Kapittel 1
Sluttstenen i vår religion
Innledning
Profeten Joseph Smith (1805–44) sa: “Jeg fortalte brødrene at Mormons bok var den mest korrekte av alle jordens bøker, sluttstenen i vår religion, og at et menneske ville komme nærmere Gud ved å følge dens forskrifter enn ved å følge noen annen bok” (History of the Church, 4:461; Innledningen til Mormons bok).
Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum skrev at Mormons bok “skulle anses som den mest bemerkelsesverdige og viktigste religiøse tekst som har kommet frem siden Det nye testamente ble samlet for nesten 2000 år siden. Ettersom den gjenga klare og meget verdifulle bibelske sannheter som hadde gått tapt, samtidig som den tilføyde en rekke nye sannheter om Jesus Kristus og banet vei for den fullstendige gjengivelse av hans evangelium og triumferende tilbakekomst i tusenårsriket, kan Mormons bok regnes som den mest bemerkelsesverdige og viktigste religiøse tekst som noensinne er gitt til verden” (Christ and the New Covenant [1997], 9–10).
Nå som du skal studere Mormons bok, skulle du se etter de store sannheter den inneholder. Helt konkret vitner Mormons bok om Jesu Kristi guddommelighet og at hans forsoning er en realitet. Mormons bok bekrefter dessuten Guds pakt med Israels hus og viser behovet for å inngå og holde hellige pakter. Ved ydmykt å studere denne boken med hellig skrift vil du få et dypere og sterkere vitnesbyrd om Jesu Kristi evangelium og dets gjengivelse til jorden i de siste dager.
Kommentarer
Tittelsiden
-
Tittelsiden til Mormons bok begynner slik: “Mormons bok, en beretning skrevet ved Mormons hånd på plater tatt fra Nephis plater.” Så følger to avsnitt som trolig ble skrevet av en profet i Mormons bok, Moroni, Mormons sønn. Profeten Joseph Smith forklarte at “tittelsiden i Mormons bok er en ordrett oversettelse tatt fra det aller siste blad på venstre side av den samling eller bok av plater som inneholdt den opptegnelse som er blitt oversatt, og hvor skrivemåten generelt er slik den vanligvis er på hebraisk [det vil si fra høyre mot venstre]. Denne tittelsiden er på ingen måte komponert i nyere tid hverken av meg eller noe annet menneske som har levd eller lever i denne generasjon” (History of the Church, 1:71).
For å komme frem når tiden var inne
-
Første avsnitt av tittelsiden til Mormons bok erklærer at den hellige opptegnelsen vil komme frem når tiden er inne. President Ezra Taft Benson (1899–1994) vitnet om at tidspunktet for Mormons boks fremkomst viser dens betydning for evangeliets gjengivelse:
“Et … mektig vitnesbyrd om Mormons bok er at det er bemerkelsesverdig hvor Herren plasserte dens fremkomst på gjenopprettelsens tidstabell. Det eneste som kom foran den, var det første syn. I denne strålende tilkjennegivelse fikk profeten Joseph Smith vite sannheten om hvordan Gud egentlig er, og at Gud hadde et verk som han skulle utføre. Frembringelsen av Mormons bok var det neste som skulle skje.
Tenk over hva dette innebærer. Mormons bok kom frem før prestedømmet ble gjengitt. Den ble utgitt bare noen dager før Kirken ble organisert. De hellige fikk Mormons bok å lese før de fikk åpenbaringene som forklarte så store læresetninger som de tre herlighetsgrader, celestialt ekteskap eller arbeidet for de døde. Den kom før prestedømsquorumer og Kirkens organisasjon. Forteller ikke dette oss noe om hvordan Herren ser på dette hellige verk?” (i Conference Report, okt. 1986, 3; eller Lys over Norge, jan. 1987, 3).
-
Eldste L. Tom Perry i De tolv apostlers quorum forklarte at Mormons bok ble skrevet for vår tid: “De viktigste forfatterne i Mormons bok forsto fullt ut at deres skrifter hovedsakelig var rettet mot fremtidige generasjoner, ikke deres egen generasjon. Moroni skrev til vår generasjon: ‘Jeg taler til dere som om dere var tilstede’ (Mormon 8:35)” (i Conference Report, okt. 2005, 5; eller Liahona, nov. 2005, 6–7).
-
President Ezra Taft Benson sa følgende om vårt behov for å anvende Mormons bok i vårt eget liv: “Hvis de så vår tid og valgte ut det som ville være av størst verdi for oss, er da ikke det måten vi skulle studere Mormons bok på? Vi skulle stadig spørre oss selv: ‘Hvorfor inspirerte Herren Mormon (eller Moroni eller Alma) til å ta dette med i opptegnelsen? Hva kan jeg lære av dette som kan hjelpe meg i denne tid og epoke?’” (i Conference Report, okt. 1986, 5; eller Lys over Norge, jan. 1987, 3).
Eldste Perry foreslo også en viktig fremgangsmåte når vi leser Mormons bok: “Hver gang vi leser boken skulle vi spørre oss selv: ‘Hvorfor valgte forfatterne å ha med akkurat disse historiene eller begivenhetene i opptegnelsen? Hvilken verdi har de for oss i dag?’” (i Conference Report, okt. 2005, 5; eller Liahona, nov. 2005, 8).
Oversatt ved Guds gave
-
Gullplatene inneholdt et løfte om at de ville bli oversatt “ved Guds gave og kraft” (tittelsiden til Mormons bok). Eldste Russell M. Nelson i De tolv apostlers quorum har gitt oss bemerkelsesverdig informasjon om oversettingen av Mormons bok:
“Vi kjenner fremdeles ikke alle detaljene rundt denne mirakuløse oversettelsesmetoden. Vi har imidlertid noen få verdifulle innblikk …
Emma Smith, som var en av Josephs første skrivere, fortalte følgende i 1856:
‘Da min mann oversatte Mormons bok, skrev jeg ned en del av den. Han dikterte hver setning ord for ord, og når han kom til egennavn som han ikke kunne uttale, eller lange ord, stavet han dem, og mens jeg skrev dem, hvis jeg gjorde en stavefeil, stoppet han meg og rettet på stavingen min, selv om det var umulig for ham å se hvordan jeg skrev dem underveis. Selv ordet Sarah kunne han ikke uttale til å begynne med, men måtte stave det, og jeg uttalte det for ham.
Når han stoppet av noen som helst grunn og så senere tok fatt på arbeidet igjen, begynte han der han slapp uten å nøle, og en gang mens han oversatte, stoppet han plutselig opp, blek som et laken, og sa: “Emma, var det en mur rundt Jerusalem?” Da jeg svarte “Ja”, svarte han “Å! [Det visste jeg ikke]. Jeg var redd jeg hadde blitt villedet.” Han hadde så begrensede historiekunnskaper på den tiden at han ikke engang visste at det var en mur rundt Jerusalem.” (Edmund C. Briggs: “A Visit to Nauvoo in 1856”, Journal of History, jan. 1916, s. 454) …
Selv om profeten utviklet sine ferdigheter i årenes løp, erkjente Emma at Joseph bare hadde helt elementære lese- og skriveferdigheter da han oversatte gullplatene:
‘Joseph Smith … kunne hverken skrive eller diktere et sammenhengende brev med velvalgte ord, og langt mindre diktere en bok som Mormons bok. Og selv om jeg deltok aktivt i det som foregikk, er det forunderlig for meg, “underlig og forunderlig” – i like stor grad som for alle andre.’ (Ibid) (“A Treasured Testament”, Ensign, juli 1993, 62–63).
Mormons bok bekrefter Guds pakt med Israel
-
I tillegg til å vitne om Jesus Kristus, viser Mormons bok at Gud husker sin pakt med Israels hus. Veiledning til Skriftene beskriver Israels hus, dets adspredelse og dets innsamling:
“Herren ga navnet Israel til Jakob i Det gamle testamente, han var sønn av Isak og Abrahams sønnesønn (1 Mos 32:28; 35:10). Navnet Israel kan henvise til Jakob selv, hans etterkommere eller det rike som disse etterkommerne en gang var i besittelse av i gammeltestamentlig tid …
Israels tolv stammer: Abrahams sønnesønn Jakob, hvis navn ble forandret til Israel, hadde tolv sønner. Deres etterkommere er blitt kjent som Israels tolv stammer eller Israels barn …
Israels adspredelse: Herren adspredte og plaget Israels tolv stammer på grunn av deres urettferdighet og opprør. Men Herren brukte også denne adspredelsen av sitt utvalgte folk blant verdens nasjoner til å velsigne disse nasjonene …
Israels innsamling: Israels hus skal bli samlet i de siste dager før Kristi komme (10. trosartikkel). Herren samler sitt folk, Israel, når de godtar ham og holder hans bud” (Veiledning til Skriftene, “Israel”).
-
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges medlemmer er den delen av Israels hus som har blitt innsamlet til kunnskapen om sine forfedre og Herrens pakter. Herren har erklært: “For dere er Israels barn og Abrahams ætt” (L&p 103:17).
-
Eldste Bruce R. McConkie (1915–85) i De tolv apostlers quorum skrev følgende om Mormons boks rolle i Israels innsamling i de siste dager: “Når det gjelder Israels innsamling, er Mormons bok den viktigste boken som noensinne har blitt eller vil bli skrevet. Det er denne boken som samler Israel og åpenbarer, klart og fullkomment, læren om innsamlingen av det utvalgte folk. Det er denne boken, gitt av Gud, som beviser at dette store siste-dagers-verk er sant og guddommelig. Den inneholder fylden av det evige evangelium og bringer med seg beviset for sin egen guddommelighet. Enhver som virkelig er omvendt, vet ved Den hellige ånds åpenbaringer til sin egen ånd at Mormons bok er Herrens sinn, vilje og røst til verden i dag. Det er Mormons bok som får folk til å tro på evangeliet og slutte seg til Kirken, og slik vi hittil har sett, er Mormons bok den kraft som tilveiebringer Israels innsamling. Dersom Mormons bok ikke fantes, ville innsamlingen av Herrens folk i de siste dager, rent praktisk, stoppe helt opp. Israels tapte får hører sin Hyrdes røst slik den finnes i denne boken, og når de gir akt på denne røsten, kommer de inn den sanne fårekveen. Det er ikke mulig å overdrive betydningen av denne boken med nephittiske skrifter for menneskenes frelse i de siste dager” (A New Witness for the Articles of Faith [1985], 554).
Overbevise jøde og hedning om at “Jesus er Kristus”
-
Ifølge tittelsiden er hensikten med Mormons bok “å overbevise jøde og hedning om at Jesus er Kristus, den evige Gud, som åpenbarer seg for alle nasjoner”. Undertittelen til Mormons bok, Et annet testamente om Jesus Kristus, understreker dens fremste hensikt. President Boyd K. Packer, president for De tolv apostlers quorum, forklarte undertittelens betydning:
“Brødrene har nylig bestemt at Mormons bok fra nå av skal bære tittelen ‘Mormons bok’, med undertittelen ‘Et annet testamente om Jesus Kristus.’
Judas stav eller opptegnelse – Det gamle og Det nye testamente – og Efraims stav eller opptegnelse – Mormons bok, som er et annet testamente om Jesus Kristus – er nå flettet sammen på en slik måte at når dere studerer den ene, blir dere trukket til den andre. Når dere henter lærdom fra den ene, blir dere opplyst av den andre. De er i sannhet ett i våre hender. Esekiels profeti er nå oppfylt” (i Conference Report, okt. 1982, 75; eller Ensign, nov. 1982, 53).
-
President Ezra Taft Benson forklarte betydningen av ordet testamente: ‘Husker vi den nye pakt, endog Mormons bok?’ [se L&p 84:57]. I Bibelen har vi Det gamle og Det nye testamente. Ordet testamente er den engelske (og norske) oversettelse av et gresk ord som også kan oversettes med pakt. Var det dette Herren mente da han kalte Mormons bok den ‘nye pakt’? Den er i sannhet et nytt testamente eller vitne om Jesus. Dette er en av grunnene til at vi nylig har føyet ordene ‘Et annet testamente om Jesus Kristus’ til tittelen på Mormons bok” (i Conference Report, okt. 1986, 4; eller Lys over Norge, jan. 1987, 3).
-
Eldste Russell M. Nelson i De tolv apostlers quorum har sagt: “Når du leser Mormons bok, bør du konsentrere deg om hovedpersonen i boken fra første til siste kapittel – Herren Jesus Kristus, den levende Guds Sønn” (i Conference Report, okt. 1999, 87; eller Liahona, jan. 2000, 82).
Eldste Jeffrey R. Holland ga ytterligere forklaring:
“[Herren] har tilbudt oss en siste pakt, gitt oss et siste testamente, som et ledd i sitt siste initiativ overfor falne mennesker. Han har tilbudt oss et siste skriftlig vitnesbyrd om sin kjærlighet og sin barmhjertighet som frembys oss for siste gang… Dette testamente og kulminerende vitnesbyrd, denne ‘nye pakt’ som tilbys menneskenes barn en siste gang, er Mormons boks budskap.
Ingen opptegnelse sier mer om Guds løfte til dem som lever i de siste dager. Disse løftene fokuserer på hans enbårne Sønn, på Den Hellige Messias’ fortjeneste, barmhjertighet og nåde … [han] skal gå i forbønn for alle menneskenes barn, og de som tror på ham, skal bli frelst” [2 Nephi 2:8–9].
Det er Guds barns oppgave i disse siste dager av verdens historie å gå fremad ‘ved urokkelig tro på ham og ved å stole fullt og fast på hans fortjeneste, han som er mektig til å frelse’, å ‘streve fremover med standhaftighet i Kristus og ha et fullkomment, klart håp og kjærlighet til Gud og alle mennesker … [nyte] Kristi ord og [holde] ut til enden. Dette er veien, og det finnes ingen annen vei eller noe annet navn gitt under himmelen ved hvilket mennesket kan bli frelst i Guds rike’ [2 Nephi 31:19–21].
Ingen annen bok hjelper oss med dette i like stor grad. Ingen annen bok har noensinne blitt guddommelig frembragt og beskyttet kun i denne hensikt. Ingen annen bok er noensinne skrevet med like klart henblikk på den fremtidige evangelieutdeling denne opptegnelsen til slutt skulle komme frem i …
“… Gjennom sitt budskap om tro på Kristus, håp i Kristus og kjærlighet i Kristus, er Mormons bok Guds ‘nye pakt’ til sine barn – for siste gang” (Christ and the New Covenant, 8–10).
Hvordan Mormons bok er sluttstenen
-
Profeten Joseph Smith sa at Mormons bok er “sluttstenen i vår religion” (History of the Church, 4:461; innledningen til Mormons bok). President Ezra Taft Benson forklarte sluttstenens rolle på følgende måte:
“En sluttsten er midtstenen i en bue. Den holder alle de andre stenene på plass, og hvis den fjernes, faller buen sammen.
Mormons bok er sluttstenen i vår religion på tre måter. Den er sluttstenen i vårt vitnesbyrd om Kristus. Den er sluttstenen i vår lære. Den er vitnesbyrdets sluttsten” (i Conference Report, okt. 1986, 4; eller Lys over Norge, jan. 1987, 3).
-
President James E. Faust (1920–2007) i Det første presidentskap gikk nærmere inn på Mormons bok som vår doktrinære sluttsten:
“Mormons bok er en sluttsten fordi den fremsetter og binder sammen evige prinsipper og forskrifter, og fullstendiggjør frelsens grunnleggende læresetninger. Den er kronjuvelen i våre hellige skrifters diadem.
Den er også en sluttsten av andre grunner. I Moronis løfte … – nemlig at Gud vil åpenbare sannheten av Mormons bok til ethvert oppriktig søkende menneske som har tro på Kristus – har vi et viktig ledd i en selvlukkende kjede.
Et bekreftende vitnesbyrd om Mormons bok overbeviser om at ‘Jesus er Kristus, den evige Gud’ og bekrefter også åndelig Joseph Smiths guddommelige kall og at han virkelig så Faderen og Sønnen. Med dette fast forankret følger det logisk at man også kan motta forsikring om at Lære og pakter og Den kostelige perle virkelig går hånd i hånd med Bibelen og Mormons bok.
Alt dette bekrefter gjengivelsen av Jesu Kristi evangelium og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges guddommelige misjon, ledet av en levende profet som mottar kontinuerlig åpenbaring. Fra disse grunnleggende sannheter kan det utvikles en forståelse av andre frelsende prinsipper som finnes i evangeliets fylde” (“Sluttstenen i vår religion” Liahona, jan. 2004 3–4).
“Nærmere Gud ved å følge dens forskrifter”
-
Søndag 28. november 1841 tilbragte profeten Joseph Smith dagen i rådsmøte med De tolv apostler hjemme hos president Young. Mens han snakket med dem om en rekke temaer, erklærte han at “et menneske ville komme nærmere Gud ved å følge dens [Mormons boks] forskrifter enn ved å følge noen annen bok” (History of the Church, 4:461; innledningen til Mormons bok).
-
President Ezra Taft Benson sa at Mormons bok hjelper oss å skjelne mellom sannhet og villfarelse:
“Vi burde … lære Mormons bok å kjenne bedre enn noen annen bok. Ikke bare burde vi kjenne til bokens historie og trosfremmende beretninger; vi burde også forstå dens lære. Hvis vi virkelig gransker de læresetninger som Mormons bok inneholder, kan vi finne de sannheter som vil avsløre og bekjempe mange av menneskenes falske teorier og feilaktige oppfatninger.
Jeg har sett at det i Kirken er forskjell i dømmekraft, innsikt, overbevisning og ånd mellom dem som kjenner og elsker Mormons bok, og dem som ikke gjør det. Denne boken er en stor sikt” (“Jesus Kristus – Gaver og forventninger”, Lys over Norge, des. 1987, 3).
-
President Marion G. Romney (1897–1988) i Det første presidentskap fortalte hvordan studium av Mormons bok har bevart hans åndelige sikkerhet: “For noen få år siden, da jeg begynte å praktisere som advokat, var det mange i min familie som var litt engstelige. De var redde for at jeg ville miste min tro. Jeg ønsket å praktisere som advokat, men jeg hadde et enda høyere ønske om å beholde mitt vitnesbyrd, og derfor bestemte jeg meg for en fremgangsmåte som jeg anbefaler dere. En halv time hver morgen før jeg tok fatt på dagens arbeid, leste jeg i Mormons bok. – Jeg leste også i alle Kirkens andre standardverker, men jeg snakker nå om Mormons bok – og ved å bruke noen få minutter hver dag, leste jeg Mormons bok en gang hvert år i ni år. Jeg vet at i den utstrekning jeg greide å holde meg på bølgelengde med Herrens ånd, var det dette som var årsaken” (i Conference Report, april 1949, 36).
Leseren avgjør hva han eller hun lærer
-
Å lese Mormons bok kan gi store velsignelser. Et stort ansvar påhviler imidlertid leseren. Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum sa følgende om behovet for å lese med den rette innstilling: “Hva vi får ut av en bok – spesielt en hellig tekst – vil i stor grad avhenge av hva vi legger til grunn for lesingen når det gjelder vårt ønske og vår villighet til å lære – og at vi er på bølgelengde med det lys Herrens ånd formidler” (i Conference Report, april 2006, 78; eller Liahona, mai 2006, 77).
Motta et personlig vitnesbyrd om Mormons bok
-
Den siste profet som graverte på nephittenes opptegnelse, var Moroni, Mormons sønn. Som en Guds profet ga Moroni leserne en oppskrift på hvordan de kunne få et personlig vitnesbyrd gjennom Den hellige ånd om at Mormons bok er hellig skrift. Dette løftet, som er gitt til alle som oppriktig leser Mormons bok og ønsker å få vite om den er sann, finnes i Moroni 10:3–5.
-
En oppriktig leser vil kanskje ikke umiddelbart få et vitnesbyrd når han eller hun leser Mormons bok. Noen vil kanskje heller ikke gjenkjenne vitnesbyrdet som utvikler seg mens de studerer og ber angående denne mektige teksten. Men Moronis løfte vil bli oppfylt. President Boyd K. Packer, president for De tolv apostlers quorum, fortalte om sin personlige erfaring og ga følgende råd til dem som søker et vitnesbyrd:
“Da jeg første gang leste Mormons bok fra perm til perm, leste jeg løftet om at hvis jeg ville ‘spørre Gud den evige Fader, i Kristi navn om ikke [de ting som jeg hadde lest, var] sanne, og hvis [jeg ville spørre] av et oppriktig hjerte, med ærlig hensikt og ha tro på Kristus, [ville] han åpenbare sannheten av det for [meg] ved Den Hellige Ånds kraft’ (Moroni 10:4). Jeg forsøkte å følge disse instruksjonene slik jeg forsto dem.
Om jeg forventet at en strålende tilkjennegivelse skulle komme straks, som en overveldende opplevelse, så skjedde ikke det. Men jeg følte godt, og jeg begynte å tro …
Min erfaring har vært at et vitnesbyrd ikke kommer helt plutselig. Det vil heller vokse frem, som Alma sa, fra et frø. ‘Det vil styrke deres tro, for dere vil si: Jeg vet at dette er et godt frø, for se, det spirer og begynner å vokse’ (Alma 32:30). Hvis du pleier det, vil det vokse, og hvis du ikke pleier det, vil det visne (se Alma 32:37–41).
Bli ikke skuffet om du har lest og lest om igjen og ennå ikke har fått et sterkt vitnesbyrd. Du kan ha litt til felles med de disiplene som omtales i Mormons bok, som var fylt av Guds kraft i stor herlighet, ‘men de visste det ikke’ (3 Nephi 9:20).
Gjør så godt du kan. Tenk på dette verset: ‘Se til at alt dette gjøres i visdom og orden, for det forlanges ikke at et menneske skal løpe hurtigere enn han har styrke til. Likevel er det nødvendig for ham å være flittig for å vinne belønningen. Derfor må alle ting gjøres med orden’ (Mosiah 4:27)” (i Conference Report, april 2005, 6–7; eller Liahona, mai 2005, 6, 8).
Ytre beviser på Mormons boks ekthet
-
Noen lesere av Mormons bok er interessert i geografiske, tekstrelaterte eller arkeologiske beviser på bokens opprinnelse. Selv om disse ofte kan være spennende og nyttige, må vi huske at denne formen for oppdagelser ikke er utslagsgivende for Mormons boks substans og sannhet. President Gordon B. Hinckley (1910–2008) frarådet oss å bare bygge vårt vitnesbyrd om Mormons bok på disse oppdagelsene: “Beviset på dens sannhet, på dens gyldighet i en verden som er tilbøyelig til å kreve bevis, finnes ikke i arkeologi eller antropologi, selv om dette kan være til hjelp for noen. Det finnes ikke i granskning av ord eller historisk analyse, selv om begge kan påvise ektheten. Beviset på dens ekthet og gyldighet finnes mellom bokens permer. Prøven på dens ekthet ligger i å lese den. Det er en bok fra Gud. Fornuftige mennesker kan oppriktig tvile på dens opprinnelse, men de som har lest den og bedt angående den, har fått vite ved en kraft utenfor sine naturlige sanser at den er sann, at den inneholder Guds ord, at den forklarer det evige evangeliums frelsende sannheter, at den er ‘kommet frem ved Guds gave og kraft … for å overbevise jøde og hedning om at Jesus er Kristus’ (Tittelsiden til Mormons bok)” (“Fire hjørnestener i vår tro”, Liahona, feb. 2004, 2).
Mormons boks velsignelser
-
President Gordon B. Hinckley forklarte hvordan Mormons bok kan holde Kirkens medlemmer åndelig friske:
“[Mormons bok] illustrerer så tydelig det faktum at når mennesker og nasjoner vandrer i frykt for Gud og i lydighet mot hans bud, har de fremgang og vokser, men når de ikke gir akt på ham og hans ord, inntreffer det et forfall som med mindre det blir stanset av rettferdighet, fører til avmakt og død …
Uten å nøle lover jeg dere at dersom hver enkelt vil [lese Mormons bok] … vil en større grad av Herrens ånd få innpass i deres liv og i deres hjem, og også en fornyet beslutning om å vandre i lydighet til hans bud og et sterkere vitnesbyrd om at Guds Sønn virkelig lever” (“Et levende og sant vitnesbyrd”, Liahona, august 2005, 4–6).
-
President James E. Faust fortalte om noe eldste F. Burton Howard i De sytti hadde opplevd, som viser Mormons boks omvendelseskraft:
“Søster Celia Cruz Ayala i Puerto Rico San Juan misjon bestemte seg for å gi Mormons bok til en venninne. Hun pakket den inn i pent papir og gikk ut for å levere presangen.
På veien ble hun angrepet av en banditt som stjal vesken hennes, og med den det innpakkede eksemplaret av Mormons bok. Noen dager senere fikk hun følgende brev:
‘Fru Cruz:
Tilgi meg, tilgi meg. Du vil aldri forstå hvor lei meg jeg er for at jeg overfalt deg. Men fordi jeg gjorde det, er mitt liv forandret og vil fortsette å forandres. Den boken [Mormons bok] har hjulpet meg med mitt liv. Drømmen til denne Guds mann har oppskaket meg … Jeg sender dine fem pesos tilbake, for jeg kan ikke bruke dem. Jeg vil du skal vite at det virket som du hadde en stråleglans rundt deg. Det virket som lyset hindret meg i å skade deg, så jeg stakk av i stedet.
Jeg vil du skal vite at du kommer til å få se meg igjen, men når du gjør det, vil du ikke kjenne meg igjen, for jeg vil være din bror … Her, hvor jeg bor, må jeg finne Herren og gå til den kirken du tilhører.
Budskapet du skrev i denne boken, fikk frem tårer i øynene mine. Siden onsdag kveld har jeg ikke kunne slutte å lese i den. Jeg har bedt til Gud om hans tilgivelse, og jeg ber deg tilgi meg … Jeg trodde den innpakkede gaven var noe jeg kunne selge. I stedet har den fått meg til å forbedre mitt liv. Jeg ber deg: tilgi meg, tilgi meg.
Din fraværende venn.’
Slik kraft til omvendelse har Mormons bok” (i Conference Report, april 1996, 58; eller Lys over Norge, juli 1996, 42).
Platene og opptegnelsene Mormons bok ble oversatt fra
-
Se oversikten “Platene og opptegnelsene Mormons bok ble oversatt fra” i tillegget (side 396). Den viser de individuelle opptegnelsene som ble skrevet av de forskjellige profetene, og hvilke plater som inneholdt hvilken opptegnelse.
Nephittiske opptegnelsesførere
-
Se oversikten “Nephittiske opptegnelsesførere” i tillegget (side 397). Den viser de enkelte forfattere og bøkene hver av dem skrev.
Vitner om Mormons boks sannhet
-
Eldste Bruce R. McConkie forklarte at Herren alltid vil sørge for vitner om sitt verks guddommelighet:
“Hver gang Herren har opprettet en evangelieutdeling ved å åpenbare sitt evangelium og ved å overdra prestedømmet og nøkler til mennesker, har han handlet i overensstemmelse med loven om vitner, som han selv forordnet. Denne loven er: ‘På to eller tre vitners ord skal enhver sak stå fast.’ (2 Kor 13:1; 5 Mos 17:6; 19:15; Matt 18:15–16 …)
Én mann står aldri alene om å opprette en ny evangelieutdeling av åpenbart sannhet eller bære byrden av et slikt budskap og en slik advarsel til verden. I alle utdelinger, fra Adam til i dag, har alltid to eller flere vitner kommet med sitt vitnesbyrd, og dermed er deres tilhørere uten unnskyldning på dommens dag hvis vitnesbyrdet skulle bli forkastet” (Mormon Doctrine, 2. utg. [1966], 436).
-
President Heber J. Grant (1856–1945) understreket viktigheten av vitnene om Mormons bok: “Hvis en mann sto tiltalt for drap og tolv vel ansette borgere vitnet om sin kunnskap om omstendighetene som førte til drapet, og ingen kunne vitne imot det de sa, tror jeg ikke det finnes en domstol i hele verden som ikke ville erklære vedkommende skyldig. Vi har Joseph Smiths og de tre vitners vitnesbyrd om at Gud ga dem kunnskap om Mormons bok, at en Guds engel erklærte fra himmelen at boken ble oversatt ved Guds gave og kraft. Disse tre menn var Oliver Cowdery, David Whitmer og Martin Harris. De forlot Kirken, men til sin dødsdag fastholdt de sitt vitnesbyrd om engelens erklæring og at de ble befalt å bære vitnesbyrd om denne bokens guddommelighet, og det gjorde de. Åtte menn fastholdt sitt vitnesbyrd, selv om noen av dem ble utelukket fra Kirken, om at de hadde sett og holdt platene som Mormons bok ble oversatt fra, og de forble trofaste mot dette vitnesbyrd helt til de døde. Hele verdens mistro beviser ikke at disse mennene ikke fortalte sannheten, for det finnes ingen vitner på den andre siden” (i Conference Report, april 1929, 128). (Se “Vitnene om platene Mormons bok ble oversatt fra” i tillegget (side 398).
-
Til tross for at de så og holdt gullplatene i juni 1829, var det noen av vitnene som ikke forble trofaste mot Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. President James E. Faust forklarte: “Kunnskap kommer ved tro. I vår dag og tid må vi lære å kjenne sannheten i det som sto på gullplatene, uten å se dem. De er ikke her så vi kan se dem og ta på dem slik de tre vitner og de åtte vitner gjorde. Noen av dem som faktisk så gullplatene og tok på dem, holdt seg ikke trofaste i Kirken. Å se en engel ville vært en stor opplevelse, men det er langt større å komme til kunnskap om Frelseren ved tro og Åndens vitnesbyrd [se Johannes 20:29]” (i Conference Report, april 2002, 57; eller Liahona, mai 2002, 48).
Vitnene om platene Mormons bok ble oversatt fra
-
(Se “Vitnene om platene Mormons bok ble oversatt fra” i tillegget (side 398). Her finner du en oversikt over de tre vitnene og de åtte vitnene, med deres fødselsdato, fødested, alder da de ble vist platene, yrke, opplysninger om dato og sted for dåp og død.
Punkter å grunne på
-
På hvilke måter er Mormons bok et annet testamente om Jesus Kristus?
-
Hvordan hjelper et studium av Mormons bok oss å ikke fordømme det som er av Gud? (Se Tittelsiden til Mormons bok).
-
Hvorfor skulle ethvert medlem av Kirken kunne bære vitnesbyrd om at Mormons bok er Guds ord?
Forslag til oppgaver
-
Skriv et kort sammendrag av det du oppfatter som formålene med Mormons bok. Sammenlign din liste med formålene som nevnes av Moroni på tittelsiden til Mormons bok.
-
Analyser løftet i Moroni 10:3–5, og finn ut hva du må gjøre for å få et vitnesbyrd om Mormons bok eller styrke det vitnesbyrdet du allerede har.