Noen temaer og læresetninger som først ble presentert i 2 Nephi 26, blir behandlet videre i 2 Nephi 28. Nephi viste til noen av de falske læresetningene og trosoppfatningene som florerer i de siste dager, og så lærte han oss hva vi må gjøre for å unngå å bli ført vill. Mens du leser 2 Nephi 29, skulle du prøve å legge merke til hvordan det forunderlige verk som frembringelsen av Mormons bok og gjenopprettelsen er, vil hjelpe oss å overvinne feilaktige læresetninger, kirkesamfunn på avveie og stolthet i de siste dager. Gjennom hele ditt studium skulle du merke deg hva som kjennetegner Guds paktsfolk og hvilke velsignelser som blir dem til del når de omvender seg og tjener ham i rettferdighet.
Nephi følte seg “drevet” av Ånden til å nedtegne sine profetier om de siste dager. Drevet betyr at man blir tvunget eller gjør noe av nødvendighet. Det finnes andre eksempler på at noen blir drevet av Ånden (se 1 Nephi 4:10; Alma 14:11; 4 Nephi 1:48; L&p 63:64).
Boken som er nevnt i 2 Nephi 28:2, er Mormons bok, og er den samme bok som den Nephi omtalte i 2 Nephi 26–27, 29. Nephi sa at boken “skal være av stor verdi” for oss på grunn av tilstandene i de siste dager. President Ezra Taft Benson (1899–1994) lærte oss hvordan vi kan se Mormons boks store verdi:
“Alle de største forfatterne i Mormons bok vitnet om at de skrev for fremtidige generasjoner …
Hvis de så vår tid og valgte ut det som ville være av størst verdi for oss, er da ikke det måten vi skulle studere Mormons bok på? Vi skulle stadig spørre oss selv: ‘Hvorfor inspirerte Herren Mormon (eller Moroni eller Alma) til å ta dette med i opptegnelsen? Hva kan jeg lære av dette som kan hjelpe meg i denne tid og epoke?’ …
… I Mormons bok finner vi leksjoner i hvordan vi skal takle forfølgelse og frafall. Vi lærer mye om hvordan vi skal utføre misjonærarbeid. Og mer enn noe annet sted ser vi i Mormons bok farene ved materialisme og det å legge vår elsk på det som hører verden til. Kan noen tvile på at denne boken var ment for oss, og at vi i den finner stor kraft, trøst og stor beskyttelse?” (i Conference Report, okt. 1986, 5–6; eller Lys over Norge, jan. 1987, 3).
Nephi avslørte noen av de “falske, nytteløse og tåpelige læresetninger” som Satan forfekter og vil fortsette å bruke (2 Nephi 28:9). Hvert av uttrykkene som finnes i 2 Nephi 28:6–9, formidler en åndelig risikabel filosofi. Profeter i vår tid har utpekt disse forestillingene og uttalt seg mot dem:
“Spis, drikk og vær glad, for i morgen dør vi” (vers 7). Eldste Neal A. Maxwell (1926–2004) i De tolv apostlers quorum advarte mot en slik holdning:
“Den rituelle fortapthetens filosofi er: ‘spis, drikk og vær glad … [og Gud vil] gi oss noen få slag’ (2 Nephi 28:8). Dette er en kynisk og grunn forståelse av Gud, av en selv og av livet. Gud kan aldri rettferdiggjøre oss i å ‘begå en liten synd’ (vers 8). Han er universets Gud, ikke en ubetydelig dommer som vi kan opponere mot og forhandle med!
Naturligvis tilgir Gud! Men han kjenner vårt hjertes ønsker. Han vet også hva godt vi kunne ha gjort mens vi uteble fra der vi burde ha vært. Men uansett, det som andre gjør, er ingen unnskyldning for den disippel som det kreves mye av (se Alma 39:4). På den snevre og smale sti er det ganske enkelt heller ingen lure snarveier (se L&p 82:3)” (i Conference Report, okt. 1988, 40; eller Lys over Norge, jan. 1989, 26).
“Gud … vil rettferdiggjøre deg om du gjør en liten synd” (vers 8). Lære og pakter er tydelig: “For jeg, Herren, kan ikke se på synd og på noen som helst måte samtykke i den – ikke desto mindre skal den som omvender seg og følger Herrens bud, bli tilgitt” (L&p 1:31–32).
Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum kommenterte hvor tåpelig det er å tro at det er bedre for oss å ha syndet for erfaringens skyld: “Den tanke at man er bedre stilt etter å ha syndet og omvendt seg, er en djevelsk løgn. Er det noen her som tror det er bedre å få førstehåndskunnskap om at et bestemt slag vil brekke et bein, eller at en bestemt blanding kjemikalier vil eksplodere og svi av huden vår? Er vi bedre stilt etter å ha blitt utsatt for og så helbredet for slike skader? Jeg tror vi alle forstår at det er bedre å gi akt på advarslene fra kloke personer som vet hvilken virkning de vil ha på kroppen” (“Sin and Suffering”, i Brigham Young University 1989–90 Devotional and Fireside Speeches [1990], 151).
“Lyv litt” (vers 8). President Gordon B. Hinckley (1910–2008) formante oss til å motstå fristelsen til å lyve litt: ”Slik beskriver Nephi menneskene på sin tid, og slik beskriver han også mange i vår tid. Hvor lett er det ikke for oss å si: ‘Vi tror at vi må være ærlige, trofaste, kyske, kjærlige’ (13. trosartikkel). Men hvor vanskelig er det ikke for så mange å motstå fristelsen til å lyve litt, jukse litt, stjele litt, bære falskt vitnesbyrd ved å slarve om andre? Hev dere over det … Vær sterke i den enkle ærlighets styrke” (i Conference Report, okt. 1992, 74; eller Lys over Norge, nov. 1992, 48).
“Gud [vil] gi oss noen få slag, og til slutt blir vi frelst i Guds rike” (vers 8). President James E. Faust (1920–2007) i Det første presidentskap uttalte seg mot denne feilaktige oppfatningen:
“[Ett bedrag] er det noen feilaktig kaller ‘planlagt omvendelse’. Det er ingen slik lære i denne Kirken. Det kan lyde snedig og forlokkende, men er i virkeligheten en ondartet og feilaktig idé. Den har til hensikt å overtale oss til å tro at vi bevisst og med overlegg kan begå overtredelser og samtidig tenke at en rask omvendelse vil gi oss tilgang til alle evangeliets velsignelser, som for eksempel templets velsignelser eller en misjon. Sann omvendelse kan være en lang og smertefull prosess. Denne tåpelige læren ble forutsett av Nephi:‘
Og det skal også være mange som skal si: Spis, drikk og vær glad, men frykt Gud likevel, han vil rettferdiggjøre deg om du begår en liten synd … det er ikke noe galt i det. Ja, gjør alt dette, for i morgen dør vi, og hvis vi skulle være skyldige, vil Gud gi oss noen få slag, og til slutt blir vi frelst i Guds rike’ [2 Nephi 28:8].
… Alle våre pakter [må ikke bare] mottas gjennom ordinanser, men for å være evige må de også bli beseglet av Forjettelsens hellige ånd. Dette guddommelige godkjennelsesstempel blir bare satt på våre ordinanser og pakter dersom vi er trofaste. Den feilaktige idé om såkalt planlagt omvendelse inneholder et element av bedrageri, men Forjettelsens hellige ånd kan ikke bedras” (i Conference Report, okt. 2000, 61; eller Liahona, jan. 2001, 54).
Da Nephi tidligere påviste falske læresetninger som fremmes av Satan, identifiserte han samtidig noen av metodene som fremmer “djevelens rike” (2 Nephi 28:19). Profeter og apostler i vår egen tid har fortsatt å påvise Satans metoder. Biskop Richard C. Edgley i Det presiderende biskopsråd advarte oss mot djevelens angrep:
“Vi har … fått svært konkrete advarsler mot Satans makt, innflytelse og besluttsomhet. Nephi profeterte for over 2500 år siden om de prøvelser og den forvirring dere ville oppleve. Dere kjenner skriftstedet. Det står i 2 Nephi kapittel 28: [2 Nephi 28:20–21]
Jeg tror dette skriftstedet er sant. Jeg tror tiden er her. Og jeg tror dere er målet. I det store og hele har Satan gjort store fremskritt når det gjelder å etablere og selge sine verdinormer, som bygger på menneskets sønn, ikke Guds Sønn: ‘Spis, drikk og vær glad, for i morgen dør vi’ (2 Nephi 28:7) og ‘det er ikke noe helvete’ (2 Nephi 28:22). Hans verdinormer bygger på egoisme, nytelsessyke og øyeblikkelig tilfredsstillelse. Derfor ser vi stadig at personer på deres alder tar katastrofale avgjørelser. Vi ser kulturer som er hjemsøkt av narkotika, sex, alkohol, pornografi, latskap og mange andre åndelig ødeleggende vaner. Men dette behøver ikke være dere.
President Gordon B. Hinckley har advart oss og gitt oss en innstendig oppfordring: ‘Jeg vil si i så sterke ordelag jeg kan: Hold dere unna umoral. Dere vet hva som er riktig og galt. Dere kan ikke bruke uvitenhet som en unnskyldning for uakseptabel adferd …
Jeg bønnfaller dere, mine kjære unge venner, om å unngå slik oppførsel. Det vil ikke være lett. Det krever selvdisiplin … Dere trenger den styrke som bønn gir’ (“Til menn i prestedømmet”, Liahona, nov. 2002, 56)” (“Becoming You” [Kirkens skoleverks temakveld for Unge voksne, 3. nov. 2002], 4, www.ldsces.org).
“De oppegges til vrede” (2 Nephi 28:19). Eldste Marvin J. Ashton (1915–94) i De tolv apostlers quorum forklarte hvilken fare som er forbundet med å følge Satans fristelser til å utnytte hverandre:
“Det skulle ikke være noen overraskelse at en av Satans metoder i de siste dager er å vekke hat blant menneskenes barn. Han elsker å se oss kritisere hverandre, gjøre narr av eller dra fordel av vår nestes velkjente lyter og generelt hakke på hverandre. Mormons bok sier tydelig hvor alt sinne, all ondskap, grådighet og alt hat kommer fra.
… Av det vi stadig ser i nyhetsmedia, viser det seg at Satan gjør en ganske god jobb. Under dekke av å rapportere nyheter blir vi beleiret av noen ganger malende fremstillinger – altfor ofte i livaktige former – for grådighet, utpressing, voldelige seksualforbrytelser og fornærmelser mellom motparter i forretningslivet, sport eller politikk” (i Conference Report, april 1992, 24–25; eller Lys over Norge, juli 1992, 18).
“Berolige og lulle dem inn i en verdslig trygghet” (2 Nephi 28:21). Biskop Richard C. Edgley kommenterte det kjødelige begjær som er så utbredt i dagens samfunn: “Nephi sier [Satan] overtaler ved å berolige, lokke, og ved å ‘lulle oss inn’ og si at ‘alt er vel’ (2 Nephi 28:21–22). Andre ting Satan gjerne vil ha oss til å legge i posene våre, er umoral i alle varianter, inkludert pornografi, upassende språk, påkledning og oppførsel. Men slike ugudelige gjerninger fører til sorg, at man mister sin åndelighet, sin selvrespekt og at man mister muligheten til å reise på misjon eller gifte seg i templet, ja, det kan til og med resultere i uønsket graviditet. Satan vil også gjøre oss til slaver ved å få oss til å legge narkotika, alkohol, tobakk og andre vanedannende stoffer i posene våre” (i Conference Report, okt. 2000, 57; eller Liahona, jan. 2001, 52).
“[Det er ikke] noe helvete, og … jeg er ingen djevel, for det er ingen” (2 Nephi 28:22). En av de største løgner som har fått bestå, er at det ikke finnes noen djevel. President Marion G. Romney (1897–1988) i Det første presidentskap bekreftet med følgende vitnesbyrd at Satan finnes :
“En naturlig følge av det fordervelige bedrag at Gud er død, er den like fordervelige lære at det ikke finnes noen djevel. Satan selv er opphav til begge disse løgnene. Å tro på dem innebærer å overgi seg til ham. En slik overgivelse har alltid ledet, leder nå, og vil alltid lede mennesker til fortapelse.
Siste-dagers-hellige vet at det finnes en Gud. Like sikkert vet de at Satan lever, at han er en mektig åndeperson, Guds, menneskers og rettferdighetens erkefiende.
Den sannhet at både Gud og djevelen finnes er fastslått en gang for alle i Skriftene og ved menneskers erfaring” (i Conference Report, april 1971, 22; eller Ensign, juni 1971, 35).
2 Nephi 28:28–30. “Ve den som sier: …Vi trenger ikke mer av Guds ord, for vi har nok!”
Nephi sa at når Mormons bok skulle komme frem for å gjendrive de læresetninger og filosofier som er nevnt i 2 Nephi 28, ville mange bli “vrede på grunn av Guds sannhet” og si: “Vi trenger ikke mer av Guds ord, for vi har nok!” (vers 28–29). Å påstå noe slikt er det samme som å si at himmelen er lukket, at det ikke er behov for levende profeter og å fornekte Den hellige ånds kraft. Nephi advarte dem som har en slik holdning: “De … skal fratas det de har” (vers 30).
Profeten Joseph Smith (1805–44) forklarte Bibelens svakheter: “Menneskene er gitt mye undervisning siden begynnelsen som vi ikke nå er i besittelse av … Noen av våre venner … hevder frimodig at alt som Gud noensinne har talt til menneskene siden verdens begynnelse, finnes i Bibelen … Er det opp til et folk som aldri har hatt tro nok til å nedkalle en eneste tøddel av åpenbaring fra himmelen, og som står i gjeld for alt de nå har til et annet folk som levde for hundrevis og tusenvis av år siden, er det opp til dem å si hvor mye Gud har talt og hvor mye han ikke har talt? … Det står ingen steder i denne bok som kommer fra Guds munn, at han ikke, etter å ha gitt det som finnes der, ville tale igjen” (History of the Church, 2:18).
Å si at Herren ikke kan tale i dag slik han gjorde tidligere, er det samme som å legge begrensninger på Gud. President James E. Faust forklarte behovet for nyere åpenbaring: “Elsker Gud oss mindre enn dem som ble ledet av profeter i gammel tid? Har vi mindre behov for hans veiledning og undervisning? Sunn fornuft forteller oss at det ikke kan være slik. Bryr han seg ikke? Har han mistet stemmen? Har han tatt ferie for resten av evigheten? Sover han? Hvert av disse hentydningenes urimelighet er selvinnlysende” (i Conference Report, april 1980, 16; eller Ensign, mai 1980, 13).
President Ezra Taft Benson understreket behovet for at Kirkens medlemmer aktivt må forkynne gjenopprettelsens sannheter. Når vi gjør dette, blir vi de “hvislere” som omtales i 2 Nephi 29:2–3:
“Vår hovedoppgave er å forkynne evangeliet og gjøre det effektivt. Vi behøver ikke imøtegå enhver innvending. Ethvert menneske må selv til sist ta stilling til disse tingene, og stå for sin egen avgjørelse …
Mormons bok skulle brukes som ‘et banner for mitt folk, som er av Israels hus’, sier Herren, og dens ord ‘skal hvisle frem til jordens ender’.(2 Ne 29:2.) Vi medlemmer av Kirken, og spesielt misjonærene, må være de som ‘hvisler’, eller forteller og vitner, om Mormons bok til jordens ender.
Mormons bok er det store banner vi skal bruke … Mormons bok er det redskap som hjelper oss å finne den gylne kontakt. Den inneholder ikke ting som er ‘til behag for verden’ (1 Nephi 6:5) … Den er en stor sikt” (i Conference Report, april 1975, 95–96; eller Ensign, mai 1975, 65).
President Gordon B. Hinckley ga følgende eksempel på hvordan Mormons bok hadde forandret et liv for godt:
“[Mormons bok] har påvirket mange millioner mennesker til det gode når de oppriktig har lest og fordypet seg i dens språk. La meg fortelle dere om en av disse som jeg nylig traff i Europa.
Han var en vellykket forretningsmann. På en av sine reiser traff han to av våre misjonærer. De forsøkte å få en avtale med ham for å undervise ham. Han avviste dem, men til slutt fikk de en avtale. Ganske ukritisk godtok han det de hadde å fortelle. Intellektuelt sett ble han overbevist om at de fortalte sannheten, men hans hjerte ble ikke påvirket.
Han bestemte seg for å lese Mormons bok. Han fortalte at han hadde vært en verdslig mann som aldri hadde felt en tåre. Men da han leste boken, strømmet tårene fritt. Denne boken gjorde noe med ham. Han leste den en gang til, og fikk de samme følelsene. Det som før hadde vært en intellektuell omvendelse, ble nå en hjertets omvendelse.
Hans livsstil og hans syn på livet ble forandret. Han gikk fullt og helt inn for Herrens verk. I dag har han et høyt og hellig kall i den sak han har blitt så glad i” (i Conference Report, okt. 1990, 70; eller Lys over Norge, jan. 1991, 53).
Satan forsøker å bringe Mormons bok i vanry ved å få folk til å forkaste den på grunnlag av at all sannhet finnes i Bibelen alene. Eldste Bruce R. McConkie (1915–85) i De tolv apostlers quorum sa følgende om dem som forkaster Mormons bok: “Så underlig som det enn måtte lyde for vår tids fiender av sannheten, er nettopp deres motstand mot å motta mer av Herrens ord ved hjelp av Mormons bok, et av tidenes tegn. Deres motstand, oppsummert i det hyklerske refreng: ‘En bibel, en bibel! Vi har en bibel, og det kan ikke være noe mer enn en bibel’, frembringer denne alvorlige irettesettelse fra Herren: ‘Du dåre som sier: En bibel, vi har en bibel, og vi trenger ingen annen bibel … Hvorfor knurrer dere fordi dere skal motta mer av mitt ord?’ (2 Ne 29.)” (Mormon Doctrine, 2. utg. [1966], 719).
President Joseph Fielding Smith (1876–1972) sa hvilke to nasjoner det henvises til i 2 Nephi 29:7–8:
“Dette ble uttalt som profeti til hedningefolkene i vår tid. Vi skulle heller ikke glemme at den lov som ble gitt til Israel, gikk ut på at ‘to menneskers vitnesbyrd er sant’, dersom de er hederlige vitner. Her gjør Herren denne loven gjeldende også for to nasjoner. Og hvorfor skulle det ikke være slik?
Hvis Herrens ord står fast ved to utvalgte vitner, da kan vi like godt lete etter to utvalgte nasjoner som skal stå som vitner om Jesus Kristus. Den ene av disse nasjonene var Israel i Palestina, den andre var Israel i Amerika, Juda som taler fra den gamle verden, og Josef fra den nye. I dag har disse to vitnesbyrd om Gud og hans sannhet smeltet sammen” (Frelsende læresetninger, red. Bruce R. McConkie, 3 bind [1954–56], 1:241).
Eldste Neal A. Maxwell vitnet om at andre opptegnelser som ennå ikke har kommet frem, også vil vitne om Jesus Kristus: “Tapte bøker er blant de skatter som ennå skal komme frem. Over 20 av disse nevnes i vår nåværende hellige skrift. Kanskje den mest oppsiktsvekkende og omfangsrike av dem vil bli opptegnelsen om Israels tapte stammer (se 2 Nephi 29:13). Vi ville ikke engang ha kjent til dette fremtidige tredje vitne om Kristus hvis det ikke hadde vært for den verdifulle Mormons bok, det annet vitne om Kristus! Dette tredje sett med hellige opptegnelser vil således fullende en triade av sannhet. Da vil det skje slik den fullkomne hyrde har sagt: ‘Mitt ord skal også samles til ett’ (vers 14). Det vil være ‘én hjord og én hyrde’ (1 Nephi 22:25) i en sammenføyning av alle kristne evangelieutdelinger i menneskehetens historie (se L&p 128:18)” (i Conference Report, okt. 1986, 70; eller Lys over Norge, jan. 1987, 47).
Sammenføyningen av hellige opptegnelser er et viktig tema i Mormons bok. Dette prinsippet forklares i 2 Nephi 29:12–13. Senere eksempler i Mormons bok er blant andre kong Limhi og Ammon som vender tilbake med jaredittenes opptegnelse (se Mosiah 22:14; 28:12), kong Limhi og Ammon som vender tilbake med sine egne opptegnelser (se Mosiah 7:1–2, 17–33; 8:1, 3–4) og Almas koloni som vender tilbake med sine opptegnelser (se Mosiah 25:1–6).
2 Nephi 30:7–8. “Jødene … skal begynne å tro på Kristus”
Eldste Bruce R. McConkie redegjorde for jødenes profeterte omvendelse etter Jesu Kristi annet komme:
“‘Og det skal skje at jødene som er adspredt, også skal begynne å tro på Kristus, og de skal begynne å samles inn i landet.’ (2 Ne 30:7.) Mye av den gamle jødiske bitterhet mot Kristus har opphørt; mange godtar ham nå som en stor rabbi, om enn ikke som Guds Sønn. Noen få har godtatt ham i den fullstendige betydning, idet de har kommet inn i den sanne kirke sammen med de innsamlede rester av Efraim og hans folk.
Men jødenes store omvendelse, det at de som et folk vender tilbake til sannheten, er bestemt å skulle finne sted etter deres Messias’ annet komme. De som er i stand til å utholde den dag, i sin ytterste nød og sorg, skal spørre: ‘Hva er disse sår i dine hender og i dine føtter? Da skal de vite at jeg er Herren, for jeg vil si til dem: Disse sår er sår jeg fikk i mine venners hus. Jeg er han som ble løftet opp. Jeg er Jesus som ble korsfestet. Jeg er Guds Sønn.’ (L & p 45:51–52; Sakarja 12:8–14; 13:6.)” (Mormon Doctrine, 722–23).
Punkter å grunne på
Etter å ha lest 2 Nephi 28, hvilke av Satans falske læresetninger er du nå mer oppmerksom på?
Hvordan har mer hellig skrift økt din kunnskap om det gjengitte evangeliums læresetninger?
På hvilke måter vitner Mormons bok om at Herren er hele jordens Gud?
Forslag til oppgaver
Nevn så mange falske læresetninger og trosoppfatninger du kan, slik det er forklart i 2 Nephi 28:2–14. Imøtegå falske læresetninger ved å sette opp sanne læresetninger ved siden av dem. Finn en skriftstedshenvisning som bekrefter hver av de sanne læresetningene.
Forklar på en familiens hjemmeaften hva som er galt med å akseptere Bibelen som Guds ord, men forkaste Mormons bok.