Kapittel 11

2 Nephi 17–24

Innledning

Det kreves flittig studium og innsats for å kunne forstå Jesajas skrifter som er sitert av Nephi. Bruk kommentarene og din forståelse av evangeliet til å anvende Jesajas profetier og syner angående de siste dager forut for det annet komme. Legg merke til hvordan Jesu Kristi fødsel, hans liv og misjon og de ødeleggelser og straffedommer som vil komme over de ugudelige i de siste dager, forbereder verden for hans komme. Legg spesielt merke til det som er skrevet om omstendighetene rundt gjenopprettelsen. Bli også oppmerksom på den ugudelige verdens adferd, slik den ble forutsett av Jesaja. Ved å bli oppmerksom på og gjenkjenne den ugudelighet som profetiene om de siste dager beskriver, kan vi ta gode valg og unngå de straffedommer som vil komme over de ugudelige.

Kommentarer

2 Nephi 17–24. Oversikt og bakgrunn

• Mange har vanskelig for å forstå Jesajas skrifter på grunn av hans profetiers tosidige natur. På den ene siden gjelder disse profetiene Jesajas kall som profet og de rådende omstendigheter på hans tid. På den annen side brukte han de samme hendelsene til å beskrive hendelser både i tidens midte og i de siste dager. Det er nyttig å være oppmerksom på den historiske, geografiske og politiske rammen rundt Jesajas profetier (se 2 Nephi 25:5–6).

  Da Jesaja profeterte, var det to israelittiske kongeriker – det sydlige riket Juda og det nordlige riket Israel (også kalt Efra’im). Et tredje land, Syria, var noen ganger en fiende og noen ganger en alliert med enten Israel eller Juda eller begge to (se Veiledning til Skriftene, Kronologisk oversikt: “Israels rike” og “Juda rike”, 110–111). Følgende benevnelser ble brukt om disse landene:

  Land	Hovedstad	Territorium eller stamme	Leder
  Juda	Jerusalem	Juda	Akas, av Davids hus
  Syria	Damaskus	Ram	Resin
  Israel	Samaria	Efra’im	Pekah, Remaljas sønn

  

  Middelhavet

  Gennesaretsjøen

  Dødehavet

  Syria

  Damaskus

  Det nordlige kongeriket Israel

  Samaria

  Stammene i nordriket

  Efra’im

  Ruben

  Levi (en del)

  Dan (en del)

  Naftali

  Gad

  Aser

  Issakar

  Sebulon

  Manasse

  Det sydlige kongeriket Juda

  Jerusalem

  Stammene i sydriket

  Juda

  Benjamin

  Simeon

  Levi (en del)*

  Dan (en del)

  Rettferdige medlemmer av alle stammer (2 Krøn 11:16–17)

  N

• Jesaja ble kalt som profet i en periode hvor Judas og Israels makt og velstand var på retur. Det nordlige riket Israel (Efra’im) hadde inngått allianse med Syria for gjensidig styrke og forsvar mot erobrerstaten Assyria. Da Juda nektet å slutte seg til alliansen, gikk Israel og Syria til angrep på Juda (se 2 Nephi 17:1).

  Jesaja ble befalt å advare Akas, Judas konge, mot å søke politiske allianser for Juda for å forsvare sitt folk, men Akas avviste Herrens advarsel (se 2 Kongebok 16:7–20). Akas inngikk en avtale med den assyriske monarken Tiglat-pileser II, og Juda ble en vasallstat som betalte skatt til Assyria for å unnslippe trusselen fra Syria og Israel. Assyria erobret imidlertid gradvis de mindre rikene. Først falt Damaskus (Syria) i år 732 f.Kr., deretter Samaria (Israel) i år 722 f.Kr., og til og med hele Juda, med unntak av Jerusalem, ble invadert av Assyria i år 701 f.Kr.

  Mange av Jesajas profetier ble oppfylt på hans egen tid (se 2 Kongebok 16–18), noe vi ser av Israels og Judas historiske opptegnelser. Ved å lese 2 Nephi 17–24 (se også Jesaja 7–14) og kapittelinnledningene omhyggelig, ser vi at Jesajas profetier også gjelder vår Herre Jesu Kristi annet komme og straffedommene i forkant av denne storartede og imøtesette begivenheten.

• Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum kommenterte de “mange oppfyllelser” av Jesajas profetier i de påfølgende generasjoner og Den hellige ånds rolle når det gjelder å forstå disse viktige tekstene: “Jesajas bok inneholder en rekke profetier som synes å ha flere oppfyllelser. En synes å gjelde menneskene på Jesajas tid eller den neste generasjon. En annen betydning, ofte symbolsk, synes å vise til hendelser i tidenes midte … Atter en annen betydning eller oppfyllelse av samme profeti synes å gjelde hendelser i forbindelse med Frelserens annet komme. Det faktum at mange av disse profetiene kan ha flere betydninger, understreker viktigheten av at vi søker åpenbaring fra Den hellige ånd når vi skal tolke dem” (“Scripture Reading and Revelation”, Ensign, jan. 1995, 8).

2 Nephi 17:2. Davids hus

• I 2 Nephi 17:2 viser “Davids hus” til kong Akas, en etterkommer av kong David og arving til tronen i kongeriket Juda.

• Gått sammen med innebærer at de hadde inngått allianse med. Syria hadde inngått allianse med Efra’im, det nordlige kongeriket Israel.

• Når det står at hans eller deres “hjerte skalv”, viser det at Akas og hans folk ble redde da de fikk vite at Syria og Efra’im var allierte.

2 Nephi 17:3. Møte ved den øvre dammen

• Navnet til Jesajas sønn Sjear Jasjub betydde “de som blir igjen, skal vende tilbake” (se 2 Nephi 20:21–22; Jesaja 7:3a).

• Vannledningen som omtales i 2 Nephi 17:3, er en akvedukt. Akas undersøkte kanskje byens vannforsyning i tilfelle en beleiring i krig.

• Blekerens åker var et sted hvor de vasket klær.

2 Nephi 17:4. “Rykende fakler”

• Beskrivelsen av kongene Resin og Pekah i 2 Nephi 17:4 som “rykende fakler”, beskriver en utbrent fakkel, et symbol på at de var tappet for styrke. Resin og Pekah var faktisk helt maktesløse, og skulle snart bli knust av Assyria.

2 Nephi 17:6. “Mot Juda”

• Når det står “dele det mellom oss”, viser det at både Syria og Efra’im ville prøve å innta Jerusalem med makt.

• Tabe’els sønn var en syrer som var utvalgt av Syria og Efra’im til å være marionetthersker i Jerusalem.

2 Nephi 17:8. “Efra’im være knust”

• Det nordlige kongeriket Israel ble erobret av Assyria i år 722 f.Kr., og mange av innbyggerne (i dag kjent som Israels tapte stammer) ble bortført. Fanger fra andre land ble plassert i området. Etter hvert giftet disse seg med de gjenværende israelittene og ble kjent som samaritanene. “Efra’im være knust” skjedde som profetert. I løpet av 65 år var Efra’im tilintetgjort.

2 Nephi 17:9–14. “Derfor skal Herren selv gi dere et tegn”

• Det hebraiske ordet for jomfru (‘almah) betyr “ung kvinne”, men har også bibetydningen jomfru.

  

• Immanuel, et navn på Jesus Kristus, kommer av ord på hebraisk som betyr “Gud med oss”. Immanuel er en navnetittel gitt som et tegn på Guds utfrielse (se Jesaja 7:14). Jesajas henvisning til Immanuel hadde både en mulig historisk betydning og en profetisk betydning. Den mest nærliggende betydningen er kanskje at et barn skulle bli født på Jesajas tid hvis oppvekst skulle fungere som et tegn (se 2 Nephi 17:16–19). I sin viktigere profetiske betydning identifiseres Immanuel av Matteus som en profeti om Jesu fødsel på jorden (se Matteus 1:18–25). Navnet finnes også i nyere hellig skrift (se 2 Nephi 17:14; 18:8; L&p 128:22). (Du finner mer informasjon i Veiledning til Skriftene, “Immanuel”, 82; Bible Dictionary, “Immanuel”, 706.)

• 

  © 1987 Greg K. Olsen

  “Gud med oss” skulle forsikre kong Akas om at hvis han vendte seg til Herren, ville Gud hjelpe ham. Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum forklarte hvordan dette også ble et forbilde og symbol på Frelseren: “Det er flere eller parallelle elementer i denne profetien, noe som er tilfelle i mange av Jesajas tekster. Den mest nærliggende betydningen handlet trolig om Jesajas hustru, en ren og god kvinne som fødte en sønn omtrent på denne tiden, og barnet ble et forbilde og symbol på den større og senere oppfyllelsen av profetien som fant sted i og ved Jesu Kristi fødsel. Symbolikken i den tosidige profetien blir enda viktigere når vi vet at Jesajas hustru kan ha vært av kongelig ætt, og at hennes sønn derfor ville være kongelig av Davids ætt. Her har vi igjen et symbol, et forbilde på den større Immanuel, Jesus Kristus, den største av Davids sønner, den store konge som i bokstavelig forstand skulle bli født av en jomfru. Hans tittel, Immanuel, skulle også videreføres til de siste dager, og anvendes på Frelseren i kapittel 128 vers 22 i Lære og pakter” (Christ and the New Covenant [1997], 79).

  Temaer	Jesaja 7:14–17 (2 Nephi 17:14–17)	Jesaja 8:3–7 (2 Nephi 18:3–7)	Matteus 1:21
  Mor	Jomfru	Profetinne	Hun (Maria)
  Unnfangelse	Skal bli med barn	Unnfanget	Frembringe
  Barnet er en sønn	Føde en sønn	Fødte en sønn	En sønn
  Navngivning av sønnen	Gi ham navnet Immanuel	Gi ham navnet Maher-Sjalal Hasj-Bas	Gi ham navnet Jesus

  Donald W. Parry, Jay A. Parry, Tina M. Peterson, Understanding Isaiah (1998), 74.

2 Nephi 17:16–22. Efra’ims og Syrias ødeleggelse

• I motsetning til løftet om at Juda ikke skulle bli fullstendig ødelagt, profeterte Jesaja at nordriket, “landet … du gruer for”, som motsatte seg Akas, skulle falle (2 Nephi 17:16). De to kongene i nord den gangen ble drept av assyrerne.

• De to nasjonene Efra’im og Syria skulle bli tilintetgjort av Assyria. Syrias ødeleggelse kom i år 732 f.Kr., og Efra’ims fulgte i år 722 f.Kr. Som eldste Holland sa (se kommentarene til 2. Nephi 17:14 på side 80), ville Jesajas historiske barn være cirka 12 eller 13 år gammelt, alderen da man ifølge jødisk lov var moralsk ansvarlig for sine handlinger.

2 Nephi 17:20. Rake hodet og skjegget

• Å rake hodet og skjegget var noe man ifølge skikk og bruk gjorde for å sørge over et dødsfall i familien. Tvungen raking av en fange var imidlertid en fornærmelse, og ble gjort for å identifisere vedkommende som fange.

2 Nephi 17:22. “Smør og honning”

• Smør og honning kan virke som luksusvarer, men landet var lagt øde av assyrerne (se 2 Nephi 17:23). De overlevende måtte følgelig leve av landet som nomadiske beduiner, uten avlinger å spise. Smør og honning var trolig den syrnede yoghurten de fikk av geiter eller sauer, og villhonning som de fant.

2 Nephi 18. Assyria, Herrens redskap

• Kapittel 18 i 2 Nephi er en fortsettelse av de historiske begivenhetene som først omtales i kapittel 17. Igjen advarte Jesaja mot allianser, for de kom til å vise seg virkningsløse slik han hadde profetert. Løftet om Messias, eller Immanuel (“Gud med oss”), skulle gjelde for dem. Den assyriske invasjon ville komme, men Juda ville likevel overleve. Jesaja avsluttet det han skrev med en advarsel mot de falske læresetninger og handlemåter som ville trekke Juda bort fra de bud som var blitt åpenbart til dem.

2 Nephi 18:1. Maher-Sjalal Hasj-Bas

• Navnet på Jesajas sønn, Maher-Sjalal Hasj-Bas, betyr “ødeleggelsen er overhengende” (se 2 Nephi 20:6). Navnet symboliserer trolig Assyria som kommer for å ødelegge Israel (se Jesaja 8:1d).

2 Nephi 18:3. Profetinne

• Benevnelsen profetinne viser til Jesajas hustru. Hun kan ha hatt profetiske evner, og sønnen er trolig den første oppfyllelsen av profetien som står i 2 Nephi 17:14.

2 Nephi 18:4. “Kunne rope”

• Beskrivelsen “barnet skal ikke kunne rope far og mor” gjelder Jesajas sønn Maher-Sjalal Hasj-Bas da han var omtrent to år gammel. I år 732 f.Kr. hadde Syria og den nordlige delen av Samaria (Israel) blitt ødelagt av Assyria. Israel ble ikke fullstendig erobret før år 722 f.Kr.

2 Nephi 18:6–7. “Siloas vann som renner så stille”

• En kommentar forklarer en mulig betydning av sammenligningen mellom “Siloas vann som renner så stille” (2 Nephi 18:6) og elvens vann som renner “mye og sterkt” (vers 7): “Jesaja beskriver og sammenligner deretter to former for vann – den fredelige lille elven Siloa, nær Tempelberget i Jerusalem, og elven Eufrat, en stor elv som ofte flommer over sine bredder. Elven Siloa er rolig og innbydende, mens Eufrat er farlig og ødeleggende. Siloas vann gir liv til dem som drikker det, mens Eufrat er dødelig for dem som blir revet med av dens flomvann. Jesajas beskrivelse av de to vannene er symbolsk. Den første symboliserer himmelens Konge, som sammenlignes med livets vann. Den siste er Assyrias konge, som leder sine store, destruktive hærstyrker og vil ‘dekke landene [som en flom … og] ødelegge byer og dem som bor i dem’ (Jer 46:8). Ettersom Judas innbyggere hadde forkastet Jesus, eller Siloas vann, lot Herren Assyrias konge komme over dem, eller den sterke og mektige elven som skulle flomme over sine bredder og dekke hele landet med sin ødeleggelse” (Donald W. Parry, Jay A. Parry, Tina M. Peterson, Understanding Isaiah [1998], 83).

2 Nephi 18:8. “Like til halsen”

• Det symbolske uttrykket “like til halsen” betyr at Assyrias konge vil erobre Judas land, like til Jerusalem. Innen år 701 f.Kr. hadde Assyria invadert hele Juda unntatt hovedstaden.

2 Nephi 18:8, 10. “Gud er med oss”

• Da Assyria invaderte Juda, virket det som om alt håp var ute, men Immanuel, eller “Gud er med oss”, lot ikke Jerusalem bli ødelagt (2 Nephi 18:10). Jesaja 37:33–36 beskriver denne mirakuløse hendelsen hvor ikke så mye som en pil kom over muren.

2 Nephi 18:14. En helligdom, “en snublesten”

• Eldste Bruce R. McConkie (1915–85) i De tolv apostlers quorum kommenterte “Immanuels” evne til å både frelse og fordømme: “Når Israels klippe kommer, skal han være en helligdom for de rettferdige. De vil finne fred og sikkerhet i ly av hans evangelium, men han vil være en snublesten og en anstøtssten (og en felle og en snare) for de opprørske og ulydige i Jerusalem og i hele Israel. De vil snuble og falle på grunn av ham. De vil ta anstøt av hans læresetninger og bli fordømt, knust og fanget fordi de forkaster dem” (Doctrinal New Testament Commentary, 3 bind. [1971–73], 3:292–93).

2 Nephi 18:17. “Jeg vil sette min lit til Herren”

• Eldste Robert D. Hales i De tolv apostlers quorum talte om den åndelige styrke som følger av å sette vår lit til Herren:

  “Når vi setter vår tro og lit til Herren, må vi bekjempe vår smerte fra dag til dag og av og til fra time til time, ja øyeblikk til øyeblikk, men til slutt vil vi forstå det fantastiske rådet profeten Joseph Smith fikk mens han kjempet med smerten ved å føle seg glemt og isolert i Liberty-fengselet:

  ‘Min sønn, fred være med din sjel, din motgang og dine lidelser skal kun vare et øyeblikk,

  og så, hvis du trofast holder det ut, skal Gud opphøye deg i det høye, og du skal seire over alle dine fiender’ (L&p 121:7–8).

  Mine kjære brødre og søstre, hold dere nær til Frelseren når smerte, prøver og prøvelser kommer i livet. Vent på Herren (se Jesaja 8:17; 2 Nephi 18:17). ‘De som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner. De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette’ (Jesaja 40:31). Helbredelse kommer til Herrens tid og på Herrens måte. Vær tålmodig” (i Conference Report, okt. 1998, 19; eller Liahona, jan. 1999, 16).

2 Nephi 18:19. “Dødningemanerne og … spåmennene som hvisker og mumler”

• I denne mørke perioden ønsket folket heller å rådføre seg med de dødes ånder enn å sette sin lit til Herren. Når det står at spåmennene hvisket og mumlet, er det en beskrivelse av ritualene de brukte for angivelig å kontakte de døde.

2 Nephi 19. “Et barn er oss født”

• Da assyrerne gikk til angrep på alliansen mellom Israel (Efra’im) og syrerne, ødela de Damaskus og erobret den nordlige delen av Israel, som senere ble kalt Galilea (se 2 Kongebok 15:27–31). Teksten i 2 Nephi 19:1 kaller denne hendelsen en “straff” som førte til “mørke”. Til tross for denne invasjonen og den trussel den utgjorde for resten av Israel og Juda i syd, beskrev Jesaja Messias’ komme til dette området som “et stort lys” (2 Nephi 19:2). Det landområde som ble arvet av stammene Sebulon og Naftali, lå i det nordlige Israel, eller Galilea, hvor Jesus vokste opp og utførte mesteparten av sin tjenestegjerning. Matteus og Johannes så på det faktum at Messias bodde i Galilea som oppfyllelsen av Jesajas profeti (se Matteus 4:12–16; Johannes 1:5).

2 Nephi 19:6–7. “Herredømmet skal være på hans skulder”

• Eldste Jeffrey R. Holland skrev at oppfyllelsen av Jesajas profeti i 2 Nephi 19:6–7 var forbundet med både forsoningen og tusenårsriket: “Det faktum at herredømmet til slutt skulle falle på hans skuldre, bekrefter det hele verden en dag vil erkjenne – at han er herrenes Herre og kongenes Konge og én dag personlig vil regjere over jorden og sin kirke, med all den storhet og hellige prakt som tilhører en hellig regent og høyprest. Alle kan finne trøst i det faktum at ettersom herredømmet – og byrdene forbundet med det – vil være på hans skuldre, vil de i stor grad være løftet bort fra våre egne. Dette er enda en henvisning i Jesaja til forsoningen, at våre synder (eller i det minste i denne henvisningen, våre timelige byrder) vil bli lagt på Kristi skuldre” (Christ and the New Covenant, 80).

  2 Nephi 19:6–7

  Hvordan kan hver av vår Herre Jesu Kristi titler øke vår forståelse av Frelseren?

• Eldste Jeffrey R. Holland hjalp oss også å forstå viktigheten av de ulike titler som anvendes på vår Herre Jesus Kristus:

  “Som ‘Vidunderlig, Rådgiver’, vil han være vår mellommann, vår megler, og tale vår sak i himmelens domstol. ‘Herren trer frem for å føre sak, og han står der for å dømme folkene,’ minnet Jesaja (og Nephi) om tidligligere [2 Nephi 13:13]. Legg merke til vår rådgiver og talsmanns store medlidenhet i dette sitatet fra nyere hellig skrift:‘

  Lytt til ham som er talsmannen hos Faderen, han som taler deres sak for hans åsyn,

  og sier: Fader, se, hans lidelser og død, han som ikke syndet og i hvem du hadde velbehag, se, din Sønns blod som ble utgytt, blodet til ham du ga, så du selv kunne bli forherliget.

  Derfor, Fader, spar disse mine brødre som tror på mitt navn, så de kan komme til meg og få evig liv’ [L&p 45:3–5].

  Men, som Jesaja også sa, er ikke Kristus bare en mellommann, men også en dommer [se Mosiah 3:10; Moroni 10:34; Moses 6:57]. Det er i rollen som dommer at vi finner enda mer mening i Abinadis gjentatte uttalelser om at ‘Gud selv’ skal komme ned for å forløse sitt folk [Mosiah 13:28; se også Mosiah 13:34; 15:1; Alma 42:15]. Det er som om dommeren i den store rettssal i himmelen, fordi han ikke ønsker å be andre om å bære byrden for de skyldige som står ved tiltalebenken, tar av seg dommerkappen og kommer ned til jorden for personlig å påta seg deres sår. Kristus som barmhjertig dommer er et like stort og vakkert begrep som Kristus som rådgiver, mellommann og talsmann.

  ‘Veldig Gud’ sier noe om Guds makt, hans styrke, allmektighet og uovervinnelige innflytelse. Jesaja anser ham alltid som i stand til å overvinne synder og overtredelsers virkning på hans folk, og til å seire for evig over dem som ønsker å undertrykke Israels barn.

  

  ‘Evig Far’ understreker den grunnleggende lære at Kristus er en Far – Skaper av uttallige verdener, Far til det gjenopprettede fysiske liv ved oppstandelsen, Far til evig liv for sine åndelig fødte sønner og døtre, og den eneste som handler på vegne av Faderen (Elohim) gjennom guddommelig delegering av myndighet. Alle skulle etterstrebe å bli født av ham og bli hans sønner og døtre [se Mosiah 5:7].

  Til sist, med benevnelsen ‘Fredsfyrsten’, gleder vi oss over at når Kongen kommer, vil det ikke lenger finnes krig i menneskers hjerter eller blant jordens nasjoner. Dette er en fredelig konge, kongen av Salem, byen som senere skulle bli Jeru-Salem. Kristus vil bringe fred til dem som tar imot ham i jordelivet, uansett hvor de bor, og han vil bringe fred til alle som befinner seg i hans tusenårsrike og i hans herlighetsriker deretter” (Christ and the New Covenant, 80–82).

2 Nephi 19:11–12. “Hans hånd er fremdeles rakt ut”

• “Resins motstandere” var assyrerne.

• Selv om ordene “hans hånd er fremdeles rakt ut” som oftest er et uttrykk for rettferdig harme, er hans hånd andre steder fremstilt som en barmhjertig hånd (se 2 Nephi 28:32; Jakobs bok 6:4–5).

2 Nephi 19:18–19. “Føde for ilden”

• I 2 Nephi 19:5 er de blodige stridsklærne føde for ilden som forberedelse for den glede og fred som vil komme ved “et stort lys” (vers 2). I vers 18–19 er derimot ildens føde ugudelighet, herunder de som fortsetter å leve i mørke i den grad at de ikke engang sparer sin egen brors liv.

2 Nephi 20. Guds dom over Assyria

• Selv om assyrerne ble tillatt å seire over Israel og Juda, kom også Guds straffedommer over dem på grunn av deres urettferdighet. Kapittel 20 i 2 Nephi inneholder en profeti om Assyrias skjebne, og oppfyllelsen av denne er historisk bekreftet. Jesaja nevnte noen av Assyrias vellykkede militæroffensiver (se vers 9) og profeterte om deres senere vellykkede invasjon av Juda. Han nevnte til og med ved navn mange av byene i Juda som ville falle for assyrerne (se vers 28–32). Assyrerne mislyktes imidlertid til slutt, og ødeleggelsen av både Israel og Assyria beskrives som fullstendig (se vers 15–19). Ødeleggelsen av Israel og Assyria er også et forbilde på de ugudeliges ødeleggelse i enhver tidsalder, herunder i de siste dager.

2 Nephi 20:5–6. “Min vredes ris”

• I sin barmhjertighet sendte Herren gjentatte ganger profeter for å kalle sitt folk til omvendelse. Når profetene ble avvist, lot Herren Assyria fungere som et straffens ris for sitt folk. Når denne hensikt var oppfylt, straffet Herren så assyrerne for deres ugudelighet (se 2 Nephi 20:12) ved en annen nasjon, Babylon.

  2 Nephi 20:12–14

  Sammenlign Moses 4:1–4 med disse versene. På hvilken måte er Assyrias konge et eksempel Jesaja kan bruke til å undervise deg om djevelen?

2 Nephi 20:12–15. “Skal øksen rose seg … ?”

• Herren sammenlignet Assyria med en øks som roser seg mot den som holder den. Øksen (Assyria) har ingen styrke i seg selv, og dens herredømme er i ferd med å kollapse.

2 Nephi 20:16–19. De ugudelige skal bli ødelagt på én dag

• Jesaja brukte Assyrias fall som et bilde og symbol på de ugudeliges ødeleggelse ved det annet komme. Eldste Bruce R. McConkie ba dem som leser dette skriftstedet, om å sette det i sammenheng med det annet komme: “Idet Jesaja omtaler det annet komme, sier han: ‘Israels lys skal bli til en ild, og dets Hellige til en lue. Den skal brenne og fortære hans torn og tistel, alt på én dag.’ Dette handler om oppbrenningens dag, når olivenhagen skal renses. ‘[Ilden] skal gjøre ende på herligheten i hans skog og hans fruktbare mark, både rubb og stubb,’ fortsetter opptegnelsen. ‘De trær som blir spart av hans skog, skal lett kunne telles, et barn skal kunne skrive dem opp.’ Menneskenes ugudelighet er så utbredt og deres ondskap så stor at forholdsvis få vil utholde dagen. ‘Og det skal skje på den dag’ – oppbrenningens dag, dagen da alt som er forgjengelig, skal fortæres, den dag få vil utholde – ‘at levningen av Israel og de av Jakobs hus som er sluppet unna, ikke mer skal stole på ham som slo dem, men skal i sannhet stole på Herren, Israels Hellige. En rest skal omvende seg, en rest av Jakob, til den veldige Gud.’ (Jesaja 10:17–21.) De skal bli innsamlet etter Herrens komme” (The Millennial Messiah [1982], 315–16).

2 Nephi 21. Isais stubb

• Herren lærte Jesaja dyptgripende sannheter angående de siste dager ved å gi ham omfattende syner. I likhet med Moroni (se Mormon 8:34–35) så Jesaja forholdene i vår tid og de hendelser Herren ville bruke til å tilveiebringe tusenårsrikets store dag. Mange av Jesajas profetier er direkte knyttet til evangeliets gjengivelse gjennom profeten Joseph Smith.

2 Nephi 21:1–5, 10. Rotskudd, gren og kvist

• Da Moroni viste seg for Joseph Smith 21. september 1823, “siterte han det ellevte kapittel av Jesaja og sa at det var i ferd med å bli oppfylt” Joseph Smith–Historie 1:40). Hvem er Isais stubb, og hvem er kvisten som skal skyte frem av den? Herren besvarte disse spørsmålene i Lære og pakter 113:1–4. Det kreves likevel grundig lesning og overveielse for å finne ut hvem hvert symbol henspiller på.

  Eldste Bruce R. McConkie identifiserte Kristus som grenen i tusenårsriket: “‘Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil la det stå frem for David en rettferdig spire. Han skal regjere som konge og gå frem’ … (Jer 23:3–6.) Med andre ord, den konge som skal regjere personlig på jorden i tusenårsriket, skal være den gren som vokste frem av Davids hus … Han er vår Herre Jehova, han vi kaller Kristus” (The Promised Messiah: The First Coming of Christ [1978], 193).

  Vi får ytterligere innsikt i Herrens rike i de siste dager gjennom forutsigelsen om Messias i 2 Nephi 21:1: “En kvist skal skyte frem av Isais stubb.” Nyere åpenbaring identifiserer denne kvisten som “en tjener i Kristi hender” (L&p 113:4). Tanken om en tjener i de siste dager gjentas på poetisk vis i 2 Nephi 21:10, denne gangen omtalt som “et Isais rotskudd”. Dette rotskudd identifiseres som en person som skal bære prestedømmet “og rikets nøkler … som et banner for innsamlingen av mitt folk i de siste dager” (L&p 113:6). Profeten Joseph Smith var en slik person. Det samme gjelder alle de etterfølgende profeter i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

  Eldste Bruce R. McConkie uttrykte denne samme følelsen: “Tar vi feil når vi sier at den profet som er nevnt her, er Joseph Smith, som mottok prestedømmet og rikets nøkler, og som løftet banneret for innsamlingen av Herrens folk i vår evangelieutdeling? Og er han ikke også den ‘tjener i Kristi hender som delvis er en etterkommer av Isai så vel som av Efra’im eller av Josefs hus og til hvem det er gitt stor kraft’? (L&p 113:4–6.) De som er på bølgelengde med guddommelig hvisken, vil vite betydningen av disse tingene” (Millennial Messiah, 339–40).

2 Nephi 21:9. “Jorden skal være full av Herrens kunnskap”

• Eldste Dallin H. Oaks forklarte at utgytelse av kunnskap fra himmelen innbefatter kunnskap om Guds handlemåte, økt tilstedeværelse av Den hellige ånd og en forståelse av læren om prestedømmet:

  “I vår tid opplever vi en eksplosjon av kunnskap om verden og dens folk. Men verdens folk opplever ikke en tilsvarende ekspansjon av kunnskap om Gud og hans plan for sine barn. Det verden trenger om dette emnet, er ikke mer vitenskap og teknologi, men mer rettferdighet og åpenbaring.

  Jeg lengter etter den dag som profeten Jesaja omtaler, da ‘jorden skal være full av Herrens kunnskap’ (Jesaja 11:9; 2 Nephi 21:9). I en inspirert uttalelse sier profeten Joseph Smith at Herren skal ‘utøse kunnskap fra himmelen over de siste-dagers-helliges hoder’ (L&p 121:33). Dette vil ikke skje for dem som ‘begjærer de ting som hører denne verden til og trakter etter menneskers ære’ (121:35). De som ikke lærer å bruke ‘rettferdighetens prinsipper’ (121:36), vil bli overlatt til seg selv for å opponere mot dem som har myndighet, ‘til å forfølge de hellige og til å kjempe imot Gud’ (121:38). Til sammenligning gir Herren dette store løfte til de trofaste:‘

  Prestedømmets lærdommer skal falle på din sjel som himmelens dugg.

  Den Hellige Ånd skal stadig være din ledsager og ditt septer, et rettferdighetens og sannhetens uforanderlige septer, og ditt herredømme skal være et evigvarende herredømme, og uten at det skal utøves noen tvang, skal det strømme til deg evindelig og alltid’ (L&p 121:45–46)” (i Conference Report, april 1989, 38–39; eller Lys over Norge, juli 1989, 26).

2 Nephi 21:10–16. Innsamlingen i de siste dager

• 21.–22. september 1823 viste engelen Moroni seg for profeten Joseph Smith ved fem forskjellige anledninger. Under fire av de fem besøkene ble, i tillegg til andre instruksjoner, Jesaja kapittel 11 sitert sammen med en erklæring om at det var i ferd med å gå i oppfyllelse (se Joseph Smith–Historie 1:40). I løpet av noen få år mottok profeten Joseph Smith de prestedømsnøkler som var nødvendige for å begynne å oppfylle denne profetien (se L&p 110:11).

2 Nephi 21:11. Den andre innsamling

• Profeten Joseph Smith (1805–44) sa at den andre innsamling av Israels hus er forbeholdt de siste dager:

  “Tiden har endelig kommet da Abrahams, Isaks og Jakobs Gud enda en gang har rakt ut sin hånd for å vinne tilbake resten av sitt folk, de som blir berget fra Assyria og Egypt og Patros og Etiopia og Elam og Sinear og Hamat og havets øyer, for med dem å bringe inn hedningenes fylde og opprette den pakt med dem som ble lovet da deres synder skulle blitt tatt bort … Denne pakt har aldri blitt opprettet med Israels hus eller med Judas hus …

  Da Kristus levde i kjødet, ville han inngå en pakt med dem, men de forkastet ham og hans forslag, og som følge av dette ble de avskåret, og ingen pakt ble inngått med dem på det tidspunkt …

  Etter at denne utvalgte familie hadde forkastet Kristus og hans forslag, sa frelsens budbringere til dem: ‘Så vender vi oss nå til hedningene,’ og hedningene mottok pakten og ble podet inn der den utvalgte familie ble brukket av” (History of the Church, 1:313).

2 Nephi 22. Lovsanger

• 2 Nephi kapittel 22 inneholder to lovsalmer som uttrykker takknemlighet for tusenårsrikets dag. De presenterer det store løfte at folket vil motta Herren, prise ham og nyte hans velsignelser. Det vil være en tid da alle vil uttrykke sitt vitnesbyrd, sin takknemlighet og kjærlighet til hverandre. Salme nr. 46, “Min Gud er mitt lys”, i Salmer og sanger bygger på disse ordene som ble uttalt av Jesaja i kapittel 12, vers 2.

2 Nephi 22:3. “Vann … av frelsens kilder”

• Eldste Joseph B. Wirthlin (1917–2008) i De tolv apostlers quorum identifiserte kilden til levende vann: “Herren gir det levende vann som kan slukke den brennende tørsten til dem hvis liv er uttørket av mangel på sannhet. Han forventer at vi skal forsyne dem med evangeliets fylde ved å gi dem Skriftene og profetenes ord og bære personlig vitnesbyrd om sannheten i det gjengitte evangelium for å lindre deres tørst. Når de drikker av kalken med kunnskap om evangeliet, blir deres tørst stillet når de lærer å forstå vår himmelske Faders store plan for lykke” (i Conference Report, april 1995, 23; eller Lys over Norge, juli 1995, 18).

2 Nephi 23. Babylons ødeleggelse

• Jesaja forutså den voldsomme ødeleggelsen av Babylon, forringelsen av dets edelhet og innbyggernes utbredte ugudelighet. Gud kalte sammen styrker til å styrte Babylon (se 2 Nephi 23:2–6). Kallet ble besvart da en allianse mellom mederne og perserne under Kyros demmet opp den mektige elven Eufrat, og marsjerte over elveleiet og under Babylons murer for å erobre byen og styrte riket rundt år 538 f.Kr. Hendelsen blir enda mer betydningsfull når vi ser Babylon som et åndelig symbol. I sine profetier brukte Jesaja også Babylon som symbol på den generelle åndelige tilstand i verden i de siste dager. De “helliggjorte” (2 Nephi 23:3), de hellige i de siste dager, er kalt til å samle seg og slutte seg til Gud i kampen for å fjerne ugudelighet (Babylon) fra verden.

  

  Paul Gustave Dore

2 Nephi 23:6. “Herrens dag”

• Uttrykket “Herrens dag” er brukt mange ganger for å beskrive Herrens straffedommer over de ugudelige og hans beskyttelse av de rettferdige. Om den dagen har Herren sagt: “Hvis dere er beredt, skal dere ikke frykte” (L&p 38:30).

2 Nephi 24:4–20. Lucifers fall og Babylons fall

• I 2 Nephi 24 fordømte Herren, gjennom Jesaja, ugudeligheten blant Israels hus. Han profeterte at store straffedommer ville komme over dem på grunn av ugudeligheten blant dem. Som regel skulle disse straffedommene komme ved andre nasjoner. Jesajas profetiske syn om denne ødeleggelsen fremhever djevelens rolle som den drivende kraft bak all elendighet blant nasjonene. Ved profetisk myndighet ser vi at Lucifer til slutt vil mislykkes.

2 Nephi 24:12. Lucifer

• De eneste stedene i Bibelen og Mormons bok hvor navnet Lucifer brukes, er Jesaja 14:12 og 2 Nephi 24:12. I Lære og pakter 76:25–28 lærer vi at Lucifer (som betyr “lysbærer”) var Satans førjordiske navn. På grunn av sitt opprør mot Gud, mistet han sin myndighet “for Guds åsyn” (vers 25) og “ble kalt Fortapelse” (vers 26), som betyr “undergang”.

  Jesaja sammenlignet historien om Lucifers stolthet og hans fall fra himmelen (se 2 Nephi 24:12–19) med Babylons konges ambisjoner og derav følgende undergang (se vers 4).

  Jesajas beskrivelse av Babylon og dets herskere er også et bilde på når Satan vil bli bundet og ikke lenger vil ha noen makt over nasjonene i tusenårsriket. Selv om han vil bli sluppet løs en kort periode etter tusenårsriket, vil han til slutt miste all makt på slutten av jordens forgjengelige historie. Han og fortapelsens sønner vil bli forvist til “det ytterste mørke”.

• President Ezra Taft Benson (1899–1994) påpekte den viktigste bristen i Satans karakter som førte til hans fall fra himmelen:

  “I det førjordiske råd var det stolthet som felte Lucifer, en ‘morgenrødens sønn’ (2 Nephi 24:12–15; se også L&p 76:25–27; Moses 4:3) …

  I det førjordiske råd satte Lucifer sitt forslag opp mot Faderens plan, som fikk støtte av Jesus Kristus (se Moses 4:1–3). Han ønsket å bli æret over alle andre (se 2 Nephi 24:13). Kort sagt gikk hans stolte ønske ut på å avsette Gud (se L&p 29:36; 76:28)” (i Conference Report, april 1989, 3–4; eller Lys over Norge, juli 1989, 3).

  2 Nephi 24:12–20

  På hvilke måter har Lucifers innflytelse kommet til uttrykk blant verdens nasjoner? Hva vil konsekvensene av hans adferd bli?

Punkter å grunne på

• Mens du studerer 2 Nephi 17–19, skulle du legge merke til hvordan Jesus Kristus spiller en helt sentral rolle i de siste dagers begivenheter.

• Hvilke av Jesajas advarsler angående de siste dagers straffedommer gjør sterkest inntrykk på deg?

• På hvilke måter vil det annet komme være både “stort” og “forferdelig”?

Forslag til oppgaver

• Etter et grundig studium av disse kapitlene i Jesaja og de tolkende kommentarene til dem, skriver du på et eget ark hva du anser som den viktigste profetiske innsikt som har betydning og anvendelse for deg som en siste-dagers-hellig og for vår verden i dag. Finn et hovedtema i hver av følgende skriftstedbolker:

  2 Nephi 17–18

  2 Nephi 19

  2 Nephi 20:12–19

  2 Nephi 21:10–14

  2 Nephi 22

  2 Nephi 23

  2 Nephi 24