Institutt
Kapittel 24: Alma 5–7

Kapittel 24

Alma 5–7

Innledning

Alma frasa seg dommersetet slik at han kunne gå ut “blant Nephis folk … for å vekke dem til erindring om deres plikter … [og] gå ut mot dem med sitt rene vitnesbyrd” (Alma 4:19). Opptegnelsen om hans arbeid blant Zarahemlas folk og Gideons folk hjelper oss å reflektere over vår egen åndelige stilling overfor Herren. Mens du studerer disse kapitlene, skulle du overveie hvordan Almas spørsmål, råd og vitnesbyrd kan hjelpe deg å huske din plikt overfor Gud og dine medmennesker. Legg merke til hva som fører til en åndelig gjenfødelse og hva som vil hjelpe deg å tilegne deg Frelserens egenskaper.

Kommentarer

Alma 5:7. “Helvetes lenker”

  • Alma definerte “helvetes lenker” som å bli underkastet djevelen og komme i fare for evig fortapelse (se Alma 12:6, 11).

Alma 5:12–14. En mektig forandring i hjertet

  • President Marion G. Romney (1897–1988) i Det første presidentskap beskrev omvendelse – det å oppleve en mektig forandring i hjertet – som en forvandlingsprosess som innbefatter og påvirker alle aspekter av vårt liv: “Verbet omvende betyr ‘å vende seg fra én tro eller kurs til en annen’, [og] omvendelse er ‘en åndelig og moralsk forandring som følger en forandring av tro med overbevisning.’ Slik ordet omvendt brukes i Skriftene, innebærer det i alminnelighet ikke bare en mental godtagelse av Jesus og hans læresetninger, men også en motiverende tro på ham og hans evangelium – en tro som bevirker en forvandling, en faktisk forandring i ens forståelse av meningen med livet og i vedkommendes troskap mot Gud – i interesse, i tanke og i oppførsel. Selv om omvendelsen kan foregå trinnvis, er man ikke virkelig omvendt i ordets fullstendige betydning med mindre og før man i hjertet er en ny person” (i Conference Report, okt. 1975, 107–8; eller Ensign, nov. 1975, 71).

  • President Ezra Taft Benson (1899–1994) beskrev noen kjennetegn på dem som har opplevd en mektig forandring i hjertet:

    “Når man velger å følge Kristus, velger man å bli forandret …

    Herren arbeider innenfra. Verden arbeider fra utsiden og inn. Verden vil hente mennesker bort fra slummen. Kristus tar slummen ut av mennesker, og så går de selv bort fra slummen. Verden former mennesker ved å forandre deres omgivelser. Kristus forandrer mennesker, som så forandrer sine omgivelser. Verden former menneskets oppførsel, men Kristus kan forandre menneskets natur …

    Ja, Kristus forandrer mennesker, og forandrede mennesker kan forandre verden.

    Mennesker som forandrer seg for Kristus, vil bli ledet av Kristus. I likhet med Paulus vil de spørre: ‘Hva skal jeg gjøre, Herre?’ (Apostlenes gjerninger 9:6). Peter sa at de vil ‘følge i hans fotspor’ (1 Peter 2:21). Johannes sa at de vil ‘vandre slik som han vandret’ (1 Johannes 2:6).

    Til slutt vil mennesker som blir ledet av Kristus, bli oppslukt i Kristus. For å omskrive president Harold B. Lee, tenner de en flamme i andre fordi de selv brenner. (Se Stand Ye in Holy Places [Salt Lake City: Deseret Book Co., 1974], s. 192.)

    Deres vilje blir oppslukt i hans vilje. (Se Johannes 5:30.)

    De gjør alltid det som er til behag for Herren. (Se Johannes 8:29.)

    Ikke bare ville de dø for Herren, men enda viktigere er det at de ønsker å leve for ham.

    Når man kommer inn i deres hjem, viser bildene på veggene, bøkene i hyllene, musikken i luften og deres ord og handlinger at de er kristne.

    De står som vitner for Gud til alle tider og i alle ting, og på alle steder. (Se Mosiah 18:9.)

    De tenker på Kristus, og de ser hen til ham i enhver tanke. (Se L&p 6:36.)

    De har Kristus i sitt hjerte og har evig kjærlighet og hengivenhet til ham. (Se Alma 37:36.)

    Så godt som hver uke tar de del i nadverden og vitner på nytt overfor sin evige Fader at de er villige til å påta seg hans Sønns navn, alltid minnes ham og holde hans bud. (Se Moroni 4:3.)” (i Conference Report, okt. 1985, 4–6; eller Ensign, nov. 1985, 5–7).

Alma 5:14. “Født av Gud”

  • Eldste Russell M. Nelson i De tolv apostlers quorum forklarte hvordan omvendelse fører til at man blir født på ny:

    “Omvendelse til evangeliet vil si ‘å vende om’. Omvendelse til evangeliet er å vende seg fra det verden gjør og til å leve i pakt med Herrens måte. Omvendelse innebærer lydighet og omvendelse fra synd. Omvendelse medfører en mektig forandring i hjertet [se Mosiah 5:2; Alma 5:12–14]. Derfor blir en sann konvertitt ‘født på ny’ [se John 3:3–7; Mosiah 27:24–26] og vandrer i et nytt liv [se Romerne 6:3–4].

    Som sanne konvertitter motiveres vi til å gjøre det Herren ønsker av oss [se Mosiah 5:2–5], og til å være den han ønsker vi skal være [se 3 Nephi 27:21, 27]” (i Conference Report, okt. 2005, 90; eller Liahona, nov. 2005, 86).

  • Profeten Joseph Smith (1805–44) sa at “å bli født på ny er noe som skjer ved Guds ånds kraft gjennom ordinanser” (History of the Church, 3:392).

    Eldste Bruce R. McConkie (1915–85) i De tolv apostlers quorum beskrev hvilket sant mirakel det er å bli født på ny: “Kanskje det største mirakel … er helbredelse av sjeler som er syke av synd, slik at de som er åndelig blinde og døve og syke, igjen kan bli rene og verdige og arvinger til frelse. Kanskje det største av alle mirakler er det som skjer med hver den som blir født på ny – som mottar Den hellige ånds helliggjørende kraft i sitt liv, og som får sin sjel renset for synd og ondskap som om det var ved ild, som lever igjen i åndelig forstand” (The Mortal Messiah, Book 4 [1981], 3:269).

  • Du kan få mer innsikt i det å bli født av Gud ved å lese kommentarene til Mosiah 5:2 (side 140) og til Mosiah 27:25 (side 161).

Alma 5:14, 19. “Guds bilde preget i deres ansikter”

  • Mens han var assistent for De tolv apostlers quorum, sa eldste Theodore M. Burton (1907–89) at de som følger vår himmelske Fader, blir mer lik ham: “Hvis vi virkelig aksepterer Gud i vårt liv og lever i samsvar med hans befalinger, vil Gud bevirke en mektig forandring i vårt utseende, og vi vil begynne å bli mer like vår himmelske Fader, i hvis bilde vi er skapt. Kan det være dette vi gjenkjenner når vi møter menn og kvinner som prøver å leve nær Herren?” (i Conference Report, okt. 1973, 151; eller Ensign, jan. 1974, 114).

  • President James E. Faust (1920–2007) i Det første presidentskap fortalte om en gang en venn av Kirken kommenterte lyset i ansiktet på siste-dagers-hellige studenter:

    “Jeg mintes nylig et historisk møte i Jerusalem for ca. 17 år siden. Det gjaldt leie av tomten der Brigham Young University’s Jerusalem Center for studier i det nære Østen senere ble bygd. Før denne kontrakten kunne underskrives, inngikk president Ezra Taft Benson og eldste Jeffrey R. Holland, daværende rektor ved Brigham Young University, en avtale med Israels myndigheter på vegne av Kirken og universitetet om ikke å misjonere i Israel.

    Bilde
    BYUs Jerusalem-senter for studier i det nære Østen

    Man kan undres over hvorfor vi gikk med på ikke å misjonere. Dette var et krav til oss for å få byggetillatelse til å oppføre den praktfulle bygningen som står i den historiske byen Jerusalem. Så vidt vi vet, har Kirken og BYU rettet seg strengt og hederlig etter denne avtalen. Da kontrakten var undertegnet, bemerket en av våre venner så treffende: ‘Å, vi vet at dere ikke kommer til å misjonere, men hva skal dere gjøre med lyset i øynene deres’ Han siktet til våre studenter i Israel” (i Conference Report, okt. 2005, 19; eller Liahona, nov. 2005, 20).

Alma 5:21–22. Klær renset for alle flekker

  • Henvisningen til “klær” i Alma 5:22 er et symbol på vår åndelige stilling overfor Herren. Eldste Lynn A. Mickelsen i De sytti sammenlignet den renselse vi gjennomgår på grunn av forsoningen, med å vaske skittentøy: “Det er en parallell mellom våre klær som vaskes rene i Lammets blod, og hvordan vi vasker vårt eget skittentøy. Det er ved Hans sonoffer våre klær vil bli renset. Skriftenes henvisning til klær omfatter hele vårt vesen. Behovet for å bli renset kommer etter hvert som vi blir tilsmusset av synd. Dommen og tilgivelsen tilhører Frelseren, for bare han kan tilgi og vaske bort våre synder [se Alma 5:21–27; L&p 64:10]” (i Conference Report, okt. 2003, 9; eller Liahona, nov. 2003, 11).

Alma 5:28. “Har dere avlagt stolthet?”

Alma 5:29. Har dere avlagt misunnelse?

  • Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum forklarte at misunnelse, som har sin rot i verdslig innflytelse, står i motsetning til Guds fullkomne kjærlighet:

    “Det har blitt sagt at misunnelse er den synden som ingen lett vil innrømme. Men hvor utbredt denne tendensen faktisk kan være, kommer til uttrykk i et gammelt dansk ordspråk: ‘Hvis misunnelse var en feber, ville hele verden vært syk’ … Når andre synes å vokse seg større i våre øyne, tror vi at vi derfor må bli mindre. Så dessverre oppfører vi oss av og til slik.

    Hvordan kan dette skje, spesielt når vi så sterkt ønsker at det ikke skulle være slik? Jeg tror at en av grunnene er at vi hver dag ser en eller annen slags fristelse som sier oss at det vi har, ikke er nok. En eller annen eller noe sier oss alltid at vi må bli penere eller rikere, få mer ros eller bli mer beundret enn det vi selv mener er tilfellet. Vi får høre at vi ikke har samlet oss nok eiendeler og heller ikke vært på mange nok morsomme steder. Vi bombarderes med budskapet om at vi er blitt veid på vektskål og funnet for lette etter verdens målestokk [se Daniel 5:27] …

    Men Gud arbeider ikke slik …

    … Jeg bærer vitnesbyrd om at ingen av oss blir mindre verdsatt eller elsket av Gud enn andre. Jeg bærer vitnesbyrd om at han elsker hver enkelt av oss – med vår usikkerhet, engstelse, vårt selvbilde og alt. Han måler ikke våre talenter eller vårt utseende, vårt yrke eller våre eiendeler. Han roper oppmuntrende til enhver som løper, og roper at løpet går mot synd, vi løper ikke mot hverandre. Jeg vet at hvis vi er trofaste, venter en fullkomment tilpasset rettferdighetens kjortel på enhver [se Jesaja 61:10; 2 Nephi 4:33; 9:14], ‘kjortler [som er] gjort … hvite i Lammets blod’ [Johannes’ åpenbaring 7:14]. Måtte vi oppmuntre hverandre i våre anstrengelser for å vinne den prisen” (i Conference Report, april 2002, 72, 74; eller Liahona, juli 2002, 72).

Alma 5:46–47. “Åpenbaringens ånd”

  • Alma hadde sett en engel, men han vitnet i Alma 5:46–47 om at det var faste og bønn som hadde gjort ham i stand til å forstå, ikke det at han så en engel. President Heber J. Grant (1856–1945) forklarte: “Mange vil si: ‘Om jeg bare fikk se en engel, om jeg bare fikk høre en engel forkynne noe, da ville jeg være trofast resten av mitt liv!’ Det hadde ingen virkning på disse mennene [Laman og Lemuel] som ikke tjente Herren, og det vil ikke ha noen virkning i dag” (i Conference Report, april 1924, 159).

    President Joseph Fielding Smith (1876–1972) forklarte hvorfor Den hellige ånd kan påvirke oss sterkere enn et englebesøk: “Kristus … har selv sagt at de åpenbaringer vi måtte få … ved å bli besøkt av en engel eller av en oppstanden person med et følbart legeme, ikke vil etterlate et så sterkt inntrykk … som vi mottar gjennom åpenbaring fra Den hellige ånd. Inntrykkene fra personlige besøk vil sløves etter hvert som tiden går, men denne veiledning av Den hellige ånd blir fornyet og fortsetter dag etter dag, år etter år, dersom vi lever slik at vi er verdige til å motta den” (Frelsende læresetninger, red. Bruce R. McConkie, 3 bind [1954–56], 1:48).

  • Åpenbaringens ånd er kommunikasjon fra Gud til menneskers sinn og hjerte ved Den hellige ånds kraft (se L&p 8:2). Eldste Richard G. Scott i De tolv apostlers quorum forklarte hvordan vi kan gjenkjenne kommunikasjon fra Den hellige ånd:

    “Et inntrykk i sinnet er svært spesifikt.

    Detaljerte ord kan høres eller føles og skrives ned som om instruksjonene ble diktert.

    Kommunikasjon til hjertet er et mer generelt inntrykk. Herren begynner ofte med å gi oss inntrykk. Når vi forstår deres betydning og adlyder dem, utvikler vi evnen til å motta mer detaljerte instruksjoner i sinnet. Hvis vi følger en tilskyndelse i hjertet, vil den bli underbygget med mer detaljerte instruksjoner til sinnet” (“Helping Others to Be Spiritually Led” [Church Educational System symposium on the Doctrine and Covenants, 11. aug. 1998], 3–4; se LDS.org under gospel library/additional addresses/CES addresses).

Alma 5:53–54. “Verdens verdiløse ting”

  • Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum rådet siste-dagers-hellige til å unngå å bli for opptatt av verdens verdiløse ting: “Jesus sa at ‘ingen har sitt liv av sin eiendom, selv om han har overflod’ (Lukas 12:15). Derfor skulle vi ikke samle oss ‘skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler’ (Matteus 6:19). Med andre ord, vårt hjertes skatter – det vi prioriterer – skulle ikke være det som Skriftene kaller ‘rikdommer [og] verdens verdiløse ting’ (Alma 39:14). Blant ‘verdens verdiløse ting’ er en hvilken som helst kombinasjon av de fire verdslige kjennetegn – eiendom, stolthet, fremtredende stilling og makt. Med hensyn til alle disse minner Skriftene oss på at ‘du kan ikke ta dem med deg’ (Alma 39:14). Vi skulle søke den slags skatter som Skriftene lover de trofaste: ‘kunnskapens store skatter, til og med skjulte skatter’ (L&p 89:19)” (i Conference Report, april 2001, 109; eller Liahona, juli 2001, 101).

  • Eldste Jeffrey R. Holland bemerket også at forfengelighet når det gjelder fysisk utseende, er farlig for vår åndelighet: “Denne overdrevne selvopptattheten og kroppsfikseringen er noe mer enn sosialt vanvidd. Det er åndelig nedbrytende og årsak til at så mange … føler seg ulykkelige i dagens verden. Og hvis voksne er så opptatt av sitt utseende – med implantering og stramming og kniping og retting av alt som kan rettes på – vil alt dette helt sikkert også komme til å påvirke barn. På et eller annet stadium blir problemet det Mormons bok kalte ‘tom innbilning’ [1 Nephi 12:18]. Og i et verdslig samfunn tar både forfengelighet og innbilning overhånd. Man ville sannelig trenge en stor og rommelig kosmetikkveske for å konkurrere med skjønnheten som fremstilles i alle media” (i Conference Report, okt. 2005, 30–31; eller Liahona, nov. 2005, 30).

Alma 5:57. “Kom ut fra de ugudelige og skill dere ut fra dem”

  • Eldste David R. Stone i De sytti forklarte hvordan teknikker som ble brukt under byggingen av Manhattan New York tempel, er et eksempel på hvordan vi kan fjerne oss fra verdens innflytelse:

    “For mange av verdens innbyggere har begynt å ligne det gamle Babylon ved å gå sin egen vei og følge en gud hvis bilde er ‘i verdens lignelse’ [L&p 1:16].

    En av de største utfordringer vi står overfor, er å klare å leve i denne verden, men på et eller annet vis ikke være av denne verden. Vi må opprette Sion midt i Babylon …

    Mitt engasjement i forbindelse med byggingen av Manhattan tempel ga meg muligheten til være i templet ganske ofte i forkant av innvielsen. Det var fantastisk å sitte i det celestiale rom i absolutt stillhet. Ikke en eneste lyd trengte inn fra de travle New York-gatene utenfor. Hvordan var det mulig at templet kunne være så ærbødig stille når storbyens kjas og mas var bare noen få meter unna?

    Svaret lå i templets konstruksjon. Templet ble bygget innenfor veggene til en eksisterende bygning, og templets indre vegger hadde kun kontakt med ytterveggene på noen få punkter. Slik begrenset templet (Sion) påvirkningen fra Babylon, eller verden utenfor.

    Vi kan kanskje lære noe av dette. Vi kan opprette det virkelige Sion blant oss ved å begrense Babylons innflytelse på oss …

    Uansett hvor vi er, uansett hvilken by vi måtte bo i, kan vi bygge vårt eget Sion ved det celestiale rikes prinsipper, og alltid søke å bli de rene av hjertet …

    Vi behøver ikke å bli marionetter i hendene på stedets og tidens kultur. Vi kan være tapre og gå på Herrens veier og følge i hans fotspor” (i Conference Report, april 2006, 94–97; eller Liahona, mai 2006, 90–93).

Alma 5:57–58; 6:3. “Navn ble strøket ut”

Alma 7:10. Jesus født ved Jerusalem

  • President Joseph Fielding Smith forklarte den stedsangivelse Alma gir for Frelserens fødsel:

    “Det finnes ingen uoverensstemmelse eller motsigelse mellom Mormons bok og en hvilken som helst sannhet nedtegnet i Bibelen. En omhyggelig lesning av det Alma sa, vil vise at han ikke hadde til hensikt å si at Jesus skulle bli født i Jerusalem. Alma visste bedre. Det samme gjorde Joseph Smith og de som samarbeidet med ham for å frembringe Mormons bok. Hadde Alma sagt ‘født i Jerusalem, våre fedres by’, ville det ha vært noe helt annet. Da ville vi ha sagt at han gjorde en feil. Alma gjorde ikke noen feil, og det han sa, er sant.

    Dr. Hugh Nibley har følgende å si om dette i sitt studiekurs for prestedømmet for 1957, An Approach to the Book of Mormon, i leksjon 8, side 85:

    ‘… Et av de mest brukte anklagepunkter mot Mormons bok har vært uttalelsen i Alma 7:10 om at Frelseren skulle fødes “ved Jerusalem, våre forfedres land”. Her er ikke Jerusalem byen “i våre forfedres land”, det er landet. Kristus ble født i en landsby ca. 10 kilometer fra byen Jerusalem. Det var ikke i byen, men det var i det vi nå vet folket på den tiden selv kalte “Jerusalems land”’” (Answers to Gospel Questions, red. Joseph Fielding Smith jr., 5 bind. [1957–66], 1:174).

  • Både Jerusalem og Betlehem har blitt kalt Davids stad, noe som har skapt en del forvirring. Lukas 2:11 omtaler Betlehem som Davids stad. Men 2 Samuelsbok 5:6–8; 2 Kongebok 14:20; 1 Krønikebok 11:4–8 omtaler alle Jerusalem som Davids stad.

Alma 7:11–12. Våre smerter, lidelser, fristelser, sykdommer og skrøpeligheter

  • Eldste Neal A. Maxwell (1926–2004) i De tolv apostlers quorum skrev følgende om Frelserens kjennskap til jordelivets lidelser og våre individuelle overtredelser: “Han kjenner dem ved virkelig, personlig erfaring, for ikke bare opplevde han smerte, lidelser og fristelser av alle slag under sin annen prøvestand, men han påtok seg våre synder, så vel som våre smerter, sykdommer og skrøpeligheter. (Se Alma 7:11–12.) Derfor kjente han, ikke på en abstrakt, men på en virkelig måte, ‘i kjødet’, hele spekteret av menneskets lidelser. Han bar våre skrøpeligheter før vi bar dem. Han har fullkommen kunnskap om hvordan han kan hjelpe oss. Vi kan ikke fortelle ham noe som helst om smerte, fristelse eller lidelse, for han lærte det ‘i kjødet’, og hans seier var fullstendig!” (We Will Prove Them Herewith [1982], 46).

Alma 7:12. “Hjelpe sitt folk”

  • Eldste Jeffrey R. Holland sa: “I samme stund som [Kristus] ber oss komme til ham og følge ham, kommer han alltid løpende for å hjelpe oss” (“Come unto Me” [Kirkens skoleverks temakveld for Unge voksne, 2. mars 1997], 7, www.ldsces.org).

Alma 7:22–24. Ansvar forbundet med Det melkisedekske prestedømme

  • Alma 7:22–24 inneholder instruksjoner til prestedømsbærere og en liste over egenskaper de skulle være i besittelse av for å kunne forrette i prestedømmet på behørig vis. Disse instruksjonene er de samme som dem som gis til prestedømsbærere i Lære og pakter 121:41–42. Disse versene i Alma 7 og Lære og pakter 121 hjelper prestedømsbærere å vite hva de kan gjøre for å øke sin prestedømskraft.

    President Boyd K. Packer, president for De tolv apostlers quorum, forklarte viktigheten av at prestedømsbærere lever rettskaffent:

    “Prestedømmet er svært verdifullt for Herren. Han er veldig nøye med hvordan det overdras, og av hvem. Det gjøres aldri i lønndom.

    Jeg har fortalt dere hvordan myndigheten overdras til dere. Den kraft dere mottar, vil være avhengig av hva dere gjør med denne hellige, usynlige gave.

    Deres myndighet kommer ved ordinasjon. Deres kraft kommer ved lydighet og verdighet” (i Conference Report, okt. 1981, 47; eller Ensign, nov. 1981, 32).

Alma 7:23. “Måteholdne i alle ting”

  • Eldste Russell M. Nelson kommenterte hvilken trygghet måtehold gir:

    “Måtehold antyder edruelighet og selvbeherskelse i handling. Det minner en om pakter som er inngått …

    Skriftene lærer oss gjentatte ganger at vi skal være ‘måteholdne i alle ting’ (1 Korinterbrev 9:25; Alma 7:23; 38:10; L&p 12:8). Måtehold kan beskytte oss mot ettervirkningene av overdrivelse” (i Conference Report, okt. 1991, 81; eller Lys over Norge, jan. 1992, 70).

Punkter å grunne på

  • Selv om han hadde sett en engel, måtte Alma omvende seg, utøve tro på Jesus Kristus og gjøre store anstrengelser for å få sitt vitnesbyrd. Hvordan beskriver Alma 5:45–48 den prosess Alma gjennomgikk for å få kunnskap om “Sønnen, Faderens enbårne”?

  • Hvilke likheter og forskjeller ser du mellom Almas tjenestegjerning blant Zarahemlas folk og hans tjenestegjerning blant Gideons folk?

  • Hvordan har din forståelse og verdsettelse av forsoningen blitt dypere mens du har studert Alma 7:11–13?

Forslag til oppgaver

  • Alma stilte over 40 spørsmål i kapittel 5. Les spørsmålene Alma stilte, og velg ett av dem som du besvarer med å skrive noen linjer om din forståelse, dine følelser eller din innsikt i temaet spørsmålet handler om.

  • Undersøk og finn betydningen av de egenskapene som er nevnt i Alma 7:23, som du ikke er kjent med.

Skriv ut