Mens han studerte messingplatene, fant Nephi mange profetier om Jesu Kristi misjon. Blant disse var Jesajas, Zenos’, Zenocks og Neums skrifter. Nephi leste disse profetiene for sitt folk. Han tok også med en del av dem på de mindre platene, i håp om å overtale sitt folk og fremtidige lesere til å tro på Forløseren (se 1 Nephi 19:18, 23–24).
Mens du studerer 1 Nephi 19–22, skulle du se etter tegn på Herrens store kjærlighet til sine barn. Nephi nedtegnet profetier som viser at det adspredte Israel til slutt ville få evangeliets fylde gjengitt og bli samlet til ett rike. Nephi forkynte dessuten at selv om stor ugudelighet ville råde på jorden i de siste dager, “behøver ikke [de rettferdige] frykte” (1 Nephi 22:17) fordi Herren vil holde sin beskyttende hånd over dem. Herren har aldri i historiens løp glemt sitt folk, heller ikke vil han glemme dem nå, for han har gravert dem i sine hender (se 1 Nephi 21:16).
Nephi skrev om de to settene med plater som han laget (se 1 Nephi 9). Nephis større plater inneholdt en detaljert beretning om hans folk. Nephis mindre plater var en hellig religiøs opptegnelse. I 1. Nephi 19:1–6 viser “de første platene” og “de andre platene” til Nephis større plater; “disse platene” viser til Nephis mindre plater (se kommentarene til Mormons ord på side 129).
Nephi skrev at Jesus Kristus ble slått fordi menneskene på hans tid aktet ham “for intet”. Frelseren var ikke viktig for dem. De mente at han ikke dugde til noe “uten til å … tråkkes ned av menneskene” (Matteus 5:13). Eldste Neal A. Maxwell (1926–2004) i De tolv apostlers quorum kommenterte at dagens mennesker ofte har den samme skjebnesvangre tankegang: “For mange i dag besvares dessverre spørsmålet ‘hva mener dere om Messias?’ (Matteus 22:42) med: ‘Jeg mener egentlig ikke noe om ham i det hele tatt!’” (i Conference Report, okt. 1995, 27; eller Lys over Norge, jan. 1996,–23).
Ved en annen anledning sa eldste Maxwell at uavhengig av hva verden sier, må vi stå fast i vårt vitnesbyrd om Frelseren: “Sentralt i Faderens plan står Jesus Kristus, menneskehetens Forløser. Men som forutsagt akter mange Jesus ‘for intet’ (1 Nephi 19:9), eller de betrakter ham bare ‘som et menneske’ (Mosiah 3:9). Selv om andre fornekter eller setter grenser for Jesus, betrakter vi ham som vår Herre og Frelser! Brødre og søstre, det betyr forholdsvis lite hva andre mener om ham, men det betyr veldig mye hva vi mener om ham. Det betyr også veldig lite hvem andre sier at vi er. Det som betyr noe, er hvem vi sier at Jesus er” (i Conference Report, april 1984, 27; eller Ensign, mai 1984, 21).
Nephi siterte fra Zenock, Neum og Zenos. Dette var profeter på gammeltestamentlig tid hvis detaljerte profetier om Jesus Kristus var nedtegnet på messingplatene. Derfor vet vi at de levde før år 600 f.Kr. De talte tydelig om Messias’ liv og virke og hva som kom til å skje med Israels hus (se også Helaman 8:19–20). Uten Mormons bok ville vi ikke ha visst noe om disse tre profetene og deres vitnesbyrd om Kristus.
Nephi leste Skriftene for sitt folk og “anvendte alle Skriftene på [dem]” (vers 23). Hvordan kan vi anvende Skriftene på oss selv til “gavn og lærdom”? (vers 23). Spørsmål som de følgende kan med fordel hjelpe oss å anvende Skriftene på oss selv:
Hvilken betydning har denne hendelsen eller dette prinsippet for meg i dag? For eksempel: Hva kan jeg lære av Laman og Lemuels opprør? Hva kan Nephis lydighet lære meg om trofasthet?
Hvordan ville jeg ha reagert dersom jeg var i denne situasjonen eller sto overfor denne utfordringen eller problemstillingen? Hvilke svake eller sterke sider ville jeg finne i min egen karakter? Er jeg som Lehis familiemedlemmer som knurret i villmarken, eller er jeg som Nephi og Sam? Klager jeg når det begynner å bli vanskelig, eller stoler jeg på Gud uansett omstendigheter?
Hva lærer denne hendelsen meg om Gud og hans handlemåte med sine barn? Hva lærer jeg om hva som behager eller mishager Gud, når jeg studerer hvordan menn og kvinner i Skriftene lever? Hvorfor ble nettopp dette konseptet, dette prinsippet eller denne hendelsen tatt med i Skriftene?
Hvorfor tok Nephi med Jesaja 48–49 (1 Nephi 20–21) på dette punktet i sin opptegnelse? Vi finner et svar på dette spørsmålet i 1 Nephi 19:21: “Og [Herren] viste virkelig profetene i fordums tid [heriblant Jesaja] alt som ville skje med dem [jødene i Jerusalem], og han viste også mange hva som ville skje med oss [nephittene i Amerika].”
Oversikt over 1 Nephi kapittel 20–21
Profetene (heriblant Jesaja) ble vist “dem”, eller jødene.
Profetene (heriblant Jesaja) ble vist “oss”, eller nephittene.
Hvorfor tok Nephi med andre av Jesajas skrifter flere steder i sin opptegnelse (spesielt 2 Nephi 12–25)?
Nephi innledet det første av sine Jesaja-sitater med følgende ord: “Hør profetens ord, dere som er en levning av Israels hus, en gren som er blitt brukket av. Hør profetens ord som ble skrevet til hele Israels hus, og anvend dem på dere selv, så dere kan ha håp – og likeledes deres brødre som dere er avbrukket fra – for på denne måten har profeten skrevet” (1 Nephi 19:24; uthevelse tilføyd).
Jesajas skrifter vitner om at Jesus Kristus er den eneste sanne kilde til håp for menn og kvinner som lever i en fallen verden. Derfor siterte Nephi hundrevis av vers fra Jesaja som vitner om Frelseren. En religionsforsker sa at “av de 425 versene fra Jesaja som er sitert i Mormons bok, sier 391 noe om Jesu Kristi egenskaper eller misjon” (Monte S. Nyman: “Great Are the Words of Isaiah” [1980], 7).
Nephi var dessuten oppmerksom på at Jesajas vitnesbyrd minnet om hans eget, ettersom begge hadde sett Herren. Nephi forklarte:
“Og nå skriver jeg, Nephi, flere av Jesajas ord, for min sjel fryder seg over hans ord. For jeg vil anvende hans ord på mitt folk, og jeg vil sende dem ut til alle mine barn. For han så sannelig min Forløser, likesom jeg også har sett ham.
Og min bror, Jakob, har også sett ham likesom jeg har sett ham, derfor vil jeg sende deres ord ut til mine barn for å bevise for dem at mine ord er sanne. Derfor har Gud sagt: Ved tre vitner vil jeg stadfeste mitt ord. Likevel sender Gud flere vitner, og han beviser alle sine ord” (2 Nephi 11:2–3).
Den største validering av Jesajas skrifter kom fra Frelseren selv. Da han betjente nephittene, erklærte Jesus:
“Og se, nå sier jeg til dere at dere burde granske disse ting. Ja, jeg befaler dere at dere gransker disse ting med flid, for store er Jesajas ord.
For han talte visselig om alle ting angående mitt folk som er av Israels hus. Derfor måtte han nødvendigvis også tale til hedningefolkene.
Og ting som han talte, har skjedd og skal skje ifølge de ord som han talte” (3 Nephi 23:1–3; uthevelse tilføyd).
Hva skjedde mens Jesaja levde, og hvorfor blir fremdeles hans profetier oppfylt i dag?
Jesaja profeterte fra cirka år 740–701 f.Kr. Mens han levde, vokste kongerikene Israel og Juda i velstand og led under avgudsdyrkelse. Folkets urettferdighet førte til åndelig svakhet og politisk fare. I løpet av kort tid ble Israel og Juda svake vasallstater under det mektige Assyria. Israels adspredelse begynte faktisk mens Jesaja levde, ettersom mange israelitter fra det nordlige kongeriket Israel ble ført bort i fangenskap av assyrerne.
Jesaja advarte gjentatte ganger mot konsekvensene av ugudelighet og forutsa de ulykker som ville komme over Israels hus på grunn av dette, herunder Israels adspredelse fra sine arveland og tapet av paktens velsignelser. Han vitnet også gjentatte ganger om at Israels eneste håp ville være utfrielse ved Messias. Mange av Jesajas profetier handler om Frelserens komme til jorden, både i tidens midte og ved innledningen av tusenårsriket. Han ga også detaljer om Israels innsamling i de siste dager og gjenopprettelsen av evangeliets pakt.
Hvorfor er Jesaja vanskelig å forstå?
Da Nephi valgte ut sitater fra Jesaja til sin opptegnelse, visste han at mange lesere ville slite med å forstå dem. Selv mange på Nephis tid klarte ikke å forstå dem. Han nevnte tre grunner til denne vanskeligheten:
De kjente ikke til “måten å profetere på blant jødene” (2 Nephi 25:1).
De ble ikke “undervist på samme måte som jødene ble” (vers 5).
I tillegg til de årsaker Nephi oppga, opplever lesere i vår tid også andre vanskeligheter:
Det meste av Jesajas skrifter er skrevet som poesi. Skjønnheten og dybden i poesi på ett språk er ikke lett å overføre til andre språk.
Mange av Jesajas profetier er dualistiske av natur. Altså kan profetiene bli oppfylt under mange omstendigheter på forskjellige tider i historien.
Jesaja gjorde omfattende bruk av symbolikk. Mange av gjenstandene og hendelsene han omtalte, var fra hans egen tid og er vanskelige for oss å forstå i dag.
Kort sagt, akkurat slik Jesus forkynte dype sannheter gjennom lignelser som skjulte deres betydning for dem som ikke var beredt til å forstå, talte Jesaja på en måte som krevde mer av hans lyttere enn ubesværet overveielse.
Hva kan hjelpe leseren å forstå Jesajas ord?
Tre grunnleggende retningslinjer hjelper alle som ønsker å forstå det Jesaja skrev:
Studer andre skrifter. Skriftene selv gir mange innblikk i betydningen av Jesajas skrifter. I Bible Dictionary står følgende: “Dagens leser har ingen bedre skriftlig kommentar og rettesnor for å forstå Jesaja enn Mormons bok og Lære og pakter” (“Isaiah”, 707). Ikke bare tolker disse bøkene deler av Jesaja, de inneholder også læresetninger og profetier som kaster lys over Jesajas ord. Disse Skriftene fra nyere tid fyller inn detaljer som ikke kommer like klart frem i Bibelen.
Søk profetiens ånd. Som Nephi nevnte, kunne ikke de som ikke var “fylt med profetiens ånd” (2 Nephi 25:4) på hans tid, forstå betydningen av Jesajas skrifter. Det samme gjelder i dag. Enhver oppriktig student av Jesaja må søke åpenbaring gjennom Den hellige ånd som kan opplyse deres forstand og hjelpe dem å lese ordene ved den samme Ånd som de ble skrevet – i Jesu Kristi vitnesbyrd (se Johannes’ åpenbaring 19:10).
Studer flittig. Eldste Bruce R. McConkie (1915–85) i De tolv apostlers quorum oppfordret siste-dagers-hellige til å vie seg til et seriøst studium av Jesaja: “Les, grunn og be – vers for vers, tanke for tanke, skriftsted for skriftsted, kapittel for kapittel! Jesaja stiller selv følgende spørsmål: ‘Hvem vil han lære kunnskap, og hvem vil han få til å forstå sitt budskap?’ Hans svar var: ‘Det barn som nettopp er avvent fra melken, som nettopp er tatt bort fra brystet? For bud på bud, bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der.’’ (Jesaja 28:9–10.)” (“Ten Keys to Understanding Isaiah”, Ensign, okt. 1973, 83).
I 1 Nephi 20:1–2 refset profeten Jesaja Israels hus for at de hevdet at de fulgte Herren når de ikke holdt hans bud. De trodde at fordi de var hans paktsfolk og bodde i den hellige byen Jerusalem, ville Gud alltid beskytte dem. Jesaja forkynte at det ikke er hvor man bor, men hvordan man lever som betyr noe (se vers 18–22).
Intens varme foredler metall og fjerner urenheter. Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum sa at lidelser på samme måte kan foredle og rense oss: “De fleste av oss opplever i noen grad det Skriftene kaller ‘lidelsens ovn’ (Jesaja 48:10; 1 Nephi 20:10). Noen strever med å ta seg av et funksjonshemmet familiemedlem. Andre opplever at en av deres kjære dør, eller at de ikke oppnår eller må utsette rettferdige mål som ekteskap eller å få barn. Atter andre kjemper med personlige utfordringer eller med følelsen av å bli avvist, å ikke strekke til, eller med depresjon. Ved en kjærlig himmelsk Faders rettferdighet og barmhjertighet kan den lutring og helliggjørelse som er mulig ved slike erfaringer, hjelpe oss å oppnå det Gud ønsker at vi skal bli” (i Conference Report, okt. 2000, 43; eller Liahona, jan. 2001, 40).
Eldste Robert D. Hales i De tolv apostlers quorum beskrev den personlige helliggjørelse han opplevde etter tre store kirurgiske inngrep:
“De siste to årene har jeg ventet at Herren skulle undervise meg i jordelivets leksjoner i perioder med fysiske smerter, mentale kvaler og overveielse. Jeg lærte at konstante, intense smerter er en stor lutrende kraft som gjør oss hengivne og ydmyke og fører oss nærmere Guds ånd. Hvis vi lytter og adlyder, vil vi bli ledet av hans Ånd og følge hans vilje i våre daglige gjøremål.
Til tider har jeg stilt noen direkte spørsmål i mine bønner, som: ‘Hva vil du at jeg skal lære av disse erfaringene?’
Når jeg studerte Skriftene i denne vanskelige perioden av mitt liv, var sløret tynt, og jeg mottok svar i form av nedtegnelser om andre som hadde gjennomgått enda hardere prøvelser.
‘Min sønn, fred være med din sjel, din motgang og dine lidelser skal kun vare et øyeblikk,
og så, hvis du trofast holder det ut, skal Gud opphøye deg i det høye’ (L&p 121:7–8).
Mørke stunder og nedtrykthet ble fort drevet bort av evangeliets lys når Ånden bragte fred og trøst med forsikring om at alt ville bli bra.
Ved noen anledninger sa jeg til Herren at jeg visselig hadde lært det som skulle til, og at det ikke var nødvendig at jeg skulle gjennomgå mer lidelse. Slike bønner så ikke ut til å være til noen nytte, for det ble gjort klart for meg at jeg skulle gjennomgå denne renselsesprosessen og prøven i Herrens tid og på Herrens egen måte” (i Conference Report, okt. 2000, 3–4; eller Liahona, jan. 2001, 6).
Som i andre store kongeriker i oldtiden, ble Babylons vekst til velstand og storhet ledsaget av moralsk forfall, ugudelighet og misgjerninger. Babylons fordervelse var så stor at selve navnet ble et symbol på verdslighet, åndelig ugudelighet og Satans rike.
Bilde
Jesajas syn av Babylons ødeleggelse
Paul Gustave Dore
Gud bestemte at mederne fullstendig skulle tilintetgjøre Babylon i dens ugudelighet (se Jesaja 13:17–22). Under Kyros den store demmet en allianse mellom mederne og perserne opp den mektige elven Eufrat og marsjerte over elveleiet og under Babylons murer for å erobre byen og styrte riket, rundt år 538 f.Kr. Når Jesaja omtalte Babylon, mente han både kongeriket og det åndelige Babylon. Jesaja forutså i sin tid den detaljerte ødeleggelsen av Babylon som en følge av innbyggernes store ugudelighet. Følgelig brukte han benevnelsen Babylon i sine profetier for å symbolisere den åndelige tilstand i de siste dager og den dom som ville komme over verden ved Jesu Kristi annet komme (se L&p 1:16).
Lære og pakter klargjør Jesajas formaning “dra ut av Babylon” (1 Nephi 20:20). De som “bærer Herrens kar”, må være rene og legge “det åndelige Babylons” ugudelighet bak seg (L&p 38:42; 133:5, 14).
Akkurat som det virker umulig at en kvinne skal glemme sitt diende barn, forklarte eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum at det ville vært enda mer umulig for Frelseren å glemme oss: “Dette poetiske skriftsted er enda en påminnelse om Kristi frelsende rolle, som en beskyttende, forløsende far for Sions barn. Han trøster sitt folk og viser barmhjertighet når de er plaget, slik enhver kjærlig far eller mor ville gjort mot et barn, men slik Nephi her minner oss om gjennom Jesaja, i mye større grad enn noen jordisk far eller mor kunne gjort. Selv om en mor kan glemme sitt diende barn (selv om alle foreldre vil finne dette høyst usannsynlig), vil ikke Kristus glemme de barn han har forløst, eller den pakt han har inngått med dem om frelse i Sion. De smertefulle påminnelser om denne omsorg og pakt er merkene etter de romerske naglene i hans hender, et tegn for hans disipler i den gamle verden, hans nephittiske forsamling i den nye verden og for oss i det siste-dagers Sion på at han er verdens Frelser og ble såret i sine venners hus” (Christ and the New Covenant [1997], 84).
Nephi forklarte at Herren ville oppreise en hedningenasjon til å pleie det adspredte Israel (see 1 Nephi 22:6–9). Som ledd i denne profetiens oppfyllelse ble evangeliet gjengitt i Amerikas forente stater, en hedningenasjon (se L&p 109:60). Evangeliet er Herrens “banner for folket” (1 Nephi 21:22), som gjenga den nye og evige pakt til menneskenes barn (se L&p 66:2) og ga næring til et åndelig utsultet Israel (se Amos 8:11–13) som er spredt over hele verden. Evangeliets gjengivelse sammenlignes med et “gjestebud med fete retter” som bringes til verden for å pleie dem til åndelig helse (se L&p 58:6–11).
En religionsforsker forklarte betydningen av “øyene i havet”: “Nephi refererer ikke bare til øyene i havet som stedet for andre levninger av Israels hus, men han antyder også at han og hans folk bodde på en ‘øy i havet’ når han tydelig mener den store landmassen som er kjent som det amerikanske kontinent. (2 Nephi 10:20–21.” (Daniel H. Ludlow: A Companion to Your Study of the Book of Mormon [1976], 121).
1 Nephi 22:6–9. “En mektig nasjon” og “et forunderlig verk”
Når det står at “Gud Herren vil oppreise en mektig nasjon blant hedningefolkene” (1 Nephi 22:7), er det snakk om Amerikas forente stater i 1776. Det første tillegg til Amerikas forente staters grunnlov omfattet en erklæring om religionsfrihet. Disse tilleggene ble ratifisert 15. desember 1791. Amerikas forente staters grunnlov var religionsfrihetens første fotfeste i den moderne verden.
I 1 Nephi 22:8 omtalte Nephi “et forunderlig verk blant hedningefolkene” i de siste dager. Dette store verk omfatter gjengivelsen av Jesu Kristi evangelium og de prestedømsnøkler som er nødvendige for å bringe Guds pakter til “alle jordens slekter” (vers 9).
Hendelsene i vers 7 måtte komme før hendelsene i vers 8. I mange av verdens land ble innbyggerne påtvunget en statsreligion. For at evangeliet skulle kunne bli gjengitt, var det nødvendig med et land som både lovfestet og praktiserte religionsfrihet. Joseph Smith ble født i desember 1805, bare 14 år etter at grunnlovstilleggene ble ratifisert.
Nephi talte om at Gud ville “blotte sin arm for alle nasjoners øyne” (1 Nephi 22:11). Jesaja brukte en lignende formulering (Jesaja 52:10). En arm er et symbol på makt. Metaforen at Gud vil “blotte sin arm” betyr at Gud vil vise hele verden sin makt.
Mens Nephi skrev at “de rettferdige behøver ikke frykte” (1 Nephi 22:17, 22) fordi Herren vil holde sin beskyttende hånd over dem under de siste dagers vanskeligheter, har de ugudelige intet løfte om beskyttelse mot disse hendelsene. Eldste Bruce R. McConkie har sagt: “Vi sier ikke at alle de hellige vil bli spart og reddet fra den forestående ødeleggelsens dag. Men det vi sier er at det ikke er gitt noe løfte om trygghet og intet løfte om sikkerhet for andre enn dem som elsker Herren og som forsøker å gjøre alt han befaler” (i Conference Report, april 1979, 133; eller Ensign, mai 1979, 93).
President Joseph Fielding Smith (1876–1972) forklarte at barn som kommer til å vokse opp i tusenårsriket, “vil vokse opp ‘som kalver på båsen’ til rettferdighet, eller med andre ord, uten synd eller de fristelser som er så fremherskende i dag” (The Way to Perfection [1970], 299).
Tenk over forskjellen mellom en kalv som vokser opp ute på beite eller oppe i fjellet, og en som vokser opp i et fjøs. Kalven ute på beite blir utsatt for alle naturens herjinger, uvær, rovdyr og noen ganger mangel på mat og vann. Kalven som vokser opp inne i et fjøs, er derimot beskyttet mot dårlig vær og rovdyr. Likeledes vil den få regelmessig mat og vann. Nephi sa at “tiden kommer hastig da de rettferdige skal føres inn som kalver på båsen” (1 Nephi 22:24).
En kommentator sa: “De som er igjen etter dommen ved det annet komme, vil kunne oppfostre sine barn slik kalver blir livnært i et fjøs. Kalven er beskyttet mot elementene, og dens omgivelser er kontrollert (Malaki 4:2; 1 Nephi 22:24). Barna i tusenårsriket vil på samme måte ‘vokse opp uten synd til frelse’ (L&p 45:58). Det telestiale element vil bli fjernet, og med Satan bundet (Joh.åp. 20:1–3; 1 Nephi 22:26; L&p 101:28) vil miljøet være mer kontrollert” (Monte S. Nyman and Farres H. Nyman: The Words of the Twelve Prophets: Messages to the Latter-day Saints [1990], 145).
Nephi ga en veldig klar definisjon i Skriftene på hvordan Satan vil bli bundet i tusenårsriket. Eldste Bruce R. McConkie skrev følgende forklaring til dette viktige verset:
“Hva vil det si å binde Satan? Hvordan blir han bundet? Vår åpenbaring sier: ‘Og på den dag skal Satan ikke ha makt til å friste noe menneske.’(L&p 101:28.) Betyr dette at Satan mister sin kraft, slik at han ikke lenger kan lokke menneskene til å gjøre ondt? Eller betyr det at menneskene ikke lenger gir etter for hans fristelser fordi deres hjerte er så oppsatt på rettferdighet at de nekter å forsake det som er godt, for å følge ham som er ond? Det betyr helt klart det sistnevnte. Satan var ikke bundet i himmelen, i Guds nærhet, i den forstand at han ble nektet retten og kraften til å forkynne falsk lære og oppfordre menneskene til å forlate den Gud hvis barn de var. Nei, i denne forstand kan han ikke ha vært bundet i himmelen, for selv han må ha sin handlefrihet.
Hvordan vil da Satan bli bundet under tusenårsriket? Det vil skje ved folkets rettferdighet” (The Millennial Messiah [1982], 668).
Punkter å grunne på
Nephi forklarte i 1 Nephi 19:18 at han skrev for å “overtale” sitt folk til å “huske Herren sin Forløser”. Hvordan kan det styrke ditt personlige skriftstudium å huske hvorfor Nephi skrev?
Grunn på betydningen av følgende ord i 1 Nephi 21:16: “I begge [sine] hender har [Frelseren] gravert deg.” Hvordan kan dette gi deg tillit til at Herren alltid vil huske deg?
Forslag til oppgaver
Nephi siterte profetier av Zenock, Neum og Zenos (se 1 Nephi 19:10). Disse profetene levde på gammeltestamentlig tid, men deres profetier finnes ikke i Bibelen. Bruk emneoversikten i Skriftene eller Veiledning til Skriftene til å lage en liste over flere andre profetier som Zenock og Zenos uttalte. Hvilken særskilt betydning hadde deres profetier for nephittene? (se 3 Nephi 10:16). Hvorfor er de viktige for deg?
I tidenes midte ble Jesus “aktet for intet” (1 Nephi 19:7, 9). Nevn noen måter som verden i dag fremdeles akter Jesus for intet på. Skriv noen linjer om hvordan du kan bekjempe disse verdslige innflytelsene og utvikle ditt vitnesbyrd om Frelseren.