Alma 36–39 inneholder Almas siste råd til sine tre sønner, Helaman, Shiblon og Corianton. Rådene til de trofaste Helaman og Shiblon var vidt forskjellige fra rådene han ga til den villfarne Corianton. Til en viss grad avgjør vi hva slags råd vi mottar i vårt liv, ved hvor trofaste vi er mot råd vi allerede har mottatt (se Alma 12:9–11).
Beretningen om Almas omvendelse gir oss et av de klareste eksempler på hvordan vi kan vite at vi er tilgitt våre synder. Gjennom Almas råd til Shiblon lærer vi styrken i og verdien av standhaftighet i vårt liv. Til sist lærer de gripende rådene til Corianton oss hvor alvorlige og nedbrytende seksuelle overtredelser er.
Kiasme, som noen ganger kalles omvendte paralleller, er en hebraisk litterær form hvor ord eller tankerekker ordnes i en bestemt rekkefølge, for så å gjentas i motsatt rekkefølge. Denne repetisjonen fremhever viktige tanker og ord. I tillegg befinner ofte forfatterens hovedtanke seg midt i kiasmen.
Alma brukte kiasme til å fortelle sin sønn Helaman om sin omvendelse. Det at det finnes semittiske litterære former som kiasmer i Mormons bok, er et ytre vitne om at boken er det profeten Joseph Smith sa den er: en oversettelse av en gammel tekst skrevet på et språk fra Midtøsten.
Følgende oversikt vil hjelpe deg å gjenkjenne kiasmen i Alma 36. For enkelhets skyld er plasseringene i oversikten anvist fra venstre mot høyre, fra og med bokstaven A og til og med bokstaven P. Den tanke som uttrykkes i første vers av kiasmen, Alma 36:1 (merket plassering A), gjentas altså i siste vers av kiasmen, Alma 36:30 (også i plassering A). Tanken i Alma 36:2 (merket plassering D) gjentas i vers 29 (også i plassering D) og så videre.
Legg merke til at det sentrale budskapet i kiasmen fokuserer på den perioden i Almas liv da han opplevde stor smerte og sorg og vendte seg til Jesus Kristus for å få lindring (se Alma 36:17–18).
Alma 36:2–3 viderefører et tema som er vektlagt i hele Mormons bok. Nephi innledet sin beretning med å si at han ville vise oss at “Herrens milde barmhjertighet er over alle dem som han har utvalgt på grunn av deres tro, for å gjøre dem så mektige at de har makt til befrielse” (1 Nephi 1:20). I Alma 36 ba Alma sine sønner om å huske sine fedres fangenskap og hvordan Gud utfridde dem som satte sin lit til ham (se Alma 36:2–3, 29).
Senere formante Moroni oss til å “minnes hvor barmhjertig Herren har vært mot menneskenes barn, fra Adam ble skapt” (Moroni 10:3). Dette ble kanskje sterkest understreket av Alma den yngre: “Og se, nå sier jeg til dere, mine brødre, dere som tilhører denne kirke: Har dere bevart deres fedres fangenskap tilstrekkelig klart i erindringen? Ja, og har dere bevart hans barmhjertighet og langmodighet mot dem tilstrekkelig klart i erindringen? Og videre, står det tilstrekkelig klart for dere at han har befridd deres sjeler fra helvete?” (Alma 5:6).
Alma 36:6–10. Alma “falt til jorden” – i to eller tre dager?
“Enkelte lesere av Mormons bok har hevdet at det er en uoverensstemmelse i beretningene om Almas omvendelse i Mosiah 27:23 og Alma 36:10. Det er riktig at den ene beretningen sier ‘to dager og to netter’ og den andre sier ‘tre dager og tre netter’, men det er ingen klar uoverensstemmelse ettersom de ikke henviser nøyaktig til det samme. I beretningen i Mosiah er det klart at tidselementet henviser til hvor lenge prestene fastet, ikke hvor lenge Alma var bevisstløs. Legg merke til viktige detaljer i beretningen: Da Alma ble konfrontert av en engel og ble oppmerksom på sine alvorlige synder, falt han til jorden nesten som om han var død. Han ble så båret til sin far i denne hjelpeløse tilstand. Almas far tilkalte så Kirkens prester, og ‘etter at de hadde fastet og bedt i et tidsrom av to dager og to netter, fikk Almas lemmer sin styrke tilbake, og han sto opp.’ (Mosiah 27:22–23. Uthevelse tilføyd.) I beretningen i Almas bok viser ‘tre dager og tre netter’ helt klart til den samlede tid Alma ikke kunne åpne munnen eller bruke sine lemmer. (Alma 36:10.)” (Daniel H. Ludlow: A Companion to Your Study of the Book of Mormon [1976], 217–18).
President Ezra Taft Benson (1899–1994) forklarte forskjellen mellom verdslig sorg og den dypere bedrøvelse etter Guds sinn som er nødvendig for omvendelse:
“Det er ikke uvanlig å finne menn og kvinner i verden som angrer på de gale tingene de gjør. Iblant er dette fordi deres handlinger påfører dem selv eller noen de er glad i, stor sorg og elendighet. Iblant blir de bedrøvet fordi de blir oppdaget og straffet for sine handlinger. Slike verdslige følelser er ikke det samme som ‘bedrøvelse etter Guds sinn’ …
Bedrøvelse etter Guds sinn er en Åndens gave. Det er en dyp erkjennelse av at våre handlinger har krenket vår Fader og vår Gud. Det er en klar og tydelig bevissthet om at vår adferd har påført Frelseren, den største av alle, han som var uten synd, kvaler og lidelser. Våre synder fikk ham til å blø fra hver pore. Denne meget reelle mentale og åndelige smerten er det Skriftene omtaler som å ha ‘et sønderknust hjerte og en angrende ånd’.(Se 3 Ne 9:20; Moroni 6:2; 20:37; 59:8; Salmene 34:18; 51:17; Jesaja 57:15.) En slik ånd er en absolutt forutsetning for sann omvendelse” (“En mektig forandring i hjertet”, Lys over Norge, mars 1990, 7).
Eldste Richard G. Scott i De tolv apostlers quorum forklarte en av grunnene til bedrøvelse etter Guds sinn: “De smertefulle konsekvensene av synd ble med hensikt lagt inn i planen for lykke av en medfølende himmelsk Fader så du ikke trenger å følge den tragiske kursen. En synder vil ikke bare lide i dette liv, men synder som ikke har blitt tilgitt gjennom sann omvendelse, vil forårsake kvaler også på den andre siden av sløret [se L&p 19:4, 15–24]” (i Conference Report, okt. 2002, 94; eller Liahona, nov. 2002, 87).
Alma 36:17–21. “[Jeg kunne] ikke lenger huske mine smerter”
President Spencer W. Kimball (1895–1985) pekte på behovet for å stole helt og holdent på Jesus Kristus i omvendelsesprosessen:
“I Almas beretning kan den følsomme leser til en viss grad identifisere seg med ham, føle hans smerter og leve seg inn i den store redsel han følte da han forsto hvor alvorlig han hadde syndet. Leseren kan også bli delaktig i den store lindring Alma skulle få. Hvordan gikk dette til? På samme måte som det gjør for alle overtredere – ved at de får del i tilgivelsens mirakel gjennom en ekte omvendelse og ved å sette all sin lit til Jesu Kristi barmhjertighet …
Kvaler var nå blitt forvandlet til glede, smerte til ro, mørke til lys. Først nå kunne Alma føle fred. For sin sønn Shiblon understreket han hvilken kilde som er den eneste som kan gi denne fred.
‘… Og ikke før jeg ropte ut til Herren, Jesus Kristus, og ba om barmhjertighet, fikk jeg forlatelse for mine synder. Men se, jeg ropte til ham, og jeg fant fred for min sjel’ (Alma 38:8.)” (Tilgivelsens mirakel [1969], 335).
President Ezra Taft Benson forklarte at oppriktig omvendelse forutsetter en forandring i hjertet:
“Omvendelse innebærer noe mer enn bare å forandre sin oppførsel. Mange menn og kvinner i verden legger stor viljestyrke og selvbeherskelse for dagen når det gjelder å få bukt med dårlige vaner og kjødets svakheter. Men samtidig enser de ikke Mesteren, ja, av og til forkaster de ham åpenlyst. En slik forandring av oppførsel, selv om den går i positiv retning, er ikke sann omvendelse …
… Omvendelse innebærer ikke bare en forandring av handlinger, men en forandring i hjertet” (“En mektig forandring i hjertet”, Lys over Norge, mars 1990, 2).
President Ezra Taft Benson beskrev den forandring i hjertet som er et ledd i å bli født på ny: “Når denne store forandring er skjedd med oss, og den tilveiebringes kun gjennom tro på Jesus Kristus og ved at Ånden virker på oss, da er det som om vi er blitt et nytt menneske. Derfor blir denne forandring sammenlignet med en ny fødsel. Tusener av dere har erfart denne forandring. Dere har vendt ryggen til et liv i synd, av og til dyp og frastøtende synd, men ved å anvende Kristi blod på dere, har dere blitt rene. Dere føler ingen trang til å vende tilbake til deres gamle liv. Dere er blitt et nytt menneske. Det er dette en forandring i hjertet innebærer” (“En mektig forandring i hjertet”, Lys over Norge, mars 1990, 2).
Alma nevnte et gjennomgangstema i Mormons bok, nemlig å ha fremgang i landet. Alma 36:30 setter dette i sammenheng. Det betyr ikke nødvendigvis at alle innbyggerne vil bli rike i materiell forstand i dette liv. Ordet fremgang har snarere en åndelig betydning. Dette verset lærer oss at om vi ikke “holder Guds befalinger”, skal vi ikke ha fremgang, men “bli utestengt fra hans nærhet”. Derfor er de som har fremgang i landet, de som lykkes med å oppnå de åndelige velsignelser som følger av å være Herren nær. De er inne på et spor som vil lede dem til Herrens nærhet.
For å hjelpe sin sønn Helaman å forberede seg til å bli folkets nye leder og opptegnelsesfører, understreket Alma Skriftenes viktighet. Noen av de viktige poengene han fikk frem, var at Herren ville bevare messingplatene og nephittenes opptegnelse på en forunderlig, men enkel måte (se Alma 37:1–5). Han befalte sin sønn å føre en opptegnelse om sitt folk og lærte ham at Skriftene har til hensikt å utvide vår erindring, overbevise oss om våre feilaktige handlinger og bringe oss til kunnskap om Gud og hans frelsesplan (se vers 8–9). Han minnet deretter sin sønn på at bare den som holder budene, er verdig til å nedtegne hellig skrift (vers 14–16). Alma lovet dessuten sin sønn, og oss, at hvis vi vil følge Kristi ord, vil de “føre oss gjennom denne sorgens dal og inn i et lovet land som er langt bedre” (vers 45).
Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum forklarte hvordan vi kunne få mer ut av vårt skriftstudium: “Skriftene inneholder Kristi ord og er et reservoar av levende vann som er lett tilgjengelig for oss, og som vi kan drikke både dypt og lenge av. Dere og jeg må se hen til og komme til Kristus, som er ‘kilden med levende vann’ (1 Nephi 11:25; sammenlign med Ether 8:26; 12:28), ved å lese (se Mosiah 1:5), studere (se L&p 26:1), granske (se Johannes 5:39; Alma 17:2) og nyte (se 2 Nephi 32:3) Kristi ord slik de finnes i de hellige skrifter. Ved å gjøre dette kan vi få åndelig veiledning og beskyttelse på vår vei gjennom jordelivet” (“Et reservoar av levende vann” [Kirkens skoleverks temakveld for Unge voksne, 4. feb. 2007], 1).
Eldste M. Russell Ballard i De tolv apostlers quorum forklarte hvor viktig det er å gi akt på små og enkle ting:
“Vi er vitne til store og altomfattende verdensbegivenheter, men vi må ikke glemme at Herrens hensikt med vårt personlige liv vanligvis blir realisert gjennom små og enkle ting, og ikke det storslagne og iøynefallende …
Vi blir motivert av store og strålende begivenheter, mens de små ting ofte ikke holder på vår oppmerksomhet. Alma var klar over at Liahona bare virket ved tro, og sa: ‘Ikke desto mindre, fordi disse mirakler ble utført ved enkle virkemidler … var [Lehis folk] dovne og glemte å utøve sin tro og flid, og da opphørte disse vidunderlige gjerninger, og de hadde ingen fremgang på reisen’ (Alma 37:41).
Blir vår reise av og til hemmet når vi glemmer betydningen av de små ting? (se Alma 37:46). Forstår vi at små begivenheter og valg er bestemmende for retningen i livet på samme måte som små ror bestemmer hvilken retning store skip skal gå? (se Jakobs brev 3:4; L&p 123:16) …
… Vi trenger å ha familiebønner og personlige bønner, å studere Skriftene, spesielt Mormons bok, avholde familiens hjemmeaften, følge Frelserens formaning om å vise innbyrdes kjærlighet og å være omtenksomme, vennlige og milde overfor familien. Ved å gjøre disse og andre lignende små og enkle ting er vi blitt lovet at vårt liv vil bli fylt av fred og glede” (i Conference Report, april 1990, 4, 8; eller Lys over Norge, juli 1990, 5).
Eldste Bruce R. McConkie (1915–85) i De tolv apostlers quorum ga oss noen eksempler på hvordan kraften i Mormons bok blir og vil bli tilkjennegitt: “Hvilken kraft har så Mormons bok? Den vil forkynne det evige evangelium, den vil samle Israel, den vil bygge det nye Jerusalem, den vil forberede et folk for det annet komme, den vil innlede tusenårsriket – eller den vil i det minste spille en så viktig rolle i alt dette at dens verdi og kraft neppe kan overdrives” (The Millennial Messiah [1982], 171).
President Boyd K. Packer, president for De tolv apostlers quorum, forklarte at det å undervise om synd i altfor store detaljer, kan vekke nysgjerrighet til å eksperimentere med synd:
“Jeg er overbevist om at to av de største feil man kan gjøre, er å gå for detaljert inn på emnet og å undervise om det på feil tidspunkt …
Jeg kjenner til mer enn ett tilfelle hvor en ung person har blitt ledet til å eksperimentere med vulgær og unaturlig umoral på grunn av en tanke som kom fra biskopen i et intervju.
De som underviser, og jeg snakker om ledere, lærere og foreldre, skulle ha dette budskapet i bakhodet. Forestill deg en far og en mor som skal reise bort en tid. Idet de går ut døren, sier de til sine små barn som kommer til å være alene mens de er borte: ‘Nå må dere være flinke. Hva dere enn gjør mens vi er borte, må dere ikke finne krakken i spiskammeret og klatre opp til fjerde hylle, flytte kakeboksen, finne frem bønneposen bak den og ta en bønne og putte den opp i nesen. Er det greit?’
Noen av oss er akkurat like dumme. Humoren i illustrasjonen blir ganske tørr når man tenker på det første som skjer når foreldrene har gått. Vi kan da være klokere enn som så. De unge skulle vite helt fra starten av at kyskhet er et hellig tema” (Teach Ye Diligently [1975], 256–57).
Hvilke velsignelser følger av å lære våre unge å holde Guds bud?
President Ezra Taft Benson beskrev den styrke man får ved å lære å holde budene tidlig i livet, mens man fremdeles er ung: “Gi meg en ung mann som har holdt seg moralsk ren og trofast deltatt på sine møter i Kirken. Gi meg en ung mann som har foredlet sitt prestedømme og gjort seg fortjent til Plikt overfor Gud-belønningen og er ørnespeider. Gi meg en ung mann som har fullført Seminar og har et brennende vitnesbyrd om Mormons bok. Gi meg en slik ung mann, og jeg vil gi deg en ung mann som kan utføre mirakler for Herren på misjonsmarken og gjennom hele sitt liv” (i Conference Report, april 1986, 59; eller Lys over Norge, nr. 6 1986, 41).
Skriftene inneholder mange eksempler på at Herren kaller dem som fremdeles er i sin ungdom, til sine ledere: Joseph Smith var 14 år gammel (se Joseph Smith–Historie 1:7); Mormon var 15 år gammel (se Mormon 1:15); Samuel i Det gamle testamente var bare et barn da han ble kalt av Herren (1 Samuel 3:1–10).
President Joseph F. Smith vitnet om forholdet mellom å holde budene tidlig i livet og å bli kalt til å tjene Herren senere: “Dere kan i dag se dere om, og hvem andre er folkets ledere i dag enn de som tidlig og hengivent viet seg selv til sin tro! Man kan forutse hvem som skal bli ledere ved å iaktta de guttene som viser selvrespekt og renhet og som viser ærlighet i alt godt verk. Herren vil ikke velge menn fra noen annen gruppe av sitt folk … Den motsatte kurs, å vente med å tjene Herren til ungdommens ville ugress er sådd, er forkastelig. Det vil alltid være noe som mangler ved den som tilbringer sin ungdom i ugudelighet og synd, og som først i senere år vender seg til rettferdighet … Når man omvender seg sent i livet fra ungdommens villfarelse og synd, medfører det stor sorg og smerte, mens man kan finne trøst og rike belønninger i å tjene Herren i den tidlige manndoms kraft” (Læresetninger i evangeliet, 5. utg. [1939], 284).
I årenes løp har en rekke generalautoriteter beskrevet forskjellige midler som Herren bruker for å veilede oss på vår vei gjennom livet, som en Liahona.
Eldste W. Rolfe Kerr i De sytti sammenlignet Kristi ord med Liahona: “Så vi ser, brødre og søstre, at Kristi ord kan være en Liahona for hver av oss og vise oss veien. La oss ikke være dovne fordi veien er lett. La oss i tro ta til oss Kristi ord slik de er nedskrevet i hellig skrift og som de tales av levende profeter, seere og åpenbarere. La oss med tro og flid nyte Kristi ord, for Kristi ord vil være vår åndelige Liahona som viser oss alt vi skulle gjøre” (i Conference Report, april 2004, 38; eller Liahona, mai 2004, 37).
President Thomas S. Monson sammenlignet Liahona med en patriarkalsk velsignelse: “Den samme Herre som ga Lehi en Liahona, gir deg og meg i dag en sjelden og verdifull gave som vil veilede oss i livet … Gaven jeg refererer til er kjent som en patriarkalsk velsignelse” (Live the Good Life [1988], 36).
President Spencer W. Kimball sammenlignet Liahona med Kristi lys, eller vår samvittighet:
“Ville dere ikke likt å ha en slik kule … ?
… Herren ga … hvert individ en samvittighet som sier fra hver gang vi begynner å slå inn på gale veier …
… Hvert barn har fått den” (i Conference Report, okt. 1976, 117; eller Ensign, nov. 1976, 79).
Eldste David A. Bednar sammenlignet Liahona med Den hellige ånds gave:
“På vår vei gjennom livet mottar hver av oss rettledning fra Den hellige ånd, slik Lehi ble ledet ved hjelp av Liahona …
Den hellige ånd virker i vårt liv nøyaktig slik Liahona gjorde for Lehi og hans familie – i forhold til vår tro og flid og oppmerksomhet …
Og Den hellige ånd gir oss i dag de midler hvorved vi kan motta, ‘ved små og enkle ting’ (Alma 37:6), bedre forståelse av Herrens veier …
Herrens ånd kan være vår veiviser og vil velsigne oss med rettledning, instruksjon og åndelig beskyttelse under vår jordiske reise” (i Conference Report, april 2006, 31; eller Liahona, mai 2006, 30–31).
Alma 38:12. “[Hold] alle dine lidenskaper i tømme”
Et bissel er seletøyet om hodet på en hest. Det består av remmer og et munnbitt, som gir rytteren kontroll.
Eldste Bruce C. Hafen i De sytti og hans hustru Marie forklarte at et bissel er ment å styre, ikke ødelegge, ønsker og lidenskaper: “Er selvfornektelse klokt fordi det er noe galt med våre lidenskaper, eller fordi det er noe riktig med våre lidenskaper? Alma lærte sin sønn: ‘Hold alle dine lidenskaper i tømme så du kan bli fylt med kjærlighet.’ (Alma 38:12; uthevelse tilføyd.) Han sa ikke at vi skulle eliminere og heller ikke undertrykke våre lidenskaper, men holde dem i tømme – kanalisere og styre dem i riktig retning. Hvorfor det? Fordi disiplin muliggjør en rikere, dypere kjærlighet” (The Belonging Heart [1994], 302).
“Ha ikke noe seksuelt forhold før ekteskapet, og vær fullstendig trofast mot din ektefelle etter at dere har blitt gift. Satan kan friste deg til å tenke at seksuell intimitet før ekteskapet kan aksepteres når to mennesker elsker hverandre. Det er ikke riktig. I Guds øyne er seksuelle synder ytterst alvorlige fordi de tilsmusser den kraft Gud har gitt oss til å skape liv …
Gjør ikke noe før ekteskapet som vil vekke de sterke følelsene som bare må komme til uttrykk innenfor ekteskapet. Innlat deg ikke på lidenskapelig kyssing, å ligge ned med eller oppå en annen, eller å berøre intime, hellige deler av en annens kropp, hverken med eller uten klær på. Tillat ingen å gjøre det med deg. Vekk ikke slike følelser i din egen kropp.
I kulturer hvor det er akseptabelt å ha stevnemøter eller gjøre kur til hverandre, så behandle alltid din venn eller venninne med respekt, aldri som en bruksgjenstand for dine begjærlige lyster. Opphold deg alltid på steder hvor du lett kan ha kontroll over dine fysiske følelser. Delta ikke i samtaler eller aktiviteter som vekker seksuelle følelser.
Homoseksuelle handlinger er alvorlig synd. Hvis du strever med tiltrekning til personer av ditt eget kjønn, så søk råd hos foreldrene dine og biskopen. De vil hjelpe deg.
Ofre for voldtekt, incest eller annen form for seksuelt overgrep er ikke skyldige i synd. Hvis du har blitt offer for en slik kriminell handling, så vit at du er uskyldig og at Gud elsker deg. Søk umiddelbart råd hos biskopen så han kan rettlede deg gjennom den følelsesmessige helbredelsesprosessen” (Til styrke for ungdom: Hvordan oppfylle vår plikt overfor Gud [2001], 27–28).
Eldste Jeffrey R. Holland talte om den katastrofale virkning av seksuell synd og viktigheten av å bevare vår dyd til vi er gift: “Når det gjelder intimitet mellom mennesker, må du vente! Du må vente til du kan gi alt, og du kan ikke gi alt før du er juridisk og lovmessig gift. Å gi ulovlig noe du ikke har å gi (husk: ‘du tilhører ikke deg selv’ [1 Korinterbrev 6:19]), og å gi bare en del av det som ikke kan etterfølges av å gi hele deg i gave, er ensbetydende med følelsesmessig russisk rulett. Hvis du fortsetter å søke fysisk tilfredsstillelse uten himmelens godkjennelse, løper du en fryktelig risiko for så stor åndelig, psykisk ødeleggelse at du kan undergrave både din lengsel etter fysisk intimitet og din evne til å vise helhjertet hengivenhet overfor virkelig kjærlighet senere. Du kan komme til dette riktigere tidspunktet for bemyndiget kjærlighet, for virkelig forening, og så til din forferdelse oppdage at det du skulle ha spart, har du brukt, og at bare Guds nåde kan restituere den dyd du så skjødesløst har forspilt. Den beste gave du kan gi din evige ledsager på bryllupsdagen, er det beste av deg selv – ren og ubesmittet og verdig den samme renhet til gjengjeld” (i Conference Report, okt. 1998, 100; eller Liahona, jan. 1999, 89).
President Boyd K. Packer beskrev forholdet mellom skaperkraften og frelsesplanen:
“Kraften til å skape – eller skal vi si til å formere oss – er ikke bare en tilfeldig del av planen, den er absolutt nødvendig. Uten denne kunne ikke planen virkeliggjøres. Misbruk av kraften kan velte planen.
En stor del av den lykke dere opplever i dette liv, avhenger av hvordan dere bruker denne hellige kraft til å skape” (i Conference Report, april 1972, 136–37; eller Ensign, juli 1972, 111).
Alma 39:5. Nest etter mord i rekken av alvorlige synder
Eldste Jeffrey R. Holland forklarte sammenhengen mellom en sjels verdi og forsoningen for å hjelpe oss å forstå hvorfor seksuell overtredelse er så alvorlig:
“Ved å utnytte en annens kropp – som er ensbetydende med å utnytte hans eller hennes sjel – vanhelliger man Kristi forsoning som frelste denne sjelen og som muliggjør den gave som evig liv er. Og når man spotter Rettferdighetens Sønn, trer man inn i en sfære av hete som er hetere og helligere enn middagssolen. Du kan ikke gjøre det uten å bli brent.
Vær så snill å aldri si: ‘Hvem tar skade av det? Hvorfor ikke litt frihet? Jeg kan begå litt overtredelse nå og omvende meg senere.’ Vær så snill å ikke være så tåpelig og så hjerteløs. Du kan ikke ustraffet ‘korsfeste Kristus på nytt’ [se Hebreerne 6:6]. ‘Fly hor’ [1 Korinterbrev 6:18], utbryter Paulus, ‘eller noe lignende’ [L&p 59:6; uthevelse tilføyd] tilføyer Lære og pakter. Hvorfor det? Jo, for det første på grunn av den ubeskrivelige lidelse både på kropp og ånd som verdens Frelser gjennomgikk så vi kunne slippe. Vi skylder ham noe for det. Vi skylder ham virkelig alt. ‘Dere tilhører ikke … dere selv,’ sier Paulus. ‘Dere er dyrt kjøpt. La da legemet være til ære for Gud’ (1 Korinterbrev 6:19–20, uthevelse tilføyd]. Ved seksuell overtredelse settes sjelen i fare – både legemet og ånden” (i Conference Report, okt. 1998, 99–100; eller Liahona, jan. 1999, 89).
Profeten Joseph Smith (1805–44) ga oss ytterligere kunnskap om den utilgivelige synd: “Alle synder skal bli tilgitt, bortsett fra synden mot Den hellige ånd, for Jesus vil frelse alle unntagen fortapelsens sønner. Hva må et menneske gjøre for å begå den utilgivelige synd? Det må motta Den hellige ånd, få himlene åpnet for seg og kjenne Gud og så synde mot Den hellige ånd. Etter at et menneske har syndet mot Den hellige ånd, er det ikke lenger mulig å omvende seg. Han må si at solen ikke skinner selv om han ser det, han må fornekte Jesus Kristus etter at himlene er blitt åpnet for ham, han må med åpne øyne fornekte at frelsesplanen er sann. Og i samme øyeblikk begynner han å bli en fiende. Dette er tilfellet med mange frafalne fra Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige” (History of the Church, 6:314).
Alma 39:9. “[Gå ikke mer] etter dine øynes lyster”
Hvordan gjelder det å ikke gå etter våre øynes lyster oss? I dagens samfunn med avansert teknologi tilbyr Satan slike fristelser på mange måter. Mange profeter i de senere år har advart oss mot farene ved pornografi i dens mange former.
Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum forklarte farene ved å slippe ondskap inn i vårt sinn: “Vår Frelser understreket viktigheten av seksuell renhet da han sa at det var syndig av en mann så mye som å se på en kvinne for å begjære henne [se Matteus 5:28] … Vi er omgitt av salgsfremmende litteratur om forbudt seksuell omgang, både på trykk og på skjermen. For deres eget beste, unngå den. Pornografiske eller erotiske historier og bilder er verre enn uren eller bedervet mat. Kroppen har et forsvar for å kvitte seg med usunn mat. Med noen få fatale unntak vil dårlig mat bare gjøre deg syk, uten å gi deg varige mén. En person som derimot tar del i skitne historier eller pornografiske eller erotiske bilder og litteratur, lagrer dem i det fantastiske gjenfinningssystemet vi kaller hjernen. Hjernen kaster ikke opp igjen det urene. Når det først er lagret, vil du alltid kunne huske det, og dets perverse bilder kan dukke opp i tankene og trekke deg bort fra det som er sunt og godt i livet” (“Things They’re Saying”, New Era, feb. 1974, 18).
President Ezra Taft Benson beskrev flere metoder som Satan bruker for å få pornografi inn i vårt sinn:
“Overvei omhyggelig profeten Almas ord til sin villfarne sønn Corianton: ‘[Forsak] dine synder og [gå] ikke mer … etter dine øynes lyster’ (Alma 39:9).
‘Dine øynes lyster.’ Hva betyr dette uttrykket i våre dager?
Kinofilmer, TV-programmer og video som er både assosiasjonsvekkende og utuktige.
Tidsskrifter og bilder som er uanstendige og pornografiske.
Vi råder dere, unge menn, til ikke å tilsmusse deres sinn med slike nedbrytende saker, for det sinn som denne skitt går gjennom, blir aldri det samme etterpå. Ikke se vulgære kinofilmer eller video, delta ikke i noen underholdning som er umoralsk, assosiasjonsvekkende eller pornografisk. Lytt ikke til musikk som er nedbrytende” (i Conference Report, april 1986, 58; eller Lys over Norge, nr. 6 1986, 41).
President Gordon B. Hinckley (1910–2008) tilføyde sitt vitnesbyrd om pornografiens onder:
“Pornografi er tekst- eller billedmateriale som har til hensikt å pirre oss og lokke oss inn på områder som bare kan føre til sorg. Den er forlokkende. Den spiller på de instinkter som bor i oss alle, instinkter Gud har gitt oss som et ledd i hans store hensikter. Pornografi er et redskap djevelen bruker til å dreie disse instinktene inn på forbudte veier. Den viser ofte vakre unge kvinner og kjekke unge menn. Dens formål er at dens opphavsmenn skal tjene penger. Når den brukes, blir resultatet forvrengning av tankegangen og pirring av lidenskapene til alle som faller i dens felle. Opphavsmennene tjener milliarder. Den fører til hjertesorg, smerte og anger for dem som gir etter for den.
Den finnes i blader som kan kjøpes i de fleste aviskiosker, på kinoer som viser vulgære og voldelige filmer, og på TV-skjermene i våre egne hjem” (Teachings of Gordon B. Hinckley [1997], 460).
Uttrykket “nekte seg” som brukes i Alma 39:9, er ikke vanlig i dag. I Websters ordbok fra 1828 finner vi imidlertid følgende nyttige definisjoner (på det engelske uttrykket “cross yourself”) som kan forklare Almas råd til sin sønn: “Å slette, å annullere, å motvirke, å slutte, å utelukke” (Noah Webster’s First Edition of an American Dictionary of the English Language, 1828 [1967]). Alle disse handlingene stemmer godt overens med det man må gjøre for å unngå moralsk overtredelse, det emnet Alma underviste sin sønn Corianton om. Se også fotnoten til Alma 39:9b.
I Alma 39:11–12 forklarte Alma for Corianton, sin villfarne sønn, det faktum at vårt dårlige eksempel kan føre andre bort fra evangeliet.
President Joseph Fielding Smith (1876–1972) minnet oss om hvor alvorlig det er å lede andre bort fra sannheten:
“Jeg tror den største forbrytelse her i verden begås når man leder menn og kvinner som er Guds barn, bort fra sanne prinsipper. I dagens samfunn ser vi filosofier av forskjellig slag som ødelegger troen, troen på Gud og troen på evangeliets prinsipper. Dette er fryktelig.
Herren sier at om vi arbeider alle våre dager og bare frelser en eneste sjel, vil vi glede oss storlig sammen med ham, og hvor stor vil på den annen side ikke vår sorg og vår fordømmelse være hvis vi på grunn av våre handlinger har ledet en sjel bort fra denne sannhet.
Hvor sterkt skal ikke den stå fordømt og hvor strengt skal ikke den bli straffet i evigheten, som forblinder en sjel, som sprer feiltagelser og som gjennom sin undervisning ødelegger guddommelig sannhet, en sannhet som kan føre et menneske inn i Guds rike og inn i rikets fylde. For den som ødelegger en sjel, ødelegger det største som noensinne er blitt skapt” (Frelsende læresetninger, red. Bruce R. McConkie, 3 bind [1954–56], 1:271).
“Hvis du har begått seksuelle overtredelser, så ta fatt på omvendelsesprosessen nå så du kan finne indre fred og føle at du har Ånden helt og fullt med deg. Be Herren om tilgivelse. Snakk med biskopen din. Han vil hjelpe deg å oppnå den tilgivelse som er tilgjengelig for dem som virkelig omvender seg” (Til styrke for ungdom, 28).
Eldste Richard G. Scott forklarte hva vi må gjøre for å “vende oss til Herren” og få tilgivelse for alvorlige synder som umoral: “Jeg vil et øyeblikk tale til enhver som har falt for alvorlig fristelse. Vær så snill å slutte nå. Du kan klare det med hjelp fra en forståelsesfull far eller mor, biskop eller stavspresident. Alvorlig overtredelse som umoral krever hjelp fra en som har myndighetsnøkler, som en biskop eller stavspresident, til i stillhet å utarbeide omvendelsesprosessen og forsikre seg om at den er fullstendig og blir utført på riktig måte. Begå ikke den feil å tro at fordi du har bekjent en alvorlig overtredelse, har du omvendt deg fra den. Det er et viktig trinn, men er ikke alt som kreves. Gå heller ikke ut fra at fordi en eller annen ikke spurte deg om viktige detaljer i en overtredelse, at du ikke trenger å nevne dem. Du må personlig forsikre deg om at biskopen eller stavspresidenten forstår disse detaljene så han kan gi deg den hjelp du trenger gjennom omvendelsesprosessen, så du kan få full tilgivelse” (i Conference Report, okt. 1998, 89; eller Liahona, jan. 1999, 79).
Eldste Jeffrey R. Holland sa at Herren vil være med deg og styrke deg hvis du omvender deg på riktig måte: “Til dere tilbys omvendelsens fred og fornyelse som er tilgjengelig ved den Herre Jesu Kristi forsoning. I slike alvorlige saker er omvendelsens vei ikke lett å ta fatt på og heller ikke smertefri. Men verdens Frelser vil gå den avgjørende strekningen sammen med deg. Han vil styrke deg når du vakler. Han vil være ditt lys når det ser som mørkest ut. Han vil ta din hånd og være ditt håp når håpet synes å være alt du har igjen. Hans medfølelse og barmhjertighet, med all sin rensende og helbredende kraft, gis vederlagsfritt til alle som virkelig ønsker fullstendig tilgivelse og vil ta de skritt som fører dit” (i Conference Report, okt. 1998, 101–2; eller Liahona, jan. 1999, 89).
Alma 39:17–19. Frelsesplanen var kjent før verden ble skapt
Noen religioner tror på et liv i en eller annen form etter jordelivet. Det er imidlertid svært få som tror på et liv før jordelivet. Profeten Joseph Smith forklarte hva Herren visste selv før skapelsen: “Den store Jehova forutså alt som skulle skje med hensyn til frelsesplanen før jorden ble til … fortiden, nåtiden og fremtiden var og er ved ham et evig ‘nå’. Han kjente til Adams fall, de misgjerninger som ble begått av dem som levde før vannflommen og hvor dypt den menneskelige familie ville synke ned i synd … Han kjente til menneskets fall og menneskets forløsning. Han kjente frelsesplanen og henviste til den. Han var fortrolig med situasjonen i alle nasjoner og med deres fremtid … Han kjenner situasjonen både til de levende og de døde, og har i rikelig grad sørget for deres forløsning” (History of the Church, 4:597).
Punkter å grunne på
Da Alma ble overbevist om at Gud virkelig fantes og at evangeliet var sant, begynte han øyeblikkelig å føle stor sorg for sine tidligere synder. Hvorfor tror du det skjedde? Hvordan kan dette anvendes på oss i dag?
Alma understreket Skriftenes viktighet for sin sønn Helaman. Profeter i vår tid fortsetter å gjøre det samme overfor oss. Nyter du eller noen du kjenner, velsignelsene av daglig skriftstudium? På hvilke måter er Skriftene til velsignelse for dem som regelmessig nyter av dem? Hvordan kan du gjøre ditt personlige skriftstudium til en vane, eller styrke denne vanen?
Hva kan vi lære av Shiblons eksempel som vil hjelpe oss å holde oss sterke gjennom både gode og dårlige tider?
Forslag til oppgaver
Prinsippene i Almas omvendelse og tilgivelse er de samme for oss i dag, selv om omstendighetene er annerledes i dag. Lag en oversikt på én side over noen av prinsippene som spiller inn, og hvordan de kan anvendes på oss i dag.
Alma fortalte Corianton at seksuelle overtredelser kommer nest etter mord i rekken av alvorlige synder. Lag en skriftlig plan for hva du kan gjøre nå for å beskytte din renhet.