Jakobs bok 5–7

Innledning

Zenos’ allegori om oliventrærne viser Guds personlige engasjement i både historien og fremtiden til Israels hus (se Jakobs bok 6:4). President Joseph Fielding Smith (1876–1972) oppfordret oss til en grundig overveielse av Jakobs bok 5: “Zenos’ lignelse, nedtegnet av Jakob i kapittel fem i boken hans, er en av de største lignelser som noensinne er nedtegnet. Denne lignelsen fastslår i og av seg selv Mormons bok som en overbevisende sannhet. Intet jordisk menneske, uten inspirasjon fra Herren, kunne ha skrevet en lignelse som denne. Det er synd at altfor mange som leser Mormons bok, hopper over og neglisjerer de sannheter den formidler om Israels historie, adspredelse og endelige innsamling” (Answers to Gospel Questions, red. Joseph Fielding Smith jr., 5 bind. [1957–66], 4:141).

Etter å ha nedtegnet allegorien, avsluttet Jakob sine skrivelser med å fortelle om Sherems forsøk på å lede folket bort fra Jesus Kristus. Ved å lære hvordan Jakob avslørte Sherems argumenter som bedrag fra djevelen, kan du finne styrke til å motstå antikrister i vår egen tid (se Jakobs bok 7:2–22).

Kommentarer

Jakobs bok 5. Allegorien om oliventrærne

En allegori bruker symboler til å formidle moralske eller åndelige tanker. Disse symbolene gir historien dypere mening når de studeres. Allegoriens verdi ligger i å forstå hva den symboliserer. Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum presenterte hovedtemaet i Zenos’ allegori:

“Denne allegorien som fortelles av Jakob, er i utgangspunktet ment å skulle handle om Kristus …

Selv når olivenhagens Herre og hans arbeidere anstrenger seg for å styrke, beskjære, rense og på andre måter gjøre sine trær produktive i det som viser seg å være en historisk oversikt på ett kapittel over Israels adspredelse og innsamling, er det forsoningens dypere betydning som ligger til grunn for og er den overordnede hensikt med deres arbeid. På tross av all beskjæring og omsorg som blander trærne så å si over hele olivenhagen, bringer det dem tilbake til den kilde som er denne allegoriens hovedtema. Vende tilbake, omvendelse, gjenforening – at-one-ment (for-so-ning) – dette er budskapet hele veien.

… Minst femten ganger uttrykker olivenhagens Herre et ønske om å bringe olivenhagen og dens avling til seg, og klager ikke mindre enn åtte ganger: ‘Jeg er bedrøvet over å skulle miste dette treet. ‘Én student av allegorien sier at den bør innta sin plass ved siden av lignelsen om den fortapte sønn, ettersom begge beretningene ‘gjør Herrens barmhjertighet så gripende og minneverdig’.

Det er tydelig at denne forsoning er vanskelig, krevende, og til tider svært smertefullt arbeid, slik forløsningens arbeid alltid er. Det skal graves og gjødsles. Det skal vannes, næres og beskjæres. Og det er stadige forsøk på poding – alt sammen i samme hensikt, at trærne i olivenhagen skulle ‘trives overmåte godt’ og bli ‘som ett legeme, og fruktene … likeverdige’ og at olivenhagens Herre kunne ‘[bevare] den naturlige frukten til seg selv’.Uansett hvor langt bort Faderens barn kan ha havnet i synd og fremmedgjørelse, har det alltid vært Kristi (og hans disiplers) verk i enhver evangelieutdeling å samle dem inn, helbrede dem og forene dem med sin Mester” (Christ and the New Covenant [1997], 165–66).
Du finner mer informasjon om Israels adspredelse i “Oversikt over Israels adspredelse” i tillegget (side 404). Du finner mer informasjon om Israels innsamling i “Israels innsamling” i tillegget (side 405).

Jakobs bok 5:1. Hvem var Zenos?

Zenos var en hebraisk profet hvis skrifter fantes på messingplatene, men som ikke er nevnt i Det gamle testamente. Han levde en eller annen gang etter profeten Abraham og før profeten Jesaja (se Helaman 8:19–20). Vi vet at han vitnet om Guds Sønns død og forløsning (se 1 Nephi 19:10; Alma 8:19). Zenos er mest kjent for sin allegori om oliventreet. Av denne allegorien ser vi tydelig at han var en profet og en seer (se Jakobs bok 5).

Jakobs bok 5:3. “Jeg sammenligner deg, O Israels hus, med et dyrket oliventre”

I oldtidens Israel var det vanlig å dyrke oliventrær. Eldste Jeffrey R. Holland forklarte hvorfor Zenos’ bruk av oliventreet var et godt symbol på Guds kjærlighet til Israels hus:

“En forfatter har sagt om denne utstrakte symbolske fremstillingen: ‘Et jødisk sagn identifiserer livets tre som oliventreet, og med god grunn. Oliventreet er eviggrønt, ikke løvfellende. Løvet hverken falmer eller felles med årstidene. Gjennom stekende hete og vinterkulde blir de stadig forynget. Uten bearbeidelse er oliventreet et vilt, uregjerlig tre som lett tar skade. Først etter langvarig, tålmodig kultivering, vanligvis åtte til ti år, begynner det å bære frukt. Lenge etter dette kommer ofte nye skudd frem fra tilsynelatende døde røtter. [De krokete stammene gir] inntrykk av slit og strev – av gammelt liv og fornyelse av liv.’ [Truman Madsen, “The Olive Press: A Symbol of Christ”, i The Allegory of the Olive Tree, red. Stephen D. Ricks and John W. Welch (1994), 2.]

Som Lehi selv sa, kunne intet annet symbol enn oliventreet på en bedre eller dypere måte vise Guds vidtfavnende, konstante forløsende kjærlighet – ikke minst den kjærlighet som vises ved at han ga sin enbårne Sønn.” (Christ and the New Covenant, 163–64).

© Richard Cleave

Jakobs bok 5:3–77. Symbolske elementer i Zenos’ allegori

En allegori eller lignelse skulle ikke tøyes for langt i et forsøk på å bringe ethvert element i nøyaktig samsvar med en eller annen symbolsk betydning. Visse hovedelementer må imidlertid defineres for at lignelsen skal kunne forstås. Et overordnet prinsipp i hele Zenos’ allegori er Herrens kjærlige omsorg for sitt folk. Det følgende kan også hjelpe deg å forstå allegorien (se også “Oversikt over Israels adspredelse” i tillegget på side 404 og “Israels innsamling” i tillegget på side 405).

Symbol	Betydning
Olivenhagen	Verden
Dyrket oliventre	Israels hus, Herrens paktsfolk
Vilt oliventre	Hedninger, eller ikke-jøder (senere i lignelsen symboliserer ville grener det frafalne Israel)
Grener	Folkegrupper
Det dyrkede oliventreets røtter	Evangeliets løfter og pakter som Herren inngår med sine barn, en konstant kilde til styrke og liv for de trofaste
Treets frukt	Menneskenes liv eller gjerninger
Graving, beskjæring og gjødsling	Herrens arbeid blant sine barn for å overtale dem til å være lydige og frembringe god frukt
Flytting av grener	Grupper blir spredt over hele verden, eller kommer tilbake til sitt opprinnelsessted
Innpodning	Den åndelige gjenfødelse man må gjennom for å bli tilsluttet pakten
Råtnende grener	Ugudelighet og frafall
Grener som blir kastet i ilden	Guds dom

Oversikt over allegorien om oliventrærne

Jakobs bok 5:8–10. Hva vil det si å pode inn grener?

Ved innpodning blir friske, levende grener kappet av et tre og satt på stammen til et annet tre for å vokse der. Grenene i denne allegorien symboliserer folkegrupper som Herren leder bort fra ett sted og planter på et annet. Til slutt vil ompodningen av Israel innebære at de kommer til “kunnskap om den sanne Messias” (1 Nephi 10:14).

Jakobs bok 5:23–25. “Jeg har plantet en annen gren”

Zenos’ allegori hjelper oss å forstå at Israels adspredelse over hele verden var en velsignelse for Israel og resten av vår himmelske Faders barn. President Joseph Fielding Smith sa: “I denne lignelsen er oliventreet Israels hus … I sitt hjemland begynte det å dø. Derfor tok Herren grener som nephittene, de tapte stammer og andre som Herren ledet bort, som vi ikke vet noe om, til andre deler av verden. Han plantet dem over hele sin olivenhage, som er verden” (Answers to Gospel Questions, 4:204).

President James E. Faust (1920–2007) i Det første presidentskap forklarte hensikten med Israels adspredelse over hele verden: “Israels adspredelse over hele verden spredte de troendes blod slik at mange nasjoner nå har del i evangeliets plan” (i Conference Report, okt. 1982, 127; eller Ensign, nov. 1982, 87).

Jakobs bok 5:41, 47, 49. “Hva mer kunne jeg ha gjort for min olivenhage?”

Herren spurte tre ganger: “Hva mer kunne jeg ha gjort for min olivenhage?” (Jakobs bok 5:41, 47, 49). Eldste Jeffrey R. Holland kommenterte hvordan dette spørsmålet hjelper oss å forstå Guds sanne natur og hans uavbrutte anstrengelser på vegne av sine barn:

“Etter å ha gravd og gjødslet, vannet og luket, beskåret, plantet om og podet, kaster [olivenhagens Herre] spaden og beskjæringssaksen og roper til alle som vil lytte: ‘Hva mer kunne jeg ha gjort for min olivenhage?’

Hvilket uutslettelig bilde på Guds engasjement i vårt liv! Hvilken kval lider ikke en far når hans barn ikke velger ham eller ‘Guds evangelium’ [Romerne 1:1] som han har sendt dem!” (i Conference Report, okt. 2003, 74; eller Liahona, nov. 2003, 72).

Jakobs bok 5:47–48. Utvikle åndelige røtter

President Spencer W. Kimball (1895–1985) forklarte hvorfor dype åndelige røtter må utvikle seg før grener og frukt kan vokse frem:

“Jeg tror vi finner en viktig lærdom i så henseende i lignelsen om olivenhagen som finnes i kapittel fem i Jakobs bok i Mormons bok …

‘… Grenene har fått overtaket over røttene, se, derfor vokste de raskere enn røttene var sterke til og tok styrken selv. Se, sier jeg, er det ikke dette som er årsaken til at trærne i din olivenhage er blitt fordervet?’ (Jakobs bok 5:47–48; uthevelse tilføyd).

Det later til at noen [siste-dagers-hellige] blant oss har det samme problemet. De ønsker rike avlinger – både åndelig og timelig – uten å utvikle de røtter som skal til for å frembringe dem. Altfor få er villige til å betale prisen, i form av disiplin og arbeid, for å utvikle hardføre røtter. Denne prosessen skulle begynne mens vi er små. Lite visste jeg som gutt at de daglige gjøremål i hagen med å gi kyrne mat, bære vann, hugge ved, reparere gjerder, og alt det arbeidet som skal gjøres på en liten gård, utgjorde en viktig del av det å utvikle rotsystemet før man ble kalt på til å sende ut grener. Jeg er så takknemlig for at mine foreldre forsto forholdet mellom røtter og grener. La oss alle utvikle dype røtter slik at vi kan sikre oss den ønskede frukt av vårt velferdsarbeid” (i Conference Report, okt. 1978, 113; eller Lys over Norge, april. 1979, 131).

Jakobs bok 5:62–75. “Arbeide av all vår kraft denne siste gang”

Da han var medlem av De sytti, sa eldste Dean L. Larsen at vi alle deltar i denne siste innsats for å forberede verden for Jesu Kristi komme:

“[Dette] er den tid hvor Herren og hans tjenere vil gjøre den siste store innsats for å bringe sannhetens budskap til alle folkeslag på jorden og samle inn etterkommerne av oldtidens Israel som har mistet sin sanne identitet.

Profeten Zenos, som Jakob siterer i Mormons bok, sammenligner denne innsatsen med arbeidere som beskjærer og nærer en olivenhage og høster dens frukt for siste gang. Zenos sammenligner Frelseren med olivenhagens mester, som sier til sine hjelpere: ‘La oss derfor gå og arbeide av all vår kraft denne siste gang. For se, enden nærmer seg, og dette er siste gang jeg skal beskjære min olivenhage’ (Jakobs bok 5:62).

Dere har kommet til jorden når grunnlaget er lagt for dette store arbeid. Evangeliet er gjengitt for siste gang. Kirken er etablert i nesten alle deler av verden. Scenen er satt for at de siste dramatiske scener kan utspille seg. Dere vil være de viktigste aktørene. Dere er noen av de siste arbeidere i vingården. Dette er det åk som er lagt på dere. Dette er den tjeneste dere er utvalgt for” (i Conference Report, april 1983, 47; eller Ensign, mai 1983, 33).

Jakobs bok 6:10. “Sjøen av ild og svovel”

Uttrykket “sjøen av ild og svovel” brukes mange ganger i Skriftene (Johannes’ åpenbaring 19:20; 20:10; 2 Nephi 9:16, 19, 26; 28:23; Jakobs bok 3:11; 6:10; Mosiah 3:27; Alma 12:17; 14:14; L&p 76:36). Dette uttrykket brukes som regel til å beskrive enten det sted etter dommen, som venter den som ikke har omvendt seg, eller de psykiske kvaler som følger av synd.

Når det gjelder stedet som venter dem som ikke omvender seg, sier nyere åpenbaring: “[De ugudelige] skal gå bort i sjøen av ild og svovel, med djevelen og hans engler” (L&p 76:36).

Når det gjelder psykiske kvaler, sa profeten Joseph Smith (1805–44): “Et menneske er sin egen plageånd og sin egen fordømmer. Og herfra stammer uttalelsen om at de skal komme i sjøen som brenner med ild og svovel. Skuffelsens plage i menneskesinnet er like intens som en sjø som brenner med ild og svovel” (History of the Church, 6:314).

Jakobs bok 7:2, 4, 7

Hvilke argumenter og metoder brukte Sherem? Hva er vår tids versjoner av disse argumentene og metodene?

Jakobs bok 7:1–23. Sherem, antikrist

Jakobs bok 7 forteller om den første antikrist i Mormons bok (se kommentarene til Alma 30:6 på side 207). Sherem kunne, i likhet med andre som fulgte, “tale med stor kraft” og smiger for å forkynne “at det ikke skulle komme noen Kristus” (Jakobs bok 7:2, 4).

President Ezra Taft Benson (1899–1994) sa at en av hovedhensiktene med Mormons bok er å hjelpe oss å skjelne mellom sannhet og villfarelse ved å vise oss motivene til slike som Sherem: “Mormons bok avslører Kristi fiender. Den tilintetgjør falsk lære og … styrker Kristi ydmyke disipler i kampen mot djevelens onde planer, metoder og dogmer i vår tid. De frafalne i Mormons bok har mye til felles med de frafalne i dag. I sin uendelige kunnskap formet Gud Mormons bok slik at vi skal kunne se det feilaktige og vite hvordan vi skal bekjempe falske pedagogiske, politiske, religiøse og filosofiske begreper i vår tid” (i Conference Report, april 1975, 94–95; eller Ensign, mai 1975, 64).

Jakobs bok 7:2–4. Hvordan vi kan unngå å bli ført vill

President Ezra Taft Benson ga oss følgende tre spørsmål som vi kan stille oss for å unngå å bli ført vill:

“1. Hva sier standardverkene om saken? …

Brigham Young sa at Mormons bok var skrevet på hans hjertes tavler, noe som utvilsomt hadde hjulpet ham å unngå å bli ført vill …

2. Den andre rettesnoren er: Hva har Kirkens presidenter i de siste dager å si om saken – særlig den levende presidenten? …

3. Den tredje og siste prøven er Den hellige ånd – Åndens prøve. … Denne prøve kan bare ha full effekt dersom kommunikasjonskanalene til Gud er rene, dydige og uhemmet av synd. Brigham Young sa:

‘Dere kan vite om dere blir ledet rett eller galt … for ethvert prinsipp Gud har åpenbart, bringer sin egen overbevisning om dets sannhet med seg til menneskene …

For en ulykke det ville vært om én mann fikk lede oss til total ødeleggelse!’” (i Conference Report, okt. 1963, 16–17).

Jakobs bok 7:13. “Vis meg et tegn”

Herren har sagt at “en ond og utro slekt krever tegn” (Matteus 12:39). De som ønsker et tegn uten først å utøve tro, avslører sin åndelige tilstand.

Profeten Joseph Smith ga et eksempel på dette prinsippet: “En gang jeg preket i Philadelphia, ba en kveker om et tegn. Jeg ba ham tie. Etter prekenen ba han igjen om et tegn. Jeg fortalte forsamlingen at mannen var utro, at en ond og utro slekt søker etter tegn og at Herren hadde sagt meg i en åpenbaring at enhver som krever tegn, er utro. ‘Det stemmer,’ ropte noen, ‘for jeg tok ham på fersk gjerning,’ noe mannen siden tilsto, da han ble døpt” (History of the Church, 5:268).

President Joseph F. Smith (1838–1918) forklarte svakheten i det å kreve tegn for å styrke tro: “Vis meg siste-dagers-hellige som trenger mirakler, tegn og syner for å holde seg trofaste i Kirken, og jeg vil vise dere medlemmer av Kirken som ikke har sitt liv i orden i Gud øyne, og som befinner seg på skråplanet. Det er ikke ved mirakuløse tilkjennegivelser vi skal vinne fotfeste i sannheten, men ved ydmykhet og trofast lydighet mot Guds bud og lover” (i Conference Report, april 1900, 40).

Jakobs bok 7:13–20. Tegn følger dem som tror

Herren erklærte: “Tro kommer ikke ved tegn, men tegn følger dem som tror” (L&p 63:9; se også vers 10–12). Eldste Bruce R. McConkie (1915–85) forklarte at de rettferdige vil oppleve tegn i livet på grunn av sin tro:

“Tegn kommer som følge av tro. De kan ha den bivirkning å styrke troen til dem som allerede er åndelig innstilt, men de gis ikke først og fremst for å omvende noen til sannheten, men for å belønne og velsigne dem som allerede er omvendt …

Tegn er hellige gaver i form av guddommelig gunst som er forbeholdt de trofaste, og mottakerne er befalt å ikke rose seg av dem” (Mormon Doctrine, 2. utg. [1966], 713–14).

Jakobs bok 7:27. Adjø

Enkelte har satt spørsmålstegn ved bruken av det franske ordet adjø i Jakobs bok 7:27. En forfatter forklarte:

“Ordvalget bar preg av det språk Joseph Smith brukte, slik at vi kunne forstå det. Det er derfor ord som ikke var kjent på Mormons boks tid, finnes i den oversatte teksten.

Ordet adjø er definert i en ordbok fra Joseph Smiths tid som ‘et farvel, et uttrykk for gode ønsker når venner skilles ad’ [som betyr at jeg overgir deg i Guds hender]. (Noah Webster, An American Dictionary of the English Language, 1828). Selv om ordet er av fransk opprinnelse, var det i vanlig bruk i New England tidlig på 1800-tallet” (Edward J. Brandt: “I Have a Question”, Ensign, okt. 1985, 17).

Punkter å grunne på

Hva lærer Zenos’ allegori oss om Guds anstrengelser på vegne av sine barn?
President Joseph Fielding Smith sa: “I dag reiser siste-dagers-hellige til alle deler av verden som arbeidere i olivenhagen for å høste denne frukten og lagre den til Mesteren kommer” (Answers to Gospel Questions, 4:142). Hvordan kan du, i tillegg til å utføre misjonærarbeid, hjelpe Herren å høste frukt?
Hvorfor brukes Sherems metoder med så stort hell i dagens samfunn? Hvordan kan du styrke deg mot dem?

Forslag til oppgaver

Skriv i dagboken din om prinsipper i evangeliet som du har funnet i Zenos’ allegori (se Jakobs bok 5). Sammenlign dem med de evangelieprinsippene Jakob fremhevet i Jakobs bok 6:3–13.
Les Alma 30:12–18 og kommentarene til disse versene (se side 208). Sammenlign Korihors argumenter med Sherems argumenter i Jakobs bok 7:2–13. Forklar for en venn eller et familiemedlem hvordan vi kan beskytte oss mot antikristers bedrag.
Repeter historien under Jakobs bok 7:13 om predikanten som krevde et tegn av profeten Joseph Smith. Les Jakobs bok 7:13–20 og Alma 30:49–59, og sammenlign det Sherem og Korihor opplevde etter å ha krevd et tegn. Les Lære og pakter 63:7–12, og forklar hvorfor tro ikke kommer som følge av tegn.