Kapittel 35

Helaman 1–4

Innledning

Helaman 1–4 viser en grell kontrast mellom det gode og det ondes frukter. Vi ser hvilke konsekvenser ondskap får både for samfunnet og for enkeltpersoner. Den personlige vekst og de velsignelser som oppnås av hellige som holder seg trofaste under vanskelige omstendigheter, kan gi oss mot til å holde oss trofaste mot rettferdige prinsipper i vanskelige tider. Vi kan sammenligne den splid som forårsakes av ugudelighet, med den store fred og glede som forårsakes av rettferdighet. Når vi ser denne kontrasten, gir det oss motivasjon til å stake ut en kurs basert på prinsipper som vil bringe lykke og unngå den elendighet som følger ulydighet.

Kommentarer

Helaman 1:1–21. Strid er ødeleggende

• Helamans bok forteller om en periode med stor ugudelighet blant nephittene. Gadianton-røverne vokste seg sterke, og folk flest gjennomgikk en rekke sykluser med ugudelighet og ødeleggelse, etterfulgt av omvendelse, bare for å vende tilbake til ugudelighet igjen. Mange av disse vanskelighetene kunne tilskrives den “strid” som oppsto i første kapittel av Helaman. Mens noen kanskje anser “strid” som en ganske ufarlig synd, har følgende generalautoriteter kommentert farene ved strid.

  President James E. Faust (1920–2007) i Det første presidentskap sa rett ut at Herrens ånd ikke vil tåle strid: “Når det oppstår strid, trekker Herrens ånd seg bort, uansett hvem som har feilen” (i Conference Report, april 1996, 57; eller Lys over Norge, juli 1996, 43).

• Eldste Joseph B. Wirthlin (1917–2008) i De tolv apostlers quorum forklarte at Satan fremmer strid for å tjene sine egne onde hensikter: “Synder som korrupsjon, uærlighet, kiv, ordstrid og andre onder i denne verden, er ikke her tilfeldig. De er tegn på den nådeløse kamp Satan og hans tilhengere fører. Han benytter alle tilgjengelige redskaper og knep for å bedra, forvirre og villede” (i Conference Report, okt. 1994, 100; eller Lys over Norge, jan. 1995, 74).

• Til forskjell fra de ødeleggende virkningene av strid, understreket president Henry B. Eyring i Det første presidentskap den enhet som fredens ånd skaper: “Der hvor menneskene har denne Ånd med seg, kan vi vente å finne harmoni. Ånden planter vitnesbyrdet om sannheten i vårt hjerte, noe som forener dem som har dette vitnesbyrdet. Guds ånd skaper aldri splid (se 3 Nephi 11:29). Den skaper aldri en slik adskillelse mellom mennesker som fører til strid (se Joseph F. Smith: Læresetninger i evangeliet, 5. utg. [1939], 114–115). Den fører til personlig fred og samhørighet med andre. Den forener sjeler. En forenet familie, en forenet kirke og en verden i fred avhenger av forente sjeler” (i Conference Report, april 1998, 86; eller Lys over Norge, juli 1998, 67).

  Helaman 1:27, 33

  Hvilken kontrast ser du mellom disse versene i måten fiender ble behandlet av stridende styrker? Hva skyldes forskjellen?

Helaman 1–2. Hemmelige mørkets gjerninger kan ødelegge et samfunn

• Eldste M. Russell Ballard i De tolv apostlers quorum forklarte at trusselen fra hemmelige forbund fortsatt finnes i dag:

  “Mormons bok forteller at hemmelige forbund som driver med kriminell virksomhet, er en alvorlig utfordring ikke bare for enkeltpersoner og familier, men for hele sivilisasjoner. Blant dagens hemmelige forbund er gjenger, narkotika-karteller og organiserte kriminelle organisasjoner. Vårt tids hemmelige forbund virker stort sett på samme måte som Gadianton-røverne på Mormons boks tid. De har hemmelige tegn og kodeord. De deltar i hemmelige ritualer og innvielsesseremonier. Deres hensikter er blant annet å ‘myrde og plyndre og stjele og bedrive hor og begå allslags ugudelighet, stikk i strid med sitt lands lover og også med sin Guds lover’ [Helaman 6:23].

  Er vi ikke forsiktige, kan dagens hemmelige forbund få makt og innflytelse like raskt og likeså fullstendig som de gjorde på Mormons boks tid. Husker dere mønsteret? De hemmelige forbundene begynte blant ‘de mest ugudelige’ i samfunnet, men til slutt hadde de ‘forført størsteparten av de rettferdige’ inntil hele samfunnet var fordervet [Helaman 6:38] …

  Mormons bok lærer oss at djevelen er ‘opphavsmann til all synd’ og grunnleggeren av disse hemmelige forbund [Helaman 6:30; se 2 Nephi 26:22]. Han bruker hemmelige forbund, deriblant gjenger, ‘fra generasjon til generasjon i den utstrekning han kan få makt over menneskenes barns hjerter’ [Helaman 6:30]. Hans hensikt er å ødelegge enkeltpersoner, familier, samfunn og nasjoner [se 2 Nephi 9:9]. I en viss grad lyktes han på Mormons boks tid. Og han har altfor stor suksess i dag. Det er derfor det er så viktig for oss som prestedømsbærere å være urokkelige og stå frem for sannhet og rettferdighet ved å gjøre alt vi kan for å bidra til å bevare tryggheten i våre samfunn” (i Conference Report, okt. 1997, 51–52; eller Lys over Norge, jan. 1998, 39).

Helaman 1–2. Gode mennesker kan bidra til å hindre onde organisasjoner i å nå sine mål

• Under generalkonferansen i etterkant av terroranslagene mot World Trade Center og Pentagon, sa president Gordon B. Hinckley (1910–2008) følgende om terroristorganisasjoner hvis ønske er å drepe, tyrannisere og oppnå frykt og et ugudelig styresett:

  “Terroristorganisasjonene … må oppspores og felles.

  Vi i denne kirken vet endel om slike grupper. Mormons bok taler om Gadianton-røverne, en ond hemmelig organisasjon der man avla ed og hadde ondskap og ødeleggelse som mål. På deres tid gjorde de alt som sto i deres makt, med alle tilgjengelige midler, for å velte Kirken, villede folket med sofisteri og ta kontroll over samfunnet. Vi ser det samme i den nåværende situasjon.

  Vi er et fredelig folk. Vi er tilhengere av den Kristus som var og er Fredsfyrsten. Men det finnes tider da vi må vise at vi står for det som er rett og anstendig, for frihet og sivilisasjon, på samme måte som Moroni samlet folket på sin tid for å forsvare deres hustruer, deres barn og frihetens sak (se Alma 48:10)” (i Conference Report, okt. 2001, 88; eller Liahona, jan. 2002, 83).

Helaman 3:20. “Alltid det som var riktig i Guds øyne”

• Selv om det var vanskelige tider og samfunnet ble truet av onde krefter, er Helamans standhaftighet når det gjelder å gjøre Herrens vilje, et eksempel til etterfølgelse for oss i disse krevende siste dager. I likhet med Helaman kan vi stadig gjøre vårt ytterste for å gjøre det rette og så la følgene komme (se “Gjør hva er rett”, Salmer, nr. 133). Nøkkelordet er stadig.

  Eldste Spencer J. Condie i De sytti understreket viktigheten av å holde våre pakter som en måte å bli mer konsekvente på når det gjelder å gjøre godt:

  “Av alle tegn på sann omvendelse og syndsforlatelse, er kanskje dette det viktigste: tilbøyeligheten til å ikke gjøre ondt mer, men til stadig å gjøre godt …

  Vi styrker vår tilbøyelighet til å gjøre godt hver gang vi inngår og holder pakter. Hver gang vi deltar i prestedømsordinanser, strømmer kraft fra det høye ned og trekker oss nærmere himlene. De som tar del i nadverden og tempelordinansene med rene hjerter, og som trofast holder sine pakter, trenger ikke omstendelige instruksjoner om anstendig påkledning, om å betale et rundhåndet fasteoffer og tiende, om å etterleve Visdomsordet eller holde sabbatsdagen hellig. De trenger ingen strenge påminnelser om å dele evangeliet med andre, å reise ofte til templet, å utføre slektsforskning eller sin oppgave som hjemmelærer eller besøkende lærerinne. Heller ikke trenger de hint fra andre for å besøke syke eller hjelpe dem som lider nød.

  Dette er Den høyestes trofaste hellige som holder de hellige pakter de har inngått i Herrens hus, ‘er fast bestemt på å tjene ham inntil enden og virkelig viser ved sine gjerninger at de har mottatt av Kristi Ånd til forlatelse for sine synder’ (L&p 20:37). De som holder pakter … etterlever innvielsesloven. Deres tid, talenter og økonomiske midler tilhører Herren.

  Ved å holde sine pakter har de utviklet en tilbøyelighet til stadig å gjøre godt” (“Tilbøyelighet til stadig å gjøre godt”, Liahona, juni 2001, 14).

Helaman 3:24–25. Fremgang i vårt eget liv og i Kirken

• Mens han var medlem av De sytti, så eldste Dean L. Larsen en sammenheng mellom trofasthet mot Herren og fremgang:

  “Når folkets liv er i harmoni med Herrens vilje, kommer alle de viktige faktorer på plass som frembringer de velsignelser Gud i sin nåde vil gi sine barn. Det hersker kjærlighet og harmoni. Selv været, klimaet og elementene synes å være med. Det blir varig fred og ro. Flid og fremgang kjennetegner folkets liv …

  … Vi har Herrens forsikring om at han vil velsigne og hjelpe sitt folk hvis de vil holde hans bud og huske å se hen til ham som kilden til deres velsignelser” (i Conference Report, okt. 1992, 58–59; eller Lys over Norge, jan. 1993, 41–42).

  Helaman 3:24–26

  Hvilken innsikt gir disse versene oss i betydningen av “fremgang”? Hvordan er denne fremgangen forskjellig fra den fremgang verden har å tilby?

Helaman 3:29–30. “Gripe Guds ord”

• President Ezra Taft Benson (1899–1994) sa at noen velsignelser bare kommer ved flittig skriftstudium: “Rettferdig suksess, evne til å unngå bedrag og motstå fristelse, veiledning i vårt daglige liv, helbredelse av sjelen – dette er bare noen få av de løfter Herren har gitt til dem som vil ta til seg hans ord. Lover Herren noe han ikke vil oppfylle? Sannelig, hvis han sier at disse ting vil komme til oss hvis vi gir akt på hans ord, da kan velsignelsene bli våre. Og hvis vi ikke gjør det, kan vi gå glipp av velsignelsene. Uansett hvor flittige vi måtte være på andre områder, kan visse velsignelser bare hentes i Skriftene, bare ved å komme til Herrens ord og fryde oss over det på veien gjennom mørkets tåke mot livets tre” (“Ordets makt”, Lys over Norge, nr. 6 1986, 83).

Helaman 3:30. “Ta plass med Abraham og Isak og med Jakob”

• Uttrykket “ta plass med Abraham og Isak og med Jakob” betyr at de trofaste vil fortjene å få omgås med disse tre store patriarkene og motta celestial belønning. Ifølge Lære og pakter 132:37, har “Abraham … på samme måte [som] Isak og Jakob … gått inn til sin opphøyelse ifølge løftene og sitter på troner og er ikke engler, men er guder”.

  Eldste Russell M. Nelson i De tolv apostlers quorum forklarte at Kirkens medlemmer kan bli arvinger til Abrahams, Isaks og Jakobs velsignelser:

  “Pakten som Herren først inngikk med Abraham og bekreftet på nytt med Isak og Jakob, har overjordisk betydning …

  Vi er også paktens barn. Vi, som de i fordums tid, har fått det hellige prestedømme og det evige evangelium. Abraham, Isak og Jakob er våre forfedre. Vi er av Israel. Vi er berettiget til å motta evangeliet, prestedømmets velsignelser og evig liv. Jordens nasjoner vil bli velsignet ved våre og våre etterkommeres anstrengelser. Abrahams bokstavelige ætt og de som samles inn i hans familie ved adopsjon, får disse lovede velsignelser – forutsatt at de tar imot Herren og er lydige mot hans bud” (i Conference Report, april 1995, 42–43; eller Lys over Norge, juli 1995, 33).

Helaman 3:33–34, 36; 4:12. Hvordan stolthet påvirker Kirken

• Mormon var nøye med å påpeke at stolthet ikke hadde noen plass i Herrens kirke, men på grunn av stor rikdom begynte den å påvirke noen av Kirkens medlemmer (se Helaman 3:36), og dette virket svært ødeleggende på resten av Kirken. President Ezra Taft Benson uttrykte lignende tanker:

  

  © Busath.com

  “Forestill dere hva stolthet har kostet oss i fortiden, og hva den nå koster oss, våre familier og Kirken.

  Forestill dere den omvendelse som kunne ha vært oppnådd som følge av forandrede liv, bevarte ekteskap og styrkede hjem, hvis ikke stolthet hadde forhindret oss i å bekjenne våre synder og avstå fra dem (se L&p 58:43).

  Tenk på de mange som er mindre aktive medlemmer av Kirken fordi de har blitt fornærmet og fordi deres stolthet hindrer dem i å tilgi eller ta del i nadverden.

  Se for dere de titusener av unge menn og ektepar som kunne vært på misjon hvis det ikke hadde vært for at deres stolthet hindret dem i å gi sitt hjerte til Gud (se Alma 10:6; Helaman 3:34–35).

  Tenk på hvilken økning i tempelarbeide vi ville oppleve hvis den tid som ble tilbragt i denne guddommelige tjeneste, var viktigere enn de mange verdslige hensyn som opptar vår tid” (i Conference Report, april 1989, 6; eller Lys over Norge, juli 1989, 5).

• Du finner mer informasjon om dette og en oversikt over stolthetssyklusen i “Syklusen med rettferdighet og ugudelighet” i tillegget (side 403).

• Eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum sa at noe som er av største betydning for å bli fullstendig trofast i evangeliet, er å unngå eller avlegge stolthet:

  “Hvordan kan Jesu Kristi evangelium bli den viktigste innflytelsen i ditt liv og en del av ditt innerste vesen? …

  Først og fremst må du legge bort enhver form for stolthet som er så utbredt i verden i dag. Med dette mener jeg den holdningen som avviser Guds rett til å styre i vårt liv … Man kan høre den uttrykt som: ‘Gjør det som passer deg’ eller ‘Rett og galt kommer an på hva jeg føler er riktig for meg.’ Denne holdningen er et opprør mot Gud” (i Conference Report, april 2004, 9; eller Liahona, mai 2004, 11).

Helaman 3:35. Helliggjørelse av hjertet

• Helliggjørelse er definert som “den prosess det er å bli fri fra synd – renset, ren og hellig – gjennom Jesu Kristi forsoning (Moses 6:59–60)” (Veiledning til Skriftene).

• Trofaste medlemmer av Kirken på Helamans tid fortsatte sin åndelige vekst, noe som førte til at “deres hjerter [ble] helliggjort” (Helaman 3:35).

  President James E. Faust forklarte at den slags vekst kommer ved hjelp av Den hellige ånd som gir oss et inderlig ønske om å leve slik som Frelseren ønsker at vi skal leve. I løpet av denne prosessen blir vi helliggjort: “Kristus-lik oppførsel veller frem fra menneskesjelens dypeste kilder. Den rettledes av Herrens hellige ånd, slik det loves i evangeliets ordinanser. Vårt største håp skulle være å kunne glede oss over den helliggjørelse som følger ved slik guddommelig veiledning. Vår største frykt skulle være å forspille disse velsignelsene” (i Conference Report, april 1998, 23; eller Lys over Norge, juli 1998, 17).

• De hellige på Helamans tid fortsatte med gode gjerninger og utviklet sine åndelige egenskaper, noe som i sin tur førte til helliggjørelse. Eldste D. Todd Christofferson forklarte at helliggjørelse er et trinn på veien til fullkommenhet: “Personlig standhaftighet når det gjelder lydighet er noe annet enn å oppnå fullkommenhet i jordelivet. Fullkommenhet er ikke, slik noen tror, en forutsetning for rettferdiggjørelse og helliggjørelse. Det er stikk motsatt. Rettferdiggjørelse (å bli benådet) og helliggjørelse (å bli renset) er forutsetninger for fullkommenhet. Vi kan bare bli fullkomne ‘i Kristus’ (se Moroni 10:32), ikke uavhengig av ham. Derfor blir kravet som stilles til oss for å kunne motta barmhjertighet på dommens dag, ganske enkelt trofasthet” (“Justification and Sanctification”, Ensign, juni 2001, 24–25).

Helaman 3:35. De ble sterkere i sin ydmykhet

• Å utvikle ydmykhet er en styrkende faktor som fører til større tro og glede for Kirkens medlemmer, både den gangen og nå.

  “Å være ydmyk er å takknemlig erkjenne din avhengighet av Herren – å forstå at du har et konstant behov for hans støtte. Ydmykhet er å erkjenne at dine evner og talenter er gaver fra Gud. Det er ikke et tegn på svakhet, engstelse eller frykt, men snarere på at du vet hvor din sanne styrke ligger. Du kan være både ydmyk og fryktløs. Du kan være både ydmyk og modig …

  Herren vil styrke deg når du ydmyker deg for ham” (Tro mot pakten – En oppslagsbok i evangeliet [2004], 174).

Helaman 3:35. Fast i troen

• Kirkens styrke ligger i enkeltmedlemmers faste overbevisning. Helaman 3:35 beskriver medlemmer av Kirken som var faste i sin tro og sine gjerninger.

  Eldste Russell M. Nelson påpekte at den slags fasthet i adferd og holdning utvikles individuelt: “Bare som enkeltindivid kan du utvikle en fast tro på Gud og kjærlighet til personlig bønn. Bare som enkeltindivid kan du holde Guds bud. Bare som enkeltindivid kan du omvende deg. Bare som enkeltindivid kan du gjøre deg kvalifisert til frelsens og opphøyelsens ordinanser” (i Conference Report, okt. 2003, 47; eller Liahona, nov. 2003, 44).

Helaman 3:35. Vi må gi oss hen til Gud

• Uttrykket “gi seg hen til” betyr i dette tilfellet å overgi oss eller gi vårt hjerte til Gud. Når man gir seg hen til Gud, oppgir man sine personlige ønsker i bytte mot Herrens ønsker. Eldste Neal A. Maxwell (1926–2004) i De tolv apostlers quorum forklarte at det å gi vårt hjerte og vår sjel til Gud er den høyeste form for innvielse til Herren:

  “Den høyeste innvielse er å gi seg selv til Gud. Hjerte, sjel og sinn var de altomfattende ord Kristus brukte da han beskrev det første bud, og dette er gyldig til enhver tid, ikke bare av og til (se Matteus 22:37). Hvis det holdes, vil vår gjerning til gjengjeld bli fullt viet vår sjels varige velferd (se 2 Nephi 32:9).

  En slik fullstendig innvielse innebærer en ydmyk konsentrasjon av ens følelser, tanker, ord og gjerninger” (i Conference Report, april 2002, 41; eller Liahona, juli 2002, 39).

  Helaman 4:11–13

  Nevn minst seks av de alvorlige syndene Kirkens medlemmer på Nephis tid begikk, som trakk dem bort fra Herrens beskyttelse.

Helaman 4:22–26. Synd svekker oss

• Eldste M. Russell Ballard ga følgende advarsel: “Du må være ærlig med deg selv og holde deg trofast mot de pakter du har inngått med Gud. Fall ikke i den felle å tro at du kan synde litt uten at det vil spille noe rolle. Husk: ‘Herren, kan ikke se på synd og på noen som helst måte samtykke i den’ (L&p 1:31) … Noen ungdommer tenker uforstandig at det ‘ikke er så farlig’ å synde nå, fordi de alltids kan omvende seg senere når de får lyst til å dra til templet eller ut på misjon. Enhver som gjør dette, bryter løfter gitt til Gud både i det førjordiske liv og i dåpens vann. Å tro at man kan synde litt er selvbedrag. Synd er synd! Synd svekker deg åndelig, og den setter alltid synderen i evig fare. Å velge å synde, selv om man har til hensikt å omvende seg, er ganske enkelt å vende seg bort fra Gud og bryte pakter” (i Conference Report, april 1993, 6; eller Ensign, mai 1993, 7).

Punkter å grunne på

• Mormon omtalte “det menneske som følger Kristus” (Helaman 3:29). Hva tror du kjennetegner et menneske som følger Kristus? Hvilke to eller tre mål kan du sette deg som vil bringe deg nærmere å være en mann eller kvinne som følger Kristus? Hva må du gjøre for å nå disse målene?

• Helaman 3:35 nevner fordeler som kommer av å stå fast i troen. Hvilke av disse velsignelsene har du følt i det siste? Hva gjorde deg kvalifisert til disse velsignelsene?

Forslag til oppgaver

• Analyser deg selv for å finne ut hvor stolthet kan være et problem i ditt liv. Skriv ned mål for å overvinne denne stoltheten.

• Under overskriften “Fremgang”, skriver du så mange velsignelser du kan komme på, som Herren har gitt deg i det siste.