Kapittel 3

1 Nephi 6–11

Innledning

Nephi skrev for å overtale menneskene til å komme til Jesus Kristus (se 1 Nephi 6:3–4). Mens du studerer 1 Nephi 6–11, skulle du prøve å forstå hvordan Nephis skrifter oppfyller denne hensikten. Legg spesielt merke til hvordan synet om livets tre vitner om Guds kjærlighet og Frelserens misjon. Nephi fikk dette synet på grunn av sine rettferdige ønsker og sin villighet til å være lydig. Etter hvert som du innretter dine ønsker og handlinger etter Herrens vilje, slik Nephi gjorde, kan du også motta personlig åpenbaring “ved Den hellige ånds kraft” (1 Nephi 10:19).

© 1987 Greg K. Olsen

Kommentarer

1 Nephi 6:4. “Hele min hensikt”

• Nephis motiv for å skrive var å bringe folk til Jesus Kristus, slik at de kunne bli frelst. President Ezra Taft Benson (1899–1994) forklarte hvordan Mormons bok ivaretar dette viktige formål: “Mormons bok bringer mennesker til Kristus … Den forteller på en enkel måte om Kristus og hans evangelium. Den vitner om at han er guddommelig, at det er nødvendig med en Forløser og at vi må sette vår lit til ham. Den bærer vitnesbyrd om fallet og forsoningen og evangeliets første prinsipper, deriblant behovet for et sønderknust hjerte, en angrende ånd og en åndelig gjenfødelse. Den forkynner at vi må holde ut til enden i rettferdighet og leve et moralsk liv som en hellig” (“Vi tilføyer vårt vitnesbyrd”, Lys over Norge, des. 1989, 13).

• President Benson forklarte at uttrykket “Abrahams og Isaks og Jakobs Gud” viser til Frelseren: “Vi må huske hvem Jesus var før han ble født. Han var alle tings Skaper, den store Jehova, Lammet som var slaktet før verdens grunnleggelse, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Han var og er Israels Hellige” (“Five Marks of the Divinity of Jesus Christ”, Ensign, des. 2001, 10).

1 Nephi 7:1. “Oppreise avkom for Herren”

• Lehis og Ismaels sønner og døtre skulle gifte seg og oppdra barn “for Herren i det lovede land” (1 Nephi 7:1). Rettskafne familier er en vesentlig del av Herrens guddommelige hensikter. Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum erklærte at “ekteskap mellom mann og kvinne er innstiftet av Gud, og at familien står sentralt i Skaperens plan for hans barns evige fremtid …

  Den første befaling Gud ga til Adam og Eva, gjaldt deres mulighet som mann og hustru til å bli foreldre. Vi erklærer at Guds befaling til sine barn om å bli mange og fylle jorden fortsatt står ved makt” (“Familien – En erklæring til verden”, Lys over Norge, oktober 1998, 24).

• President Boyd K. Packer, president for De tolv apostlers quorum, vitnet om at det gir glede å følge det guddommelige mønster for foreldreansvar:

  “Vår fremtid er slik forordnet at en mann bare kan finne fullstendig lykke og fylle sin skapelses mål sammen med en kvinne han er juridisk og lovmessig gift med. Gjennom foreningen av mann og kvinne blir barn unnfanget og ført over den skjøre bro til jordelivet.

  Dette guddommelige mønster ble planlagt og evangeliet tilrettelagt ‘før verden ble til’ (L&p 49:17). Planen gjør det mulig for oss å komme til verden og få et jordisk legeme. Det er ‘lykkens store plan’ (Alma 42:8). Det var ikke vi som utarbeidet den. Hvis vi følger mønsteret, vil vi høste lykke og glede” (Children of God [BYU Women’s Conference, 5. mai 2006], 5–6).

1 Nephi 7:2. Ismael er av Efra’im

• Mormons bok omtales noen ganger som “Josefs stav” (Esekiel 37:19) eller “Efra’ims stav” (L&p 27:5). Lehi var etterkommer av Manasse (se Alma 10:3), mens Ismael var etterkommer av Efra’im. Jakobs profetier (se 1 Mosebok 48:16; 49:22) ble oppfylt da Ismaels familie (Efra’im) kom til det amerikanske kontinent sammen med Lehi (Manasse).

  Eldste Erastus Snow (1818–88) i De tolv apostlers quorum redegjorde for betydningen av Ismaels avstamming: “Alle som leser Mormons bok omhyggelig, vil oppdage at etterkommerne av Josefs hus levde på det amerikanske kontinent, og at Lehi ved å granske sine fedres opptegnelser som var skrevet på messingplatene, fant ut at han var av Manasses ætt. Profeten Joseph informerte oss om at Lehis opptegnelse fantes i de 116 sidene som først ble oversatt, for så å bli stjålet, og som vi har fått en forkortelse av i Nephis første bok, Nephis opptegnelse, Nephi som også er av Manasses ætt. Ismael var imidlertid av Efra’ims ætt, og hans sønner giftet seg inn i Lehis familie og Lehis sønner giftet seg med Ismaels døtre, og slik ble Jakobs ord til Efra’im og Manasse oppfylt som står i 1 Mosebok kapittel 48: ‘Så de må kalles med mitt navn, og med Abrahams og Isaks, mine fedres navn. Og må de vokse til en stor skare på jorden.’Slik vokste disse etterkommerne av Manasse og Efra’im sammen på dette amerikanske kontinent” (i Daniel H. Ludlow, A Companion to Your Study of the Book of Mormon [1976], 199).

• Se oversikten “Judas stav og Josefs stav” i tillegget (side 401).

  1 Nephi 7:10–12

  Hvilke åndelige opplevelser glemte Laman og Lemuel? Hvordan kan vi unngå å glemme det vi skulle huske?

1 Nephi 7:14. Et resultat av å forkaste profetene

• Nephi forklarte at jødene i Jerusalem på hans tid forkastet Gud. På grunn av dette ville ikke Herrens ånd lenger være hos dem. Hvis Herrens folk forkaster hans profeter, blir profetene tatt bort fra dem og tragedie vil følge (se 1 Nephi 3:17–18; Helaman 13:24–27). “Når Ånden slutter å streve med menneskene, kommer hurtig ødeleggelse” (2 Nephi 26:11). Dette var tilfellet på Noahs tid (se Moses 8:17), med nephittene (se Mormon 5:16) og med jaredittene (se Ether 15:19). Den samme advarselen er gitt i de siste dager (se L&p 1:33).

1 Nephi 7:15. “Dere velger det”

• Laman og de som ble påvirket av ham, var ikke fanger på reisen til det lovede land. Nephi reagerte på deres ønske om å vende tilbake til Jerusalem med å fremsette en grunnleggende læresetning: “Dere velger det” (1 Nephi 7:15). President Thomas S. Monson har sagt: “Hver av oss har ansvar for å velge. Du kan spørre: ‘Er avgjørelser egentlig så viktige?’ Jeg sier deg at avgjørelser bestemmer fremtiden. Du kan ikke ta evige avgjørelser uten evige konsekvenser” (“Veien til fullkommenhet” Liahona, juli 2002, 111).

  Nephi minnet sine brødre og de som ønsket å dra sammen med dem, om at de ville omkomme hvis de vendte tilbake til Jerusalem. Forblindet av hårdhjertethet og ulydighet klarte ikke de som gjorde opprør mot Lehi og Nephi, å forstå sannheten i Lehis profetier angående den ødeleggelse som ventet Jerusalem. Ifølge Bibelen gikk det ikke lang tid etter at Lehis koloni reiste før byen ble omringet av babylonierne, så “landets folk ikke hadde noe å ete”, “bymuren [ble] gjennombrutt” og Sidkias hær ble adspredt (se 2 Kongebok 25:1–7). Dersom Laman og Lemuel hadde vendt tilbake til Jerusalem, ville de enten ha blitt ført i fangenskap eller omkommet. Fordi de valgte å følge Lehi og Nephi, fikk de nyte frukten og honningen i landet Overflod mens de forberedte seg for en arv i det lovede land (se 1 Nephi 17:3–6).

1 Nephi 7:17–19. Befridd fra bånd

• Eldste Gene R. Cook i De sytti påpekte at vi, i likhet med Nephi, kan bli befridd fra våre egne bånd ved troens bønn: “Legg merke til at de [Nephi, Alma og Amulek] ikke hadde tro på sin egen styrke. De stolte på Herren og satte sin lit til hans styrke. Det er tro på Kristus som vil befri oss fra våre egne bånd. Det er ved å øke vår tro på Kristus at vi kan få større kraft i våre bønner” (Receiving Answers to Our Prayers [1996], 18).

1 Nephi 8:4–35. Synet om livets tre

• Følgende oversikt viser noe av det Nephi lærte om sin fars drøm:

  

  Symbol fra Lehis drøm (1 Nephi 8)	Tolkning gitt til Nephi (1 Nephi 11–12)
  Treet med hvit frukt (se vers 10–11)	Guds kjærlighet, som han viste ved å la sin Sønn bli vår Frelser (se 11:21–25, kalt “livets tre” i 15:22)
  Elven med urent vann (se vers 13; 12:16)	Helvetes dyp som de ugudelige faller ned i (se 12:16; kalt “urenhet” i 15:27)
  Jernstangen (se vers 19)	Guds ord, som fører til livets tre (se 11:25)
  Den mørke tåken (se vers 23)	Djevelens fristelser, som forblinder folket slik at de går seg vill og ikke kan finne treet (se 12:17)
  Den store og rommelige bygningen i luften (se vers 26)	Verdens stolthet og tomme innbildning (se 11:36; 12:18)
  De som begynner på veien til treet, men går seg vill i tåken (se vers 21–23)	Nephi så følgende typer mennesker i drømmen: Folkeskarer som hørte Jesus, men “kastet ham ut” (11:28) De som korsfestet Jesus selv etter at han hadde helbredet de syke og drevet ut djevler (se 11:31–33) Folkeskarer som samlet seg i en stor og rommelig bygning for å kjempe mot Lammets tolv apostler (se 11:34–36) Nephitter og lamanitter som hadde samlet seg til strid og ble drept i krigen (se 12:1–4, 13–15) Nephitter som, på grunn av stolthet, ble overvunnet av lamanittene og sank ned i vantro (se 12:19–23)
  De som kommer frem til treet (og smaker av frukten) ved å holde fast i jernstangen, men som faller fra når de blir gjort narr av (se vers 24–25, 28)
  De som ønsker den store og rommelige bygningen sterkere enn treet (se vers 26–27, 31–33)
  De som holdt fast i stangen og spiste av frukten. De ignorerte dem som gjorde narr, og falt ikke fra (se vers 30, 33)	De som får del i den største av alle Guds gaver – evig liv (se 15:36)

1 Nephi 8:10–12; 11:8–25. Livets tre som et symbol på Jesus Kristus og hans forsoning

• Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum sa at livets tre symboliserer Frelseren og hans forsoning: “Ånden forklarte at livets tre og dets dyrebare frukt er symboler på Kristi forløsning” (Christ and the New Covenant: The Messianic Message of the Book of Mormon [1997], 160).

  Eldste Neal A. Maxwell (1926–2004) i De tolv apostlers quorum understreket ytterligere at det å få del i Guds kjærlighet er det samme som å få del i forsoningens velsignelser. Livets tre er et symbol på Guds kjærlighet og Kristi forsoning: “Livets tre … er Guds kjærlighet (se 1 Nephi 11:25). Guds kjærlighet til sine barn kommer sterkest til uttrykk gjennom den gave det var å la Jesus bli vår Forløser: ‘For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne’ (Johannes 3:16). Å ha del i Guds kjærlighet er å ha del i Jesu forsoning og den frigjøring og de gleder den kan gi” (i Conference Report, okt. 1999, 6; eller Liahona, jan. 2000, 6).

1 Nephi 8:20. Den “snevre og smale sti”

• Jesus Kristus sa at han er den eneste vei som kan føre oss til Faderen (se Johannes 14:6). Eldste Lowell M. Snow i De sytti vitnet om den konstante veiledning som Frelseren gir:

  “Livet er fullt av kryssende veier og stier. Det er så mange veier å følge, så mange røster som roper ‘se her’ eller ‘se der’ [Joseph Smith–Historie 1:5]. Det fins et stort mangfold og volum av media omkring oss, det meste myntet på å få oss nedover en vei som er bred og beferdet av mange.

  Når du har grunnet på hvilken av disse røstene du skal lytte til eller hvilken av de mange veiene som er den riktige, har du da noen gang spurt deg selv, slik Joseph Smith gjorde: ‘Hva skal jeg gjøre? Hvilken av alle disse [røstene og veiene] er den rette, eller er de alle feil? Hvis en av dem er den rette, hvilken er det, og hvordan kan jeg få vite det?’ [Joseph Smith–Historie 1:10].

  Mitt vitnesbyrd til dere er at Jesus Kristus fortsetter å merke stien, lede an og definere ethvert punkt på vår ferd. Hans vei er trang og smal og leder til ‘lys og liv og endeløs dag’ [Hymns, nr. 195]” (i Conference Report, okt. 2005, 100; eller Liahona, nov. 2005, 96).

1 Nephi 8:23–33. Holder vi fast i jernstangen?

• Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum forklarte hva det vil si å holde fast i jernstangen:

  “Jeg tror at det å holde fast i jernstangen innebærer jevnlig, med bønnens hjelp, å benytte seg av alle de tre måtene å hente levende vann på som vi har drøftet i kveld [lese, studere og granske].

  … Regelmessig bruk av alle disse tre metodene gir en jevnere strøm av levende vann, og det er i stor grad hva det betyr å holde fast i jernstangen …

  Leser, studerer og gransker vi Skriftene daglig på en slik måte at det gjør oss i stand til å holde fast i jernstangen … ?” (“Et reservoar av levende vann” [Kirkens skoleverks temakveld for Unge voksne, 4. feb. 2007], 10–11, www.ldsces.org).

• Eldste Joseph B. Wirthlin (1917–2008) i De tolv apostlers quorum forklarte ikke bare viktigheten av å “holde fast” i jernstangen, men også hvordan vi kan komme tilbake dersom vi mister taket: “Dere må holde et fast grep om jernstangen gjennom tåken og mørket, livets vanskeligheter og prøvelser. Hvis dere løsner grepet og kommer bort fra stien, vil dere kanskje miste jernstangen av syne i mørket en stund, helt til dere omvender dere og igjen tar tak i den” (i Conference Report, okt. 1989, 93; eller Lys over Norge, jan. 1990, 67).

  1 Nephi 8:24

  Hvilke ord og uttrykk beskriver vår trofasthet mot Guds ord?

1 Nephi 8:26–27. “Den store og rommelige bygningen”

• Den store og rommelige bygningen står i motsetning til Frelseren, som er livets tre. Eldste Glenn L. Pace i De sytti sammenlignet Guds normer med adferden til menneskene i den store og rommelige bygningen:

  “For de av dere som tomme for tomme nærmer dere den store og rommelige bygningen, vil jeg gjøre det fullstendig klart at menneskene i denne bygningen har absolutt ingenting å tilby, bortsett fra øyeblikkets kortvarige tilfredsstillelse som er uunngåelig forbundet med langvarig sorg og lidelse. Budene du holder, ble ikke gitt av en lidenskapsløs Gud for å hindre deg i å ha det moro, men av en kjærlig Fader i himmelen som vil at du skal være lykkelig mens du lever her på jorden, så vel som i det hinsidige.

  Sammenlign velsignelsene ved å etterleve Visdomsordet med dem du kan få del i hvis du velger å feste sammen med dem som er i den store og rommelige bygningen. Sammenlign gleden ved forstandig humor og vidd med drukken, fjollete, rå og høyrøstet latter. Sammenlign våre trofaste unge kvinner som fremdeles rødmer i kinnene, med dem som for lengst har mistet rødmen og prøver å overtale deg til å bli med dem i deres villfarenhet. Sammenlign det å oppløfte folk med å tråkke dem ned. Sammenlign evnen til å motta personlig åpenbaring og veiledning i ditt liv med det å bli kasteet frem og tilbake ved enhver lærdoms vind. Sammenlign det å ha Guds prestedømme med hva som helst du ser som foregår i den store og rommelige bygningen” (i Conference Report, okt. 1987, 49–50; eller Lys over Norge, jan. 1988, 36).

• Eldste L. Tom Perry i De tolv apostlers quorum advarte og sa at det å legge sin elsk på materielle eiendeler er typisk adferd for dem som befinner seg i den store og rommelige bygningen: “Ropene vi hører i dag fra den store, rommelige bygningen, frister oss til å konkurrere om å bli eiere av det som hører denne verden til. Vi synes vi trenger større hus, med garasje til tre biler, og en campingbil parkert ved siden av. Vi lengter etter klær av kjente merker, ekstra TV-apparater (alle med [DVD]), siste utgave av datamaskiner og den nyeste bilen. Ofte blir slike ting kjøpt for lånte penger uten tanke på å sørge for våre fremtidige behov. Resultatet av all denne øyeblikkets tilfredsstillelse blir enorme mengder konkursbegjæringer og familier som er altfor opptatt med sine økonomiske byrder” (i Conference Report, okt. 1995, 45; eller Lys over Norge, jan. 1996, 36).

• 

  © Clark Kelley Price

  I Lehis syn gjorde spotterne og mobberne narr av dem som spiste av frukten – de som elsker Gud og ønsker å tjene ham. Eldste Neal A. Maxwell minnet oss på å holde oppe troens skjold når vi ser og hører spotterne i den store og rommelige bygningen: “La oss … regne med at mange vil stille seg likegyldige til oss. Andre vil betrakte oss som underlige eller villedede. La oss tåle pekefingrene som ironisk nok tilhører dem som går lei og til slutt oppdager at ‘den store og rommelige bygningen’ er et fullbesatt, tredjeklasses hotell (se 1 Nephi 8:31–33). La oss ikke spotte dem som spotter, og ikke gi akt på dem (se L&p 31:9). La oss isteden bruke kreftene på å holde troens skjold oppe for å kvele de innkommende, gloende piler” (i Conference Report, okt. 2003, 108; eller Liahona, nov. 2003, 99).

1 Nephi 8:37. “En øm fars kjærlighet”

• Eldste Robert D. Hales i De tolv apostlers quorum sa at foreldre kan følge Lehis eksempel når de har med villfarne barn å gjøre: “Vi må også ha tro for å undervise våre barn og by dem å holde budene. Vi skulle ikke la deres valg svekke vår tro. Vår verdighet vil ikke bli målt ut ifra deres rettferdighet. Lehi mistet ikke velsignelsen ved å spise av livets tre bare fordi Laman og Lemuel nektet å spise av dets frukt. Iblant føler vi oss mislykket som foreldre når våre barn gjør feil og kommer på avveie. Ingen foreldre er mislykket som gjør sitt beste for å elske, undervise, be for og vise omsorg for sine barn. Deres tro, bønner og anstrengelser vil telle til deres barns beste” (i Conference Report, april 2004, 90; eller Liahona, mai 2004, 88).

1 Nephi 9:1–5. “En vis hensikt”

• Selv om Nephi allerede hadde begynt å føre en opptegnelse over sitt folks verdslige historie, inspirerte Herren ham til å lage en annen opptegnelse som skulle inneholde hans folks religiøse historie. Følgende liste viser forskjellene og likhetene mellom de to beretningene:

  1. Vers 1–5 i 1 Nephi 9 er en beretning som er hentet direkte fra de små platene.

  2. Når Nephi brukte ordet disse, snakket han om de små platene.

  3. Når Nephi brukte ordet de eller de andre, snakket han om de store platene.

  4. De store platene ble laget rundt år 590 f.Kr.

  5. De små platene ble laget 20 år senere, rundt år 570 f.Kr.

  6. Nephis forklaring på hvorfor Herren befalte ham å lage en annen opptegnelse (de små platene) står i 1 Nephi 9:5.

  7. De store platene dekker en periode fra år 570 f.Kr.– 385 e.Kr., og inneholder beretningene om konger, kriger og historie.

  8. De små platene dekker perioden fra år 570–130 f.Kr., og inneholder en beretning om nephittenes tjenestegjerning.

  Selv om Nephi ikke visste årsaken til de doble opptegnelsene, stolte han på at det var “i en … vis hensikt” (1 Nephi 9:5) som Herren kjente til (se kommentarene til Mormons ord 1:7 på side 130).

• Eldste Marvin J. Ashton (1915–94) i De tolv apostlers quorum sa at vi kan adlyde slik som Nephi gjorde, selv om vi ikke forstår hvorfor: “Noen ganger når vi blir bedt om å være lydige, vet vi ikke hvorfor, annet enn at Herren har befalt det. Nephi fulgte instruksjoner selv om han ikke fullt ut forsto den vise hensikten. Hans lydighet resulterte i velsignelser for mennesker over hele verden. Hvis vi ikke adlyder våre ledere i dag, sår vi våre frø på steingrunn, og går kanskje glipp av avlingen” (i Conference Report, okt. 1978, 76; eller Ensign, nov. 1978, 51).

1 Nephi 9:6. “Herren kjenner alle ting”

• Eldste Neal A. Maxwell vitnet om at Guds kunnskap er ubegrenset:

  “Noen tror oppriktig at det finnes en Gud, men ikke nødvendigvis en Gud som gir åpenbaringer og som er allvitende. Andre oppriktige mennesker stiller spørsmål ved Guds allvitenhet og lurer på, selv om det er med respekt, om selv Gud kan kjenne fremtiden. Men en allvitende Gud og en Gud som gir åpenbaringer, kan når som helst bringe for dagen fremtidige hendelser. Dette er mulig fordi ‘i Guds nærhet … [er] alle ting som hører til deres herlighet … åpenbart – fortid, nåtid og fremtid – og er alltid for Herrens åsyn’ (L&p 130:7). Med andre ord, Gud ‘kjenner alle ting, for alle ting er synlige for [hans] øyne’ (L&p 38:2). Han fortalte Moses: ‘Det er ingen Gud foruten meg, og alle ting er for mitt åsyn, for jeg kjenner dem alle’ (Moses 1:6).

  Det finnes ingen begrensninger på Guds kunnskap i hellig skrift. Tvert imot leser vi: ‘Hvor stor er ikke vår Guds hellighet! For han vet alle ting, og det er ikke noe som han ikke vet.’ (2 Nephi 9:20.)” (If Thou Endure It Well [1996], 46).

1 Nephi 10:11–14. Israels adspredelse og innsamling

• Eldste Bruce R. McConkie (1915–85) i De tolv apostlers quorum forklarte hvorfor Israel ble adspredt og noen faktorer i forbindelse med Israels innsamling:

  “Hvorfor ble Israel adspredt? Svaret er klart og tydelig, om det finnes det ingen tvil. Våre israelittiske forfedre ble adspredt fordi de forkastet evangeliet, vanhelliget prestedømmet, forsaket Kirken og forlot riket. De ble adspredt fordi de vendte seg bort fra Herren, tilba avguder og vandret på alle de hedenske nasjoners veier … Israel ble adspredt på grunn av frafall. I sin vrede over deres ugudelighet og opprørskhet spredte Herren dem blant hedningene i alle jordens nasjoner.

  Hva innebærer så Israels innsamling? Israels innsamling innebærer å tro på, godta og leve i overensstemmelse med alt Herren en gang tilbød sitt utvalgte folk i oldtiden. Den innebærer å ha tro på Herren Jesus Kristus, omvende seg, bli døpt og motta Den hellige ånds gave og å holde Guds bud. Den innebærer å tro på evangeliet, slutte seg til Kirken og komme inn i riket. Den innebærer å motta Det hellige prestedømme, å bli begavet med kraft fra det høye på hellige steder og å motta alle Abrahams, Isaks og Jakobs velsignelser gjennom det celestiale ekteskaps ordinans. Den kan i tillegg innebære en innsamling til et sted eller land som er utpekt for gudsdyrkelse.

  Med denne innsikt i det utvalgte folks adspredelse og innsamling, blir vi i stand til å forstå profetiske uttalelser angående dette” (A New Witness for the Articles of Faith [1985], 515).

• Du finner mer informasjon om Israels adspredelse i “Oversikt over Israels adspredelse” i tillegget (side 404). Du finner mer informasjon om Israels innsamling i “Israels innsamling” i tillegget (side 405).

1 Nephi 10:17–19. Lær ved Den hellige ånds kraft

• Eldste Russell M. Nelson i De tolv apostlers quorum understreket behovet for å lære sannheter i evangeliet ved Den hellige ånds kraft: “Å etterleve Herrens normer krever at vi fremelsker Den hellige ånds gave. Den hjelper oss å forstå læren og anvende den på oss selv. Fordi sannhet som er gitt ved åpenbaring, bare kan forstås ved åpenbaring, må vi bruke bønn når vi studerer” (i Conference Report, okt. 2000, 19; eller Liahona, nov. 2000, 19).

• Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum forklarte at vi må unngå alt som krenker Ånden:

  “Herrens ånd kommuniserer altså vanligvis med oss på stillferdige, fine og nesten umerkelige måter …

  Normen er entydig. Hvis noe vi tenker, ser, hører eller gjør, fjerner oss fra Den hellige ånd, skulle vi ganske enkelt slutte å tenke, se, høre eller gjøre dette. Hvis det som for eksempel er ment som underholdning, støter Den hellige ånd bort, da er visselig ikke den slags underholdning noe for oss. Fordi Ånden ikke kan tåle noe som er vulgært, grovt eller upassende, er det fullstendig klart at slikt ikke er noe for oss. Fordi vi støter fra oss Herrens ånd når vi deltar i noe vi vet vi skulle sky, er slikt definitivt ikke noe for oss” (i Conference Report, april 2006, 29–30; eller Liahona, mai 2006, 29–30).

  1 Nephi 10:17–19; 11:1–8

  Hvilke prinsipper for å motta åpenbaring kan du utlede av Nephis opplevelse?

1 Nephi 11:16, 26. Guds nedlatenhet

• Nedlatenhet betyr at man frivillig gir avkall på rang eller betydning. Eldste Gerald N. Lund, en tidligere sytti, kommenterte hvor godt dette ordet beskriver det at Frelseren kom inn i jordelivet: “Her var Jesus – et medlem av Guddommen, Faderens førstefødte, Skaperen, Det gamle testamentes Jehova – som nå forlot sin guddommelige og hellige post og avkledde seg all sin herlighet og storhet og inntok et lite spedbarns kropp, hjelpeløs og fullstendig avhengig av sin mor og jordiske far. Det at han ikke skulle komme til det fineste jordiske palass og bli … overøst med juveler, men isteden skulle komme til en uanselig stall, er forbløffende. Da er det ikke til å undres over at engelen sa til Nephi: ‘Se, og tenk over Guds nedlatenhet!’” (Jesus Christ, Key to the Plan of Salvation [1991], 16).

Punkter å grunne på

• Tenk på de mange menneskene som blir presentert i Lehis syn om livets tre. Hvordan kan du gjøre som dem som kom frem til treet, spiste av frukten og holdt seg trofaste?

• Hvordan har skriftstudium og det å følge profetenes ord hjulpet deg til å holde deg på den snevre og smale sti, på tross av den mørke tåken?

• Hva kan du gjøre for å mer “flittig søke” å forstå “Guds mysterier … ved Den Hellige Ånds kraft”? (1 Nephi 10:19).

Forslag til oppgaver

• 

  Jerry Thompson, © 1987 IRI

  Lehis drøm inneholder intrikat symbolikk. Tegn et diagram som viser elementene i Lehis drøm for å gjøre det lettere å visualisere forholdet mellom de forskjellige symbolene.

• Bare de som holdt fast i jernstangen, spiste av treets frukt. Legg en personlig plan for daglig skriftstudium for å hjelpe deg å komme nærmere Frelseren og få større del i forsoningens velsignelser.

• Nephi fikk se Jehovas nedlatenhet da han kom inn i jordelivet. Les beretningene om Frelserens fødsel som finnes i Matteus 1–2; Lukas 1–2 og Johannes 1:1–13. Skriv i dagboken eller Skriftene dine om ny innsikt du får om denne hendelsen.