Mormon 7–9

Innledning

Ved å studere Mormons siste vitnesbyrd og Moronis innledende skrivelser, vil du få en bedre forståelse av Mormons boks rolle og hensikt. Moroni erklærte: “Jeg taler til dere som om dere var tilstede, og likevel er dere ikke det. Men se, Jesus Kristus har vist meg dere, og jeg vet hva dere gjør” (Mormon 8:35). Moronis gunstige ståsted som profet gjorde ham istand til å fullføre nephittenes opptegnelse, fullt klar over både den økende ugudelighet og de store åndelige velsignelser som ville finnes i evangelieutdelingen i tidenes fylde. I en tid hvor mange kan være tilbøyelige til å oppgi sin tro i møte med store vanskeligheter, lærer Moronis ord oss å se mirakler og åpenbaringer som bevis på at “Gud er den samme i går, i dag og for evig” (se Mormon 9:9). Selv om de åndelige og sosiale tilstander i verden er i konstant forandring og forfall, kan Guds paktsfolk være fullstendig trygge på at han alltid vil være den samme.

Kommentarer

Mormon 7. Råd til levningen av Israel i de siste dager

I sine siste ord henvendte Mormon seg til lamanittenes etterkommere og bekreftet at de er “en levning av Israels hus” (Mormon 7:1). Selv om lamanittene var hans jordiske fiender, viser hans kjærlighet til dem hans åndelige modenhet og viktigheten av å ha evangeliets fulle velsignelser. Se på Mormons siste vitnesbyrd og råd som om han talte direkte til deg. Han forklarte det du trenger å vite (se Mormon 7:1–7) og det du trenger å gjøre (se Mormon 7:8–9) for å følge “vår Frelsers eksempel” slik at det “skal … bli vel med [deg] på dommens dag” (Mormon 7:10).

Mormon 7:2. “Dere er av Israels hus”

Mormons budskap til levningene av lamanittene gjelder også alle medlemmer av Israels hus (se kommentarene til Helaman 3:30 på side 257).

Mormon 7:2, 5. Mormons siste formaning om å tro på Kristus

Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum reflekterte over Mormons gripende oppfordring til dem som lever i de siste dager, om å tro på Kristus:

“I en monolog om døden strakte Mormon seg over tid og rom til alle, særlig til den ‘levning av Israels hus’ som en dag skulle lese denne storslagne opptegnelsen. De som tilhører en annen tid og et annet sted, må lære det som menneskene før ham hadde glemt – at alle må ‘tro på Jesus Kristus – at han er Guds Sønn’, at etter at han ble korsfestet i Jerusalem hadde han ‘oppstått, og derved … seiret over graven, og ved ham er også dødens brodd oppslukt’ [Mormon 7:2, 5] …

Å ‘tro på Kristus’, særlig når det måles opp mot slike tragiske, men uunngåelige konsekvenser, var Mormons siste oppfordring og hans eneste håp. Dette er det endelige mål med hele boken som skulle komme til verden i de siste dager med hans navn” (Christ and the New Covenant [1997], 321–22).

Mormon 7:8–9. Mormons bok og Bibelen støtter hverandre

Bibelen vitner om Mormons bok, og Mormons bok vitner om Bibelen. Mormon erklærte: “Dette [Mormons bok] er skrevet i den hensikt at dere skal tro den [Bibelen]. Og hvis dere tror den [Bibelen], vil dere også tro dette [Mormons bok]” (Mormon 7:9).

President Brigham Young (1801–77) erklærte at det er umulig for en som virkelig tror på Bibelen, å ikke tro på Mormons bok hvis han eller hun gjennomfører et seriøst studium av Mormons bok og blir kjent med dens læresetninger:

“Intet menneske kan si at denne boken (legger hånden på Bibelen) er sann, er Herrens ord, er veien, er veiviserskiltet på veien og et frihetsbrev hvorved vi kan lære Guds vilje, og samtidig si at Mormons bok ikke er sann, hvis vedkommende har hatt anledning til å lese den eller høre den lest, og lære dens læresetninger. Det finnes ikke et menneske på jordens overflate som har fått anledning til å lære Jesu Kristi evangelium fra disse to bøker, som kan si at den ene er sann og den andre ikke” (Discourses of Brigham Young, red. John A. Widtsoe [1954], 459).
Greg K. Olsen, © 1990 IRI

Én hensikt med Mormons bok er å bevise for verden at Bibelen er sann (se L&p 20:11). Ved å lese Mormons bok får man et sterkere vitnesbyrd om Bibelen. President Ezra Taft Benson (1899–1994) talte om sin kjærlighet til Bibelen og Mormons bok og at begge vitner om at Jesus er Kristus:

“Jeg er meget glad i Bibelen, både Det gamle og Det nye testamente. Den er en kilde til stor sannhet …

… Denne hellige boken har hatt av uvurderlig verdi for menneskenes barn. Det var faktisk et vers fra Bibelen som inspirerte profeten Joseph Smith til å gå til en lund like ved sitt hjem og knele ned i bønn. Det som fulgte, var det strålende syn som innledet gjengivelsen av Jesu Kristi evangeliums fylde til jorden. Dette synet innledet også prosessen med å frembringe ny hellig skrift [Mormons bok] som skulle stå likestillet med Bibelen når det gjelder å bære vitnesbyrd til en ugudelig verden om at Jesus er Kristus og at Gud lever og elsker sine barn og fremdeles er sterkt opptatt av deres frelse og opphøyelse” (i Conference Report, okt. 1986, 100–101, eller Lys over Norge, jan. 1987, 67).

Mormon 8:1–6. Moroni

Moroni ble vitne til sin far Mormons død og hele den nephittiske nasjons undergang. Hans liv ble imidlertid bevart, og han oppfylte trofast sin misjon i jordelivet. Herren ga Moroni i oppdrag å skrive ferdig “den sørgelige beretningen om hvordan” nephittene ble utryddet (Mormon 8:3).

Walter Rane, gjengitt med tillatelse fra Kirkens museum for historie og kunst

Før sin død skrev Moroni den siste delen av sin fars bok (Mormon 8–9), forkortet jaredittenes opptegnelse (Ethers bok), nedtegnet det syn som Jareds bror så, i den forseglede delen av platene (se Ether 4:4–5), og til slutt skrev han sin egen bok (Moroni). Likevel fortsetter Moronis misjon i vår evangelieutdeling. I nyere åpenbaring får vi vite at Moroni har “nøklene til Efra’ims stavs opptegnelse” (L&p 27:5). Den oppstandne Moroni betjente profeten Joseph Smith og underviste ham flere ganger om hans rolle i gjengivelsen av evangeliets fylde, herunder frembringelsen av Mormons bok (se Joseph Smith–Historie 1:30–60; History of the Church, 1:9–19). Til minne om Moronis rolle i gjenopprettelsen har Kirken satt statuer av Moroni på toppen av de fleste templer.
Mormon 8:1–6 åpenbarer omstendighetene Moroni levde under, og hjelper leseren å forstå hvor presserende budskapet hans var. Eldste L. Tom Perry i De tolv apostlers quorum rådet oss til å leve oss inn i situasjonen til dem som skrev Skriftene for lenge siden. Eldste Perry siterte Brigham Young og sa:

“‘Leser dere i Skriftene, mine brødre og søstre, som om dere skrev dem for tusen, to tusen eller fem tusen år siden? Leser dere i dem som om dere sto i de menns sted som skrev dem? Hvis dere ikke føler det slik, har dere mulighet til å gjøre det, slik at dere kan bli like kjent med ånden i og betydningen av det skrevne Guds ord som dere er med deres daglige vandel og tale’ (Discourses of Brigham Young, red. John A. Widtsoe [Salt Lake City: Deseret Book Co., 1941], s. 128) …

… La oss ta imot Brigham Youngs råd og tenke oss at vi står der Moroni, den siste av de nephittiske profeter, sto. Det oppdrag faren ga ham om å fullføre opptegnelsen som var blitt overlatt i hans varetekt, var meget vanskelig. Han må ha vært i en sjokktilstand der han beskriver sitt folks totale utryddelse.

Han må ha følt seg tvunget til å beskrive hvordan hans folk var blitt jaget av lamanittene til de alle var utryddet. I sin ensomhet rapporterer han at hans far var blant dem som ble drept. Vi føler at det eneste Moroni lever for, er å fullføre opptegnelsen, for han skriver: ‘Derfor vil jeg skrive og skjule opptegnelsene i jorden, og hvor jeg går hen, har ingen betydning’ (Mormon 8:4).

Alt han har, er troen på at Herren vil bevare ham lenge nok til å fullføre opptegnelsen, og at den en gang vil bli funnet av en som er utvalgt av Herren. Han er klar over at opptegnelsen vil bli en advarselsrøst til fremtidige generasjoner om hvordan det går når nasjoner som hans egen, vender seg bort fra Herrens læresetninger. Det er fra dypet av sitt hjerte Moroni roper ut til dem som til syvende og sist vil få opptegnelsen. Han ønsker å spare dem som leser hans beretning, for den hjertesorg og elendighet som ulydighet fører til.

Han skriver først til medlemmer av Kirken, og så til dem som ikke har tatt imot Jesu Kristi evangelium. Moronis siste ord til Kirkens medlemmer er skrevet som en advarselsrøst. Han skriver som en som ser sitt folks historie gjenta seg i fremtiden” (i Conference Report, okt. 1992, 18–19; eller Lys over Norge, jan. 1993, 14).

Mormon 8:14–18. “Den som bringer det frem i lyset, ham vil Herren velsigne”

Mormon 8:16 henviser til profeten Joseph Smith, som var utvalgt til å bringe Mormons bok til verden (se L&p 3:5–10). Mange av de gamle profeter kjente til Joseph Smith og ba om at han måtte lykkes med å oversette og publisere gullplatene, og slik oppfylle Guds hensikter (se Mormon 8:22, 24–25; L&p 10:46). President Boyd K. Packer, president for De tolv apostlers quorum, talte om Joseph Smiths rolle i frembringelsen av Mormons bok:

“Sannheten er ganske enkelt at han var en Guds profet – hverken mer eller mindre!

Skriftene kom ikke så mye fra Joseph Smith som de kom gjennom ham. Han var en kanal som åpenbaringene ble gitt gjennom …

Profeten Joseph Smith var en uskolert bondegutt. Når vi leser originalutgaven av noen av hans første brev, ser vi at hans stavemåte, grammatikk og uttrykksform var noe uferdig.

At åpenbaringene kom gjennom ham i en nesten foredlet litterær form, er intet mindre enn et mirakel” (i Conference Report, april 1974, 137; eller Ensign, mai 1974, 94).

Mormon 8:19–20. “Dommen er min”

Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum kommenterte ordene “dommen er min, sier Herren”: “Jeg snakker om den endelige dom. Dette er den fremtidige begivenhet hvor vi alle vil stå for Kristi domstol for å bli dømt i forhold til våre gjerninger (se 1 Nephi 15:33; 3 Ne 27:15; Mormon 3:20; L&p 19:3) … Jeg tror at befalingen i Skriftene om å ikke dømme først og fremst gjelder den endelige dom, som i Mormons boks erklæring: ‘Mennesket skal ikke … dømme, for dommen er min, sier Herren’ (Mormon 8:20)” (“‘Judge Not’ and Judging”, Ensign, aug. 1999, 7).

Mormon 8:22

Hvordan kan Moronis ord i dette verset styrke oss når vi arbeider for Herrens sak?

Mormon 8:31. Forurensning i de siste dager

Mormon 8:31 omtaler “stor forurensning” i vår tid. Mens han var medlem av De syttis presidentskap, sa eldste Joe J. Christensen at den store forurensning som omtales, ikke er miljøforurensning, men hovedsakelig åndelig forurensning:

“Nå til dags hører vi mye om miljøforurensning – sur nedbør, smog og giftig avfall. Men … det finnes en annen form for forurensning som er mye farligere – den moralske og åndelige.

På en konferanse nylig sa eldste Boyd K. Packer: ‘Når vi undersøker det moralske miljøet, ser vi en sterkt økende forurensning’ (i Conference Report, april 1992, s. 91; eller Lys over Norge, juli 1992, 62). Apostelen Paulus forutså ‘at i de siste dager skal det komme vanskelige tider’ (2 Timoteus 3:1). Idet han talte om de siste dager, erklærte profeten Moroni: ‘Ja, de skal komme frem i en tid da det skal være stor forurensning og urenhet på jordens overflate’ (Mormon 8:31).

Dessverre ser vi kanskje den største virkningen av denne forurensningen i massemedia, filmer, TV og populærmusikk. Om dette sa senator Robert D. Byrd: ‘Hvis vi i denne nasjon fortsetter å så frø i form av mord, vold, stoffmisbruk, perversiteter og pornografi foran øynene på millioner av barn, år etter år, dag etter dag, trenger vi ikke bli overrasket om vårt samfunns grunnvoll råtner bort som om det var av spedalskhet’ (i Michael Medved, Hollywood vs. America [New York: Harper Perennial, 1992], s. 194).

… I de fleste massemedia ser det ut til å være en krigserklæring mot nesten alt som flertallet setter størst pris på: familien, religion og patriotisme. Ekteskapet fornedres, mens førekteskapelige og utenomekteskapelige forhold fremelskes og glamoriseres. Banning og det styggeste vulgære språk som finnes, bombarderer ørene til alle som lytter … Til og med menneskelivet trivialiseres ved det konstante bombardementet av vold og drap” (i Conference Report, okt. 1993, 12; eller Ensign, nov. 1993, 11).

Mormon 8:34–35. Skrevet for oss i dag

President Ezra Taft Benson erklærte at vårt studium av Mormons bok skulle påvirkes av vår kunnskap om at Moroni så vår tid og skrev med oss i tankene:

“Grunnen til at vi må gjøre Mormons bok til gjenstand for vårt viktigste studium, er at den ble skrevet for vår tid. Nephittene hadde aldri denne boken. Det hadde heller ikke de fordums lamanitter. Den var ment for oss. Mormon skrev nær slutten av den nephittiske sivilisasjon. Under inspirasjon fra Gud, som ser alt fra begynnelsen, forkortet han opptegnelser som var ført over århundrer, og valgte ut de historier, taler og begivenheter som ville være til størst hjelp for oss.

Alle de største forfattere i Mormons bok vitnet om at de skrev for fremtidige generasjoner …

Mormon selv sa: ‘Ja, jeg taler til dere som er en levning av Israels hus’ (Mormon 7:1). Og Moroni, den siste av de inspirerte forfatterne, så virkelig vår tid …

Hvis de så vår tid og valgte ut det som ville være av størst verdi for oss, er da ikke det måten vi skulle studere Mormons bok på? Vi skulle stadig spørre oss selv: ‘Hvorfor inspirerte Herren Mormon (eller Moroni eller Alma) til å ta dette med i opptegnelsen? Hva kan jeg lære av dette som kan hjelpe meg i denne tid og epoke?’

Og vi har eksempel på eksempel på hvordan dette spørsmålet blir besvart” (i Conference Report, okt. 1986, 5; eller Ensign, nov. 1986, 6).

Mormon 9:1–6. Ulykkelige i Guds nærhet

President Joseph Fielding Smith (1876–1972) forklarte hvorfor de som ikke har omvendt seg, vil være ulykkelige i Jesu Kristi nærhet:

“Ingen kan oppnå frelse uten omvendelse. Et menneske kan ikke komme inn i Guds rike i sine synder. Det ville vært helt selvmotsigende om et menneske kom inn i Faderens nærhet for å bo i Guds nærhet i sine synder …

Jeg tror det finnes mange på jorden, kanskje også mange i Kirken – i det minste noen i Kirken – som er av den oppfatning at de kan gå gjennom dette liv og gjøre som de vil, bryte Herrens bud og likevel til slutt få komme inn i hans nærhet. De tror de kan omvende seg, kanskje i åndeverdenen.

De burde lese denne uttalelsen av Moroni: ‘Tror dere at dere skal bo hos ham [Kristus] med bevisstheten om deres skyld? Tror dere at dere kunne være lykkelige ved å bo hos dette hellige Vesen når deres sjeler er tynget ned av skyldbevissthet om at dere alltid har overtrådt hans lover?’ [Mormon 9:3]” (Frelsende læresetninger, red. Bruce R. McConkie, 3 bind [1954–56], 2:163–96).

Mormon 9:3–6. “Bevissthet om deres skyld”

President Spencer W. Kimball (1895–1985) forklarte hvorfor en som har syndet, føler seg nedtynget av skyld, og hvorfor omvendelse er nødvendig:

“For å starte omvendelsesprosessen må man bli bevisst sin skyld, og på grunn av denne bevissthet om skyld, kan man måtte lide både på sinn og ånd, og noen ganger til og med fysisk. For å kunne leve med seg selv, må personer som overtrer, følge ett av to alternativer. Det ene er å forherde sin samvittighet eller sløve sin følsomhet med psykiske bedøvelsesmidler, slik at de kan fortsette med sin overtredelse. De som velger dette alternativet, blir til slutt hardhudet og mister sitt ønske om å omvende seg. Det andre alternativet er å la anger lede til fullstendig sorg, deretter til omvendelse og til slutt til tilgivelse.

Husk at tilgivelse aldri kan komme uten omvendelse. Og omvendelse kan aldri komme før man har blottlagt sin sjel og innrømmet sine handlinger uten unnskyldninger eller bortforklaringer. Man må innrømme for seg selv at man har syndet, uten den minste bagatellisering av overtredelsen eller bortforklaring av dens alvorlighetsgrad, eller uten å tone den ned. Man må innrømme at synden er så stor som den virkelig er, og ikke kalle en kilo et gram. De som velger å møte problemstillingen og forandre sitt liv, kan oppleve at omvendelse er den tyngste veien i begynnelsen, men til slutt vil de oppdage at den er uendelig mer ønskverdig når de smaker av dens frukt” (“The Gospel of Repentance”, Ensign, okt. 1982, 4).

Mormon 9:7–8. Åpenbaringer og Skriftene

Eldste Dallin H. Oaks forklarte sammenhengen mellom Skriftene og personlig åpenbaring:

“Det som gjør [siste-dagers-hellige] forskjellige fra de fleste andre kristne i måten vi leser og bruker Bibelen og andre skrifter på, er vår tro på fortsatt åpenbaring. For oss er ikke Skriftene den høyeste kilde til kunnskap, men forløperen for den høyeste kilde. Den høyeste kunnskap kommer ved åpenbaring. Sammen med Moroni erklærer vi at den som fornekter åpenbaring, ‘kjenner ikke Kristi evangelium’ (Mormon 9:8).

Herrens ord i Skriftene er som en lykt som viser vei for våre føtter (se Salmene 119:105), og åpenbaring er som en sterk kraft som øker lyktens lysstyrke mange ganger. Vi oppfordrer alle til å studere Skriftene og profetenes læresetninger om dem omhyggelig, og med bønnens hjelp søke personlig åpenbaring for selv å få vite deres betydning” (“Scripture Reading and Revelation”, Ensign, jan. 1995, 7).

Mormon 9:9–10. “Gud er den samme i går, i dag og for evig”

Moroni erklærte at Gud er uforanderlig og vil forbli “den samme i går, i dag og for evig” (Mormon 9:9). Nyere åpenbaring bekrefter at Mormons boks fremkomst beviser at Gud fortsetter å “[inspirere] menn og [kalle] dem til å utføre sitt hellige verk” i vår tid, slik han har gjort før, “og viser på den måten at han er den samme Gud i går, i dag og for evig” (L&p 20:11–12).

Lectures on Faith sier at for å kunne ha fullkommen tro på Gud, må man ha en riktig oppfatning av Guds “karakter, fullkommenhet og egenskaper” ([1985], 38). En av Guds egenskaper er at han ikke vil forandre seg: “[Gud] forandrer seg ikke, heller ikke finnes det omskiftelighet hos ham. Han er den samme fra evighet til evighet, han er den samme i går, i dag og for evig, og hans kurs er et evig kretsløp, uten avvik” (Lectures on Faith, 41). Overvei hvilken velsignelse det er å vite at Gud viderefører sitt hellige verk i vår tid og alltid vil være den samme i går, i dag og for evig.
Moroni advarte og sa at det finnes dem som “har forestilt [seg] en Gud som forandrer seg” (Mormon 9:10). Eldste Neal A. Maxwell (1926–2004) i De tolv apostlers quorum sa at vi ikke kunne tro på eller ha tillit til en Gud som forandrer seg eller fremdeles lærer nye sannheter:

“Guds allvitenhet har av enkelte velmenende siste-dagers-hellige blitt ansett som begrenset på grunn av prinsippet evig fremgang. Noen har feilaktig antatt at Guds fremgang også gjelder Hans tilegnelse av mer kunnskap …

… Gud får imidlertid sin store og vedvarende glede og herlighet ved å øke og fremme sine skaperverk, og ikke av nye intellektuelle erfaringer.

Det er derfor en enorm forskjell på en allvitende Gud og den feilaktige oppfatning at Gud er på et slags postdoktorstipendiat og fremdeles søker etter ytterligere viktige sannheter og avgjørende data. Hvis dette var tilfelle, kunne Gud når som helst ha oppdaget en ny sannhet som ikke tidligere var kjent for ham, og som ville omstrukturere, redusere eller underminere visse sannheter som tidligere var kjent av ham. Profeti ville bare ha vært en spådom. Forutsetningene for planlegging av vår forløsning ville måtte revurderes. Heldigvis for oss er imidlertid hans frelsesplan alltid underveis – ikke konstant til revurdering” (All These Things Shall Give Thee Experience [1979], 14–15).

Mormon 9:10–26. Mirakler

Legg merke til de tegn Moroni nevner, som vitner om Guds mirakler – skapelsen av himmel og jord (se Mormon 9:17), menneskets skapelse (se vers 17) og Skriftenes vitnesbyrd om Jesu og apostlenes mirakler (se vers 18). Den “Gud som gjør mirakler” som Moroni beskriver, finnes fremdeles. Eldste Dallin H. Oaks bar vitnesbyrd om at mange mirakler skjer i vår tid og finnes i Jesu Kristi sanne kirke:

“Mange mirakler skjer hver eneste dag i Kirkens arbeid og i våre medlemmers liv. Mange av dere har vært vitne til mirakler, kanskje flere enn dere er klar over.

Et mirakel defineres som ‘en fordelaktig hendelse som frembringes ved en guddommelig kraft som jordiske mennesker ikke forstår, og av seg selv ikke kan kopiere’ [i Daniel H. Ludlow, red., Encyclopedia of Mormonism, 5 bind (1992), 2:908]. Den tanke at hendelser forårsakes ved guddommelig kraft, forkastes av de fleste ikke-religiøse mennesker, og selv av noen som er religiøse …

… Mirakler som utføres ved prestdømmets kraft, finnes alltid i Jesu Kristi sanne kirke. Mormons bok lærer oss at ‘Gud [har] tilveiebragt et middel hvorved mennesket ved tro kan utføre mektige mirakler’ (Mosiah 8:18). Dette ‘middel’ er prestedømskraft (se Jakobs brev 5:14–15; L&p 42:43–48), og denne kraft tilveiebringer mirakler ved tro (se Ether 12:12; Moroni 7:37)” (“Miracles”, Ensign, juni 2001, 6, 8).
Eldste Bruce R. McConkie (1915–85) talte om hvorfor mirakler noen ganger opphører:

“Hvorfor opphører tegn og mirakler i visse perioder? Hvorfor finnes de ikke til enhver tid blant alle folkeslag? Hadde de som levde i oldtiden, krav på større velsignelser enn de av oss som nå bor på den samme jord som en gang var deres? Moroni svarer: ‘Grunnen til’ at en gavenes og miraklenes Gud ‘slutter å gjøre mirakler blant menneskenes barn’ og øse sine gaver over dem, ‘er at de synker ned i vantro og viker bort fra den riktige vei og ikke kjenner den Gud som de skulle sette sin lit til.’ De tilber falske guder som de definerer i sine trosbekjennelser, og de vandrer ikke lenger på de stier som tidligere tiders hellige vandret på.

Det er menneskene som har forandret seg, ikke Gud. Han er den samme for evig. Alle mennesker som har den samme tro og etterlever den samme lov, vil høste de samme velsignelser” (A New Witness for the Articles of Faith [1985], 367).

Mormon 9:32–34. Moroni skrev på forbedret egyptisk

Moroni sa at han kunne skrive på minst to språk: hebraisk og egyptisk (se Mormon 9:32–34). Han bemerket at hvis “platene … hadde vært tilstrekkelig store”, ville han ha skrevet på hebraisk. De som førte opptegnelsene, brukte imidlertid “forbedret egyptisk” på grunn av plassmangel (vers 32–33). Tidligere i Mormons bok bekreftet både Nephi og kong Benjamin at de brukte egyptisk. Nephi sa at han skrev på “egypternes språk” da han graverte de mindre platene (1 Nephi 1:2). Da han talte til sine sønner om viktigheten av messingplatene, bemerket kong Benjamin at Lehi kunne lese opptegnelsen fordi han “var blitt undervist i egypternes språk” (Mosiah 1:4). Derfor forstår vi at Lehi underviste “sine barn” i evangeliet og egyptisk, “så de ved hjelp av dem kunne lære sine barn om dem” (Mosiah 1:4). Dette mønster fortsatte tydeligvis gjennom alle generasjoner av opptegnelsesførere som fulgte, frem til Moroni lærte språket av sin far. Moronis erklæring om at han skrev på “forbedret egyptisk” (Mormon 9:32), viser imidlertid at visse tilpasninger av språket hadde funnet sted i løpet av de tusen årene etter Lehis tid. Dette kan forklare hvorfor Moroni avsluttet med kommentaren om at “intet annet folk kjenner vårt språk”, men at Gud hadde beredt et middel for at opptegnelsen til slutt kunne bli tolket og oversatt (Mormon 9:34).

Punkter å grunne på

Hva lærer du av Mormons omtanke for andre, også hans fiender? (se Mormon 7).
Moroni tilbrakte mange år alene, men hans tro og vitnesbyrd ga ham likevel fred. Hvordan kan ditt vitnesbyrd hjelpe deg når du føler deg alene i verden?
Hvilken “åndelig forurensning” ser du i verden i dag? Hvordan kan du motstå å bli besudlet av den?
Har du vært vitne til noen mirakler i ditt liv?

Forslag til oppgaver

Studer følgende skriftsteder på jakt etter profetier om fremkomsten av Mormons bok:

Jesaja 29:4

2 Nephi 3:19–20

2 Nephi 26:16

2 Nephi 33:13

Enos 1:15–16

Mormon 8:23

Mormon 9:30

Moroni 10:27

Moses 7:62

Joseph Smith – Historie 1:52–53

Du kan lage en skriftstedkjede av disse versene ved å slå opp Jesaja 29:4 og skrive “gå til 2 Nephi 3:19–20” i margen ved siden av Jesaja 29:4. Slå deretter opp 2 Nephi 3:19–20, og skriv “gå til 2 Nephi 26:16” i margen ved siden av 2 Nephi 3:19–20. Gjenta denne fremgangsmåten med alle versene. Når du kommer til Joseph Smith – Historie 1:52–53, skriver du “gå til Jesaja 29:4” i margen, slik at kjeden kobles tilbake til utgangspunktet.
Forbered en tale på 5-8 minutter om velsignelsene ved å ta imot Mormons bok. Du kan bruke følgende spørsmål og kilder som hjelp til å forberede talen:
Velsignelsene ved å ta imot Mormons bok
- Mormon 8:12. Hvilken velsignelse blir dem til del som ikke fordømmer eller kritiserer Mormons bok?
- Mormon 8:17. Hvorfor er det viktig å ikke finne feil ved Mormons bok?
- Lære og pakter 20:8–15. Kan du nevne noen sannheter vi vil bli kjent med om vi tar imot Mormons bok?
- Av egen erfaring: Hvilke åndelige velsignelser har du mottatt fordi du har tatt imot Mormons bok?
- President Ezra Taft Benson: “Jeg velsigner dere med økt forståelse av Mormons bok. Jeg lover dere at fra denne stund av vil Gud, hvis vi hver dag vil nippe til det som finnes på dens sider og følge dens forskrifter, utøse over alle Sions barn og Kirken en velsignelse som hittil har vært ukjent” (i Conference Report, april 1986, 100; eller Lys over Norge, nr. 6, 1986, 80).