Alma 40–42

Innledning

Hva skjer med oss etter døden? Alma 40–42 fokuserer på Almas råd til sin villfarne sønn Corianton, som hadde et lignende spørsmål. I sitt svar underviste Alma om åndeverdenen, dommen, oppstandelsen, gjenopprettelsens lov og straff for syndere. Idet Alma rundet av sin undervisning av Corianton, besvarte han spørsmål om hvordan livet ville ha vært uten omvendelse, synd, lov og straff. Almas svar til sin sønn hjelper også oss å forstå planen for lykke og Guds rettferdighet og barmhjertighet, og hvordan de virker på vår evige fremgang.

Kommentarer

Alma 40:4–10. “Alt er som én dag for Gud”

Etter å ha vitnet for Corianton om at det finnes en oppstandelse fra de døde, uttrykte Alma usikkerhet rundt når oppstandelsen vil finne sted for alle mennesker. Dette spilte imidlertid ingen rolle for Alma, for han sa at “alt er som én dag for Gud” (Alma 40:8). Profeten Joseph Smith (1805–44) sa at for Gud er alle ting “åpenbart – fortid, nåtid og fremtid – og er alltid for Herrens åsyn” (L&p 130:7).

Eldste Neal A. Maxwell (1926–2004) i De tolv apostlers quorum forklarte hvordan ting gjøres på Guds måte:

“Gud arbeidet med vår forløsning lenge før vår jordiske tidsregning begynte – og han vil fremdeles arbeide med den når den jordiske tidsregning er forbi (se L&p 88:110; Alma 40:8) …

Heldigvis vil ting da skje på Guds måte, ikke vår (se L&p 104:16). Derfor vil Guds hensikter, hans tålmodighet, hans kraft og hans uutgrunnelige kjærlighet, som var i virksomhet lenge før tidsregningen begynte, også være i virksomhet etter at tiden ikke er mer (se L&p 84:100; Alma 40:8).

Disse og andre sannheter er noe av det Paulus kalte ‘dybdene i Gud’ (1 Korinterbrev 2:10)” (A Wonderful Flood of Light [1990], 50, 58–59).

Profeten Joseph Smith sa også at “den store Jehova forutså alt som skulle skje med hensyn til frelsesplanen før jorden ble til, ja, endog før ‘alle morgenstjerner jublet av glede’; og fortiden, nåtiden og fremtiden var og er ved ham et evig ‘nå’” (History of the Church, 4:597).

Alma 40:11. Alle menneskers ånder “blir tatt hjem til den Gud som ga dem liv”

Hvis vi kommer til åndeverden når vi dør, ikke til Guds nærhet, hvordan kan vi forstå Almas ord?

President Joseph Fielding Smith (1876–1972) forklarte at Alma ikke nødvendigvis mente at vi blir bragt tilbake til Guds nærhet: “Slik jeg forstår Almas ord her [40:11], er ikke meningen å formidle den tanke at alle ånder kommer tilbake til Guds nærhet for å få tildelt et fredens sted eller et straffens sted og få sin individuelle dom av ham. ‘Tatt hjem til Gud’ [sammenlign med Predikantens bok 12:7] betyr ganske enkelt at deres jordeliv er slutt og de har vendt tilbake til åndeverden, der de blir anvist plass etter sine gjerninger sammen med de rettferdige eller de urettferdige, for der å vente på oppstandelsen. ‘Tilbake til Gud’ er et uttrykk som har et motstykke i mange andre velkjente tilstander. For eksempel: En mann tilbringer en bestemt tid i en eller annen misjon i utlandet. Når han blir avløst og kommer tilbake til USA, kan han si: ‘Det er deilig å være hjemme igjen’, selv om hans hjem kanskje er et sted i Utah eller Idaho eller en annen del av Vesten” (Answers to Gospel Questions, red. Joseph Fielding Smith jr., 5 bind. [1957–66], 2:85).

President George Q. Cannon (1827–1901) i Det første presidentskap forklarte at Alma “mener ikke å si at de øyeblikkelig vises inn i Guds personlige nærhet. Han bruker åpenbart disse ordene i en betinget forstand” (Gospel Truth: Discourses and Writings of President George Q. Cannon, red. Jerreld L. Newquist [1987], 58).

Alma 40:11–15. Sjelens tilstand mellom døden og oppstandelsen

Følgende klargjøring hjelper oss å forstå sjelers tilstand etter døden og før oppstandelsen: “Når det fysiske legemet dør, lever ånden videre. I åndeverden blir de rettferdiges ånder ‘ønsket velkommen i en lykkens tilstand som kalles paradis, en hvilens tilstand, en fredens tilstand hvor de skal hvile fra alle sine vanskeligheter og fra all bekymring og sorg’ (Alma 40:12). Et sted som kalles åndenes fengsel, er beredt for ‘dem som døde i sine synder uten kunnskap om sannheten, eller i overtredelse ved å forkaste profetene’ (L&p 138:32). Åndene som er i varetekt, blir ‘undervist i tro på Gud, omvendelse fra synd, stedfortredende dåp til syndenes forlatelse, Den Hellige Ånds gave ved håndspåleggelse, og i alle evangeliets øvrige prinsipper som de [må] kjenne’ (L&p 138:33–34). Hvis de aksepterer evangeliets prinsipper, omvender seg fra sine synder og tar imot ordinansene som blir utført på deres vegne i templene, vil de bli ønsket velkommen til paradis” (Tro mot pakten – En oppslagsbok i evangeliet [2004], 20).

© 1985 Robert Barrett
President Brigham Young (1801–77) hjalp oss å få en bedre forståelse av forskjellen i beliggenhet mellom åndeverden og Guds bolig: “Hvor går du hen når du legger ned dette tabernakel? Til den åndelige verden. Går du til Abrahams skjød? Nei, ikke noe i nærheten, men til åndeverden. Hvor er åndeverden? Den er her. Går gode og onde ånder sammen? Ja, det gjør de. Bebor de begge ett og samme rike? Ja, det gjør de. Går de til solen? Nei. Går de utenfor den organiserte jords grenser? Nei, det gjør de ikke. De blir værende på denne jord” (Discourses of Brigham Young, red. John A. Widtsoe [1954], 376).

Alma 40:16–22. Den første oppstandelse

Alma omtalte den første oppstandelse i forhold til jordisk tid. Jesus Kristus ville oppstå først, raskt etterfulgt av de rettferdige som hadde levd og avgått ved døden siden vår jord ble skapt og frem til Kristi oppstandelse (se Alma 40:16, 20; L&p 133:54–55). Det var denne oppstandelse Alma kalte den første oppstandelse.
President Joseph Fielding Smith forklarte at den første oppstandelse innbefatter forskjellige tidsrom og hendelser:

“Selv om det fant sted en generell oppstandelse av de rettferdige på den tiden Kristus sto opp fra de døde, er det vanlig at vi omtaler de rettferdiges oppstandelse ved Kristi annet komme som den første oppstandelse. Det er den første for oss, for vi er ikke så opptatt av det som har funnet sted i fortiden. Herren har lovet at ved hans annet komme vil gravene bli åpnet, og de rettferdige vil komme frem for å regjere med ham på jorden i tusen år …

Ved Kristi [annet] komme skal ‘de som har sovet i sine graver … komme frem, for deres graver skal bli åpnet, og de skal også bli tatt opp for å møte ham i himmelens skyer, de tilhører Kristus og er førstegrøden, de som skal komme ned med ham først, og de som er på jorden og i sine graver som først blir tatt opp for å møte ham, og alt dette ved lyden av Guds engels basun’ [L&p 88:97–98]. Dette er de rettferdige ‘hvis navn er nedtegnet i himmelen, hvor Gud og Kristus er alles dommer. Disse er de som er rettferdige mennesker, fullkommengjort gjennom Jesus, den nye pakts mellommann, som utførte denne fullkomne forsoning ved å utgyte sitt eget blod’ [L&p 76:68–69].

Etter denne store begivenhet, og etter at Herren og de rettferdige som blir tatt opp for å møte ham, er kommet ned på jorden, vil en annen oppstandelse finne sted. Den kan betraktes som en del av den første, selv om den kommer senere. I denne oppstandelse vil de komme frem som tilhører den terrestriale orden, som ikke var verdige til å bli tatt opp for å møte ham, men som er verdige til å komme frem for å leve i tusenårsriket” (Frelsende læresetninger, red. Bruce R. McConkie, 3 bind [1954–56], 2:240–42).
Eldste Bruce R. McConkie (1915–85) i De tolv apostlers quorum ga følgende forklaring med hensyn til den første oppstandelse, som også omtales som de rettferdiges oppstandelse og livets oppstandelse: “De som kommer frem i denne oppstandelses morgen, gjør det med celestiale legemer og vil arve en celestial herlighet. Dette er de som er Kristi førstegrøde. De som kommer frem i denne oppstandelses ettermiddag, gjør det med terrestriale legemer og vil følgelig arve dette riket. De beskrives som at de tilhører Kristus ved hans komme. Alle som har stått opp så langt, har mottatt et celestialt legeme. Terrestriale personer vil ikke begynne å komme frem før etter det annet komme. (L&p 76:50–80; 88:95–99.)” (Doctrinal New Testament Commentary, 3 bind. [1971–73], 1:196).

Alma 40:23. “Sin rette og fullkomne skikkelse”

Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum sa følgende om den trøst vi får av kunnskapen om at skavanker vil bli korrigert i oppstandelsen:

“Hvilken trøst det er å vite at alle som har blitt berøvet i livet på grunn av fødselsskader, skader påført senere i livet, sykdom eller naturlig alderdomssvekkelse, vil oppstå i sin ‘rette og fullkomne skikkelse’ …

© 2000 Del Parson

Forsikringen om oppstandelse gir oss styrke og perspektiv til å utholde de jordiske utfordringer som møter oss og våre kjære, som de fysiske, mentale eller følelsesmessige ufullkommenheter vi er født med eller tilegner oss i livets løp. På grunn av oppstandelsen vet vi at disse jordelivets ufullkommenheter bare er midlertidige!” (i Conference Report, april 2000, 16–17; eller Liahona, juli 2000, 16).
President Joseph F. Smith (1838–1918) hadde følgende å si om misdannelser og oppstandelsen: “Misdannelser vil bli tatt bort, defekter skal elimineres, og menn og kvinner skal få sine ånders fullkommenhet, den fullkommenhet som Gud fastsatte i begynnelsen. Det er hans plan at menn og kvinner, hans barn, som ble født som Guds arvinger og Jesu Kristi medarvinger, skal fullkommengjøres, i fysisk så vel som i åndelig forstand, gjennom lydighet mot den lov hvorved han har tilveiebragt middelet til at fullkommenhet skal bli alle hans barn til del” (Læresetninger i evangeliet, 5. utg. [1939], 31).

Alma 40:26. “En fryktelig død kommer over de ugudelige”

Følgende uttalelse hjelper oss å forstå hva denne “fryktelige død” er for noe: “Skriftene omtaler noen ganger frelse fra den annen død. Den annen død er den endelige åndelige død – å bli avskåret fra rettferdigheten og nektet plass i noe herlighetsrike (se Alma 12:32; L&p 88:24). Denne endelige død vil ikke komme før den endelige dom, og svært få vil bli delaktige i den (se L&p 76:31–37). Nesten alle som noen gang har levd på jorden, er sikret frelse fra den annen død (se L&p 76:40–45)” (Tro mot pakten, 53).

Alma 41. Gjenopprettelsens lov

I likhet med noen av dagens mennesker, kan Corianton ha lurt på hvorfor det var viktig å leve rettferdig når alle mottar oppstandelsens velsignelser. Alma 41 tar for seg dette.

For vår himmelske Faders barn er resultatet av gjenopprettelsens lov avhengig av deres trofasthet når det gjelder å holde hans bud. Alma forklarte for Corianton at ingen kan “bli oppreist fra synd til lykke” (Alma 41:10). Dette er beslektet med innhøstningsloven: Vi vil høste det vi sår (se Galaterne 6:7; L&p 130:20–21). Alma oppfordret sin sønn til å gjøre “godt bestandig” for at “det gode skal bli din belønning. For det som du sender ut, skal vende tilbake til deg og bli gjenopprettet” (Alma 41:14–15).

Alma lærte også sin sønn at gjenopprettelsens lov vil sørge for en fullkommen gjenopprettelse av kroppen i oppstandelsen: “Sjelen skal føres tilbake til legemet … Ja, ikke et eneste hår på hodet skal gå tapt” (Alma 40:23). Hvilken herlighetsgrad det oppstandne legemet vil få, er imidlertid avhengig av den enkeltes trofasthet (se L&p 88:28–32).

Alma 41:10.
“Ugudelighet har aldri vært lykke”

Følgende råd underbygger viktigheten av å søke lykke ved å etterleve evangeliets normer:

“Mange prøver å finne lykke og tilfredsstillelse i aktiviteter som er i strid med Herrens bud. Ved å ignorere Guds plan for dem på denne måten forkaster de den eneste kilden til sann lykke. De gir etter for djevelen, som ‘forsøker å gjøre alle mennesker ulykkelige likesom han selv er’ (2 Nephi 2:27). Til slutt oppdager de sannheten i Almas advarsel til sin sønn Corianton: ‘Ugudelighet har aldri vært lykke’ (Alma 41:10) …

Når du streber etter å være lykkelig, må du huske at den eneste veien til ekte lykke er å etterleve evangeliet. Du vil finne fred og evig lykke når du gjør ditt beste for å holde budene, ber om styrke, omvender deg fra dine synder, deltar i sunne aktiviteter og yter meningsfull tjeneste. Du vil lære å more deg innenfor grensene som er satt av en kjærlig Fader i himmelen” (Tro mot pakten, 97–80).

Alma 41:11–14

Hva mottar vi hvis vi er redelige, dømmer rettferdig “og gjør godt bestandig”?

Alma 42:1–10. “En prøvetid”

Eldste L. Tom Perry i De tolv apostlers quorum forklarte hensikten med den prøvetid som kalles jordelivet: “Hovedhensikten med jordelivet er å la våre ånder, som var til før verden ble skapt, bli forenet med våre legemer for en tid med store muligheter i dødeligheten. Foreningen av disse to har gitt oss anledning til å vokse, utvikle oss og modnes på en måte som vi bare kan når ånd og legeme er forenet. Med våre legemer gjennomgår vi en viss mengde prøvelser i det som blir kalt en prøvestand i vår tilværelse. Dette er en tid hvor vi skal lære og bli prøvet for å vise oss verdige til evige muligheter. Alt er en del av en guddommelig plan vår Fader har for sine barn” (i Conference Report, april 1989, 16; eller Lys over Norge, juli 1989, 11).
Mens han var medlem av De sytti, tilføyde eldste Ronald E. Poelman at jordelivet er en tid for å lære om motsetninger og til å velge mellom dem: “Den frelsesplan som ble fremlagt for oss og som vi godtok i foruttilværelsen, omfatter en prøvestand på jorden, da vi opplever motsetninger, treffer valg, lærer hvilke konsekvenser våre valg medfører og forbereder oss til å kunne vende tilbake til Guds nærhet. Det å oppleve motgang er en vesentlig del av prosessen. Vi visste dette da vi valgte å komme til jorden. (Se 2 Nephi 2:11–16.)” (i Conference Report, april 1989, 29; eller Lys over Norge, juli 1989, 20).
Eldste William R. Bradford i De sytti konkluderte med at hensikten med jordelivet er å bli vår himmelske Fader lik: “Dette liv er en prøvetid. Det er en enestående gave – tid til å lære å bli vår himmelske Fader lik ved å følge hans Sønns, Jesu Kristi læresetninger. Den sti han leder oss på, er ikke en uryddig sti. Den er enkel og rett, og opplyses av Ånden” (i Conference Report, april 1992, 40; eller Lys over Norge, juli 1992, 29).

Alma 42:11–31. Rettferdighetens og barmhjertighetens lover

President Boyd K. Packer, president for De tolv apostlers quorum, forklarte at Frelserens offer gjør det mulig for oss å motta barmhjertighet uten at det bryter rettferdighetens lov:

“Vi lever alle på en form for åndelig kreditt. Én dag vil kontoen bli avsluttet, og vi må gjøre opp. Uansett hvor lett vi tar på det nå, når den dagen kommer og panterealisasjonen nærmer seg, vil vi se oss om i hvileløs fortvilelse etter en, hvem som helst, som kan hjelpe oss.

Og ifølge evig lov kan ikke barmhjertighet vises med mindre det finnes én som er både villig og i stand til å påta seg vår gjeld, betale prisen og avtale betingelsene for vår forløsning.

Med mindre det er en mellommann, med mindre vi har en venn, må rettferdighetens fulle tyngde falle på oss. Det fulle oppgjør for enhver overtredelse, uansett hvor liten eller stor, vil bli avkrevd oss til gjelden er betalt til siste skilling.

Men vær klar over dette: Sannhet, strålende sannhet, forkynner at det finnes en slik Mellommann.

Rettferdighet

‘For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus.’ (1 Timoteus 2:5.)

Gjennom ham kan barmhjertigheten utøves fullt og helt uten å krenke rettferdighetens evige lov.

Denne sannhet står helt sentralt i den kristne lære …

Rettferdighet

Barmhjertighet

Barmhjertigheten gis oss imidlertid ikke automatisk. Den må komme gjennom en pakt med ham. Den vil komme på hans betingelser, hans generøse betingelser, som innbefatter som noe helt nødvendig, dåp ved nedsenkning til syndenes forlatelse.

Alle mennesker kan bli beskyttet ved rettferdighetens lov, og samtidig kan hver enkelt av oss motta barmhjertighetens forløsende og helbredende velsignelse” (i Conference Report, april 1977, 80; eller Ensign, mai 1977, 55–56).
Eldste Neal A. Maxwell forklarte følgende: “Guds rettferdighet og barmhjertighet vil ha blitt så fullkomment demonstrert at ved den endelige dom vil det ikke forekomme klager, heller ikke fra dem som en gang satte spørsmålstegn ved hva Gud tilmålte i det jordiske liv (se 2 Nephi 9:14–15; Alma 5:15–19; 12:3–14; 42:23–26, 30)” (i Conference Report, april 2000, 92; eller Liahona, juli 2000, 86).

Alma 42:18–30. Samvittighetsnag

President Boyd K. Packer forklarte hvilken verdi samvittighetsnag kan ha:

“Jeg har til hensikt å lindre smerten til dem som lider av de svært belastende skyldfølelser. Jeg føler meg som legen som begynner behandlingen med å si: ‘Dette kan komme til å gjøre litt vondt …’

Vi har alle i det minste fått en smak av de samvittighetskvaler som følger våre feiltrinn.

Johannes sa: ‘Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss’ [1 Johannes 1:8]. Så sa han det enda sterkere: ‘Dersom vi sier at vi ikke har syndet, så gjør vi [Herren] til en løgner, og hans ord er ikke i oss’ [1 Johannes 1:10].

Vi føler alle noen ganger, og noen av oss svært ofte, samvittighetsnag på grunn av noe galt vi har gjort eller noe vi har unnlatt å gjøre. Denne skyldfølelsen er for ånden det smerte er for det fysiske legemet …

Vi begår alle feil. Noen ganger skader vi oss selv og påfører andre alvorlig skade på måter vi ikke selv kan rette opp igjen. Vi knuser noe vi ikke kan reparere alene. Det er da naturlig for oss å føle skyld og ydmykelse og lidelse som vi selv ikke kan kurere. Det er da forsoningens helbredende kraft kommer til hjelp.

Herren sa: ‘For se, jeg, Gud, har lidd dette for alle for at de ikke skulle lide, hvis de ville omvende seg [L&p 19:16]” (i Conference Report, april 2001, 27–28; eller Liahona, juli 2001, 27).
President Spencer W. Kimball (1895–1985) talte om verdien av en følsom samvittighet: “Hvor strålende er det ikke at Gud utrustet oss med denne fintfølende og allikevel sterke veileder som vi kaller samvittigheten! Det er treffende blitt sagt at ‘samvittigheten er den guddomsgnist som Herren har nedlagt i alle mennesker med henblikk på å frelse sjelen.’ Og det som er helt sikkert, er at den er det redskap som får sjelen til å bli seg sin synd bevisst, ansporer et menneske til å bestemme seg for å rette opp sitt liv og overbeviser vedkommende om overtredelsen uten å avsvekke eller bagatellisere feilen, slik at man er villig til å se virkeligheten i øynene, ta fatt på oppgaven og sone den nødvendige straff, og før vedkommende begynner å tenke slik, har han ikke tatt fatt på omvendelsen. Å være lei seg er et første skritt, å avstå fra den feilaktige handlingen er en begynnelse, men før samvittigheten er blitt såpass pirret at han virkelig anstrenger seg, og så lenge det finnes unnskyldninger og utflukter, har han neppe slått inn på den vei som fører til forlatelse. Det var dette Alma siktet til da han sa til sin sønn Corianton at ‘ingen andre [blir] frelst enn de som virkelig angrer’. (Alma 42:24.)” (Tilgivelsens mirakel [1969], 141–42).

Alma 42:23. “Forsoningen tilveiebringer de dødes oppstandelse”

President Gordon B. Hinckley (1910–2008) bar følgende vitnesbyrd om det store sonoffer som gjorde oppstandelsen mulig:

Paul Gustave Dore

“Det storslagne vitnesbyrd om hans kjærlighet fant sted ved hans død da han ga sitt liv som offer for alle mennesker. Denne forsoning, tilveiebragt ved ubeskrivelig smerte, ble den største begivenhet i historien, en nådegjerning som menneskene ikke ga noe for, men som ga forsikring om oppstandelse for alle som har levd eller kommer til å leve på jorden.

Det finnes ingen annen gjerning i menneskenes historie som kan sammenlignes med denne. Intet som noensinne har skjedd, kan måle seg med den. Den ble utført fullstendig uselvisk og med ubegrenset kjærlighet til hele menneskeheten, og ble en barmhjertighetsgjerning uten like for hele menneskerasen.

Da så oppstandelsen fant sted den første påskemorgen, kom den seierrike erklæring om udødelighet. Paulus uttalte meget korrekt: ‘For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus’ (1 Korinterbrev 15:22). Han ga ikke bare alle den velsignelse å skulle oppstå, men åpnet veien til evig liv for alle som retter seg etter hans læresetninger og bud” (i Conference Report, okt. 1999, 92; eller Liahona, jan. 2000, 87).

Alma 42:27–30

Hvilket forhold ser vi mellom handlefrihet og ansvarlighet i disse versene?

Punkter å grunne på

Hvorfor kan aldri ugudelighet føre til lykke? Hvorfor virker det noen ganger som om ugudelige mennesker er lykkelige?
Hva må vi gjøre for at Frelserens forsoning skal tre i kraft på våre vegne?
Hvordan virker rettferdighetens lov til din fordel?
Hvordan virker barmhjertighetens lov til din fordel?

Forslag til oppgaver

Forbered og hold om mulig en kort tale om åndeverdenen ved hjelp av to eller flere henvisninger fra Alma 40–42.
Hva lærte Alma sin sønn Corianton om oppstandelsen?
Skriv en kort definisjon eller forklaring på hver av følgende: gjenopprettelsens lov, rettferdighetens lov, barmhjertighetens lov.