dette betydde ikke at Den hellige ånd betingelsesløst ble din konstante ledsager. Skriftene advarer oss og sier at Herrens ånd ikke alltid ‘vil streve med menneskene’. Når vi blir bekreftet, mottar vi retten til å bli ledsaget av Den hellige ånd, men det er en rett vi stadig må gjøre oss fortjent til gjennom lydighet og verdighet. Vi kan ikke ta denne gaven for gitt” (i Conference Report, april 2003, 27; eller Liahona, mai 2003, 27).

2 Nephi 26:15–16. Tale fra støvet

  • Nephi omskrev Jesaja 29:4 for å vise at selv om hans folk vil bli tilintetgjort, skal “de som skal bli drept … tale til dem ut av jorden, og dypt fra støvet skal deres ord komme, og deres røst skal være likesom en dødningemaner” (2 Nephi 26:16). En “dødningemaner” er en som kan kommunisere med døde menneskers ånder. Selv om dette kan virke underlig for oss i dag, var det før i tiden en gjengs oppfatning at de som har gått bort, kan øve innflytelse på dette liv fra den andre siden av graven. I denne forstand hvisker nå Nephis folk, som har “hvilt i støvet” (se 2 Nephi 27:9) i mange hundre år, “fra støvet” gjennom Mormons bok, som Joseph Smith bokstavelig talt fikk “fra jorden” (Jesaja 29:4; se Joseph Smith–Historie 1:51–52).

2 Nephi 26:22. “Han leder dem i en linsnor om halsen”

  • Mens han var medlem av De sytti, forklarte eldste Carlos E. Asay (1926–99) hvordan en linsnor blir til og blir et ubrytelig åk: “Den første synd er som en enkel linsnor. Den er lett å rive over og kaste til side. Men hver gang synden gjentas, blir en ny snor flettet sammen med den første, og slik fortsetter det til et nesten ubrytelig bånd er vevd. ‘Vanens lenker,’ sa Samuel Johnson, ‘er for små til å kunne føles før de blir for sterke til å kunne brytes’” (The Road to Somewhere: A Guide for Young Men and Women [1994], 88).

2 Nephi 26:29. Den synd som prestelist er

  • Nephi forklarte at prestelist finner sted når mennesker “fremstiller seg som et lys for verden” (2 Nephi 26:29). Til sammenligning sa Jesus til nephittene: “Jeg er det lys som dere skal løfte opp” (3 Nephi 18:24).

  • Eldste M. Russell Ballard i De tolv apostlers quorum tilføyde at prestelist kan finnes både i Kirken og blant Kirkens fiender: “La oss være på vakt mot falske profeter og falske lærere, menn så vel som kvinner, som er selvoppnevnte forkynnere av Kirkens lære og som søker å utbre sitt falske evangelium og trekke tilhengere ved å støtte symposier, bøker og blader hvis innhold utfordrer Kirkens fundamentale lære. Vokt dere for dem som i tale og skrift går imot Guds sanne profeter, og som aktivt proselytterer, ubekymret og uten hensyn til deres evige velbefinnende som de forfører. I likhet med Nehor og Korihor i Mormons bok bruker de sofisteri for å forføre og lokke andre over til sitt syn. De ‘fremstiller seg som et lys for verden så de kan få verdens vinning og ros, men de søker ikke Sions velferd’ (2 Nephi 26:29)” (i Conference Report, okt. 1999, 78; eller Liahona, jan. 2000, 73).

2 Nephi 26:33. “Han innbyr dem alle til å komme til ham”

  • President James E. Faust (1920–2007) i Det første presidentskap oppfordret oss til å skyve til side fordommer og arbeide som brødre og søstre i riket:

    “Jeg håper vi alle kan overvinne eventuelle forskjeller når det gjelder kultur, rase og språk …

    … Ifølge min erfaring er ingen rase eller klasse en annen overlegen når det gjelder åndelighet og trofasthet …

    Åndelig fred finnes ikke i rase eller kultur eller nasjonalitet, men snarere gjennom vår forpliktelse overfor Gud og evangeliets pakter og ordinanser” (i Conference Report, april 1995, 80–81, 83; eller Lys over Norge, juli 1995, 61).

  • Eldste M. Russell Ballard forklarte at evangeliets velsignelser er for alle Guds barn:

    “Vår himmelske Fader elsker alle sine barn like høyt, fullkomment og uendelig. Hans kjærlighet til sine døtre er ikke noe annerledes enn den er til sønnene. Vår Frelser, Herren Jesus Kristus, elsker også menn og kvinner like høyt. Hans forsoning og hans evangelium er for alle Guds barn. Under sitt jordiske virke tjente Jesus menn og kvinner i like stor grad: Han helbredet både menn og kvinner, og han underviste både menn og kvinner.

    … Tro, omvendelse, dåp og Den hellige ånds gave er for eksempel nødvendig for alle Guds barn, uavhengig av kjønn. Det samme gjelder templets pakter og velsignelser. Vår Faders gjerning og herlighet er å tilveiebringe udødelighet og evig liv for sine barn (se Moses 1:39) … Hans største gave, det evige livs gave, er tilgjengelig for alle” (“Equality through Diversity”, Ensign, nov. 1993, 89).

2 Nephi 27. Herren skal utføre “et underlig og forunderlig verk”

  • Nephis siste sitat fra Jesajas skrifter (Jesaja 29) viser at mange viktige profetier om evangeliets gjengivelse i de siste dager, mangler i Bibelen. En omhyggelig sammenligning av Jesaja 29 og det samme kapitlet fra messingplatene (2 Nephi 27), viser at noen av de “meget klare og verdifulle” delene som er “tatt ut” (1 Nephi 13:26–27), er:

    1. Profetien satt i sammenheng med de siste dager (se 2 Nephi 27:1).

    2. En “bok” som Jesaja profeterte ville komme frem i de siste dager (vers 6).

    3. Boken ville være “forseglet” (vers 7–8).

    4. Moronis og Joseph Smiths rolle i frembringelsen av Mormons bok (se vers 9–10).

    5. “Tre vitner” som skulle se boken og “vitne om [dens] sannhet og om hva den inneholder” (vers 12–13).

      Bilde
      Gullplatene

      © 1987 Greg K. Olsen

    Det er ikke vanskelig å forestille seg at djevelen, ved å fjerne disse profetiene om den kommende gjenopprettelsen, ønsket å “forvrenge Herrens rette veier, forblinde menneskenes barns øyne og forherde deres hjerter” (1 Nephi 13:27).

2 Nephi 27:1–2. “Drukne av synd”

  • President Boyd K. Packer, president for De tolv apostlers quorum, uttrykte sin bekymring over de store problemene i dagens samfunn:

    “Jeg vet ikke om noe i Kirkens eller verdens historie som kan sammenlignes med dagens forhold. Det skjedde ingenting i Sodoma og Gomorra som overgår den ugudelighet og fordervelse som omgir oss nå.

    Banning, vulgaritet og blasfemi kan høres overalt. Ubeskrivelig ugudelighet og perversitet var en gang skjult på mørke steder. Nå foregår det i åpenhet, og gis til og med juridisk beskyttelse.

    I Sodoma og Gomorra foregikk disse tingene i et avgrenset område. Nå er de spredt ut over hele jorden, og de finnes blant oss” (“The One Pure Defense” [en aften med President Boyd K. Packer, 6. feb. 2004], 4, www.ldsces.org).

2 Nephi 27:7–11. “Se, boken skal være forseglet”

  • Bilde
    Profeten Joseph Smith oversetter gullplatene

    © 1982 Robert Barrett

    Eldste Neal A. Maxwell (1926 2004) i De tolv apostlers quorum talte om hellig skrift som ennå ikke har blitt åpenbart, ikke minst i Mormons bok: “Adskillig mer hellig skrift vil komme til oss, herunder Enoks skrifter (se L&p 107:57), alle apostelen Johannes’ skrifter (se Ether 4:16), opptegnelsene til Israels tapte stammer (se 2 Nephi 29:13) og de cirka to tredjedelene av Mormons boks plater som var forseglet: ‘Og dagen kommer da de av bokens ord som ble forseglet, skal leses fra hustakene, og de skal leses ved Kristi kraft, og alt som har skjedd blant menneskenes barn, og alt som vil skje så lenge jorden består, skal åpenbares for menneskenes barn’ (2 Nephi 27:11). I dag har vi med oss bekvemmelige samlede utgaver av Skriftene, men én dag, ettersom vi kommer til å få flere Skrifter, vil vi kanskje måtte slepe med oss små røde vogner stappfulle med bøker” (A Wonderful Flood of Light [1990], 18).

2 Nephi 27:12. “Tre vitner … skal se den”

  • Eldste Dallin H. Oaks ga oss følgende innblikk i de tre vitners mektige vitnesbyrd: “De tre menn som ble valgt til vitner om Mormons bok, var Oliver Cowdery, David Whitmer og Martin Harris. ‘De tre vitners vitnesbyrd’ som de har skrevet, er tatt med i alle de nesten 100 millioner eksemplarene av Mormons bok som Kirken har utgitt siden 1830. Disse vitnene bærer høytidelig vitnesbyrd om at de ‘har sett platene som inneholder denne opptegnelsen’ og ‘graveringene på platene’. De bevitner at disse skrifter ‘er blitt oversatt ved Guds gave og kraft, for hans røst har fortalt oss det’. De bevitner: ‘Vi erklærer høytidelig at en Guds engel kom ned fra himmelen, at han hadde med seg platene, og at han la dem foran oss så vi kunne se og betrakte platene og det som var gravert på dem. Og vi vet at det er ved Gud Faderens og vår Herre Jesu Kristi nåde at vi så, og vi bærer vitnesbyrd om at alt dette er sant’” (i Conference Report, april 1999, 45; eller Liahona, juli 1999, 41).

  • Se oversikten “Vitnene om platene Mormons bok ble oversatt fra” i tillegget (side 398). Den gir informasjon om hvert av de tre og de åtte vitner.

2 Nephi 27:13. “Noen få” andre vil “bære vitnesbyrd” om platene

2 Nephi 27:15–19. “Overlate boken … til den lærde”

  • Herren befalte Joseph Smith å be Martin Harris besøke en lærd mann. Oliver Cowdery sa at under Moronis første besøk til Joseph Smith, den 21.–22. september 1823, siterte Moroni Jesajas profeti som er sitert her i 2 Nephi 27, og sa at Joseph skulle oppfylle den: “‘Ikke desto mindre,’ sa han, ‘må skriftstedet oppfylles før det blir oversatt, som sier at ordene fra en bok som var forseglet, skulle fremvises for den lærde. For slik vil Gud frata menneskene enhver unnskyldning og vise de saktmodige at hans arm ikke er for kort til å frelse’” (“Letter IV. To W. W. Phelps”, Messenger and Advocate, feb. 1835, 80). Denne profetien ble oppfylt i 1828, da Martin Harris besøkte denne “lærde” mannen, Charles Anthon (se Joseph Smith–Historie 1:63–65).

    Bilde
    Martin Harris og Charles Anthon

    William Whitaker, © IRI

    Eldste Neal A. Maxwell i De tolv apostlers quorum satte denne enkeltstående hendelsen med professor Anthon i sammenheng med den gjengse reaksjon på Mormons bok blant denne verdens lærde: “Dette henspiller ikke bare på professor Anthon, ettersom flertallspronomenet de brukes [2 Nephi 27:20]. Det henspiller på holdningen til de fleste av verdens lærde, som i det store og hele ikke tar Mormons bok på alvor. Selv når de leser den, leser de den egentlig ikke, annet enn med en innstilling som utelukker mirakler, herunder det mirakel det var at boken kom frem ‘ved Guds gave og kraft’” (“The Book of Mormon: A Great Answer to ‘the Great Question’”, i Monte S. Nyman og Charles D. Tate jr., red., The Book of Mormon: First Nephi, The Doctrinal Foundation [1988], 9).

2 Nephi 27:20. “Jeg er i stand til å utføre mitt eget verk”

  • Eldste Neal A. Maxwell talte om hvordan Herren til slutt vil overvinne alle innvendinger mot hans verk: “Gud lever i et evig nå, hvor han kontinuerlig har fortid, nåtid og fremtid for sitt åsyn (se L&p 130:7). Hans guddommelige beslutninger er garanterte, for uansett hva han beslutter å gjøre, vil han visselig gjøre det (se Abraham 3:17). Han kjenner enden fra begynnelsen av. (se Abraham 2:8). Gud er fullt ‘i stand til å utføre [sitt] eget verk’ (2 Nephi 27:20) og få gjennomført alt han har til hensikt, noe som ikke kan sies om menneskers beste planer, siden vi så ofte bruker vår handlefrihet feil.” (i Conference Report, april 2003, 72; eller Liahona, mai 2003, 70).

  • Ved et tidligere tilfelle sa eldste Maxwell også at Gud oppfyller sine hensikter uten å oppheve menneskets handlefrihet: “Ettersom kjernen i forsoningen allerede er på plass, vet vi at alt annet i Guds plan også til slutt skal lykkes. Gud er i sannhet i stand til å utføre sitt eget verk! (Se 2 Nephi 27:20–21.) I sin plan for den menneskelige familie sørget Gud for lenge siden for tilstrekkelige forholdsregler for alle jordelivets feiltrinn. Hans hensikter vil alle seire, og uten å oppheve menneskets handlefrihet. Dessuten vil alle hans hensikter oppfylles i sin tid (se L&p 64:32)” (i Conference Report, okt. 1990, 17; eller Lys over Norge, jan. 1991, 14).

2 Nephi 27:21. “I min egen beleilige tid”

  • Eldste Neal A. Maxwell drøftet vår tid og Guds tid: “Tro innbefatter også tillit til Guds timeplan, for han har sagt: ‘Alle ting må skje i rett tid’ (L&p 64:32). Ironisk nok kan enkelte som anerkjenner Gud, ikke være enig i hans timeplan, hverken for verden eller for dem selv!” (i Conference Report, april 1991, 119; eller Lys over Norge, juli 1991, 85).

    Ved en annen anledning sa eldste Maxwell: “Tillit til Guds timeplan er å kunne si ʻdin timeplan skje, selv om vi ikke fullt ut forstår denʼ” (“Glorify Christ” [en aften med eldste Neal A. Maxwell, 2. feb. 2001], 7, www.ldsces.org).

2 Nephi 27:35. “De som knurret, skal ta imot lærdom”

  • Eldste Bruce R. McConkie (1915–85) i De tolv apostlers quorum forklarte hvordan de som knurrer mot åpenbarte sannheter, skal motta nye læresetninger: “Dette er Mormons boks hensikt. Medlemmer av falske kirkesamfunn som feiler i ånden, som tror de har sannheten, blir ved hjelp av Mormons bok bragt til evangeliets fylde. De som har bygget sin tro på enkeltvers og vanskelige skriftsteder, og som har undret seg og knurret over tilsynelatende konflikter i Bibelen, kommer for å motta den sunne lære. De bekymrer seg ikke lenger for forsoningen, frelse ved nåde alene, barnedåp, prestedømmet, Åndens gaver, skriftsteder om frafallet, en gjengivelse av evangeliet eller Israels innsamling. Alt faller på plass på grunn av dette nye vitne om Kristus og hans evangelium” (The Millennial Messiah [1982], 174–75).

Punkter å grunne på

  • Hva innebærer ordene “etter at vi har gjort alt vi kan” for deg med hensyn til å bli frelst ved nåde? (2 Nephi 25:23).

  • Hvordan har du sett stolthet og pengekjærhet bidra til at andre rundt deg har blitt mindre åndelige?

  • Nephi drøftet viktigheten av vitner i 2 Nephi 27. Utpek de forskjellige vitnene han henviser til (se vers 12–14). Hvordan spiller alle Kirkens medlemmer, heriblant du, en rolle som vitne for å bekrefte Guds ord? (se vers 14).

Forslag til oppgaver

  • Forklar for et familiemedlem eller en betrodd venn læren om nåden, slik den fremsettes av profeten Nephi.

  • Forbered en tale eller en leksjon til familiens hjemmeaften om oppfyllelsen av Jesajas profeti om det “underlige og forunderlige verk” (se 2 Nephi 27:26) Herren utfører i de siste dager.

Skriv ut