Kapittel 8

2 Nephi 4–8

Innledning

Da hans liv nærmet seg slutten, velsignet Lehi sine barn med løftet om at hvis de ville holde budene, ville de ha fremgang, men hvis de var ulydige, ville de bli avskåret fra Herrens nærhet (se 2 Nephi 4:4). Herren lovet Nephi tidlig i hans tjenestegjerning det samme, at hvis han ville holde Guds bud, ville han ha fremgang og “bli ledet til et lovet land … et land som er utvalgt fremfor alle andre land” (1 Nephi 2:20). I tillegg sa Herren at hvis Nephis brødre gjorde opprør mot ham, ville de bli “avskåret fra Herrens nærhet” (1 Nephi 2:21). Dette løftet ble oppfylt da Nephis folk skilte lag med Laman og Lemuels opprørske tilhengere.

Vi må alle velge mellom godt og ondt. Viktigheten av å ta gode valg kommer klart frem i 2 Nephi 4–8: (1) Da Lehi velsignet sine barnebarn, (2) i Nephis refleksjoner og uttrykk i hans dyptfølte salme, (3) under splittelsen mellom nephittene og lamanittene og (4) i Jakobs læresetninger om Israels adspredelse og innsamling.

Kommentarer

2 Nephi 4:3–11. Lehi velsignet sin familie

• Helt til slutten av sitt liv underviste Lehi sine barn i evangeliet. I våre dager fortsetter Herrens tjenere å vektlegge foreldres ansvar for å undervise sine barn. Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum erklærte: “Vi advarer og sier at den … som unnlater å oppfylle sine familieforpliktelser, en dag vil stå til ansvar overfor Gud” (“Familien – En erklæring til verden”, Lys over Norge, okt. 1998, 24; se også L&p 68:25–29).

  I likhet med Lehi tar de fleste siste-dagers-hellige foreldre dette ansvaret på største alvor. Eldste M. Russell Ballard i De tolv apostlers quorum forklarte hvordan vårt fokus på familiens betydning skulle påvirke oss som foreldre: “Vårt familieorienterte perspektiv skulle få siste-dagers-hellige foreldre til å strebe etter å bli de beste foreldre i verden. Det skulle gi oss enorm respekt for våre barn, som i sannhet er våre åndesøsken, og det skulle få oss til å vie all den tid som er nødvendig, til å styrke våre familier. Det er virkelig ikke noe mer avgjørende for lykke – både vår egen og våre barns – enn at vi elsker og støtter hverandre innen familien” (i Conference Report, okt. 2005, 44; eller Liahona, nov. 2005, 42).

  2 Nephi 4:5

  Hvilket viktig prinsipp for foreldre lærer vi her? Hvordan kan dette prinsippet gi foreldre mot og tro?

2 Nephi 4:7–10. Lamans og Lemuels barn

• Gud har oppfylt og fortsetter å oppfylle Lehis løfte om barmhjertighet mot Lamans og Lemuels barn. Det er flere tilfeller i Mormons bok hvor Lehis løfte til Lamans og Lemuels barn ble oppfylt (se Alma 17–26; Helaman 5–6; 13–15). I de siste dager har Gud fortsatt å oppfylle Lehis løfte om barmhjertighet mot Lamans og Lemuels barn. President Henry B. Eyring i Det første presidentskap forklarte:

  

  Jerry Thompson, © IRI

  “Vårt trofaste arbeid for å tilby vår familie det vitnesbyrd vi har om sannheten, vil bli mangfoldiggjort i kraft og forlenget i tid.

  Vi har alle sett tegn på det i familier vi har kjent. Jeg så det i Syd-Amerika når jeg så på ansiktene til misjonærene. Hundrevis av dem passerte meg og håndhilste på meg og så meg dypt inn i øynene. Jeg ble nesten overveldet over bekreftelsen på at disse barn av far Lehi og Sariah var der i Herrens tjeneste fordi vår himmelske Fader holder sine løfter til familier. Nesten til sitt siste åndedrag underviste Lehi og vitnet og forsøkte å velsigne sine barn. En fryktelig tragedie rammet hans etterkommere da de forkastet hans vitnesbyrd, andre profeters vitnesbyrd og Skriftenes vitnesbyrd. Men i øynene og ansiktene til disse misjonærene følte jeg bekreftelsen på at Gud har holdt sine løfter om å strekke seg ut til Lehis paktsbarn og at han vil strekke seg ut til våre barn” (i Conference Report, april 1996, 88; eller Lys over Norge, mai 1996, 64).

2 Nephi 4:15–16. “Min sjel fryder seg over Skriftene”

• Søster Cheryl C. Lant, Primærs generalpresident, talte om hvordan 2 Nephi 4:15 viser oss tre måter å lese Skriftene effektivt på: For det første, å glede seg over Skriftene; for det annet, å grunne på Skriftene og for det tredje, å gjøre Skriftene til en del av vårt liv:

  “Dette skriftstedet lærer oss hvordan vi skal lese Mormons bok. Det nevner tre viktige punkter.

  For det første: ‘Min sjel fryder seg.’ Jeg elsker dette uttrykket. Jeg har tenkt på å hungre og tørste etter kunnskap når jeg har lest Skriftene, men å fryde seg over dem er noe annet. Jeg oppdager at det utbytte jeg har av Skriftene, bestemmes av hvilken innstilling jeg har. Hver gang jeg leser dem, kommer jeg på en måte som en ny person med nye øyne. Hvor jeg befinner meg i livet, det jeg opplever og min innstilling – alt påvirker det utbytte jeg vil få. Jeg elsker Skriftene. Jeg verdsetter sannhetene jeg finner når jeg leser dem. Jeg blir fylt av glede når jeg mottar oppmuntring, veiledning, trøst, styrke og løsninger på mine behov. Livet ser lysere ut, og veien åpner seg foran meg. Jeg blir forsikret om min himmelske Faders kjærlighet og omtanke for meg hver gang jeg leser. Alt dette fryder meg virkelig. En liten gutt i en Solstråle-klasse sa det slik: ‘Jeg er så glad i Skriftene!’

  For det annet: ‘Mitt hjerte fordyper seg i dem.’ Jeg elsker å ha Skriftene med meg i mitt hjerte! Ånden i det jeg har lest blir værende der for å gi meg fred og trøst. Kunnskapen jeg har fått, gir meg veiledning og hjelp. Jeg har en trygghet som skyldes lydighet …

  [For det tredje,] jeg skriver naturligvis ikke slik Nephi gjorde, men når jeg leser i Skriftene og etterlever prinsippene jeg lærer, blir disse skriftene skrevet i mitt liv. De styrer mine handlinger og er skrevet der så mine barn kan se og følge dem. Jeg kan bygge opp en arv, en tradisjon for rettskaffen livsførsel, basert på prinsippene jeg lærer i Skriftene” (i Conference Report, okt. 2005, 78–79; eller Liahona, nov. 2005, 76–77).

2 Nephi 4:15–35. Nephis salme

• En salme er “et inspirert dikt eller en inspirert melodi” (Veiledning til Skriftene, “Salme”). Selv de som ikke forstår seg på gammel hebraisk poesi, kan forstå og kjenne seg igjen i de inderlige bønnene i Nephis salme i 2. Nephi 4. Salmer skulle leses høyt. Prøv å lese Nephis salme høyt for å få en fornemmelse av den ånd den ble skrevet i.

2 Nephi 4:17–18. Vi kjemper alle med synder og svakheter

• Gjennom hele Mormons bok legger vi merke til Nephis rettskaffenhet, hans trofasthet i prøvelser og hans hengivenhet til Gud, men likevel utbrøt han: “Hvilket elendig menneske jeg er! … Jeg er omringet på grunn av de fristelser og synder som så lett får makt over meg” (2 Nephi 4:17–18). Profeten Joseph Smith (1805–44) sa: “Jo nærmere et menneske kommer fullkommenhet, desto klarere vil vedkommende se, og desto større blir gleden inntil han har overvunnet ondskapen i sitt liv og ikke har den minste lyst til å begå synd” (History of the Church, 2:8). Kanskje Nephi følte seg tynget av det vi kan anse som trivielle svakheter, i den grad at de påførte ham sorg, og han ønsket å frigjøre seg fra hvert minste spor av synd.

  Nephis inderlige bønn om at Herren måtte hjelpe ham å overvinne sine svakheter, hjelper oss å forstå hvordan vi kan overvinne våre egne svakheter. Personlig erfaring viser oss at vi trenger å gjøre det samme. Eldste Richard G. Scott i De tolv apostlers quorum minnet oss på hvorfor vi er befalt å omvende oss, og formante oss til å benytte oss av Herrens forløsende kraft:

  “Hvorfor har vår Fader og hans Sønn befalt oss å omvende oss? Fordi de elsker oss. De vet at alle vil bryte evige lover. Enten det er en mindre eller større lov, krever rettferdigheten at enhver brutt lov må tilfredsstilles for at vi skal få oppfylt løftet om glede i dette liv og privilegiet å vende tilbake til vår himmelske Fader. Hvis loven ikke blir tilfredsstilt, vil rettferdigheten på dommens dag forårsake at vi blir bortvist fra Guds nærhet for å underkastes Satans kontroll. [Se 2 Nephi 9:8–10; 2:5.]

  Det er vår Mester og hans forløsende handling som gjør det mulig for oss å unngå en slik fordømmelse. Det skjer ved tro på Jesus Kristus, lydighet til hans bud og befalinger og ved å holde ut i rettferdighet inntil enden.

  Trekker du fullt ut fordel av omvendelsens forløsende kraft så du kan få større fred og glede? Hvis du føler opprør eller håpløshet, signaliserer dette ofte at det er behov for omvendelse. Også fravær av den åndelige veiledning som du søker i livet, kan være følger av brutte lover. Hvis det er nødvendig, vil fullstendig omvendelse sette livet ditt i stand. Den vil være løsning på alle de innviklede, vonde følelser og smerter som skyldes overtredelse. Men i dette liv kan den ikke råde bot på enkelte av de fysiske følger som kan komme ved alvorlig synd. Vær klok og hold deg konsekvent langt innenfor rettferdighetens grenser, slik Herren har definert dem” (i Conference Report, okt. 2000, 31–32; eller Liahona, jan. 2001, 31).

• Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum sa at uavhengig av våre tilbøyeligheter eller tendenser, er vi forpliktet til å utøve vår handlefrihet for å prøve å overvinne våre personlige svakheter:

  “Kanskje disse menneskene, i tråd med munnhellet, ‘ble født slikt’. Men hva betyr det? Betyr det at personer med tilbøyeligheter eller sterke tendenser ikke har noe valg, ingen handlefrihet i disse tilfellene? Vår lære overbeviser oss om noe annet. Uansett en persons tilbøyelighet eller tendens, er hans vilje ubundet. Hans handlefrihet er ubetinget. Det er hans frihet som er innskrenket … Vi står alle ansvarlige for hvordan vi utøver vår handlefrihet.

  … De fleste av oss er født med torner i kjødet, enkelte mer synlige, noen alvorligere enn andre. Det virker som vi alle er påvirkelige for et eller annet forstyrrende element, men uansett hva det er, så har vi vilje og makt til å kontrollere våre tanker og handlinger. Slik må det være. Gud har sagt at han holder oss ansvarlig for det vi gjør og det vi tenker, så våre tanker og handlinger må kunne kontrolleres ved vår handlefrihet. Når vi først har nådd ansvarsalderen eller tilregnelighet, kan vi ikke bruke ‘jeg ble født slik’ som en unnskyldning for handlinger eller tanker som ikke harmonerer med Guds bud og befalinger. Vi må lære hvordan vi skal leve for at en jordisk svakhet ikke skal hindre oss i å nå det evige mål.

  Gud har lovet at han vil hellige våre lidelser til vårt gode (se 2 Nephi 2:2). De anstrengelser vi gjør for å overvinne eventuelle medfødte svakheter, utvikler en åndelig styrke som vi vil ha nytte av i all evighet. Så da Paulus ba tre ganger om at hans ‘torn i kjødet’ måtte forlate ham, svarte Herren: ‘Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet.’ [2 Korinterbrev 12:9]” (“Free Agency and Freedom”, i Monte S. Nyman og Charles D. Tate jr., red., The Book of Mormon: Second Nephi, the Doctrinal Structure [1989], 13–14).

  2 Nephi 4:28–35

  Hva gjorde Nephi for å overvinne sine svakheter og synder? Hva er det i Nephis eksempel som du kan bruke til å overvinne personlige svakheter?

2 Nephi 5:5–9. Vi skulle skille lag med ugudelighet

• Noen ganger er det nødvendig å fysisk flykte fra ondskap, slik tilfellet var med Nephi og hans tilhengere. Legg merke til at det var “de som trodde på Guds advarsler og åpenbaringer” som dro sammen med Nephi (2 Nephi 5:6). På samme måte er det i dag de som gir akt på advarsler og åpenbaringer fra vår tids profeter, som følger dem i åndelig forstand. Imidlertid er det ikke alltid mulig for oss å fysisk bevege oss bort fra ugudelighet. Eldste Richard G. Scott fortalte oss hvordan vi kan beskytte oss:

  “Gud har fortalt oss hvordan vi kan leve i verden uten å bli besmittet av dens nedbrytende påvirkning. Dere kan leve et anstendig, produktivt, rettskaffent liv ved å følge deres Fader i himmelens beskyttelsesplan. Hans plan for lykke. Den finnes i Skriftene og i hans profeters inspirerte uttalelser …

  Unngå verdens ugudelighet. Vit at Gud har kontrollen. Med tiden vil Satan mislykkes fullstendig og bli straffet for sin onde fremferd. Gud har en bestemt plan med deres liv. Han vil åpenbare deler av denne planen for dere om dere søker den med tro og konsekvent lydighet. Hans sønn har gjort dere frie – ikke fra konsekvensene av deres handlinger, men frie til å velge. Guds evige hensikt er at dere skal lykkes i dette jordelivet. Uansett hvor ugudelig denne verden blir, kan dere gjøre dere fortjent til denne velsignelsen. Søk og vær lydhøre for personlig veiledning gjennom Den hellige ånd. Fortsett å leve verdig til å kunne motta den. Strekk dere ut til andre som snubler og er forvirret og som ikke vet hvilken vei de skal gå” (i Conference Report, april 2004, 103–4, 106; eller Liahona, mai 2004, 100, 102).

2 Nephi 5:11, 13. “Det gikk oss overmåte vel”

• I 2. Nephi 5:11, 13 fortalte Nephi om sitt folks fremgang med å forøke sine hjorder, bestander og avlinger. Vi forbinder ofte fremgang med håndgripelige velsignelser, som rikdom eller verdens materielle ting. President Heber J. Grant (1856–1945) forklarte hva sann fremgang er: “Når jeg sier fremgang, tenker jeg ikke kun på penger … Det jeg betrakter som virkelig fremgang … er veksten i kunnskap om Gud og i vitnesbyrd og i evne til å etterleve evangeliet og til å inspirere våre familier til det samme. Dette er fremgang i virkelig forstand” (Gospel Standards, red. G. Homer Durham [1941], 58; også sitert av James E. Faust, i Conference Report, okt. 1998, 74; eller Liahona, jan. 1999, 67).

• I en tale om hvordan det å betale tiende gir sann fremgang, siterte president James E. Faust (1920–2007) i Det første presidentskap en opplevelse som søster Yaeko Seki hadde fortalt om:

  “Min familie og jeg tilbragte dagen i nasjonalparken i de japanske alper … Jeg var gravid med vårt fjerde barn og følte meg ganske trett, så jeg la meg ned under trærne … Jeg begynte å tenke på våre økonomiske problemer. Mitt hjerte ble overveldet, og jeg brast i gråt. ‘Herre, vi betaler full tiende. Vi har ofret så mye. Når vil himmelens sluser bli åpnet for oss og våre byrder lettet?’

  Jeg ba av hele mitt hjerte. Så snudde jeg meg for å se på min mann og våre barn som lekte og lo sammen … Plutselig vitnet Ånden for meg om at jeg hadde rike velsignelser, og at min familie var den største velsignelse min himmelske Fader kunne gi meg” (in Conference Report, okt. 1998, 74; eller Liahona, jan. 1999, 67).

2 Nephi 5:10–18, 26–27. “På en måte som [bringer] lykke”

• Profeten Joseph Smith forklarte at det finnes en vei som fører til lykke: “Lykke er hensikten og formålet med vår eksistens; og lykkelige vil vi også til slutt bli hvis vi følger den vei som fører til lykke, og er dydige, rettskafne, trofaste og hellige og holder alle Guds bud” (History of the Church, 134–35).

• President Gordon B. Hinckley (1910–2008) sa noe lignende om lykke: “Herren ønsker at vi skal være lykkelige. Nephi sa noe flott: ‘Og … vi levde på en måte som bragte lykke.’(2 Ne 5:27.) Så fantastisk. Jeg ønsker at mine barn skal være lykkelige. Jeg vil at de skal gjøre det godt. Jeg ønsker at de skal leve godt og riktig og passende, og på samme måte, bortsett fra at min himmelske Faders kjærlighet overgår enhver kjærlighet jeg måtte føle, tror jeg at han ønsker at hans sønner og døtre skal være lykkelige. Lykke kommer av rettferdighet. ‘Ugudelighet har aldri vært lykke.’(Alma 41:10.) Synd har aldri vært lykke. Selviskhet har aldri vært lykke. Grådighet har aldri vært lykke. Lykke kommer ved å etterleve prinsippene i Jesu Kristi evangelium” (“Fast-Paced Schedule for the Prophet”, Church News, 20. april 1996, 3).

2 Nephi 5:20–25. Lamanittene ble forbannet

• Vers 20–25 i 2 Nephi 5 besvarer minst fire spørsmål angående den forbannelse som kom over lamanittene:

  1. Hva var forbannelsen?

     Forbannelsen er klart definert i vers 20 som å bli “avskåret fra Herrens nærhet”.

  2. Hva var grunnen til forbannelsen?

     Ifølge vers 21 kom forbannelsen over dem “på grunn av deres misgjerninger” og at “de hadde forherdet sine hjerter”. Helt siden Adams fall har ugudelighet ført til at mennesker har blitt avskåret fra Herrens nærhet (se 1 Nephi 2:21; 2 Nephi 4:4; 9:6; Alma 9:13; Ether 10:11).

  3. Hva var merket eller tegnet som ble satt på lamanittene?

     På Nephis tid var lamanittenes forbannelse at de ble “avskåret fra Herrens nærhet … på grunn av deres misgjerninger” (2 Nephi 5:20–21). Dette betød at Herrens ånd hadde trukket seg bort fra deres liv. Da lamatittene senere tok imot Jesu Kristi evangelium, “[fulgte] Guds forbannelse … dem ikke mer” (Alma 23:18).

     Mormons bok fastslår også at lamanittene fikk mørk hud som et merke etter at de ble adskilt fra nephittene. Hvordan dette merket så ut vet vi ikke helt. Merket skilte i utgangspunktet lamanittene fra nephittene. Senere, da nephittene og lamanittene slo seg sammen og gjennomgikk perioder med ugudelighet og rettferdighet, ble merket irrelevant.

     Profeter bekrefter i vår tid at mørk hud ikke er et tegn på guddommelig ugunst eller en forbannelse. Kirken omfavner Nephis læresetning om at Herren “viser ingen bort som kommer til ham, hverken sort eller hvit, trell eller fri, mann eller kvinne” (2 Nephi 26:33). President Russell M. Nelson erklærte: “Herren [har] understreket sin grunnleggende lære om likestilling for sine barn … Forskjeller i kultur, språk, kjønn, rase og nasjonalitet blir ubetydelige når de trofaste trer inn på paktens sti og kommer til vår elskede Forløser.” (“President Nelsons tale på den verdensomspennende feiringen av prestedømmet” [1. juni 2018], newsroom.ChurchofJesusChrist.org).

  4. Hva ble resultatet av forbannelsen?

     I vers 24 ser vi at resultatet av forbannelsen – å bli avskåret fra Herrens nærhet – er at de til slutt blir “et dovent folk, fulle av svik og bedrag”.

     En stor velsignelse er at forbannelsen bare er i kraft så lenge menneskene er ugudelige. Hvis de omvender seg, følger “Guds forbannelse … dem ikke mer” (Alma 23:18). Det finnes mange eksempler på rettskafne lamanitter som omvendte seg og fikk del i Herrens ånd, og en av dem ble til og med profet (se Helaman 13:5).

2 Nephi 6:1–3. Jakob underviste med myndighet

• Jakob underviste med kraft og myndighet fra Gud. Han ble “kalt av Gud og ordinert etter hans hellige orden” (mottok det hellige prestedømme) og “innviet” (eller beskikket) av sin bror Nephi (2 Nephi 6:2; se også 2 Nephi 5:26). Jakob brukte dessuten tre viktige elementer i effektiv undervisning, slik eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum forklarer: “ʻFor jeg har formant dere med all iver, og jeg har undervist dere i min fars ord. Og jeg har talt til dere om alt som er skrevet fra verden ble skapt’ [2 Nephi 6:3; uthevelse tilføyd]. Dette er oppskriften som alltid er brukt til å undervise i evangeliet, en prosess som brukes den dag i dag – personlig vitnesbyrd, levende profeters læresetninger og Skriftenes opptegnelse” (Christ and the New Covenant [1997], 65).

• President Joseph Fielding Smith forklarte hvilken “orden” av prestedømmet nephittene utøvde: “Nephittene var etterkommere av Josef. Lehi oppdaget dette da han leste messingplatene … Derfor var det ingen levitter som fulgte Lehi til den vestlige halvkule. Under disse omstendigheter forrettet nephittene i kraft av Det melkisedekske prestedømme helt fra Lehis tid og frem til vår Frelser viste seg blant dem” (Answers to Gospel Questions, 1:124).

2 Nephi 6:4–18. Jakob gjenfortalte jødenes historie

• Jakob siterte fra Jesaja for å undervise “om de ting som er og som skal komme” (2 Nephi 6:4). Han anvendte Jesajas læresetninger på sitt folk fordi de tilhørte Israels hus (se vers 5). Dette er noen av de samme versene som Nephi anvendte på Lehis etterkommere i de siste dager (sammenlign med vers 6–7; 1 Nephi 21:22–23). Å anvende den samme profetien på forskjellige situasjoner på denne måten er eksempler på å “anvende Skriftene” under Åndens innflytelse (se 1 Nephi 19:23; 2 Nephi 11:8).

2 Nephi 6:6–11. Israels adspredelse og innsamling

• Du finner mer informasjon om Israels adspredelse i “Oversikt over Israels adspredelse” i tillegget (side 404). Du finner mer informasjon om Israels innsamling i “Israels innsamling” i tillegget (side 405).

  2 Nephi 6:11–12

  Hvilke løfter er gitt både det gamle Israel og hedningene i de siste dager? Hvilke betingelser må være innfridd for at de skal bli oppfylt?

2 Nephi 7:10–11. Vandre i lyset av deres egen ild

• Jesaja spurte om en som frykter og adlyder Herren vandrer i mørke. Svaret er selvsagt “nei”. Han sa så at de som vandrer “i lyset av [sin egen] ild og i det gnistregn som [de] har tent … skal være nedbøyet i sorg” (2 Nephi 7:11). Mange i vår tid stoler mer på seg selv eller andre mennesker enn de stoler på Herren. De setter sin lit til sitt eget kjød og følger sitt eget lys istedenfor å stole på Gud (se L&p 1:19–20; 133:70–74).

• Frelseren er verdens lys. Vi gjør uklokt i å forsøke å erstatte hans lys med lys som vi har skapt (se 3 Nephi 18:24). President Joseph F. Smith (1838–1918) advarte mot dem som underviser urettmessig ved hjelp av sitt eget lys når de forkynner “falske læresetninger i sannhets forkledning”. Han sa at de er “de stolte og forfengelige som leser og studerer i lyset fra sin egen innbilskhet, som tolker etter eget forgodtbefinnende, som søker sin egen lov og opptrer som eneste dommer over sine gjerninger” (Gospel Doctrine, 5. utg. [1939], 373).

2 Nephi 8. Innsamling i de siste dager

• Jesajas profetier som er sitert i 2 Nephi 8 omtaler Israels innsamling i de siste dager. Herren lovet å “trøste Sion” og “gjøre hennes villmark lik Eden” (vers 3). Han formante dem: “Frykt ikke for menneskers hån” (vers 7). Han lovet at “Herrens forløste [skal] vende tilbake og komme syngende til Sion” (vers 11). Han ville skjule dem “i [sin] hånds skygge” (vers 16). De tidlige hellige fant trøst i denne og andre av Jesajas profetier.

  President Ezra Taft Benson (1899–1994) forklarte at våre forfedre deltok i oppfyllelsen av disse Jesajas profetier angående Israels innsamling:

  “Våre forfedre … var sterke og tapre i Herren, i visshet om at han var deres forsvar, deres tilflukt og deres frelse. Styrket ved denne tro satte de sin lit til sin høyt verdsatte uavhengighet, sin nøysomhet og sitt hederlige arbeid. Og historien forteller oss at til og med klimaet ble mildnet for deres skyld, og deres ydmyke og utrettelige innsats fikk ‘ørkenen til å blomstre som en rose’.

  Deres tro ble fornyet av to av Jesajas bemerkelsesverdige profetier om de siste dager – den tid de visste at de levde i. I den første av disse bebuder Jesaja: ‘Ørkenen og det øde land skal glede seg. Ødemarken skal juble og blomstre som en lilje.’(Jesaja 35:1.) Videre: ‘For Herren trøster Sion, trøster hennes ruiner og gjør ørkenen der lik Eden og ødemarken lik Herrens hage. Fryd og glede skal finnes der, takk og lovsang.(Jesaja 51:3.)

  

  Og selv om deres naturlige øyne bare så deres tømmerhytter og de nærmeste omgivelser, forestilte de seg dagen da Mikas ord ville bli oppfylt: ‘Men det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene …’ (Mika 4:1–2.)

  Vi har sett oppfyllelsen av disse bemerkelsesverdige profetiene” (This Nation Shall Endure [1977], 42).

• Når det gjelder jødenes innsamling til Israel, sa eldste Bruce R. McConkie (1915–85) i De tolv apostlers quorum at en åndelig innsamling må finne sted før den fysiske innsamling: “Juda vil samles i det gamle Jerusalem når tiden er inne, det er det ingen tvil om. Denne innsamling vil imidlertid bestå i å akseptere Kristus, slutte seg til Kirken og fornye pakten med Abraham som forrettes på hellige steder. Den innsamling som nå finner sted av mennesker av jødisk herkomst til Palestina, eller nasjonen Israel, er ikke den innsamling av Israel eller Juda som Skriftene omtaler. Det er kanskje en forløper for den, og noen av dem som nå er innsamlet på denne måten, vil kanskje med tiden bli innsamlet til Guds sanne kirke og rike på jorden, og da kan de bistå med oppføring av det tempel som er bestemt skal pryde Jerusalems land. En politisk innsamling er imidlertid ingen åndelig innsamling, og Herrens rike er ikke av denne verden” (A New Witness for the Articles of Faith [1985], 519–20; se også side 511, 564–65).

Punkter å grunne på

• I 2 Nephi 5:5–8 advarte Herren Nephi og ba ham “flykte ut i villmarken”. Er det noe i ditt liv som minner om Nephis situasjon? Finnes det innflytelse fra venner, underholdning, arbeid, skole eller medier som gjør det på sin plass å vurdere å bevege deg bort fra dem?

• I 2 Nephi 8:3–16 er det nevnt mange velsignelser som gis medlemmer av Israels hus når de “samles”. Hvilke av disse velsignelsene har du opplevd? Hvilke av dem kan du fremdeles arbeide for å oppnå? Hva trenger du å gjøre for å kunne motta dem?

Forslag til oppgaver

• Mens du leser 2 Nephi 4:15–35, skulle du prøve å merke deg hva Nephi gjorde for å overvinne sine svakheter. Prøv å utpeke bestemte prinsipper som Nephi anvendte eller trodde ville hjelpe ham å overvinne sine svakheter. Skriv ned dine tanker og følelser om de sannheter du finner. Kjenn etter hva Ånden forteller deg. Det kan være hensiktsmessig å skrive ned eventuelle forpliktelser Ånden tilskynder deg til å gjøre mens du leser.

• President Gordon B. Hinckley har sagt: “Ha balanse i livet. Vær på vakt så dere ikke blir besatt av én tanke. Vær på vakt mot trangsynthet. La deres interesser omfatte mange gode områder, samtidig som dere arbeider med økende styrke innen deres eget yrke” (“Four Imperatives for Religious Educators” [tale til Kirkens skoleverk 15. sep. 1978]). Les 2 Nephi 5:10–18, 26–27 og utpek prinsipper du kan lære mer om eller lære å etterleve, som vil hjelpe deg å yte et større bidrag i verden.