3 Nephi 18–19

Innledning

Da han besøkte nephittene, innstiftet Frelseren nadverden og understreket at hensikten med nadverden er å minnes ham. Han lovet: “Hvis dere alltid husker meg, skal min Ånd være hos dere” (3 Nephi 18:11). Det samme løfte er med i nadverdsbønnen. Mens du studerer 3 Nephi 18–19, skulle du grunne på hva Jesus forkynte om nadverden og om bønn, og hvordan disse læresetningene kan hjelpe deg å bli en mer hengiven Kristi disippel slik at du kan få Den hellige ånds veiledning i enda større grad.

Kommentarer

3 Nephi 18:1–14. “Gjør dette til minne”

Frelseren forklarte at hovedhensikten med å ta nadverden er å minnes ham. Vi har anledning til å konsentrere oss om Guds Sønn under nadverdens ordinans. Vi skulle ikke la våre tanker vandre eller bli distrahert. Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum beskrev flere passende måter å minnes Herren på mens vi fornyer våre pakter gjennom nadverden:

“Vi kan tenke på Frelserens førjordiske liv og alt vi vet han gjorde …

Vi kan minnes den enkle storhet i at han ble født til jorden av en ung kvinne …

Vi kan minnes Kristi mirakler og hans læresetninger, hans helbredelser og hjelp …

… Vi kan minnes at Frelseren fant spesiell glede og lykke i barn og sa at vi alle skulle være mer som dem …

Vi kan minnes at Kristus kalte sine disipler venner …

Vi kan – og bør – minnes de fantastiske velsignelser vi har mottatt, og at ‘alt som er godt, kommer fra Kristus’ (Moroni 7:24) …

Enkelte dager vil vi ha grunn til å minnes den uvennlige behandlingen han ble utsatt for, at han ble forkastet og måtte tåle stor urettferdighet …

… Vi kan minnes at Jesus måtte stige ned under alle ting før han kunne fare opp til det høye, og at han led smerter, motgang og fristelser av alle slag så han kunne bli full av barmhjertighet og vite hvordan han kunne hjelpe sitt folk i deres skrøpeligheter” (i Conference Report, okt. 1995, 90–91; eller Lys over Norge, jan. 1996, 68–69).

3 Nephi 18:6–7. Nadverden og englers betjening

Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum forklarte at englers betjening også er en del av de løfter vi gis i nadverdsbønnene:

“Disse ordinanser i Det aronske prestedømme er også vesentlige for englers betjening …

… Englers budskap kan formidles ved en røst eller bare ved tanker eller følelser som meddeles sinnet …

… De fleste meddelelser fra engler føles eller høres mer enn de sees …

I hovedssak er velsignelsene åndelig ledsager og åndelig kommunikasjon bare tilgjengelige for dem som er rene … Gjennom Det aronske prestedømmes ordinanser dåp og nadverd blir vi renset for våre synder og lovet at hvis vi holder våre pakter, vil vi alltid ha hans Ånd hos oss. Jeg tror at dette løftet ikke bare viser til Den hellige ånd, men også til englers betjening, for ‘engler taler ved Den Hellige Ånds kraft, derfor taler de Kristi ord’ (2 Nephi 32:3). Slik er det at de som bærer Det aronske prestedømme, åpner døren for alle medlemmer av Kirken som verdig tar del i nadverden, til å nyte godt av å bli ledsaget av Herrens ånd og englers betjening” (i Conference Report, okt. 1998, 50–51; eller Liahona, jan. 1999, 43).

3 Nephi 18:16, 24. “Jeg har vist dere et eksempel”

Eldste Neal A. Maxwell (1926–2004) i De tolv apostlers quorum oppfordret oss til at vi, uansett hvilken rolle vi har, skulle prøve å tilegne oss så mye av Frelserens karakter som mulig:

“Vi har alle forskjellige roller i familien, Kirken, samfunnet, arbeidet, skolen osv. Selv om vi har forskjellige behov, har vi et felles behov for å fokusere på alle Kristi egenskaper, spesielt de som vi selv har størst behov for å utvikle …

Vi kan naturligvis anstrenge oss mindre enn vi evner og bare tilegne oss noen få teknikker som Frelseren illustrerte. Men med mindre vi følger ham så fullstendig som vi kan, vil vi ha gitt avkall på det store forbilde. Vi skulle dessuten følge ham i både stil og substans. Guds kjærlighet garanterer for eksempel at han lytter. Kan vi forestille oss en Gud som ikke lytter? Eller som mangler kraft? Eller som ikke er villig til å forsvare et prinsipp? Etter hvert som vi blir mer lik ham, vil det vise seg i både egenskaper og handlinger” (A Wonderful Flood of Light [1990], 110).

3 Nephi 18:18. “Dere må alltid våke og be”

President Henry B. Eyring i Det første presidentskap reflekterte over viktigheten av å “alltid minnes ham” (L&p 20:77, 79) og “alltid be” (3 Nephi 18:18):

“Hva mener Mesteren når han minner oss om å ‘be alltid’?

Jeg er ikke vis nok til å kjenne alle hans hensikter med å gi oss en pakt om alltid å minnes ham og å minne oss om å be alltid så vi ikke skal bli overvunnet. Men jeg kjenner én. Det er fordi han vet fullt og helt hvilke mektige krefter som påvirker oss, og også hva det vil si å være menneske …

… Han vet hvordan det er å føle livets gjøremål presse på … Og han vet at vår menneskelige evne til å takle det, ikke er konstant …

… Etter hvert som kreftene rundt oss blir mer intense, vil ikke den åndelige styrke som en gang var tilstrekkelig, være nok. Og uansett hvilken vekst i åndelig styrke vi en gang trodde var mulig, vil større vekst gjøres oppnåelig for oss. Både behovet for åndelig styrke og anledningen til å oppnå den vil øke i et tempo som det vil være risikabelt for oss å undervurdere …

Begynn med å minnes ham. Du vil minnes hva du vet og hva du elsker …

Herren hører dine inderlige bønner. Dine innerste følelser, din kjærlighet til vår himmelske Fader og hans elskede Sønn, kan være så uforanderlige at dine bønner alltid vil stige opp” (“Always” [Kirkens skoleverks temakveld for Unge voksne, 3. jan. 1999], 2–3, 5; se også “Always”, Ensign, okt. 1999, 8–10, 12).

3 Nephi 18:18. “Sikte dere som hvete”

Da Jesus advarte nephittene: “Satan ønsker å ha dere så han kan sikte dere som hvete” (3 Nephi 18:18), ga han det samme budskap som han ga til Peter (se Lukas 22:31).

© Richard Cleave

Eldste Bruce R. McConkie (1915–85) i De tolv apostlers quorum forklarte Jesu ord: “Dette er et idiomatisk uttrykk som var tydeligere for folket den gangen enn det er i dag. Jesus sier i bunn og grunn: ‘Peter, Satan ønsker å ha deg med i sin innhøsting. Han ønsker å innhøste din sjel og ta deg med til sitt kornkammer, til sin låve, hvor han vil ha deg som sin disippel.’ Det er det samme bildet vi bruker når vi sier at marken allerede er hvit til høsten. Og vi går ut og forkynner evangeliet og høster menneskenes sjeler. Satan ville ha Peter; han ønsket å sikte ham som hvete, eller høste hans sjel” (Sermons and Writings of Bruce R. McConkie, red. Mark L. McConkie [1998], 127).

3 Nephi 18:21. “Be i deres familier”

President Gordon B. Hinckley (1910–2008) forklarte viktigheten av familiebønn: “Jeg er overbevist om at det ikke finnes noen fullgod erstatning for den praksis å knele ned sammen morgen og kveld – far, mor og barn. Dette vil skape bedre og vakrere hjem i langt større grad enn tykke tepper, vakre draperier og effektfullt avstemte farger” (i Conference Report, april 1963, 127).

3 Nephi 18:26–32. En hellig ordinans

Legg merke til at i 3 Nephi 18:26 sluttet Frelseren å tale til folkemengden og henvendte seg til de ledere “han hadde utvalgt”. Hans budskap i vers 28–29 ble gitt til prestedømsledere som en advarsel mot å la uverdige ta del i nadverden. Vi lærer av disse versene at Kirkens medlemmer skulle overlate ansvaret for å avgjøre verdighet til å delta i nadverden, til dem Herren har kalt til å gjøre slike vurderinger, som for eksempel biskopen eller stavspresidenten.

Minerva K. Teichert, gjengitt med tillatelse fra BYUs kunstmuseum
Mens han var medlem av De sytti, forklarte eldste John H. Groberg hva det vil si å delta verdig i nadverden:

“Hvis vi ønsker å forbedre oss (dvs. å omvende oss) og ikke er underlagt restriksjoner fra prestedømmet, da er vi, etter min mening, verdige. Men hvis vi ikke har noe ønske om å forbedre oss, hvis vi ikke har til hensikt å følge Åndens veiledning, må vi spørre: Er vi verdige til å ta del i nadverden, eller spotter vi selve hensikten med nadverden, som er at den skal virke som en katalysator for personlig omvendelse og forbedring? Hvis vi minnes Frelseren og alt han har gjort og vil gjøre for oss, vil vi forbedre våre handlinger og således komme nærmere ham, hvilket holder oss på veien til evig liv.

Hvis vi derimot nekter å omvende oss og forbedre oss, hvis vi ikke minnes ham og holder hans bud, da har vi stoppet vår vekst, og det er til fordømmelse for vår sjel.

Nadverden er en ytterst personlig erfaring, og det er vi som vet om vi er verdige eller ikke …

Når vi verdig tar del i nadverden, vil vi føle hvor vi trenger å forbedre oss og få hjelp og besluttsomhet til å gjøre det. Uansett hvilke problemer vi har, gir nadverden alltid håp.

De fleste av disse problemene må vi selv ordne opp i. Hvis vi for eksempel ikke betaler tiende, bestemmer vi oss ganske enkelt for å begynne å gjøre det. Men når det gjelder enkelte problemer, må vi gå til biskopen – Ånden vil fortelle oss hvilke” (i Conference Report, april 1989, 50; eller Lys over Norge, juli 1989, 33).

3 Nephi 18:36–37. Jesus ga sine disipler “myndighet til å meddele Den hellige ånd”

Folkemengden visste ikke hva Frelseren gjorde eller sa da han rørte ved sine disipler og talte til dem. Mormon informerte oss imidlertid om at disiplene sa “at han ga dem [disiplene] myndighet til å meddele Den Hellige Ånd” (3 Nephi 18:37). Moroni oppfylte sin fars løfte til leseren om at “jeg vil senere vise dere at dette vitnesbyrd er sant” (3 Nephi 18:37), da han senere ga en beretning om denne hendelsen og de ord Kristus talte til de tolv disipler. Han forklarte videre at da Frelseren rørte ved sine disipler for å gi dem myndighet, la han sine hender på dem (se Moroni 2:1–3).

3 Nephi 19:6–8, 16–17

Hvorfor tror du det å knele når man har mulighet til det, er viktig når man ber?

3 Nephi 19:9. Disiplene ba om å få Den hellige ånd

De tolv disipler som Jesus hadde utvalgt, ba om “at Den Hellige Ånd skulle bli gitt dem” (3 Nephi 19:9). Eldste Bruce R. McConkie forklarte betydningen bak denne anmodningen:

“Det er forskjell mellom Den hellige ånds gave og å nyte godt av denne gaven. Alle hellige mottar etter dåpen gaven eller retten til Åndens helliggjørende kraft, men bare de som er verdige og holder budene, mottar virkelig den lovede belønningen. I praksis nyter Kirkens medlemmer Åndens veiledning fra tid til annen når de, ved lydighet, klarer å komme i harmoni med det som tilhører evigheten.

Å faktisk nyte Den hellige ånds gave er en overjordisk gave som menneskene kan motta i jordelivet. Det faktum at de mottar denne gave, vitner om at de hellige som er velsignet på denne måten, gjør de ting som vil sikre dem evig liv i neste tilværelse” (A New Witness for the Articles of Faith [1985], 257).
President Heber J. Grant (1856–1945) talte om å be Gud to ganger daglig om Den hellige ånds veiledning: “Jeg frykter ikke for den gutten eller piken, den unge mannen eller kvinnen som på en ærlig og samvittighetsfull måte bønnfaller Gud to ganger daglig om å få veiledning fra hans Ånd. Jeg er sikker på at når fristelser kommer, vil de ha styrke nok til å motstå dem ved hjelp av den inspirasjon som skal bli gitt dem. Når vi bønnfaller Herren om hans Ånds veiledning, får vi et vern rundt oss, og hvis vi ærlig og oppriktig søker Herrens ånds veiledning, kan jeg forsikre dere at vi vil motta den” (Gospel Standards [1976], 26).
President Marion G. Romney (1897–1988), annenrådgiver i Det første presidentskap, sa at vi kan motta og ha Ånden med oss ved å følge et enkelt firetrinnsprogram: “Hvis du ønsker å få og beholde Åndens veiledning, kan du gjøre dette ved å følge dette enkle firetrinnsprogrammet. For det første, be. Be flittig … For det annet, studer og lær evangeliet. For det tredje, lev rettferdig, omvend deg fra dine synder … For det fjerde, yt tjeneste i Kirken” (“Guidance of the Holy Spirit”, Ensign, jan. 1980, 5).

3 Nephi 19:10–13. Døpt på nytt

President Joseph Fielding Smith (1876–1972) forklarte hvorfor Jesus befalte nephittene å bli døpt om igjen:

“Da Kristus viste seg for nephittene på dette kontinent, befalte han dem at de skulle døpes, selv om de tidligere var blitt døpt til sine synders forlatelse … Frelseren befalte at Nephi og folket skulle døpes på ny, fordi han hadde organisert Kirken på ny under evangeliet [se 3 Nephi 19:7–15; 26:17]. Tidligere hadde den vært organisert under loven [se 3 Nephi 9:15–22; 11:10–40; 12:18–19; 15:4–10].

… Av samme grunn ble Joseph Smith og alle som var blitt døpt før den 6. april 1830, døpt på ny samme dag som Kirken ble organisert” (Frelsende Læresetninger, red. Bruce R. McConkie, 3 bind [1954–56], 2:272).

3 Nephi 19:18, 22. “De ba til Jesus”

Det finnes ikke noe sted i Skriftene hvor vi lærer å be til Jesus. I dette unike tilfellet ba imidlertid disiplene til Sønnen istedenfor til Faderen. Eldste Bruce R. McConkie ga en mulig forklaring på hvorfor dette skjedde: “Det var en spesiell grunn til at dette ble gjort i dette tilfellet som et engangstilfelle. Jesus hadde allerede lært dem å be til Faderen i hans navn, noe de først gjorde. … Jesus sto foran dem som symbol på Faderen. Da de så ham, var det som om de så Faderen, og da de ba til ham, var det som om de ba til Faderen. Det var en spesiell og unik situasjon” (The Promised Messiah: The First Coming of Christ [1978], 560–61). Det er også verd å merke seg at Frelseren uttrykkelig sa at folket ba til ham ved dette tilfellet fordi, som han selv sa: “Jeg er hos dem” (3 Nephi 19:22). Videre, ved dette tilfellet “[brukte de] ikke mange ord, for det ble gitt dem hva de skulle be om” (3 Nephi 19:24).

3 Nephi 19:19–20, 27–28. “Jeg takker deg”

I Skriftene finner vi mange eksempler på at Frelseren uttrykker takknemlighet til sin Fader (se Markus 14:23; Johannes 6:5–11; 11:33–35, 41; 1 Korinterbrev 11:23–24). Da han viste seg for nephittene for annen gang, innledet Jesus sin første og annen bønn som er nedtegnet i Skriftene, med å takke sin Fader (se 3 Nephi 19:19–20, 27–28). Eldste Robert D. Hales i De tolv apostlers quorum understreket dette prinsippet:

“Bønn er av avgjørende betydning når vi skal uttrykke vår takknemlighet til vår himmelske Fader. Han venter at vi skal takke ham hver morgen og kveld i oppriktig, enkel bønn fra hjertet for våre mange velsignelser, gaver og talenter.

Ved å uttrykke takknemlighet i våre bønner viser vi vår avhengighet av en høyere kilde til visdom og kunnskap – Gud Faderen og hans Sønn, vår Herre og Frelser Jesus Kristus” (i Conference Report, april 1992, 89; eller Lys over Norge, juli 1992, 60).

3 Nephi 19:20–23, 29. En bønn om enhet

Jesus ba til vår himmelske Fader om enhet blant sine tilhengere, og også om enhet blant dem som hans tilhengere skulle undervise (se Johannes 17:11, 20–21). Kristus forklarte også enhetens prinsipp i Lære og pakter: “Jeg sier til dere: Vær ett, og hvis dere ikke er ett, er dere ikke mine” (L&p 38:27).

Eldste Jeffrey R. Holland sammenlignet Jesu Kristi bønn om enhet i 3 Nephi 19:20–23 med Johannes 17:11, 20–23: “Vi ser tydelig av Frelserens ordvalg at det er Den hellige ånd som gir den slags enhet, et doktrinært poeng som ikke formidles like tydelig i Det nye testamentes beretning. Videre er det betydningsfullt at et av de fremste tegn Gud ser på vår tro på Guddommen, er at han ser og hører oss be. Kristus bemerket dette på vegne av nephittene. Til Faderen sa han: ‘Du ser at de tror på meg, for du hører dem’ [3 Nephi 19:22] … Det er nøkkelen til mirakuløse tilkjennegivelser fra himmelen og Den hellige trøsters personlige veiledning” (Christ and the New Covenant [1997], 280).
Eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum forklarte hvordan vi kan bli ett med Faderen og Sønnen:

“Jesus oppnådde fullkommen enhet med Faderen ved å underkaste seg Faderens vilje, både legemlig og åndelig. Frelserens gjerning var alltid klart i fokus, for det fantes ikke noe svekkende eller distraherende tvisyn hos ham. Under henvisning til sin Fader sa Jesus: ‘Jeg gjør alltid det som er til behag for ham’ [Johannes 8:29] …

Vi vil virkelig ikke bli ett med Gud og Kristus før vi gjør deres vilje og interesse til vårt høyeste ønske. Slik føyelighet oppnås ikke på en dag, men gjennom Den hellige ånd vil Herren lære oss det hvis vi er villige, inntil det med tiden med rette kan sies at Han er i oss som Faderen er i Ham. Noen ganger skjelver jeg ved tanken på hva som vil bli krevet, men jeg vet at det bare er i en slik fullkommen enhet vi kan finne en fylde av glede” (i Conference Report, okt. 2002, 76–77; eller Liahona, nov. 2002, 71).

3 Nephi 19:24. “De brukte ikke mange ord”

Hva vil det si å be og ikke bruke mange ord? (3 Nephi 19:24. Eldste Gene R. Cook i De sytti ga følgende innsikt:

“Da de nephittiske disipler ba i Jesu nærvær, satte de et godt eksempel for oss alle. Opptegnelsen sier at … ‘de brukte ikke mange ord …’

Dette er i overensstemmelse med de befalinger Herren ga jødene under sitt jordiske virke. Han sa: ‘Når dere ber, skal dere ikke ramse opp mange ord likesom hedningene, for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord.’ (Matteus 6:7; se også 3 Nephi 13:7.)

Når vi ber offentlig, må vi være forsiktige så vi aldri blir revet med av et ønske om menneskers ære, noe som kan få oss til å be uten ærlig hensikt eller til å holde unødig lange bønner. Den samme advarsel gjelder dem som ber for et jordisk publikum, og ikke bare for å bli hørt av Herren. Vi må alltid unngå ‘veltalende’ bønner, eller å be for å imponere. Herren er på ingen måte tilfreds med en slik fremgangsmåte, og han vil heller ikke besvare bønner fra en som ikke fokuserer på Herren eller ber uten ærlig hensikt” (Receiving Answers to Our Prayers [1996], 43–44).

3 Nephi 19:24–25

Hva kan ha skjedd med disiplene i disse versene? Sammenlign ditt svar med 3 Nephi 19:28–29 og Moses 1:9–11.

3 Nephi 19:35. Mirakler vises dem som har tro

Store mirakler ledsaget Frelserens besøk til de hellige på Mormons boks tid – mirakler som helbredelse, engler, skinnende ansikter, bønner som var for hellige til å bli nedskrevet, og mange andre vidunderlige tilkjennegivelser. Jesus erklærte til sine disipler: “Så stor tro har jeg aldri sett blant noen jøder, derfor kunne jeg ikke vise dem så store mirakler på grunn av deres vantro” (3 Nephi 19:35).

Forekommer det mirakler i dag, eller er miraklenes tid forbi? Eldste Dallin H. Oaks forklarte at mirakler fremdeles finner sted. Vi vil imidlertid ofte ikke få høre om dem fordi de er så hellige:

“Hvorfor handler ikke våre taler på generalkonferansen og på lokale møter mer om de mirakler vi har sett? De fleste av de mirakler vi opplever, skal ikke omtales. I overensstemmelse med Skriftenes læresetninger holder vi dem hellige og forteller bare om dem når Ånden tilskynder oss til det …

… Nyere åpenbaring forteller oss ‘at de ikke skal rose seg av disse ting, ei heller tale om dem til verden, for disse ting er gitt dere for å være dere til gavn og frelse’ (L&p 84:73). En annen åpenbaring erklærer: ‘Husk at det som kommer fra det høye, er hellig og må omtales med forsiktighet og ved Åndens tilskyndelse’ (L&p 63:64) …

Siste-dagers-hellige følger disse instruksjonene. Når vi bærer vitnesbyrd og i våre offentlige taler nevner vi sjelden våre mest mirakuløse opplevelser, og vi er sjelden avhengige av tegn på at evangeliet er sant. Vi bærer som regel bare vårt vitnesbyrd om det gjengitte evangeliums sannhet og gir noen få detaljer om hvordan vi fikk dette vitnesbyrdet. Hvorfor er det slik? Tegn følger dem som tror. Å søke et mirakel for å omvende noen er å urettmessig søke tegn. Likeledes er det som regel upassende å fortelle om mirakuløse omstendigheter til et generelt publikum som omfatter mennesker av svært forskjellig åndelig modenhetsgrad. For et generelt publikum vil mirakler være trosfremmende for noen, men upassende tegn for andre” (“Miracles” [Kirkens skoleverks temakveld for Unge voksne, 7. mai 2000], 3, www.ldsces.org).

Punkter å grunne på

Hvordan kan det å minnes hva du følte da du ble døpt, høyne din opplevelse neste gang du tar del i nadverden?
Disiplene “ba om det som de ønsket mest, og de ønsket at Den Hellige Ånd skulle bli gitt dem” (3 Nephi 19:9). Hva ønsker du mest? Er ditt ønske noe du tar med i dine bønner? Hvorfor eller hvorfor ikke?
“Lyset fra [Frelserens] ansikt skinte på [hans disipler]” (3 Nephi 19:25, 30). Hva tror du det betyr? Hva kan du gjøre for å la lyset fra ditt ansikt skinne på andre?

Forslag til oppgaver

Nå som du har lest en rekke skriftsteder og andre læresetninger om nadverden, skulle du legge din egen plan for å gjøre nadverden til en mer meningsfylt del av ditt liv.
Studer beskrivelsene av Frelserens bønner i 3 Nephi 19:19–23, 27–29, 31–32. Overvei det prinsipp som disse beskrivelsene lærer deg om å styrke dine bønner. Skriv ned dine tanker og konklusjoner i dagboken.