Mosiah 25–29

Innledning

Mange i “den oppvoksende generasjon” forkastet sine fedres vitnesbyrd og fikk noen medlemmer av Kirken til “å begå mange synder” (se Mosiah 26:1, 6). Som følge av dette søkte Alma Herrens veiledning angående hva han skulle gjøre med medlemmer av Kirken som brøt Guds lover. Han ba også om at hans egen sønn måtte “bringes til kunnskap om sannheten” (se Mosiah 27:14). Svarene på begge disse bønnene gir verdifulle læresetninger til oss som lever i dag. Vi lærer hvordan prestedømsledere må formane dem som begår alvorlig synd, og hjelpe dem gjennom omvendelsesprosessen. Vi ser også behovet for at alle mennesker blir “født av Gud” i historien om Alma den yngre og Mosiahs fire sønner. Mens du studerer, skulle du grunne på hvordan det å akseptere Jesu Kristi forsoning fører til fullstendig omvendelse og et ønske om å arbeide for andres frelse.

Kommentarer

Mosiah 25–29. Mosiah²

Mosiahs bok er ofte forvirrende på grunn av de forskjellige historielinjene og de historiske tilbakeblikkene i boken. Se oversikten “Tilbakeblikk fra Omni til og med Mosiah” i tillegget (side 402).

Mosiah 25:5–11. Skriftenes kraft

I Mosiah 25:5–11, “lot” Mosiah Skriftene bli lest for folket. Følgende liste viser hvilken virkning Skriftene hadde på folket:
1. Jerry Thompson, © IRI
  
  De ble “slått av undring og forbauselse” (vers 7).
2. De ble “fylt med overmåte stor glede” (vers 8).
3. De følte “sorg” over at så mange var blitt drept (vers 9).
4. De så Guds godhet (vers 10).
5. De følte trang til å takke Gud (vers 10).
6. Andres synder fylte dem “[med] smerte og kval” (vers 11).

Mosiah 26:1–4. Den oppvoksende generasjon

President Henry B. Eyring i Det første presidentskap understreket behovet for å lære Kirkens ungdom å tro på Gud: “Ingen befaling i riket er viktigere enn å styrke de unges tro. Hvert eneste barn i hver generasjon velger tro eller vantro. Tro er ikke en arv, det er et valg. De som trodde på kong Benjamin, fikk lære det. Mange av deres barn valgte senere å ikke tro. Ifølge Skriftene var grunnen at ‘de ville ikke påkalle Herren sin Gud’ (Mosiah 26:4)” (“Inquire of the Lord” [tale under en aften med eldste Neal A. Maxwell, 2. feb. 2001], 1, www.ldsces.org).
I en tale til Kirkens ungdom forklarte eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum hvorfor eldre medlemmer av Kirken veileder dem som er yngre: “Så mye av det vi gjør i denne kirken, er rettet mot dere, mot dem som Mormons bok kaller ‘den oppvoksende generasjon’ (Mosiah 26:1; Alma 5:49). Vi som allerede har vandret på den delen av livets sti som dere nå er på, forsøker å gjøre dere oppmerksom på noe av det vi har lært. Vi roper oppmuntrende. Vi prøver å advare dere mot fallgruver eller farer på veien. Der det er mulig, prøver vi å gå sammen med dere og holde dere tett ved vår side” (i Conference Report, april 1995, 52; eller Lys over Norge, juli 1995, 38).

Mosiah 26:1–6

Hvilke utfordringer opplevde Alma med den oppvoksende generasjon?

Mosiah 26:8–12. Hvorfor nektet kong Mosiah å dømme Kirkens medlemmer?

Etter at kong Mosiah (som konge og profet) ga Alma myndighet til å oppette menigheter over hele landet, virket det naturlig for Alma å bringe ulydige medlemmer av Kirken frem for Mosiah for å bli dømt. Kongen, som hadde delegert prestedømsmyndighet til Alma, mente imidlertid at det var Almas ansvar å ta hånd om dem som overtrådte Kirkens lover. Mosiah beholdt selv ansvaret for å dømme dem som brøt landets lover.

Mosiah 26:20. “Du skal ha evig liv”

Herren erklærte at Alma skulle “ha evig liv” (Mosiah 26:20). Profeten Joseph Smith (1805–44) forklarte prosessen med å oppnå dette løftet: “Etter at en person har tro på Kristus, omvender seg fra sine synder og blir døpt til forlatelse for sine synder og mottar Den hellige ånd (ved håndspåleggelse) … og deretter fortsetter å ydmyke seg for Gud, hungrer og tørster etter rettferdighet og lever ved hvert Guds ord, da vil Herren snart si til ham: Min sønn, du skal bli opphøyet. Når Herren har prøvet ham grundig, og finner at vedkommende er fast bestemt på å tjene ham for enhver pris, da vil vedkommende oppdage at hans kall og utvelgelse står fast, og da vil han få motta den annen Talsmann som Herren har lovet de hellige, slik det er gjengitt i Johannes evangelium” (History of the Church, 3:380).

Mosiah 26:24–28. Å kjenne Herren

Eldste Joseph B. Wirthlin (1917–2008) i De tolv apostlers quorum forklarte hvordan vi kan kjenne Herren: “Vi kan velge å kjenne Herren ved å lese i Skriftene hver dag, ved å kommunisere med ham i inderlig bønn minst hver morgen og hver kveld, og når vi har det vanskelig, hver time eller mer om nødvendig, og ved å holde hans bud. Husk: ‘Ved dette vet vi at vi har lært ham å kjenne, om vi holder hans bud. Den som sier: Jeg kjenner ham! – og ikke holder hans bud, han er en løgner, og sannheten er ikke i ham. Men den som holder hans ord, i ham er sannelig kjærligheten til Gud blitt fullkommen. Av dette vet vi at vi er i ham.’ (1 Johannes 2:3–5.)” (Finding Peace in Our Lives [1995], 74).

Mosiah 26:29–30. Bekjennelse av synd

Bekjennelse av synd er en nødvendig del av omvendelsesprosessen. Herren erklærte: “Ved dette kan dere vite om et menneske omvender seg fra sine synder – se, han vil bekjenne dem og avstå fra dem” (L&p 58:43). I Tro mot pakten – En oppslagsbok i evangeliet (2004), leser vi følgende beskrivelse:

“Bekjennelse. ‘Den som skjuler sine overtredelser, har ingen lykke. Men den som bekjenner dem og vender seg fra dem, finner miskunnhet’ (Ordspråkene 28:13). Det er avgjørende for å få tilgivelse at du er villig til å legge frem for din himmelske Fader alt du har gjort. Knel ned for ham i ydmyk bønn og tilstå dine synder. Bekjenn din skam og skyld, og be så inntrengende om hjelp.

Alvorlige overtredelser, som brudd på kyskhetsloven, kan sette ditt medlemskap i Kirken i fare. Derfor må du bekjenne disse syndene både for Herren og hans representanter i Kirken. Dette gjøres til din biskop eller grenspresident og kanskje også stavs- eller misjonspresident, som er Kirkens voktere og dommere. Selv om bare Herren kan tilgi synder, spiller disse prestedømslederne en viktig rolle i omvendelsesprosessen. De vil holde din bekjennelse fortrolig og hjelpe deg gjennom hele omvendelsesprosessen. Vær fullstendig ærlig mot dem. Hvis du bekjenner delvis og bare nevner mindre alvorlige feiltrinn, vil du ikke kunne ordne opp i en mer alvorlig overtredelse som du ikke har fortalt om. Jo snarere du innleder denne prosessen, jo snarere vil du finne den fred og glede som kommer med tilgivelsens mirakel” ([2004], 112).

Mosiah 26:31

Hva er resultatet av å nekte å tilgi andre som synder mot oss?

Mosiah 26:32–36. “Deres navn ble strøket ut”

“Strøket ut” i Mosiah 26:36 henspiller på utelukkelse. Når et medlem av Kirken begår alvorlig synd, må Herrens tjenere treffe tiltak for å hjelpe synderen gjennom omvendelsen. Noen ganger kan dette innebære formell eller uformell disiplinering i Kirken. Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum forklarte:

“Kirkens disiplinering oppmuntrer medlemmene til å holde Guds bud. Bare det at den finnes … understreker alvoret og klargjør betydningen av Guds bud. Dette er ekstremt viktig i et ellers kravløst samfunn …

Hyrden har ansvar for å beskytte hjorden … Dette ansvaret kan fordre at han nekter [synderen] fellesskap med de hellige eller til og med avslutter hans medlemskap i hjorden. Som Jesus sa: ‘Hvis han ikke omvender seg, skal han ikke regnes blant mitt folk, så han ikke kan ødelegge mitt folk, for se, jeg kjenner mine får, og de er talte.’ (3 Ne 18:31; se også Mosiah 26:34–36.)” (The Lord’s Way [1991], 216 227).
President James E. Faust (1920–2007) i Det første presidentskap forklarte hvilke overtredelser som kan berettige disiplinære tiltak:

“Disiplinering i Kirken begrenser seg ikke til seksuell synd, men omfatter andre handlinger som mord, abort, innbrudd, tyveri, svindel og annen uærlighet, bevisst ulydighet mot Kirkens regler og bestemmelser, å forsvare eller praktisere polygami, apostasi eller enhver annen ukristen adferd, herunder trass mot eller latterliggjøring av Herrens salvede, i strid med Herrens lov og Kirkens orden …

Aktiviteter som regnes som apostasi mot Kirken, er blant annet når medlemmer ‘(1) gjentatt handler i klar, åpen og bevisst offentlig opposisjon mot Kirken eller dens ledere; (2) vedblir å forkynne som Kirkens lære noe som ikke er Kirkens lære, etter at de har blitt korrigert av sin biskop eller personer med høyere myndighet; eller (3) fortsetter å følge frafalne sekters læresetninger (sekter som forfekter flergifte) etter at de har blitt korrigert av sin biskop eller personer med høyere myndighet’ (Håndbok 1 [1989])” (i Conference Report, okt. 1993, 52–53; eller Ensign, nov. 1993, 37–38).
I 1985 utstedte Det første presidentskap en invitasjon til alle om å komme tilbake, noe som minner oss om vår plikt overfor dem som har fått sitt navn “strøket ut”:

“Vi er klar over enkelte som er inaktive, andre som er blitt kritiske og tilbøyelige til å finne feil, og de som er blitt suspendert fra fellesskapet eller utelukket på grunn av alvorlige overtredelser.

Til alle disse vender vi oss i kjærlighet. Vi er ivrige etter å tilgi i Hans ånd som sa: ‘Jeg, Herren, tilgir den jeg vil tilgi, men av dere fordres det at dere tilgir alle mennesker.’ (L&p 64:10)

Vi oppmuntrer Kirkens medlemmer til å tilgi dem som måtte ha forbrutt seg mot dem. Til dem som har sluttet å være aktive og til dem som har blitt kritiske, sier vi: ‘Kom tilbake. Kom tilbake og fryd dere ved Herrens bord, og nyt igjen de gode og berikende fruktene ved fellesskap med de hellige.’

Vi føler oss sikre på at mange har ønsket å vende tilbake, men har følt forlegenhet og synes det er vanskelig å gjøre det. Vi forsikrer dere om at dere vil finne åpne armer til å motta dere og villige hender til å hjelpe dere” (Ezra Taft Benson, Gordon B. Hinckley og Thomas S. Monson: “An Invitation to Come Back”, Church News, 22. des. 1985, 3).

Mosiah 27:14. En engel sendt fra Gud

En engels oppgaver består blant annet i å kalle de ugudelige til omvendelse (se Moroni 7:29, 31). Legg merke til at engelen ikke kom til Alma og Mosiahs fire sønner på grunn av deres rettferdighet, men “så hans tjeneres bønner kunne bli besvart i forhold til deres tro” (Mosiah 27:14).
Englers betjening må skje i harmoni med Guds vilje, og den stemmer ikke alltid med tidsplanen til den som ber. President Wilford Woodruff (1807–98) sa følgende om en mann som hadde bedt om englebesøk:

“Jeg sa til ham at om han så ba tusen ganger til Israels Gud om denne gaven, ville den ikke bli gitt ham, med mindre Herren hadde en hensikt med å sende en engel til ham. Jeg fortalte ham at Herren aldri ville sende en engel til noen bare for å oppfylle vedkommendes ønske om å se en engel. Dersom Herren sender en engel til noen, sender han ham for å utføre et arbeid som ikke kan utføres på noe annet vis enn ved en engels betjening. Jeg fortalte ham at dette var mitt syn. Herren hadde sendt engler til mennesker helt siden verden ble skapt, til forskjellige tider, men alltid med et budskap eller med noe å utføre som ellers ikke kunne ha blitt utført. Jeg gjennomgikk med ham forskjellige anledninger da engler hadde vist seg for mennesker. Jeg snakket selvfølgelig om engelen som besøkte Joseph Smith. Åpenbareren Johannes sa at i de siste dager ville en engel fly under det høyeste av himmelen og ha et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden. Grunnen til at en engel måtte utføre dette arbeidet, var at evangeliet ikke fantes på jorden. Evangeliet og prestedømmet hadde blitt fratatt menneskene. Derfor måtte Gud gjengi dem.

Jeg har alltid sagt, og jeg vil si det til dere, at Den hellige ånd er det enhver Guds hellig trenger. Det er mye viktigere for en mann å ha denne gaven enn å bli betjent av en engel, med mindre det er nødvendig at en engel lærer ham noe som han ikke har blitt lært” (“The Administration of Angels”, i Brian H. Stuy, red. Collected Discourses, 5 bind. [1987–92], 5:233).

Mosiah 27:14

Hvordan kan rettskafne foreldre påvirke villfarne barn?

Mosiah 27:22–23. Hjelp dem som har kommet bort

En av de viktigste pliktene Gud pålegger dem han kaller til tjeneste, er å hjelpe de bortkomne å finne veien tilbake til hjorden. Mens han var medlem av De sytti, fortalte eldste Theodore M. Burton (1907–89) hva han følte for dette hellige arbeidet: “Jeg har fått spørsmålet: ‘Er det ikke deprimerende å måtte granske synder og overtredelser til mennesker som har havnet i slike vanskeligheter?’ Det ville det vært om jeg fokuserte på synder og overtredelser. Men jeg arbeider med mennesker som omvender seg. Dette er sønner og døtre av Gud som har begått feil – noen av dem svært alvorlige. Men de er ikke syndere. De var syndere før, men de har lært gjennom bitre erfaringer hvilken hjertesorg som følger ulydighet mot Guds lover. Nå er de ikke lenger syndere. De er Guds angrende barn som ønsker å komme tilbake til ham og anstrenger seg for å gjøre det. De har gjort sine feil og har betalt for dem. Nå søker de forståelse, kjærlighet og aksept” (i Conference Report, okt. 1985, 80–81; eller Ensign, nov. 1985, 64).

Mosiah 27:25. Bli født på ny

President Ezra Taft Benson (1899–1994) ga en viktig påminnelse til oss som ønsker å bli født på ny og bli mer lik vår Frelser Jesus Kristus:

“I vår streben etter å bli mer lik Gud, må vi være forsiktige så vi ikke blir motløse og mister håpet. Å bli Kristus lik er noe vi må arbeide mot hele livet, og svært ofte innebærer det en vekst og forandring som skjer langsomt, nesten umerkelig. I Skriftene finner vi enestående beretninger om menn hvis liv ble forandret på en dramatisk måte, ja, så å si på et øyeblikk: Alma den yngre, Paulus på veien til Damaskus, Enos som ba til langt på natt, kong Lamoni. Slike forbausende eksempler på kraft til å forandre selv dem som er sunket dypt ned i synd, gir oss tillit til at forsoningen kan nå frem, selv til dem som er bunnløst fortvilet.

Men vi må være forsiktige når vi omtaler disse bemerkelsesverdige eksemplene. Selv om de er virkelige og gjør inntrykk, er de snarere unntaket enn regelen. For enhver Paulus, enhver Enos og enhver kong Lamoni finnes det hundrevis og tusenvis av mennesker for hvem omvendelsesprosessen foregår adskillig mer stillferdig og umerkelig. Dag for dag kommer de nærmere Herren, uten egentlig å merke at de bygger opp et Gud-lignende liv. De lever et stillferdig liv og er gode, tjenestevillige og ansvarsbevisste. De er som lamanittene, som Herren sa ‘ble døpt med ild og med Den Hellige Ånd – men de visste det ikke’. (3 Ne 9:20; uthevelse tilføyd.)” (“En stor forandring i våre hjerter”, Lys over Norge, mars 1990, 7).
Du kan få mer informasjon om å bli født på ny og oppleve en mektig forandring i hjertet i kommentarene til Mosiah 5:2 (se side 140), Alma 5:12–14 (se side 173) og Alma 36:17–21 (se side 227).
Eldste Dallin H. Oaks forklarte hva det vil si å bli født på ny:

“Spørsmålet om hvorvidt en person er blitt frelst, uttrykkes av og til som om vedkommende er blitt ‘født på ny’. Å bli ‘født på ny’ er et kjent uttrykk i Bibelen og Mormons bok. Som tidligere nevnt, forkynte Jesus at hvis ikke et menneske ble ‘født på ny’ (Johannes 3:3), av vann og Ånd, kunne det ikke komme inn i Guds rike (se Johannes 3:5). Mormons bok har mange læresetninger om at det er nødvendig å bli ‘født på ny’ eller ‘født av Gud’ (Mosiah 27:25; se vers 24–26; Alma 36:24, 26; Moses 6:59). Når vi forstår disse skriftstedene, er vårt svar på om vi er blitt født på ny, et klart ‘ja’. Vi ble født på ny da vi inngikk et paktsforhold med vår Frelser ved å bli født av vann og Ånd og ved å påta oss Jesu Kristi navn. Vi kan fornye denne gjenfødelsen hver søndag når vi tar del i nadverden.

Siste-dagers-hellige bekrefter at de som er blitt født på ny på denne måten, er åndelig avlede sønner og døtre av Kristus (se Mosiah 5:7; 15:9–13; 27:25). Men for å realisere de tiltenkte velsignelser ved denne status som gjenfødt, må vi likevel holde våre pakter og holde ut til enden. I mellomtiden er vi, ved Guds nåde, blitt født på ny som nye skapninger med nye åndelige foreldre og utsikter til en enestående arv” (i Conference Report, april 1998, 77; eller Lys over Norge, juli 1998, 60).

Mosiah 27:28. Etter stor trengsel kommer velsignelsen

Selv om Alma den yngre måtte gjennomgå store trengsler, ble sluttresultatet av hans omvendelse sødmefylt og intens glede (se Alma 36:21). Følgende oversikt illustrerer virkningen av Almas omvendelse:

Før	Etter
Det “kjødelige og falne” skulle “avlegges” (Mosiah 27:25–27; Alma 36:11)	Forløst av Gud, “født av Ånden” (Mosiah 27:24–25; Alma 36:23)
“Kjempet [seg] gjennom mange trengsler” (Mosiah 27:28)	Revet “ut av en evigvarende ild” (Mosiah 27:28)
I “bitterhets galle og syndens lenker” (Mosiah 27:29)	“Forløst fra bitterhets galle og syndens lenker” (Mosiah 27:29)
“I den mørkeste avgrunn” (Mosiah 27:29)	Så “Guds strålende lys” (Mosiah 27:29)
“Sønderrevet i evig pinsel” (Mosiah 27:29)	Hans sjel “pines ikke mer” (Mosiah 27:29)
“Opprørt ved tanken på” sine mange synder (Alma 36:17)	Ikke lenger “opprevet ved tanken på” sine synder (Alma 36:19)
Følte intens og bitter smerte (Alma 36:20–21)	Følte sødmefylt og intens glede (Alma 36:20–21)
Tanken på å komme i Guds nærhet plaget hans sjel (Alma 36:14–15)	Hans sjel lengtet etter å komme i Guds nærhet (Alma 36:22)

Hentet fra Mormons bok, Evangeliets lære – Lærerhåndbok (1999), 92.

Eldste Jeffrey R. Holland forklarte at vi må forstå at syndens pris er høy, og at selv om omvendelse kan være vanskelig, er sluttresultatet alltid verd mye mer enn det koster:

“Vi lærer at omvendelse er en svært smertefull prosess. Alma sa selv at han gjennomgikk ‘mange trengsler og [omvendte seg] nesten til døde’, at han var oppslukt av en ‘evigvarende ild … Jeg var i den mørkeste avgrunn,’ sa han. ‘Min sjel var sønderrevet i evig pinsel’ (Mosiah 27:28–29) …

I tre tilsynelatende endeløse dager og netter ble han plaget ‘med en fordømt sjels smerter’ (Alma 36:16), smerte som var så reell at han var fysisk lammet og åndelig forskremt av det som så ut til å være hans endelige skjebne. Ingen må tro at tilgivelsens gave oppnås fullt ut uten en betydelig innsats fra den tilgittes side. Ingen skulle være så tåpelig at han eller hun synder bevisst eller lettsindig i den tro at tilgivelsen er lett tilgjengelig.

Omvendelse innebærer nødvendigvis lidelse og sorg. Den som tror noe annet, har hverken lest om Alma den yngre eller personlig prøvd å omvende seg. I omvendelsesprosessen får vi bare en liten smak av den lidelse vi ville ha måttet gjennomgå om vi ikke vendte oss bort fra det onde. Denne smerten, selv om den bare varer en stund for den omvendte, er den bitreste kalk. Ingen mann eller kvinne skulle være så tåpelig å tro at han eller hun kan oppleve den, selv for en kort stund, uten konsekvenser …

Vi lærer at når omvendelsen er fullstendig, blir vi født på ny og forlater for alltid den person vi en gang var. For meg virker ingen annen lære om omvendelse mer mangelfull enn den velmente forestillingen om at ‘selv om man fjerner en spiker fra en trestolpe, vil det for alltid være et hull i den’. Vi vet at omvendelse (at man fjerner denne spikeren, for å si det slik) kan være en svært lang og smertefull og vanskelig oppgave. Dessverre vil enkelte aldri ha tilstrekkelig drivkraft til å ta fatt på den. Vi vet at det er svært få synder som det ikke er mulig å omvende seg fra. Men når omvendelse er mulig, og dens krav trofast oppfylles, er det ikke lenger noe ‘hull i stolpen’ av den enkle grunn at det ikke lenger er den samme stolpen. Det er en ny stolpe. Vi kan begynne på nytt, fullstendig rene, med en ny vilje og en ny måte å leve på” (However Long and Hard the Road [1985], 83–84).

Mosiah 28:3–4

Hvordan påvirket Mosiahs sønners omvendelse deres ønske om å bli misjonærer?

Mosiah 28:3. “Frelse skulle forkynnes for enhver skapning”

President Howard W. Hunter (1907–95) forklarte at et ønske om å spre evangeliet er en naturlig følge av personlig omvendelse:

“Vi har eksemplet med Mosiahs fire sønner – Ammon, Aaron, Omner og Himni – som fikk tilgivelse for sine synder gjennom forsoningen, og så arbeidet i mange år blant lamanittene for å bringe dem til Kristus. Ifølge opptegnelsen kunne de ikke utholde tanken på at noen menneskesjel skulle forgå (se Mosiah 28:3) …

En indikasjon på vår egen omvendelse er ønsket om å dele evangeliet med andre. Av denne grunn påla Herren alle medlemmer av Kirken en forpliktelse om å være misjonærer” (The Teachings of Howard W. Hunter, red. Clyde J. Williams [1997], 249).
Eldste M. Russell Ballard i De tolv apostlers quorum foreslo en effektiv måte for Kirkens medlemmer i dag å spre evangeliet på: “Nøkkelen til vellykket medlemsmisjonær-arbeid er å vise tro. Én måte å vise din tro på Herren og på hans løfter er at du ved hjelp av bønn fastsetter en dato da du vil ha noen forberedt til å møte misjonærene. Jeg har fått hundrevis av brev fra medlemmer som har vist sin tro på denne enkle måten. Selv om familiene ikke hadde noen i tankene som de kunne dele evangeliet med, fastsatte de en dato, ba og snakket deretter med mange flere mennesker. Herren er Den gode hyrde, og han kjenner sine får som har blitt forberedt til å høre hans røst. Han vil lede oss når vi søker hans guddommelige hjelp til å dele hans evangelium med noen” (i Conference Report, april 2006, 89; eller Liahona, mai 2006, 86).

Mosiah 28:11–20. Jaredittenes opptegnelse og seerstener

President Joseph Fielding Smith (1876–1972) drøftet Mosiahs bruk av uttydere til å oversette jaredittenes opptegnelse:

“Limhis folk bragte med seg til Mosiah en opptegnelse, ‘… gravert på metallplater,’ [Mosiah 21:27] og denne opptegnelsen oversatte Mosiah ved hjelp av ‘de to stenene som var innfattet i en bue’ …

Sammen med ‘brystplaten’ og platene som Mormons bok var skrevet på, mottok Joseph Smith urim og tummim, som ble skjult av Moroni for å komme frem i de siste dager som et middel til å oversette den gamle opptegnelsen, og dette var de samme urim og tummim som ble gitt til Jareds bror [se L&p 17:1]” (Answers to Gospel Questions, red. Joseph Fielding Smith jr., 5 bind. [1957–66], 1:161–62).

Mosiah 29:26–27. Faren ved at flertallet velger “det som ikke er riktig”

Eldste Neal A. Maxwell (1926–2004) i De tolv apostlers quorum advarte mot å være likegyldige til ugudelighet i samfunnet, ettersom ødeleggelse venter nasjoner som velger urettferdighet:

“Når det gjelder menneskelig adferd, når de som en gang var i mindretall, blir mer dominerende, kommer Guds dom og konsekvensene av tåpelig egenkjærlighet (se Mosiah 29:26–27).

Den kulturelle tilbakegang akselererer når samfunnets egenkjærlige segmenter blir likegyldige overfor de felles verdier som en gang var allment akseptert. Avdriften gjøres lettere av de likegyldige eller ettergivende etter hvert som samfunnet ledes forsiktig ned til helvete (se 2 Nephi 28:21). Noen følger kanskje ikke med i strømmen, men trår isteden til side, enda de tidligere kunne ha forhindret den, slik de som medborgere har rett til …

Vi er faktisk forpliktet til å merke oss avslørende tegn på forfall i samfunnet …

Både ledere og andre samfunnsborgere må stå til regnskap for det som skjer når det gjelder kulturell tilbakegang. Historisk sett er det naturligvis lett å kritisere dårlige ledere, men vi skulle ikke gi deres tilhengere fritt leide. I sin rasjonalisering av nedbrytningen kan de ellers si at de bare fulgte ordre, mens lederen bare ga borgerne ordre! Men det kreves langt mer av borgerne i et demokratisk samfunn hvor den enkeltes karakter betyr så mye for både ledere og borgere” (i Conference Report, april 1999, 28–30; eller Liahona, juli 1999, 26).
President Boyd K. Packer talte også om en tendens i tiden til å forvrenge toleranse:

“Den dyd som toleranse er, har blitt forvrengt og gitt en så fremtredende stilling at den anses som jevnbyrdig med eller til og med verdsettes høyere enn moral. Det er én ting å være tolerant, eller til og med forsonlig overfor enkeltpersoners adferd. Men det er noe helt annet i felleskap å vedta lover og legalisere for å beskytte umoralsk adferd som kan svekke eller til og med ødelegge familien.

Det er en farlig felle å overdrive toleranse for å beskytte rettighetene til dem hvis adferd setter familien i fare og skader rettighetene til flertallet av folket. Vi begynner å komme farlig nær de tilstander som beskrives av profeten Mosiah [i Mosiah 29:26–27]” (“Children of God”, BYU Women’s Conference, 5. mai 2006, 6).

Mosiah 29:41–44. Dommernes regjeringstid

Den endrede styreform som ble innstiftet av kong Mosiah, var så viktig at nephittene fra den tid av og frem til Kristi fødsel (se 3 Nephi 2:8), regnet sin tid fra begynnelsen av dommernes regjeringstid. Tidligere hadde nephittene regnet sin tid fra året da Lehi forlot Jerusalem.

Punkter å grunne på

Hva tror du motiverer dem som er fullstendig omvendt, til å dele evangeliet med andre?
Hvorfor tror du det er viktig å føre opptegnelser i våre familier og i Kirken?

Forslag til oppgaver

Meld deg frivillig til å holde en leksjon på familiens hjemmeaften om Alma den yngres og Mosiahs sønners omvendelse Mosiah 27–28. Utfordre dem du underviser, til å anvende prinsippene som Alma og Mosiahs sønner anvender i Mosiah 27:32–36; 28:3.
Lag en spesiell oppføring i din personlige dagbok som beskriver en “forandring i hjertet” som du har opplevd mens du har utviklet ditt vitnesbyrd.