Kapittel 5

1 Nephi 16–18

Innledning

Har du noensinne lurt på hvorfor mennesker reagerer forskjellig på de samme omstendighetene? Slik var det med Lehis familie. Under sine prøvelser var det noen familiemedlemmer som søkte Gud og satte sin lit til ham, mens andre klaget, manglet tro og gjorde opprør. Vår reaksjon på omstendighetene skulle resultere i vekst og større tro, istedenfor klaging og en opprørsk holdning. Mens du leser 1 Nephi 16–18, bør du granske de utfordringene disse menneskene sto overfor og hvordan Herren kunne hjelpe Lehis familie når de var trofaste. Legg merke til lidelsene som ble forårsaket av gjenstridighet og ulydighet. Se etter eksempler på hvordan man kan være trofast i vanskelige omstendigheter ved å sammenligne dine egne utfordringer med dem Lehis familie opplevde.

Kommentarer

1 Nephi 16:2. “De skyldige [synes] at sannheten er hård”

• Nephi forkynte sannheten for sine ulydige brødre i et forsøk på å hjelpe dem å vende sitt hjerte til Gud. De som krenker Ånden ved ugudelighet, blir ofte fornærmet når de får inspirert irettesettelse eller straff. Eldste Neal A. Maxwell (1926–2004) i De tolv apostlers quorum forklarte hvorfor vi skulle godta Herrens irettesettelse selv om det gjør vondt: “Gud er ikke bare der i de mildeste uttrykkene for sitt nærvær; han er også tilstede i de tilsynelatende skarpe uttrykkene. For eksempel når sannheten ‘skjærer dem i hjertet’ (1 Nephi 16:2), kan dette være et tegn på at pasienten skal gjennomgå åndelig kirurgi og få stolthet fjernet fra sin sjel” (i Conference Report, okt. 1987, 37; eller Lys over Norge, jan. 1988, 27).

1 Nephi 16:7–8. Ekteskapets betydning

• Etter å ha lest om ekteskapene mellom Lehis og Ismaels familier, får vi vite at Lehi hadde oppfylt alle befalingene Herren hadde gitt ham (se 1 Nephi 16:8). Ekteskap står sentralt i Herrens planer for sine barn. Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum har erklært Herrens syn på ekteskap: “Familien er forordnet av Gud. Ekteskap mellom mann og kvinne er helt avgjørende for hans evige plan. Barn har rett til å bli født innenfor ekteskapets bånd og til å bli oppdratt av en far og en mor som hedrer ekteskapsløftene med fullstendig troskap. Lykke i familien oppnås med størst sannsynlighet når den er grunnlagt på vår Herre Jesu Kristi læresetninger” (“Familien – En erklæring til verden”, Lys over Norge, oktober 1998, 24).

1 Nephi 16:10, 26–29. Liahona

• Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum forklarte formålet med den veiviseren som ble kalt Liahona, og sammenlignet den med Den hellige ånd i vår tid:

  “Liahona ble beredt av Herren og gitt til Lehi og hans familie etter at de forlot Jerusalem og befant seg i villmarken (se Alma 37:38; L&p 17:1). Dette kompasset, eller veiviseren, viste retningen som Lehi og hans karavane skulle følge (se 1 Nephi 16:10), en ‘riktig kurs til det lovede land’ (Alma 37:44). Viserne i Liahona virket ‘i forhold til den tro og flid og oppmerksomhet’ (1 Nephi 16:28) de reisende viste den, og sluttet å virke når familiemedlemmer var stridige, ufine, dovne eller glemte å utøve tro (se 1 Nephi 18:12, 21; Alma 37:41, 43).

  Lehi og Liahona

  Kompasset var også et middel for Lehi og hans familie til å få større ‘forståelse av Herrens veier’ (1 Nephi 16:29). De primære hensiktene med Liahona var både å angi retning og å gi instruksjoner under en lang og krevende reise. Veiviseren var et fysisk instrument som tjente som en ytre indikator på deres indre, åndelige stilling overfor Gud. Den virket i forhold til prinsippene tro og flid.

  Lehis familie med Liahona

  Akkurat som Lehi ble velsignet i oldtiden, har hver av oss i vår tid fått et åndelig kompass som kan lede og instruere oss under vår jordiske reise. Den hellige ånd ble meddelt deg og meg da vi kom ut av verden og inn i Frelserens kirke gjennom dåp og bekreftelse. I kraft av det hellige prestedømme ble vi bekreftet som medlem av Kirken og formant å alltid søke ‘sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, for den ser ham ikke og kjenner ham ikke. Dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere’ (Johannes 14:17).

  “På vår vei gjennom livet mottar hver av oss rettledning fra Den hellige ånd, slik Lehi ble ledet ved hjelp av Liahona. ‘For se, igjen sier jeg dere at hvis dere vil gå inn på veien og motta Den Hellige Ånd, vil den vise dere alt dere skal gjøre’ (2 Nephi 32:5).

  Den hellige ånd virker i vårt liv nøyaktig slik Liahona gjorde for Lehi og hans familie – i forhold til vår tro og flid og oppmerksomhet” (i Conference Report, april 2006, 31; eller Liahona, mai 2006, 30–31).

  1 Nephi 16:29

  Hva er de “små midler” som omtales i dette skriftstedet? Hvilke små åndelige midler har gjort utslag i ditt liv?

1 Nephi 16:18. En bue “laget av edelt stål”

• En kommentator forklarte bruken av stål i Mormons bok: “Den alminnelige bruken av metaller i kulturene i Mormons bok er et viktig tema som fortjener en detaljert gjennomgang [se John Sorenson: An Ancient American Setting for the Book of Mormon (1985), 277–88] … Det er fem klare henvisninger til metallvåpen og -rustninger i Mormons bok. To er henvisninger til våpen i det nære Østen: ‘Bladet [på Labans sverd] var av det edleste stål’ (1 Nephi 4:9), og Nephis bue var laget av ‘edelt stål’ (1 Nephi 16:18). At det fantes våpen av stål (karbonisert jern) i det nære Østen tidlig i det sjette århundre f.Kr., er tydelig påvist. Robert Maddin skriver: ‘For å oppsummere, senest innen begynnelsen av det syvende århundre f.Kr. hadde smedene i det østlige Middelhavet mestret to av prosessene som gjør jern til et nyttig materiale til redskaper og våpen: karbonisering og bråkjøling’ [“How the Iron Age Began”, Scientific American, okt. 1977: 131]” (William J. Hamblin og A. Brent Merrill: “Swords in the Book of Mormon”, i Warfare in the Book of Mormon, red. Stephen D. Ricks og William J. Hamblin [1990], 345–46).

1 Nephi 16:21–25. Den brukne buen

• Eldste Neal A. Maxwell forklarte at vi ofte får store lærdommer etter vanskeligheter: “Nephis brukne bue medførte utvilsomt litt irritasjon for ham, men ikke lammende bitterhet. Han prøvde tross alt bare å skaffe mat til sin store familie, så hvorfor skulle han måtte stri med en brukken bue også? Av denne hendelsen kom det imidlertid et stort undervisningsøyeblikk. Irritasjon er ofte en forløper for undervisning” (If Thou Endure It Well [1996], 128).

• Eldste Richard G. Scott i De tolv apostlers quorum har sagt at motgang kan stimulere til nødvendig vekst i vårt liv:

  “La meg dele noen forslag med deg som står overfor … de prøvelser som en vis Fader i himmelen ser trengs, selv når du lever et verdig, rettskaffent liv og er lydig mot hans bud.

  Akkurat når alt synes å gå bra, kommer ofte utfordringene i flerfoldige doser, anvendt samtidig. Når disse prøvelsene ikke er en følge av ulydighet fra din side, er de tegn på at Herren mener du er beredt til å vokse mer (se Ordspråkene 3:11–12). Han gir deg derfor erfaringer som stimulerer til vekst, forståelse og medfølelse med andre, og som polerer og foredler deg til ditt evigvarende beste. Å få deg fra det sted du er til det sted Han ønsker du skal være, krever en masse strekking, og det medfører normalt ubehag og smerte” (i Conference Report, okt. 1995, 18; eller Lys over Norge, jan. 1996, 16–17).

• Tapet av Nephis bue vekket tvil i Lehis koloni og fikk noen til å vende seg bort fra Gud og fokusere på det negative. Eldste Robert D. Hales i De tolv apostlers quorum rådet oss til å vende oss til Herren når vi møter prøvelser: “Jeg har lært å forstå hvor nytteløst det er å dvele ved hvorfor, hva om og hvis bare, som det sannsynligvis ikke vil bli gitt noe svar på i jordelivet. For å kunne få Herrens trøst, må vi utøve tro. Spørsmålene Hvorfor meg? Hvorfor vår familie? Hvorfor nå? kan vanligvis ikke besvares. Disse spørsmålene reduserer vår åndelighet og kan ødelegge vår tro. Vi trenger å bruke vår tid og energi på å bygge opp vår tro ved å vende oss til Herren og be om styrke til å overvinne denne verdens smerter og prøvelser og holde ut til enden for å få større forståelse” (i Conference Report, okt. 1998, 16; eller Liahona, jan. 1999, 16).

• Knurring og klaging lot til å ha blitt en naturlig reaksjon for Laman og Lemuel. Selv Lehi hadde blitt så mismodig at han knurret. Eldste Marion D. Hanks i De syttis presidentskap understreket den store karakterstyrke Nephi viste ved sin håndtering av krisen:

  “Hva skulle han gjøre? Nephi sier han laget en bue og en pil av tre, fant frem en slynge og steiner, og “sa til min far: Hvor skal jeg gå for å finne mat?” Det er enkelt, ikke sant? … Med andre ord gikk Nephi til sin far og sa: ‘Pappa, Herren har velsignet deg. Du er hans tjener. Jeg trenger å vite hvor jeg skal gå for å finne mat. Kan ikke du spørre ham, pappa?’ Han kunne ha knelt ned selv. Han kunne ha overtatt.

  Jeg regner dette som en av de virkelig store lærdommene i boken, og som sagt er sidene fulle av dem. En sønn som var sterk nok, ydmyk nok og mandig nok til å gå til sin vaklende overordnede og si: ‘Kan ikke du spørre Gud?’ for på et eller annet vis visste han at det er slik man gjør menn sterke, at klok tillit til dem bygger dem opp. Lehi spurte Gud, Gud fortalte ham det, og Lehis lederskap var gjenopprettet” (Steps to Learning, Brigham Young University Speeches of the Year [May 4, 1960], 7).

  Nephi jakter med Liahona

  © Gary Smith

1 Nephi 16:23. Nephis tillit til Lehi

• Nephi viste stor ydmykhet ved å gå til sin far selv etter at Lehi hadde knurret. Nephi respekterte ham uansett. President Ezra Taft Benson (1899–1994) fortalte om en opplevelse som illustrerer prinsippet i å søke råd fra våre fedre, selv om de kanskje ikke er fullkomne:

  “For noen år siden kom en ung mann til kontoret mitt for å be om en velsignelse. Han var omtrent 18 år gammel og hadde en del problemer. Det var ingen alvorlige moralske problemer, men han var blitt ganske forvirret i sin tankegang, og han var blitt engstelig. Han ba om en velsignelse.

  Jeg spurte ham: ‘Har du noensinne spurt din far om å gi deg en velsignelse? Jeg antar at din far er medlem av Kirken?’

  Han svarte: ‘Ja, han er eldste, en nokså passiv eldste.’

  Da jeg spurte: ‘Er du glad i din far?’ svarte han: ‘Ja, bror Benson, han er en god mann. Jeg er glad i ham.’ Så sa han: ‘Men han lever ikke opp til sine prestedømsplikter som han skulle. Han går ikke regelmessig i kirken. Jeg vet ikke om han betaler tiende, men han er en god mann, en god forsørger, en snill mann.’

  Jeg sa: ‘Hva med å snakke med ham på et passende tidspunkt og spørre ham om han vil gi deg en fars velsignelse?’

  ‘Å,’ sa han, ‘jeg tror det ville skremme ham.’

  Til dette svarte jeg: ‘Er du villig til å prøve? Jeg skal be for deg.’

  Han sa: ‘Greit, da skal jeg prøve.’

  Noen dager senere kom han tilbake. Han sa: ‘Bror Benson, dette er det fineste som har hendt i familien vår.’ Han klarte nesten ikke å styre følelsene sine da han fortalte meg hva som hadde hendt. Han sa: ‘Da anledningen bød seg, nevnte jeg det for far, og han svarte: “Ønsker du virkelig at jeg skal gi deg en velsignelse?” Jeg sa: “Ja, far, det gjør jeg.”’ Så sa han: ‘Bror Benson, han ga meg en av de vakreste velsignelsene noen kan ønske seg. Mor gråt under hele velsignelsen. Da han var ferdig, var det et bånd av forståelse, takknemlighet og kjærlighet mellom oss som vi aldri før har hatt i vårt hjem’” (i Conference Report, okt. 1977, 45–46; eller Lys over Norge, april 1978, 41).

1 Nephi 16:34. “Et sted som ble kalt Nahom”

• På hebraisk kan nahom bety “trøst”, av verbet nahom, som betyr “å være lei seg, søke trøst”. En nyhetsartikkel i Ensign beskrev et arkeologisk funn som viste navnet Nahom på den arabiske halvøy:

  “En gruppe siste-dagers-hellige forskere fant nylig beviser som knytter et sted i Yemen, i det sydvestre hjørnet av den arabiske halvøy, til et navn som forbindes med Lehis reise slik den er nedtegnet i Mormons bok.

  Warren Aston, Lynn Hilton og Gregory Witt fant et steinalter som profesjonelle arkeologer daterte til minst år 700 f.Kr. Dette alteret har en inskripsjon som bekrefter ‘Nahom’ som et virkelig sted som fantes på halvøya før Lehis tid” (“News of the Church”, Ensign, feb. 2001, 79).

1 Nephi 17:4. Hvorfor tok denne reisen åtte år?

• I Alma 37:39–43 informerte Alma oss om at Lehis familie “ikke [reiste] korteste vei” eller “ikke … hadde fremgang på sin reise” fordi Liahona ofte sluttet å virke. Den sluttet å virke fordi mange av dem ikke utøvde tro, og de overtrådte Guds lover. Dette kan forklare hvorfor en reise som kunne ha vært atskillig kortere, tok så lang tid. (Se kartet “En rute som kan ha blitt fulgt av Lehis familie” i vedlegget, side 399.)

1 Nephi 17:6. Tolv forhold som rådet i landet Overflod

• Lehis familie “frydet [seg] svært meget da [de] kom frem til havet” ved Bountiful (1 Nephi 17:6). Bountiful må ha vært et fruktbart område. Det følgende er 12 forhold som rådet i landet Overflod (kartlagt i Warren P. og Michaela Knoth Aston: In the Footsteps of Lehi: New Evidence for Lehi’s Journey across Arabia to Bountiful [1994], 28–29):

  1. Ferskvann var tilgjengelig hele året

  2. “Mye frukt og vill honning” (1 Nephi 17:5–6; 18:6)

  3. Fruktbar jord i både området som helhet (17:5, 8) og på det nøyaktige stedet (17:6) hvor Lehis familie slo leir

  4. Rimelig god tilgang til havet fra den indre ørken

  5. Et fjell som var fremtredende nok til å berettige Nephis henvisning til “fjellet” og nær nok til at han kunne gå dit og “ba ofte” (18:3; se også 17:7)

  6. Klipper hvorfra Nephis brødre kunne ha kastet ham “i havets dyp” (17:48)

  7. En strandlinje (17:5) som egnet seg til bygging og sjøsetting av et skip (18:8)

  8. Malm og flintsten til Nephis redskaper (17:9–11, 16)

  9. Tilstrekkelig med stort tømmer til å bygge et sjødyktig skip (18:1–2, 6)

  10. Vind og havstrømmer som kunne føre skipet ut på havet (18:8–9)

  11. Ingen befolkning i området

  12. “Nesten østover” fra Nahom (17:1; se også 16:34)

  Map of Lehi’s possible route

  En rute som kan ha blitt fulgt av Lehis familie

  Kart over Lehis mulige rute

  Kart tilpasset fra Daniel H. Ludlow, red.: Encyclopedia of Mormonism, 5 bind. (1992), 1:144 (kartet finnes også i tillegget på side 399).

1 Nephi 17:7–19. Nephi viste sin tro ved sine handlinger

• Nephis reaksjon på Herrens befaling om å bygge et skip gir oss innsikt i hans bemerkelsesverdige tro. Andre profeter har også til tider blitt overveldet av oppgaver som har blitt gitt dem av Herren. Moses følte seg uskikket da han ble kalt til å lede Israels barn (se 2 Mosebok 4:1–5). Enok følte seg tung i tale og undret seg over hvorfor Herren kalte ham (se Moses 6:31). Nephi kunne ha blitt overveldet over tanken på å skulle bygge et havgående fartøy. Hans reaksjon viste imidlertid stor tro: “Hvor skal jeg gå for å finne malm jeg kan smelte, så jeg kan lage verktøy til å bygge skipet … ?” (1 Nephi 17:9). Nephis optimisme kom neppe av tidligere erfaring med å bygge skip. Den kom nok heller av en enorm tro på Gud.

  Nephi og Lehi leder skipsbyggingen

  Nephi bygger et skip

  Bilder av skipsbygging: Jerry Thompson, © IRI

1 Nephi 17:23–34. Israelsfolkets utvandring fra Egypt

• Nephi så på sin families erfaring i villmarken som en slags parallell til det gamle Israels vandringer i villmarken (se 1 Nephi 17:13, 23, 30, 41–42). En forfatter redegjorde for det vitnesbyrd Mormons bok gir om den utvandring som ble ledet av Moses: “De såkalte lærde kritikere av Bibelen har stilt spørsmål ved om miraklene i forbindelse med Israels utvandring under Moses’ ledelse faktisk skjedde slik de er beskrevet i Det gamle testamente. (Se 2 Mosebok 14:19–20, 26–31; 16:4, 15; 17:5–6; 4 Mosebok 21:6–9.) Mormons bok underbygger imidlertid at disse mirakuløse hendelsene virkelig fant sted. (1 Nephi 17:23, 26, 28, 29, 30, 41.) All den stund Nephis kunnskap om disse miraklene kom fra de autentiske beretningene på Labans messingplater (1 Nephi 5:11), skulle siste-dagers-hellige ikke ha noen som helst grunn til å tvile på Bibelens fremstilling. Nok en gang fungerer Mormons bok som vitne for den ledsagende hellige skrift, Bibelen” (Daniel H. Ludlow: A Companion to Your Study of the Book of Mormon [1976], 115).

  1 Nephi 17:19–46

  På hvilke måter brukte Nephi beretningen om Israels utvandring til å undervise Laman og Lemuel? Hvilke begivenheter i ditt liv vitner om Guds barmhjertighet?

1 Nephi 17:45. Mottagelighet for åndelig kommunikasjon

• Hvorfor klarte ikke Laman og Lemuel å forstå Herrens vilje, selv etter å ha sett en engel? Hvorfor kunne de ikke få en åndelig bekreftelse på sin reise, slik deres yngre bror Nephi fikk? (se 1 Nephi 2:16). Nephi identifiserte grunnen til deres åndelige ufølsomhet som at de var “snare til å gjøre misgjerninger” (1 Nephi 17:45). President James E. Faust (1920–2007) i Det første presidentskap sammenlignet verdighet til å motta Ånden med å ha dekning på mobiltelefonen:

  “Mobiltelefonen brukes til mye av vår tids kommunikasjon. Men av og til er vi i områder hvor signalet til mobiltelefonen ikke når frem. Det kan skje når brukeren befinner seg i en tunnel eller et dalføre, eller hvis det er andre forstyrrelser.

  Slik er det også med guddommelig kommunikasjon. Den stille, lave røsten er svært kraftfull selv om den er stille og lav. Den ‘hvisker og gjennomtrenger alle ting’ [L&p 85:6] … Kanskje noe i vårt liv hindrer oss i å høre budskapet fordi vi er ‘følelsesløse’ [1 Nephi 17:45]. Ofte befinner vi oss i åndelige dødsoner – på steder og i situasjoner som blokkerer for guddommelige budskap. Noen av dødsonene er sinne, pornografi, overtredelse, selviskhet og annet som krenker Ånden” (i Conference Report, april 2004, 67–68; eller Liahona, mai 2004, 67).

• President Boyd K. Packer, president for De tolv apostlers quorum, beskrev åndelig kommunikasjon slik:

  “Den hellige ånd taler med en røst som du føler mer enn hører. Den beskrives som en mild, lav røst [L&p 85:6]. Når vi snakker om å ‘lytte’ til Åndens hvisken, er det vanligst å beskrive åndelige tilskyndelser ved å si: ‘Jeg fikk en følelse …’

  Åpenbaring kommer som ord vi føler mer enn hører. Nephi sa til sine opprørske brødre, som hadde sett en engel: ‘Dere var følelsesløse så dere ikke kunne føle hans ord.’ [1 Nephi 17:45; uthevelse tilføyd]” (i Conference Report, okt. 1994, 77; eller Lys over Norge, jan. 1995, 58).

• Laman og Lemuel var “følelsesløse” og kunne ikke “føle” Den hellige ånds ord (1 Nephi 17:45). Eldste Joseph B. Wirthlin (1917–2008) i De tolv apostlers quorum forklarte at åndelig ufølsomhet ikke bare er et problem for dem som har begått alvorlig synd:

  “Jeg er redd noen medlemmer av Herrens kirke lever langt under sine privilegier med hensyn til Den hellige ånds gave. Noen distraheres av det som hører verden til, som fortrenger Den hellige ånds innflytelse og hindrer dem i å gjenkjenne Åndens tilskyndelser. Vi lever i en larmende og travel verden. Husk at å ha det travelt ikke nødvendigvis er det samme som å være åndelig. Er vi ikke forsiktige, kan denne verdens ting fortrenge det åndelige.

  Noen er åndelig sløvet og følelsesløse fordi de velger å begå synd. Andre lever ganske enkelt i åndelig selvtilfredshet, uten noe ønske om å strekke seg ut over seg selv og kommunisere med Guddommen. Hvis de ville åpnet sitt hjerte for Den hellige ånds usigelige gaves foredlende innflytelse, ville de oppdaget en strålende, ny åndelig dimensjon. De ville fått et perspektiv de knapt kunne ha forestilt seg. De kunne selv ha fått kunnskap om det som hører Ånden til, som er utsøkt, kostelig og i stand til å utvide sjelen, utvide sinnet og fylle hjertet med usigelig glede” (i Conference Report, april 2003, 27; eller Liahona, mai 2003, 27).

  1 Nephi 17:45

  Studer dette verset og pek på forskjellige måter Herren kan tale på til forskjellige tider.

1 Nephi 18:9. Sang og dans

• Enkelte vil kanskje på bakgrunn av 1 Nephi 18:9 feilaktig konkludere med at Herren ikke bifaller sang eller dans. Nephi sa to ganger at de syndet når deres sang og dans fikk dem til å “tale på en meget usømmelig måte” (1 Nephi 18:9). Ordet usømmelig betyr her at de var rå, vulgære eller ufine. Herren har sagt at han bifaller passende sang og dans (se Salmene 149:1–4; L&p 136:28). Disse skriftstedene forteller oss at vi kan prise Herren gjennom sang og dans. Satan kan imidlertid bruke dans eller musikk som noe nedbrytende og noe som kan få oss til å miste Ånden. Derfor ber Kirkens ledere oss være forsiktige med hva slags musikk vi lytter til og hvordan vi danser. Det første presidentskap har sagt:

  “Velg med omhu den musikken du lytter til. Legg merke til hva du føler mens du lytter til den. Ikke lytt til musikk som jager bort Ånden, oppmuntrer til umoral, glorifiserer vold eller benytter dårlig eller støtende språk …

  Dans kan være moro og gi deg anledning til å treffe nye mennesker. Men dans kan også misbrukes. Når du danser, så unngå tett kroppskontakt med partneren. Innta ikke stillinger eller anvend bevegelser som antyder seksuell adferd. Planlegg og vær med på dansetilstelninger hvor antrekk, personlig fremtreden, lys, tekster og musikk bidrar til en sunn atmosfære hvor Herrens ånd kan være tilstede” (Til styrke for ungdom: Hvordan oppfylle vår plikt overfor Gud [2001], 20–21).

  Lehis familie kommer til den nye verden

1 Nephi 18:25. Hester

• Hester på den vestlige halvkule før Columbus’ tid har vært et omstridt tema. Nyere arkeologiske funn har imidlertid kastet nytt lys over temaet: “‘Fossile levninger av hester som bare i liten grad skiller seg ut fra de mindre og mer underlegne arter som finnes i dag, finnes i rikelige grad i avleiringer fra den nyere geologiske tidsalder i nesten alle deler av Amerika, fra Escholz Bay i nord til Patagonia i syd. På dette kontinentet døde de imidlertid helt ut, og det fantes ingen hester der, hverken ville eller tamme, da den spanske erobring fant sted. Dette er svært bemerkelsesverdig, for da hester ble tatt med fra Europa og sluppet fri, viste deres hurtige formering på slettene i Syd-Amerika og Texas at klima, beite og andre forhold var ytterst gunstige for deres eksistens. Den tidligere overflod av hestearter i Amerika, deres fullstendige utryddelse og deres perfekte tilpasning til omgivelsene da de igjen ble innført av mennesker, reiser interessante, men så langt ubesvarte spørsmål om geografisk fordeling.’ (New Americanized Encyclopedia, bind. 5, s. 3197.)” (Joy M. Osborn: The Book of Mormon–The Stick of Joseph, 2. utg. [2001], 164).

Punkter å grunne på

• Hvilke egenskaper gjorde Nephi til en Herren kunne stole på?

• Hvordan kan det å spørre dine foreldre om råd styrke ditt forhold til dem og til Herren?

• Hvorfor er det farlig å ignorere eller bli “følelsesløs” for Den hellige ånds tilskyndelser?

Forslag til oppgaver

• Skriv noen linjer om formålet med Liahona og prinsippene for dens virkemåte.

• Pek på en læresetning eller et prinsipp i hver av følgende henvisninger:

  1 Nephi 16:28

  1 Nephi 17:13–14

  1 Nephi 17:45–46

  1 Nephi 18:15–16

• Sammenlign Nephis tidligere erfaring med utfrielse i 1 Nephi 7:16–18, med 1 Nephi 18:11–20. Svar deretter på følgende spørsmål:

  1. Selv om dette er den samme rettferdige person med den samme tro, hvorfor tror du Nephi ble utfridd øyeblikkelig første gang og først etter fire dager ved det andre tilfellet?

  2. Hva måtte skje i 1 Nephi 18 før Nephi ble utfridd?