3 Nephi 23–26

Innledning

På den andre dagen av sin tre dager lange tjenestegjerning ga Frelseren sin tilslutning til og forklarte Jesajas og Malakis profetier. Han sa at Jesajas profetier gjaldt “alle ting angående mitt folk som er av Israels hus” (3 Nephi 23:2). Jesus Kristus gransket personlig opptegnelsene og befalte at oppfyllelsen av Samuels profeti om oppstandelsen og Malakis ord skulle tas med (se 3 Nephi 24:1; 26:1–2). Malakis ord forteller oss om velsignelsene forbundet med tiendeloven og den rolle profeten Elijah skulle ha i de siste dager i forbindelse med forberedelsene til det annet komme.

Herren befalte oss alle å granske Skriftene og profetene (se 3 Nephi 23:5). Frelseren sa at det er ifølge visdom at “disse Skriftene … skulle gis til kommende generasjoner” (3 Nephi 26:2). Enhver siste-dagers-hellig har en plikt til å granske Skriftene flittig. Overvei hva det vil si å granske Skriftene og profetene flittig, i motsetning til bare å lese dem.

Kommentarer

3 Nephi 23:1. “Store er Jesajas ord”

Frelseren sa at Jesajas profetier dekket “alle ting angående mitt folk” (3 Nephi 23:2) – en bemerkelsesverdig stor del av Guds befatning med sitt folk. Frelseren ga sin tilslutning til Jesajas profetier ved å erklære: “Store er Jesajas ord” (3 Nephi 23:1). Kapittel 22 i 3 Nephi er det siste av over 20 Jesaja-kapitler som er sitert i Mormons bok. Legg merke til at Frelseren ga sine tilhørere spesiell instruksjon om å granske profeten Jesajas skrifter (se 3 Nephi 23:1). Det er ikke overraskende at Jesaja er mye sitert i Mormons bok og andre bøker med hellig skrift.

President Boyd K. Packer, president for De tolv apostlers quorum, understreket Jesajas profetiers unike og viktige rolle, og hvorfor Herren bevarte hans ord:

“Jesaja er den mest siterte profeten i Det nye testamente. Herren selv siterte Jesaja syv ganger, apostlene 40 ganger til. I tillegg finnes det 90 delvise sitater eller omskrivninger av Jesajas ord.

Jesaja er den mest siterte profeten i Lære og pakter. Med 66 sitater fra 31 kapitler i Jesaja sier det noe om denne store profetens store betydning.

Alt dette bekrefter at Herren hadde en hensikt med å bevare Jesajas ord” (Let Not Your Heart Be Troubled [1991], 280).
Merk: For mer bakgrunnsstoff om Jesaja og forslag til hvordan du kan studere og forstå hans skrifter, kan du se kommentarene til 1 Nephi 20–21 (side 40) og 2 Nephi 12–16 (side 70).

3 Nephi 23:1–5. Granske Skriftene

© 1999 Bryant Livingston

Herren befaler sine hellige å granske Skriftene, i motsetning til å bare lese dem. Når man gransker Skriftene, går man nøye gjennom dem i et forsøk på å finne noe, eller de undersøker dem grundig ved å stille seriøse spørsmål og gå dypere inn i stoffet. Å granske Skriftene betyr også at vi grunner (se Josva 1:8), studerer (se 2 Timoteus 3:15; L&p 26:1), følger (se 1 Nephi 15:25) og fordyper oss (se 2 Nephi 4:15). I tillegg til Skriftene, befalte Frelseren oss å granske profetenes ord (se 3 Nephi 23:5).

3 Nephi 23:1–5

Hva sa Herren om Jesajas skrifter? Hvilken verdi har det å granske Skriftene og profetene?
Profeten Joseph Smith (1805–44) oppfordret de hellige til å granske Skriftene for å få et uavhengig vitnesbyrd om sannheten og for å motta direkte instruksjoner fra Gud: “Gransk Skriftene – gransk de åpenbaringer som vi utgir, og be deres himmelske Fader i hans Sønns Jesu Kristi navn om å tilkjennegi sannheten for dere, og hvis dere så gjør med øyet ene og alene vendt mot hans ære og uten å tvile, vil han gi dere et svar ved sin Hellige ånds kraft. Da vil dere selv vite dette og ikke bygge på andres kunnskap. Dere vil ikke være avhengig av mennesker for å ha kunnskap om Gud. Heller ikke vil det være rom for spekulasjoner. Nei, for når menneskene mottar sine instruksjoner fra ham som skapte dem, vil de vite hvordan han frelser dem. Og derfor sier vi nok en gang: Gransk Skriftene, gransk profetene og lær hvilken del av dem som gjelder dere” (History of the Church, 1:282).
Selv om det til å begynne med kan virke vanskelig å granske Skriftene, lovet president Gordon B. Hinckley (1910–2008) at de som virkelig studerer Skriftene, vil bli opplyst og bli oppløftet i ånden: “Jeg er takknemlig for at det blir lagt vekt på å lese i Skriftene. Jeg håper at det vil bli noe langt hyggeligere for dere enn bare en plikt, at det heller vil medføre kjærlighet til Guds ord. Jeg lover dere at deres sinn vil bli opplyst mens dere leser, og deres ånd vil bli oppløftet. Til å begynne med kan det virke kjedelig, men det vil forandre seg til en strålende opplevelse med tanker og ord som dreier seg om det guddommelige” (“Lyset inni deg”, Lys over Norge, juli 1995, 101).
President Henry B. Eyring i Det første presidentskap sa at hvis vi går for fort frem mens vi leser i Skriftene, lar vi ikke Den hellige ånd undervise oss:

“Den hellige ånd vil lede vår tale hvis vi studerer og mediterer over Skriftene hver dag. Skriftenes ord innbyr Den hellige ånd … Når vi studerer Skriftene daglig, kan vi regne med denne velsignelsen …

Vi skatter Herrens ord ikke bare ved å lese Skriftenes ord, men ved å studere dem. Vi kan få mer næring ved å meditere over noen få ord og la Den hellige ånd gjøre dem til skatter for oss, enn ved raskt og overfladisk å lese hele kapitler” (i Conference Report, okt. 1997, 114–15; eller Lys over Norge, jan. 1998, 85).

3 Nephi 23:6–13. Viktigheten av en nøyaktig skriftlig opptegnelse

Den skriftlige opptegnelsens nøyaktighet og fullstendighet er av avgjørende betydning, ettersom vi er avhengige av den for vår forståelse av Gud og hans plan for oss. Vers 6–13 i 3 Nephi 23 omhandler oppfyllelsen av Samuels profetier om oppstandelsen som tidligere hadde manglet, og som Frelseren ba dem ta med i opptegnelsen.

3 Nephi 24:1. “De ord som Faderen hadde gitt Malaki”

Viktigheten av Malakis profetier ble understreket av Frelseren, som siterte en del av hans ord til folket i Amerika etter befaling fra Faderen (se 3 Nephi 24:1). Hvem var profeten Malaki? Malaki var en profet i Det gamle testamente som skrev og profeterte rundt år 430 f.Kr. Malaki betyr “min budbringer”, og den første delen av hans profeti “rettes til prestedømmet og irettesetter dem for deres manglende tjeneste for Gud. Den andre delen (2:10–4:6) rettes til folket og handler om å gifte seg utenfor pakten, skilsmisse fra hustruer i pakten og å unnlate å betale tiende … De trofaste oppfordres til å fortsette i trofasthet, med forsikring om at Herren er oppmerksom på dem og at de ulydige vil falle ved Herrens komme” (Bible Dictionary, “Malachi”, 728). Siste del av Malakis budskap oppgir velsignelsene som følger av å adlyde tiendeloven og den spesielle rolle profeten Elijah skulle spille i de siste dager som forberedelse for det annet komme (se 3 Nephi 24–25).

3 Nephi 24:1. “Brått skal [Herren] komme til sitt tempel”

Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum sa at én “grunn til gjentatt lesning av Skriftene er at mange av profetiene og læresetningene i Skriftene har flere betydninger” og “flere oppfyllelser” (“Scripture Reading and Revelation”, Ensign, jan. 1995, 8). Dette gjelder også ordene “brått skal [Herren] komme til sitt tempel” (3 Nephi 24:1). Dette ble delvis oppfylt da Herren viste seg i Kirtland tempel 3. april 1836, i starten av denne evangelieutdeling (se L&p 110:1–10). Det blir delvis oppfylt hver gang Frelseren kommer til et av sine templer, og det vil også bli oppfylt i forbindelse med det annet komme, når jorden vil bli renset for ugudelighet og bli en celestial bolig (se L&p 88:25). Følgelig vil jorden med rette bli omtalt som et Herrens tempel.

3 Nephi 24:2. Smelterens ild og tvetterens lut

Malaki brukte sterk symbolikk ved å beskrive Messias’ komme “som smelterens ild og som tvetterens lut” (3 Nephi 24:2). En smelter er “en mann som skiller edle metaller fra slagget som de vanligvis er blandet med i naturen. En del av prosessen består i å anvende voldsom hete for å gjøre massen flytende, og derav kommer uttrykket ‘smelterens ild’” (Bible Dictionary, “Refiner”, 760).

Frelseren er som en smelter. Eldste Bruce R. McConkie (1915–85) i De tolv apostlers quorum forklarte: “Hans misjon er å rense, lutre og raffinere menneskesjelen slik at den kan vende tilbake til Faderens rike i en ren tilstand, fri for slagg. (3 Ne 27:19–21.) Hans rensende kraft ‘er som smelter-ild … og han skal sitte og smelte og rense sølvet’ på den store dag når han kommer for å dømme verden. (Malaki 3:2–3; 3 Ne 24:2–3; L&p 128:24)” (Mormon Doctrine, 2. utg. [1966], 624).

En tvetters “arbeid var å vaske klærne og bleke dem” ved hjelp av lut (Bible Dictionary, “Fullers”, 676). Jesu Kristi forsoning virker som “tvetterens lut” ved at den renser oss for våre synder og forbereder oss til å stå rene og plettfrie for Guds domstol.

3 Nephi 24:5. De som undertrykker enker og farløse

Gud holder oss ansvarlige hvis vi forsømmer enkene og de farløse. President Thomas S. Monson uttrykte hvor viktige enker er for Herren og at vi må hjelpe dem:

“Ordet enke synes å ha hatt en meget viktig betydning for vår Herre. Han ba sine disipler vokte seg for de skriftlærdes eksempel, de som simulerte rettferdighet ved sin side kledning og sine lange bønner, men som åt opp enkers hus [se Lukas 20:46–47] …

Han ga følgende instruksjon til profeten Joseph Smith: ‘Lagerhuset skal opprettholdes ved gaver som innvies til kirken, og enker og foreldreløse skal forsørges, likeledes de fattige’ [L&p 83:6] …

Det kan være et faktisk behov for mat, klær og endog tak over hodet. Dette kan skaffes. Det finnes nesten alltid [en enke i nød] …

La oss huske på at etter begravelsen visner blomstene, venners gode ønsker blir minner, og bønnene som oppsendes og ordene som uttales, blir uklare i minnets korridorer. De som sørger, blir ofte alene. De savner barnelatteren, ungdommens ståk og støy og en avdød ledsagers ømme og kjærlige omsorg. Klokken tikker høyere, tiden går langsommere, og fire vegger kan virkelig bli et fengsel” (i Conference Report, okt. 1994, 90–91; eller Lys over Norge, jan. 1995, 66).

3 Nephi 24:8–12. Tiende og offergaver

De som etterlever tiendeloven, viser sin tro på Gud. Lydighet mot denne loven gir oss de velsignelser som er nevnt i 3 Nephi 24:10–12. Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum ga oss fem grunner til at ethvert medlem av Kirken i hvilke som helst omstendigheter skulle adlyde tiendeloven:

“La meg … foreslå fem grunner til at vi alle, rik eller fattig, mangeårig medlem eller den nyeste konvertitt, trofast skulle betale vår tiende og våre offergaver.

For det første, gjør det for deres barns skyld … Lær deres barn at mange av Kirkens velsignelser er tilgjengelige for dem fordi du og de betaler tiende og offergaver til Kirken …

For det annet, betal din tiende så du rettmessig kan gjøre krav på velsignelsene som er lovet dem som gjør det …

For det tredje, betal din tiende som en erklæring om at det å eie materielle ting og samle verdslig rikdom ikke er ditt livs fremste mål …

For det fjerde, betal din tiende og dine offergaver med ærlighet og integritet fordi disse tingene rettmessig tilfaller Gud …

Dette leder til en femte grunn til å betale vår tiende og våre offergaver. Vi skulle gjøre det som et personlig uttrykk for kjærlighet til en generøs, barmhjertig Fader i himmelen. Ved sin nåde har Gud gitt brød til de sultne og klær til de fattige. På forskjellige tidspunkter i vårt liv vil det gjelde oss alle, enten timelig eller i åndelig forstand” (i Conference Report, okt. 2001, 39–41; eller Liahona, jan. 2002, 37–39).
President Harold B. Lee (1899–1973) beskrev en av velsignelsene vi kan oppnå ved å betale tiende: “Løftet som er gitt for lydighet mot dette prinsipp, er at himmelens sluser vil bli åpnet og så mange velsignelser utøst over oss at vi knapt nok vil være istand til å ta imot dem. Denne åpning av himmelens sluser betyr naturligvis åpenbaring fra Gud til den som er villig til å ofre på denne måten” (The Teachings of Harold B. Lee, red. Clyde J. Williams [1996], 206).
President Heber J. Grant (1856–1945) vitnet om at Gud vil velsigne dem som adlyder tiendeloven, med økt visdom: “Jeg bærer vitnesbyrd – og jeg vet at det vitnesbyrd jeg bærer er sant – om at de menn og kvinner som har vært helt og holdent ærlige overfor Gud, som har betalt sin tiende … [har Gud gitt] visdom til å kunne bruke de gjenstående ni tideler, og de har vært av større verdi for dem, og de har uttrettet mer med dem enn de ville om de ikke hadde vært ærlige overfor Herren” (i Conference Report, april 1912, 30).
Eldste Dallin H. Oaks tok opp det enkelte sier når de står overfor valget om å adlyde befalingen om å betale tiende eller ikke:

“Enkelte mennesker sier: ‘Jeg har ikke råd til å betale tiende.’ De som setter sin lit til Herrens løfter, sier: ‘Jeg har ikke råd til ikke å betale tiende.’

For en tid siden talte jeg på et møte for ledere i Kirken i et land utenfor Nord-Amerika. Da jeg talte om tiende, grep jeg meg selv i å si noe jeg ikke hadde tenkt å si. Jeg fortalte dem at Herren var bedrøvet over at bare en liten andel av medlemmene i deres land satte sin lit til Herrens løfter og betalte full tiende. Jeg minnet dem om at Herren ville holde tilbake materielle og åndelige velsignelser så lenge hans paktsfolk ikke holdt dette viktige budet.

Jeg håper disse lederne underviste medlemmene i sine lands staver og distrikter i dette prinsippet. Tiendeloven og løftet om velsignelser til dem som etterlever den, gjelder Herrens folk i enhver nasjon. Jeg håper våre medlemmer vil gjøre seg kvalifisert til Herrens velsignelser ved å betale full tiende” (i Conference Report, april 1994, 44; eller Ensign, mai 1994, 34).

3 Nephi 24:16–18. “Jeg samler mine juveler”

Hvordan blir vi en av Herrens juveler? En juvel er en edelsten som måles ut fra sin reelle verdi og sin markedsverdi. Malaki og andre profeter brukte juveler som symboler på mennesker som “fryktet Herren” – de som viser respekt for ham, overholder hans ordinanser og har sitt navn skrevet i “en minnebok” (3 Nephi 24:16–18; se også L&p 60:4; 101:3; 2 Mosebok 28:15–21). For å bli en av Herrens juveler, må du derfor trofast holde de pakter som er knyttet til enhver ordinans uten hensyn til verdslig press. Ved å gjøre dette viser du at du elsker Herren, og ditt navn vil bli skrevet i minneboken.

3 Nephi 25:1. “Hverken rot eller gren”

Hva vil det si at “de stolte … og alle som lever ugudelig”, vil bli brent og ikke stå igjen med hverken rot eller gren? (3 Nephi 25:1). Disse ordene henspiller på temaet i 3 Nephi 25. Tenk på dine røtter som dine foreldre eller forfedre, og dine grener som dine barn eller etterkommere. For å bli forenet med våre røtter og grener, må vi motta tempelordinanser. Herren sa han ville sende Elijah før det annet komme for å gjengi prestedømsnøkler som ville gjøre det mulig for familier å bli komplette – med både røtter og grener. I 1836 ble beseglingsmyndigheten gjengitt, og den gjør det mulig for familier å bli knyttet sammen for evig (se L&p 110:14–16; 128:18). De stolte og ugudelige vil imidlertid bli oppbrent og stå igjen uten rot (forfedre) eller gren (etterkommere), eller de vil med andre ord være avskåret fra sin familie og de beseglende velsignelser.

Eldste Jeffrey R. Holland sa følgende om dette: “Elijah gjenga beseglingsmyndigheten hvorved ordinanser som ble beseglet på jorden, også ble beseglet i himmelen. … Uten denne koblingen ville det ikke finnes noen familiebånd i evigheten, og den menneskelige familie ville ha levd i evigheten uten ‘hverken rot [forfedre] eller gren [etterkommere]’” (Christ and the New Covenant [1997], 297–98).

3 Nephi 25:2. “Kalver på båsen”

Du finner en forklaring av “kalver på båsen” i kommentarene til 1 Nephi 22:24 (side 44).

3 Nephi 25:5–6. Elijah skal vende hjerter

Under sitt første besøk kvelden 21. september 1823, siterte engelen Moroni profetien i Malaki 4:5–6 for profeten Joseph Smith, “litt forskjellig fra ordlyden” (Joseph Smith–Historie 1:36–39; se også L&p 2). Denne profetien ble oppfylt i Kirtland tempel 3. april 1836, da Elijah viste seg og gjenga prestedømsnøklene til Joseph Smith og Oliver Cowdery (se L&p 110:13–16). Fra dette første besøk og til slutten av sin tjenestegjerning nevnte profeten Joseph Smith stadig Malakis profeti og Elijahs misjon.

I tillegg til den profetiske forklaringen han ga i Lære og pakter 128:17–18, sa også profeten Joseph Smith: “Elijah var den siste profet som hadde prestedømmets nøkler og som, før den siste evangelieutdeling, vil gjengi myndigheten og overdra prestedømmets nøkler slik at alle ordinanser kan utføres i rettferdighet. Det er riktig at Frelseren hadde myndighet og kunne overdra denne velsignelsen, men Levis sønner var for fordomsfulle. ‘Se, jeg sender dere Elias, profeten, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige,’ osv. Hvorfor sende Elijah? Fordi han har myndighetsnøklene til å forrette i alle prestedømmets ordinanser, og uten at denne myndighet er gitt, kunne ikke ordinansene forrettes i rettferdighet” (History of the Church, 4:211).
Profeten Joseph Smith forklarte også betydningen av ordet vende og dets anvendelse for vår del:

“Ordet vende skulle her [i Malaki 4:5–6] ha vært oversatt med binde eller besegle. Men hva var hensikten med denne viktige misjon? Eller hvordan skulle den oppfylles? Nøklene skal overleveres, Elijahs ånd skal komme, evangeliet skal opprettes, Guds hellige skal samles, Sion skal bygges og de hellige stå frem som frelsere på Sions berg.

Men hvordan skal de bli frelsere på Sions berg? Ved at de bygger sine templer, sine døpefonter og fortsetter med å motta alle ordinanser, dåpshandlinger, bekreftelser, tvettinger, salvinger, ordinasjoner og beseglende krefter på sine hoder på vegne av alle sine forfedre som er døde, og forløser dem slik at de kan komme frem i den første oppstandelse og stige opp på herlighetens troner sammen med dem. Dette er den kjede som binder fedrenes hjerter til barna og barnas til fedrenes, og som oppfyller Elijahs misjon” (History of the Church, 6:184).

3 Nephi 26:2. “Disse Skriftene som dere ikke hadde med dere”

Jesus Kristus understreket hvor viktig det er å ha nøyaktige opptegnelser i hellig skrift. I tillegg til at oppfyllelsen av lamanitten Samuels profetier ble føyet til opptegnelsen (se 3 Nephi 23:7–13), fulgte Frelseren Faderens befaling om å gi Amerikas innbyggere “Skriftene som dere ikke hadde” (3 Nephi 26:2). Han siterte Malaki, en profet i Det gamle testamente som levde nesten 200 år etter at Lehi forlot Jerusalem. Malakis læresetninger fantes ikke på messingplatene, ettersom han levde 200 år etter at Lehi forlot Jerusalem.

3 Nephi 26:6–12. Hvis de tror, skal større ting bli åpenbart for dem

President Spencer W. Kimball (1895–1985) sa at før vi kan motta større tilkjennegivelser eller flere skrifter, må vi lese og tro på det som allerede er åpenbart: “Mange har i årenes løp spurt meg: ‘Når tror du vi vil motta resten av Mormons boks opptegnelser?’ Og jeg har sagt: ‘Hvor mange i forsamlingen kunne tenkt seg å lese den forseglede del av platene?’ Nesten alltid har alle meldt sin interesse. Så spør jeg den samme forsamling: ‘Hvor mange av dere har lest den del som har blitt åpnet for oss?’ Og det er mange som ikke har lest Mormons bok, den uforseglede del. Vi søker ofte det spektakulære, det uoppnåelige. Jeg har møtt mange som ønsker å etterleve de høyere lover, selv om de ikke etterlever de lavere lover” (The Teachings of Spencer W. Kimball, red. Edward L. Kimball [1982], 531–32).

3 Nephi 26:19. “De underviste og betjente hverandre”

Dette er mønsteret i Herrens kirke i enhver evangelieutdeling: Hans paktsfolk lærer hverandre rikets lære og betjener hverandre i evangeliets fellesskap, for Herrens folk utgjør én stor familie.

Punkter å grunne på

Hvor mye tid og innsats vier du hver uke til å lese standardverkene? Hvor mye av denne tiden og innsatsen tror du kan regnes som “granskning”?
Hvordan har du vendt ditt hjerte til dine forfedre? Hva mer kan du gjøre for å bidra til slektshistorie og tempelarbeid?

Forslag til oppgaver

Legg en plan som vil gjøre deg i stand til regelmessig å granske Skriftene og de seneste konferansetalene fra dagens profeter.
Lag en liste over velsignelser nevnt i 3 Nephi 24:8–12 som er oppfylt i ditt liv, eller som du har sett bli oppfylt i andres liv som følge av å etterleve tiendeloven. Skriv en kort forklaring på hensikten med og velsignelsene som kommer ved trofast lydighet mot tiendeloven. Del dine konklusjoner med en annen.
Finn frem til og organiser navnene på noen av dine avdøde forfedre for innsending til templet. Sørg for at det blir utført ordinansarbeid for dem. Delta om mulig selv i dette tempelarbeidet.