Kapittel 25

Alma 8–12

Innledning

Almas tjenestegjerning i byen Ammonihah viser hvordan Gud hjelper sine tjenere som trofast adlyder ham, selv når de gjennomgår store vanskeligheter eller personlige ofre (se 1 Nephi 1:20). Etter et første forsøk på å forkynne i den ugudelige byen, ble Alma velsignet med at en engel besøkte ham, forsikret ham om hans stilling overfor Gud og befalte ham å vende tilbake til Ammonihah. Der hadde en mann som het Amulek, blitt undervist av en engel som ba ham om å ta imot Alma. Senere ble de begge inspirert med kunnskap om hvordan de skulle imøtegå dyktige lovkyndige som var oppsatt på å skape splid for egen vinnings skyld. Almas og Amuleks erfaringer er en rettesnor for oss i dag. Selv om du møter mange utfordringer, vil din himmelske Fader velsigne deg med beroligelse, inspirasjon og hjelp så lenge du prøver å adlyde ham.

I tillegg viser disse kapitlene styrken i å “gå ut … med sitt rene vitnesbyrd” (Alma 4:19) mot dem som motsatte seg Herrens verk. Legg merke til den virkning læren om oppstandelsen og den endelige dom hadde på Zeezrom. Tenk etter hvordan disse læresetningene kan påvirke din innstilling og ditt vitnesbyrd, så vel som menneskene rundt deg.

Kommentarer

Alma 8:10. “Mektig bønn”

• Ordene “mektig bønn” beskriver virkningsfull kommunikasjon med Gud preget av stor tro. Eldste Joseph B. Wirthlin (1917–2008) i De tolv apostlers quorum ga oss forslag til hvordan vi kan evaluere og prøve å gjøre våre bønner mer effektive:

  

  “Jeg vil i dag be dere tenke etter hvor effektive deres bønner er. Hvor nær din himmelske Fader føler du deg? Føler du at dine bønner blir besvart? Føler du at den tiden du bruker til bønn, beriker og oppløfter din sjel? Finnes det rom for forbedring?

  Det er mange grunner til at våre bønner mangler kraft. Noen ganger blir de rutinepreget. Våre bønner blir hule når vi sier de samme ordene på samme måte om og om igjen så ofte at ordene blir mer en oppramsing enn kommunikasjon. Frelseren beskrev dette som å ‘ramse opp mange ord’ (Matteus 6:7). Slike bønner, sa han, vil ikke bli hørt …

  Virker det som dine bønner til tider føles som gjentagelser? Har du noen gang holdt en bønn rent mekanisk som om ordene kom ut fra en maskin? Kjeder du deg av og til mens du ber?

  Bønner som ikke krever særlig omtanke fra din side, vil neppe fortjene stor oppmerksomhet fra vår himmelske Fader. Når du oppdager at dine bønner blir rutinepregede, bør du stoppe opp og tenke. Mediter en stund over ting du virkelig er takknemlig for” (“Improving Our Prayers”, i Brigham Young University 2002–2003 Speeches [2003], 160).

Alma 8:10–16. Herren vil hjelpe oss når vi er trofaste

• Etter å ha lyktes på bemerkelsesverdig vis med å forkynne evangeliet i andre byer, ble Alma spottet, spyttet på og kastet ut av Ammonihah. Så fikk Alma engelens forsikring om at hans innsats var akseptabel for Herren, og at han skulle vende tilbake og igjen forkynne for folket (se Alma 8:15–16). Idet han henvendte seg til dem som noen ganger føler at deres beste innsats ikke strekker til eller at de har mislyktes, sa president Thomas S. Monson:

  “‘Gjør din plikt, og ikke nesten. Så vil Herren gjøre resten’ [‘The Legend Beautiful’ av Henry Wadsworth Longfellow].

  Skulle det være noen som føler seg for svak til å forandre sin frem- og nedover-kurs i livet, og skulle det finnes noen som ikke greier å bestemme seg for å gjøre det bedre på grunn av den største frykt av alle – frykten for å mislykkes – finnes det ingen mer oppmuntrende forsikring enn disse ord fra Herren: ‘Min nåde er tilstrekkelig for alle mennesker som ydmyker seg for meg, for hvis de ydmyker seg for meg og har tro på meg, da vil jeg la det svake bli til styrke for dem’ [Ether 12:27].

  Mirakler skjer overalt når prestedømskall blir foredlet. Når tro erstatter tvil, når uselvisk tjeneste eliminerer selvisk streben, tilveiebringer Guds kraft hans hensikter” (i Conference Report, okt. 1999, 64–65; or Liahona, jan. 2000, 58).

Alma 8:18. Alma “vendte … i all hast tilbake”

• Etter å ha hørt engelens budskap, vendte Alma “i all hast tilbake” til Ammonihah. President Henry B. Eyring i Det første presidentskap sa at det er nødvendig for vårt åndelige ve og vel at vi snarlig adlyder Herren:

  “Uansett hvor mye tro vi har til å adlyde Gud nå, vil vi måtte styrke den kontinuerlig og stadig fornye den. Vi kan gjøre det ved å bestemme oss nå for å være raskere til å adlyde og fastere bestemt på å holde ut. Det å lære å begynne tidlig og å være standhaftig er nøklene til åndelig forberedelse …

  En kjærlig himmelsk Fader og hans elskede Sønn har gitt oss all den hjelp de kan så vi kan bestå livets prøve som er gitt oss. Men vi må bestemme oss for å adlyde, og så gjøre det. Vi utvikler tro til å bestå prøvene på lydighet over tid og gjennom våre daglige valg. Vi kan bestemme oss nå for raskt å gjøre hva enn Gud ber oss om” (i Conference Report, okt. 2005, 39, 41; eller Liahona, nov. 2005, 38, 40).

Alma 8:26. Faste

• Alma fastet for å forberede sitt sinn og sin sjel til å forkynne for Ammonihahs innbyggere. Faste kan ofte vise Herren hvor viktig vår anmodning er. President James E. Faust (1920–2007) i Det første presidentskap sa: “Noen ganger er faste passende som et sterkt bevis på vår oppriktighet … Når vi faster, ydmyker vi vår sjel, noe som gjør oss mer på bølgelengde med Gud og hans hellige hensikter” (i Conference Report, april 2002, 68; eller Liahona, juli 2002, 62).

• Eldste Joseph B. Wirthlin regnet opp noen av de velsignelser som strømmer til oss når vi kombinerer bønn med en passende faste:

  “Faste ledsaget av mektig bønn er full av kraft. Det kan fylle vårt sinn med åpenbaringer fra Ånden. Det kan styrke oss mot fristelse.

  Faste og bønn kan hjelpe oss å utvikle mot og selvtillit. Det kan styrke vår karakter og bygge opp selvbeherskelse og disiplin. Når vi faster, har ofte våre rettferdige bønner og anmodninger større kraft. Vitnesbyrdet vokser. Vi modnes åndelig og følelsesmessig og helliggjør vår sjel. Hver gang vi faster, får vi litt større kontroll over våre verdslige begjær og lyster …

  

  © 1994 Steve Bunderson

  Når vi faster med den rette holdning og på Herrens måte, vil vi motta åndelig energi. Det vil styrke vår selvdisiplin, fylle våre hjem med fred og våre hjerter med glede, styrke oss mot fristelse, forberede oss på motgang og åpne himmelens sluser” (i Conference Report, april 2001, 95, 97–98; eller Liahona, juli 2001, 88).

Alma 9:14–23. Store velsignelser gir stort ansvar

• Alma minnet om at selv om lamanittene var et ugudelig folk på den tiden, ville Herren se med større velvilje på dem enn på Ammonihahs innbyggere på dommens dag (se Alma 9:14). Lamanittene fulgte feilaktige tradisjoner som var overlevert til dem, mens nephittene generelt og ikke minst Ammonihahs innbyggere hadde vært “et folk som var rikt begunstiget av Herren … mer begunstiget enn alle andre nasjoner, slekter, tungemål og folk” (Alma 9:20). Med store velsignelser følger stort ansvar.

  Søster Sheri L. Dew, som den gang var rådgiver i Hjelpeforeningens generalpresidentskap, sa: “‘Den som mye er gitt, av ham skal mye kreves’ (L&p 82:3), og til tider er det svært krevende å være disippel. Men skulle vi ikke forvente at reisen mot evig herlighet skal få oss til å vokse? Av og til rettferdiggjør vi vår fokusering på denne verden og vår manglende tanke på å vokse åndelig ved å forsøke å trøste hverandre med den tanke at etterlevelse av evangeliet ikke skulle kreve så mye av oss. Men Herrens norm for oppførsel vil alltid være høyere og mer krevende enn verdens. For Herrens belønninger er uendelig mer fantastiske og omfatter sann glede, fred og frelse” (“Vi er Guds kvinner”, Liahona, jan. 2000, 117).

Alma 10:2–3. Lehi – “en etterkommer av Manasse”

• Lehis slektslinje som etterkommer av Manasse er en delvis oppfyllelse av et løfte gitt til Josef i gammel tid. Kort tid før han døde, formidlet Josef i Egypt løfter Herren hadde gitt ham angående hans etterkommere:

  “Jeg har fått et Herrens løfte, at … [Herren vil] oppreise en rettferdig gren av mine lender …

  Og det skal skje at de skal adspredes igjen, og en gren skal bli brutt av og skal bli båret til et fjern land, likevel skal de bli husket i Herrens pakter når Messias kommer …

  Så sier Herren mine fedres Gud til meg …

  

  Derfor skal dine lenders frukt skrive, og Juda lenders frukt skal skrive, og det som skal skrives av dine lenders frukt, og også det som skal skrives av Juda lenders frukt, skal vokse sammen og gjøre falske læresetninger til skamme, og legge bort all stridighet, og opprette fred blant dine lenders frukt, og bringe dem til en kunnskap om deres fedre i de siste dager, og også til kunnskap om mine pakter, sier Herren” (JSO, 1 Mosebok 50:24–25, 27, 31; se også 2 Nephi 3:5, 12).

• Før de flyktet ut i villmarken, levde Lehi og Ismael, som begge var etterkommere av Josef, sammen med sine familier i Jerusalem, som tilhørte kongeriket Juda. Én forfatter antydet en forklaring på hvorfor Lehis slekt, selv om de var etterkommere av Josef, bodde i Jerusalem, hvor det i all hovedsak bodde etterkommere av Juda: “Studenter av Mormons bok har lurt på hvordan etterkommere av Josef fremdeles kunne bo i Jerusalem i år 600 f.Kr., da de fleste medlemmer av Efraims og Manasses stammer ble ført bort i fangenskap av assyrerne omkring 721 f.Kr. Et skriftsted i 2 Krønikebok kan gi et holdepunkt i forbindelse med dette problemet. Denne beretning nevner at omkring 941 f.Kr. samlet Asa, landets konge, hele Juda og Benjamin ‘og de fremmede fra Efra’im og Manasse’ i Jerusalem.(2 Krønikebok 15:9.) Disse ‘fremmede fra Efra’im og Manasse’ som ble samlet i Jerusalem omkring 941 f.Kr., kan ha omfattet Lehis og Ismaels forfedre” (Daniel H. Ludlow, A Companion to Your Study of the Book of Mormon [1976], 199).

Alma 10:22–23. “Bønner fra de rettferdige”

• Legg merke til hvilken virkning de rettferdiges bønner hadde på en nasjon. De rettferdiges bønner hindret også at nephittene ble utryddet på kaptein Moronis og lamanitten Samuels tid (se Alma 62:40; Helaman 13:12–14).

  President Spencer W. Kimball (1895–1985) sa følgende om bønner i vår tid: “Det er mange rettskafne og trofaste som etterlever alle budene og hvis liv og bønner hindrer at verden blir tilintetgjort” (i Conference Report, april 1971, 7; eller Ensign, juni 1971, 16). Så snart de rettferdige var drept eller hadde forlatt Ammonihah, sluttet de rettferdiges bønner å beskytte byen, og “hver eneste levende sjel av Ammonihahs innbyggere [ble] ødelagt” (Alma 16:9).

Alma 11:22. “Seks ontier av sølv”

• En onti var den største myntenheten i det nephittiske samfunn. En mulig hensikt med å ta med nephittenes myntenheter i Alma 11 kan være å vise hvor stor bestikkelsen var som Zeezrom tilbød Amulek om han ville “fornekte et Høyeste Vesens eksistens” (Alma 11:22). Det ser ut til at seks ontier med sølv tilsvarte 42 dagslønner for en dommer i Ammonihah (se Alma 11:3, 11–13).

  Alma 11:34–37

  Hva er forskjellen mellom Frelserens erklæring i 3 Nephi 9:21 og Amuleks svar til Zeezrom i Alma 11:34–37?

Alma 11:40. Hvem gjelder forsoningen?

• Det oppstår ofte en misforståelse når folk leser Alma 11:40 – noen har trodd at Amulek forkynte at Kristus bare led for dem som tror og omvender seg. Dette er ikke riktig. Skriftene forteller oss at Frelseren “lider alle menneskers smerter, ja, hver levende skapnings smerter, både menns, kvinners og barns” (2 Nephi 9:21; se også Mosiah 4:7). Hvis menneskene ikke vil omvende seg, sier imidlertid Frelseren: “Mitt blod skal ikke rense dem” (L&p 29:17). Amulek mente helt klart å formidle det faktum at forsoningen kan bli delvis uvirksom når de ugudelige velger å ikke omvende seg – ikke at Frelseren bare led for dem som ville omvende seg.

Alma 11:41–45. Oppstandelsen

• Bible Dictionary definerer oppstandelsen som “gjenforening av ånden med det fysiske legeme av kjøtt og ben, for aldri mer å bli adskilt” (“Resurrection”, 761; se også Veiledning til Skriftene, “Oppstandelse”). Kunnskap om oppstandelsen gjør jordelivet mer meningsfylt.

  Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum beskrev det “levende håp” som blir dem til del som har tro og setter sin lit til denne hellige sannhet og den innflytelse den kan få på vår hverdag:

  “Det ‘levende håp’ vi får på grunn av oppstandelsen er vår overbevisning om at døden ikke er slutten på vår identitet, men bare et nødvendig ledd i den planlagte overgangen fra jordelivet til udødelighet. Dette håpet forandrer hele perspektivet på jordelivet …

  Forsikringen om oppstandelse gir oss styrke og perspektiv til å utholde de jordiske utfordringer som møter oss og våre kjære, som de fysiske, mentale eller følelsesmessige ufullkommenheter vi er født med eller tilegner oss i livets løp. På grunn av oppstandelsen vet vi at disse jordelivets ufullkommenheter bare er midlertidige!

  Forsikringen om oppstandelse gir oss også en kraftig motivasjon til å holde Guds bud i jordelivet …

  … Videre, hvis ikke våre synder på jorden har blitt renset bort og utslettet ved omvendelse og tilgivelse (se Alma 5:21; 2 Nephi 9:45–46; L&p 58:42), vil vi oppstå med en ‘klar erindring’ (Alma 11:43) og en ‘fullkommen kunnskap om all vår skyld og vår urenhet’ (2 Nephi 9:14; se også Alma 5:18). Alvoret i dette understrekes av de mange skriftstedene som viser at oppstandelsen følges umiddelbart av den endelige dom (se 2 Nephi 9:15, 22; Mosiah 26:25; Alma 11:43–44; 42:23; Mormon 7:6; 9:13–14). ‘Dette liv er [virkelig] den tid menneskene har til å forberede seg til å møte Gud’ (Alma 34:32) …

  Vår sikre kunnskap om en oppstandelse til udødelighet gir oss også mot til å møte vår egen død – også det vi kan kalle en for tidlig død …

  Forsikringen om udødelighet hjelper oss også å holde ut den jordiske adskillelsen når våre kjære dør. … Vi skulle alle prise Gud for forsikringen vi har om oppstandelse som gjør våre jordiske adskillelser midlertidige og gir oss håp og styrke til å fortsette” (i Conference Report, april 2000, 17–18; eller Liahona, juli 2000, 16).

• Som medlem av De sytti beskrev eldste Sterling W. Sill (1903–94) noen av oppstandelsens velsignelser da han sa at et oppstandent legeme “er vakrere enn noe vi kan forestille oss, med forsterkede sanser, økt oppfatningsevne og en enormt forbedret evne til kjærlighet, forståelse og lykke” (i Conference Report, okt. 1976, 67; eller Ensign, nov. 1976, 48).

• President Joseph Fielding Smith (1876–1972) forklarte også hva oppstandelsen ville gjøre med vår fysiske kropp: “Det er ingen grunn for noen til å være opptatt av den enkeltes utseende i oppstandelsen. Når det gjelder kroppen, er døden en renselsesprosess. Vi har grunn til å tro at utseendet av høy alder vil forsvinne, og kroppen vil igjen få sin fulle mannlige eller kvinnelige styrke. Barn vil oppstå som barn, for det foregår ingen vekst i graven. Barn vil fortsette å vokse til de når sin ånds fulle skikkelse” (Answers to Gospel Questions, red. Joseph Fielding Smith jr., 5 bind. [1957–66], 4:185).

  Alma 12:9

  Hva lærer dette verset oss om å motta mer kunnskap fra Gud?

Alma 12:9. Hva er “Guds mysterier”?

• President Joseph Fielding Smith forklarte at Guds mysterier ganske enkelt er guddommelige prinsipper i evangeliet som er nødvendige for vår frelse og som ikke verden forstår: “Herren har lovet å åpenbare sine mysterier for dem som trofast tjener ham … Evangeliet er svært enkelt, så til og med barn som har nådd ansvarsalderen, kan forstå det. Det finnes utvilsomt prinsipper som vi ikke kan forstå i dette liv, men når fylden kommer, vil vi se at alt er tydelig og logisk og forståelig for oss. Evangeliets ‘enkle’ prinsipper, som dåp og forsoningen, er mysterier for dem som ikke blir veiledet av Herrens ånd” (Church History and Modern Revelation, 2 bind. [1953], 1:43).

  Guds mysterier skulle ikke forveksles med den nytteløse jakt på “mysterier”, eller ting som Gud ikke har åpenbart. Idet han omtalte denne sistnevnte bruken av ordet mysterier, forklarte eldste Bruce R. McConkie (1915–85) i De tolv apostlers quorum: “Det finnes også en annen og mer begrenset bruk av ordet mysterier. Det er en mer hverdagslig form enn den som brukes i Skriftene, og gjelder læresetninger av det spekulative slaget, de ting som Herren ennå ikke tydelig har åpenbart. Det er disse ting det er snakk om når eldstene blir rådet til å la mysteriene ligge” (Mormon Doctrine, 2. utg. [1966], 524).

Alma 12:10–12. Vi mottar “en mindre del av ordet” hvis vi forherder vårt hjerte

• Eldste Dallin H. Oaks forklarte at hvis vi forkaster åpenbaring gjennom Den hellige ånd, begrenser vi vår mulighet til å lære: “Vi underviser i og lærer om Guds mysterier ved åpenbaring fra hans Hellige ånd. Hvis vi forherder vårt hjerte og begrenser vår forståelse til det vi kan lære oss ved studium og logikk, er vi begrenset til det Alma kalte ‘en mindre del av ordet’” (The Lord’s Way [1991], 42).

Alma 12:12–14. Dømt etter våre ord, gjerninger og tanker

• Eldste Dallin H. Oaks forklarte at dommen ikke bare er en gjennomgang av våre handlinger i jordelivet, men en vurdering av hvem og hva vi har blitt som følge av våre handlinger:

  “Profeten Nephi beskriver den endelige dom med ord som uttrykker hva vi har blitt: ‘Og hvis deres gjerninger har vært urene, må de nødvendigvis selv også være urene, og hvis de selv er urene, kan de på ingen måte bo i Guds rike’ (1 Nephi 15:33; uthevelse tilføyd). Moroni erklærer: ‘Den som er uren, [skal] fremdeles … være uren og den som er rettferdig, [skal fremdeles] være rettferdig’ (Mormon 9:14; uthevelse tilføyd; se også Johannes’ åpenbaring 22:11–12; 2 Nephi 9:16; L&p 88:35). Det samme ville gjelde ‘selvisk’ eller ‘ulydig’ eller enhver annen personlig egenskap som ikke er i overensstemmelse med Guds krav. Alma omtaler de ugudeliges ‘tilstand’ i den endelige dom og forklarer at hvis vi blir fordømt av våre ord, våre gjerninger og våre tanker, ‘[skal vi] ikke finnes skyldfrie … Og i denne fryktelige tilstand skal vi ikke våge å se opp til vår Gud’ (Alma 12:14).

  Fra slike læresetninger slutter vi at den endelige dom ikke bare er en evaluering av alle gode og onde handlinger – hva vi har gjort. Den er en erkjennelse av den endelige følge av våre handlinger og tanker – hva vi har blitt. Det er ikke nok for noen bare å utføre de ytre handlinger. Budene, ordinansene og paktene i evangeliet er ikke en liste over innskudd som kreves på en konto i himmelen. Jesu Kristi evangelium er en plan som viser oss hvordan vi kan bli det vår himmelske Fader ønsker at vi skal bli” (i Conference Report, okt. 2000, 41; eller Liahona, jan. 2001, 40).

Alma 12:15–18. “Den annen død, som er en åndelig død”

• Du finner informasjon om den annen død i kommentarene til Jakobs bok 3:11 (side 116), Alma 40:26 (side 237) og Helaman 14:15–19 (side 276).

Alma 12:21. Kjeruber

• Kjeruber er “skikkelser som forestiller himmelske skapninger. Deres nøyaktige form er ukjent. Kjerubene er å finne i Det aller helligste, på arkens nådestol (2 Mos 25:18, 22; 1 Kongebok 6:23–28; Heb 9:5), og er nevnt i Esekiels syner (Esekiel 10; 11:22). I beretningen om fallet er kjerubene satt til å vokte veien til livets tre (1 Mos 3:24)” (Veiledning til Skriftene, “Kjerubene”, 103).

  

Alma 12:24. “Prøvetilstand”

• Betegnelsen prøvetilstand eller prøvetid brukes bare av Alma i Mormons bok (se Alma 42:4, 10, 13). Eldste L. Tom Perry i De tolv apostlers quorum beskrev denne prøvetid: “Hovedhensikten med jordelivet er å la våre ånder, som var til før verden ble skapt, bli forenet med våre legemer for en tid med store anledninger i dødeligheten. Foreningen av disse to har gitt oss anledning til å vokse, utvikle oss og modnes på en måte som vi bare kan når ånd og legeme er forenet. Med våre legemer gjennomgår vi en viss mengde prøvelser i det som blir kalt en prøvestand i vår tilværelse. Dette er en tid hvor vi skal lære og bli prøvet for å vise oss verdige til evige muligheter. Alt er en del av en guddommelig plan vår Fader har for sine barn” (i Conference Report, april 1989, 16; eller Lys over Norge, juli 1989, 11).

  Alma 12:25–33

  Hvorfor er “forløsningsplan” en passende benevnelse på Guds forberedelser for sine barn?

Alma 12:32. Befalinger etter kunnskap om planen

• President Boyd K. Packer, president for De tolv apostlers quorum, forklarte at kunnskap om Guds plan gir svar på vanskelige spørsmål. I en tale til lærere for ungdom, sa han:

  “Unge mennesker lurer på ‘hvorfor?’ – hvorfor blir vi befalt å gjøre visse ting, og hvorfor blir vi befalt å ikke gjøre andre ting? Kunnskap om lykkens plan, om det så bare er et sammendrag, kan gi svar på ‘hvorfor’ …

  De fleste av de vanskelige spørsmålene vi møter i Kirken akkurat nå, og vi kunne laget en liste – abort og alt det andre, alle spørsmålene rundt hvem som har prestedømmet og hvem som ikke har det – kan ikke besvares uten en viss kunnskap om planen i bunnen.

  Alma sa følgende, og dette har i det siste vært mitt favorittskriftsted, selv om dette forandrer seg fra tid til annen: ‘[Gud ga] dem befalinger etter å ha kunngjort forløsningsplanen for dem’ (Alma 12:32; uthevelse tilføyd) …

  … Hvis dere ønsker å gi deres [elever] et ‘hvorfor’, følg dette mønster: ‘[Gud ga] dem befalinger etter å ha kunngjort forløsningsplanen for dem’” (“The Great Plan of Happiness” [Church Educational System symposium on the Doctrine and Covenants, 10. aug. 1993], 3; se LDS.org under gospel library/additional addresses/CES addresses).

Punkter å grunne på

• Alma 8:18 forteller oss at Alma “i all hast” vendte tilbake til Ammonihah. I 1 Mosebok 22:3 leser vi at Abraham “stod … tidlig opp om morgenen” for å ta Isak med seg opp på fjellet. Hvordan kan du anvende disse versene på deg selv når du får en tilskyndelse fra Gud?

• Les Alma 10:6. Hva tror du Amulek mente da han sa han ble “kalt på mange ganger”, men “ville ikke høre”?

Forslag til oppgaver

• Alma 9:8–14 understreker hvor viktig det er å minnes. Lag en kort liste over betydningsfulle åndelige opplevelser du har blitt velsignet med. Du kan også snakke med dine foreldre og besteforeldre, og lage en tilsvarende liste over deres betydningsfulle åndelige opplevelser. Hvilke velsignelser kan du få av regelmessig å gjennomgå disse listene og stadig gjøre tilføyelser til dem?

• Alma 11–12 inneholder mange detaljer om oppstandelsen. Skriv et kort resymé av disse kapitlene om viktige læresetninger om oppstandelsen, og skriv så om den innflytelse din kunnskap om oppstandelsen og dommen har hatt på deg.