Kapittel 39

3 Nephi 1–7

Innledning

President Ezra Taft Benson (1899–1994) sa at “opptegnelsen om nephittenes historie kort tid før Frelserens besøk har mange paralleller til oss som venter på Frelserens annet komme” (i Conference Report, april 1987, 3; or Lys over Norge, juli 1987, 3). Bare de som hadde et urokkelig vitnesbyrd og hadde omvendt seg fullstendig, klarte å være standhaftige i tiden før Frelseren viste seg i Amerika. Det samme gjelder i vår tid. Bare de som har et urokkelig vitnesbyrd og har omvendt seg fullstendig, vil klare å være standhaftige i tiden før Herrens annet komme. Et grundig studium av 3 Nephi 1–7 vil hjelpe deg å forstå hvordan ditt vitnesbyrd om Jesus Kristus og omvendelse til hans evangelium vil gi deg den bærende styrke du trenger for å holde deg trofast mot Frelseren i den krevende tid du lever i.

Kommentarer

Det kan være lærerikt å sammenligne lengden på bøkene i Mormons bok og tidsrommet de dekket. Se oversikten “Sidetall i Mormons bok og tidsperioder” i tillegget (side 400).

3 Nephi 1. Profetier oppfylles

• Nephi ba inderlig til Herren da fienden truet med å drepe dem som trodde på de tegn som ble forutsagt av lamanitten Samuel. Som svar på hans bønn sa Herren til Nephi at han ikke skulle frykte, for tegnene på Kristi fødsel ville komme den natten. Opptegnelsen dokumenterer nøye oppfyllelsen av alle Samuels profetier (se oversikten i kommentarene til Helaman 14 på side 274).

3 Nephi 1:1. De nephittiske kalendersystemer

• I hele Mormons bok brukte nephittene tre forskjellige utgangspunkter for sin tidsregning i sine kalendere:

  Referansepunkt	Når det ble brukt	Skriftstedbolk
  Fra og med da Lehi forlot Jerusalem	600–92 f.Kr.	1 Nephi 1–Mosiah 29
  Fra og med tiden da styreformen gikk over fra konger til dommere	92 f.Kr.–1e.Kr.	Mosiah 29–3 Nephi 1
  Fra og med tiden da tegnet på Jesu Kristi fødsel ble vist	1–421 e.Kr.	3 Nephi 1–Moroni 10

  Merk: Tegnet ble gitt da Jesus ble født. De begynte imidlertid ikke å bruke det som referansepunkt før år 9 e.Kr.

3 Nephi 1:29. Vi må beskytte oss mot å bli villedet

• Vers 29 i 3 Nephi 1 viser at et frafall kan finne sted i løpet av bare én generasjon. Vi leser den triste beretningen om barn av trofaste foreldre som ble overtalt ved “løgner og … smigrende ord, til å slutte seg til disse Gadianton-røverne”.

  President Henry B. Eyring i Det første presidentskap sa: “Kirkens unge … holder fremtiden i sine hender. Kirken har alltid vært én generasjon unna utryddelse. Hvis en hel generasjon går tapt, noe som ikke vil skje, ville vi miste Kirken. Men selv et eneste medlem som mister grepet om Jesu Kristi evangelium, stenger dører for generasjoner av etterkommere, med mindre Herren strekker ut en hånd for å bringe noen av dem tilbake” (“We Must Raise Our Sights” [Kirkens skoleverks konferanse om Mormons bok, 14. aug. 2001], 1; se LDS.org under gospel library/additional addresses/CES addresses).

• President Gordon B. Hinckley (1910–2008) ga de unge i vår tid råd om hvordan de kan unngå å bli ledet bort fra sannheten:

  “Til våre unge, denne generasjons strålende ungdom, sier jeg: Vær trofaste. Hold fast ved troen. Stå fast på det dere vet er rett.

  Dere står overfor enorme fristelser. Dere møter dem i populær underholdning, på Internett, i filmer, på TV, i smusslitteratur og på andre måter – underfundige, pirrende og vanskelige å motstå. Gruppepresset kan være nesten uimotståelig. Men, mine kjære unge venner, dere må ikke gi etter. Dere må være sterke. Dere må ha et mer langsiktig perspektiv enn å falle for øyeblikkets forføreriske fristelser …

  … Dere er den beste generasjonen vi har hatt. Dere har større kunnskap om evangeliet. Dere utfører deres plikter mer trofast. Dere er sterkere i møte med de fristelsene dere står overfor hver dag. Etterlev deres normer. Be om Herrens veiledning og beskyttelse. Han vil aldri la dere i stikken. Han vil trøste dere. Han vil støtte dere. Han vil velsigne og foredle dere og gjøre deres belønning utsøkt og vakker. Dere vil oppdage at deres eksempel vil tiltrekke andre som vil hente mot i deres styrke” (i Conference Report, okt. 2003, 86–88; eller Liahona, nov. 2003, 82).

3 Nephi 2:1–2. De begynte å tvile på tegnene som var gitt

• Umiddelbart etter at tegnet på Kristi fødsel var gitt, sendte Satan ut løgner for å forherde folkets hjerter (se 3 Nephi 1:22). Selv om ikke virkningen var umiddelbar, gikk det ikke lang tid før mange “begynte å forherde sine hjerter og forblinde sine sinn og begynte å tvile på alt de hadde hørt og sett” (3 Nephi 2:1).

  Eldste Neal A. Maxwell (1926–2004) i De tolv apostlers quorum sa at også vi kan bli sårbare for Satans angrep på vår tro: “Hvor raskt [Satan] trår til, selv når folk har hatt spesielle åndelige opplevelser, og prøver å få dem som har sett tegn, til ‘å tvile på alt de [har] hørt og sett’. (3 Nephi 2:1–2.) Det er lettere for djevelen å overbevise oss om at det vi tror på er tåpelig, hvis vi er redde for å virke tåpelige i andres øyne” (Things As They Really Are [1978], 41).

  

  Jerry Thompson, © IRI

  Hva skulle troende lære når det gjelder tegn og frelse? (se L&p 63:8–12). Tegn følger dem som tror, og er et resultat av troen. De styrker de trofaste og utvikler tro i de åndelig mottagelige. Den viktigste hensikten med tegn er imidlertid ikke å skape tro, men å belønne den (se L&p 68:9–11). Tegn tvinger ingen til å tro. Dessverre er det i dag vanlig at de mest fantastiske tegn og beviser på Guds kraft blir ignorert eller bortforklart av dem som ikke tror.

  3 Nephi 2:1–3

  Hvordan bortforklarte disse menneskene tegnene på Kristi fødsel? Hva førte deres vantro til? Hvordan påvirker tro handlinger?

3 Nephi 2:1–4. Hvorfor får de ugudelige noen ganger se tegn?

• I Skriftene finner vi noen grunner til at Herren fra tid til annen viser tegn til de ugudelige:

  For å forsvare profeter. Det tegn Nephi, Helamans sønn, ga folket angående overdommerens død, viste at Nephi hadde rett (se Mosiah 20:21).

  Frata de ugudelige enhver unnskyldning. De ugudelige er helt og holdent ansvarlige for sine handlinger fra da av. Herren har sagt: “Den som søker tegn, skal se tegn, men ikke til frelse” (L&p 63:7).

  Vise at profeters uttalelser er riktige. Ettersom de ugudelige ønsker å bevise at profeten tar feil, vil Herren av og til vise ubestridelige tegn (se Helaman 9:2–4).

  Fordømme de ugudelige. Når de ugudelige ser tegn, er det på grunn av Herrens vrede og til deres egen fordømmelse (se L&p 63:11). Frelseren sa: “En ond og utro slekt krever tegn” (Matteus 12:39).

3 Nephi 3–4. Fysisk og åndelig forberedelse

• Det er lett å se Satans preg på Giddianhis ord (3 Nephi 3:1–10), ettersom han brukte smiger (vers 2), påtatt omtanke (vers 5) og ga falske løfter (vers 7–8) for å oppnå sine onde hensikter. Hvor like djevelens løfter og Giddianhis løfter om frihet var, når alt han hadde å tilby var trelldom og et løfte om å dele eiendeler som ikke engang var hans i utgangspunktet (se vers 7).

  Lachoneus vendte straks oppmerksomheten mot sitt folk. Han visste at de trengte både fysisk og åndelig forberedelse for å kunne møte det nært forestående angrepet fra Giddianhis røvere. Han fikk sitt folk til å bygge sterke festningsverker (vers 14) og samle sine dyr og familier (vers 13) på ett sted – Zarahemlas land (vers 22–23). Han fikk dem til å lage våpen og rustninger (vers 26) og samle forsyninger for syv år (3 Nephi 4:4). Lachoneus befalte sitt folk å legge det forlatte landet “øde”, slik at røverne ikke ville finne føde der (vers 3–4).

  Aller viktigst var det imidlertid at Lachoneus fikk folket til å forberede seg åndelig. Han minnet dem om hvilken trygghet som ligger i omvendelse (3 Nephi 3:15). Hans folk omvendte seg og ba inderlig til Herren (vers 25; 4:8). Slik forberedte de seg klokelig både fysisk og åndelig på de kommende angrepene fra deres fiender.

• Vi har også i vår tid blitt bedt om å forberede oss fysisk og åndelig på kommende katastrofer. Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum forklarte hva vi skulle gjøre for å forberede oss på det som vil finne sted før Frelserens komme:

  “Hva om dagen for hans komme var i morgen? Hvis vi visste at vi skulle møte Herren i morgen – ved for tidlig død eller at han uventet kom – hva ville vi da gjøre i dag? Hvilke bekjennelser ville vi komme med? Hva ville vi slutte å gjøre? Hvilke mellomværender ville vi gjøre opp? Hvem ville vi tilgi? Hvilke vitnesbyrd ville vi bære?

  Hvis vi ville gjøre dette da, hvorfor ikke nå? Hvorfor ikke søke fred mens fred kan oppnås? Hvis våre forberedelseslamper er nesten tomme, så la oss straks begynne å fylle dem igjen.

  Vi må forberede oss både timelig og åndelig til begivenhetene som det er profetert vil finne sted ved det annet komme. Og den forberedelsen som mest sannsynlig blir forsømt, er den som er minst synlig og vanskeligst – den åndelige …

  Følger vi Herrens befaling: ‘Stå på hellige steder og vær urokkelige inntil Herrens dag kommer, for se, den kommer hastig?’ (L&p 87:8). Hva er disse ‘hellige steder’? De inkluderer visselig templet og trofast overholdelse av dets pakter. De inkluderer visselig et hjem hvor barna blir elsket og foreldrene respektert. De hellige steder inkluderer visselig våre stillinger som er tildelt ved prestedømsmyndighet, inkludert misjon og kall som trofast oppfylles i grener, menigheter og staver” (i Conference Report, april 2004, 7–8; eller Liahona, mai 2004, 7).

3 Nephi 4:10. Tro på Gud overvinner frykt

• Nephittene forberedte seg fysisk og åndelig til å møte Giddianhis røvere. Som en endelig underkastelse til Herren, som ble mistolket av deres fiender, falt de til jorden og ropte til Herren. Deretter reiste de seg og møtte sine fiender med tro på Gud. (Se 3 Nephi 4:8–10.) Vi kan også forsvare oss mot våre fiender og erstatte vår frykt med tro på Gud.

  Eldste M. Russell Ballard i De tolv apostlers quorum skrev følgende om den tro som er nødvendig for å møte vår tids utfordringer: “Når vi forbereder oss og våre familier for de utfordringer som de kommende år vil føre med seg, må vi erstatte frykt med tro. Vi må være istand til å overvinne frykten for den fiende som kjemper mot oss og truer oss. Herren har sagt: ‘Frykt ikke, lille hjord, gjør godt, la jord og helvete forene seg mot dere, for hvis dere er bygget på min klippe, kan de ikke få overhånd’ (L&p 6:34)” (i Conference Report, okt. 1989, 43; eller Lys over Norge, jan. 1990, 31).

3 Nephi 5:1–3. Tro fører til omvendelse og gode gjerninger

• Mens han var medlem av De sytti, forklarte eldste John H. Groberg forholdet mellom tro og omvendelse:

  “Hvis vi tenker etter, innser vi at det første prinsipp – tro på den Herre Jesus Kristus – danner grunnlag for alt annet. Med andre ord, det kreves tro på Kristus for å omvende seg eller bli døpt eller utføre en hvilken som helst annen ordinans i evangeliet. Jesus gjorde den frelsende omvendelse mulig, og han ga dåpen mening. Hvis vi har tro på ham, vil vi omvende oss og bli døpt.

  Hvis vi ikke omvender oss eller nekter å bli døpt, eller er uvillige til å holde hans bud, er det fordi vi ikke har sterk nok tro på ham. Derfor er ikke omvendelse, dåp og alle andre prinsipper og ordinanser helt adskilte, men i realiteten en forlengelse av vår tro på Kristus. Uten tro på ham gjør vi lite av evig verdi. Med tro på ham vil vårt liv dreie seg om å gjøre ting av evig verdi” (i Conference Report, okt. 1993, 35; eller Ensign, nov. 1993, 26).

  3 Nephi 5:1–3; 6:4–5

  Hva visste folket med sikkerhet? Hva sa Mormon var det eneste som ville hindre dem i å ha fremgang?

3 Nephi 5:13. “En Jesu Kristi disippel”

• Mormon beskrev seg selv som en Kristi disippel. President Joseph Fielding Smith (1876–1972) forklarte hva Mormons kall gikk ut på: “Selv om de nephittiske tolv i alle henseende omtales som disipler, er det likevel ingen tvil om at de hadde blitt begavet med guddommelig myndighet for å være spesielle vitner om Kristus blant sitt eget folk. Derfor var de praktisk talt apostler for det nephittiske folk, selv om deres myndighet, slik det ble åpenbart for Nephi, til slutt ville bli underlagt Peter og de tolv som ble utvalgt i Palestina” (Answers to Gospel Questions, red. Joseph Fielding Smith jr., 5 bind. [1957–66], 1:122).

  Selv om Mormon var kalt som apostel, kan benevnelsen disippel også ha en mer generell definisjon. En disippel er også “en som følger Jesus Kristus og lever i overensstemmelse med Kristi lære (L&p 41:5)” (Veiledning til Skriftene, “Disippel”).

  Eldste L. Tom Perry i De tolv apostlers quorum forklarte ytterligere:

  “Følgende er blitt skrevet om å være en disippel:

  ‘Ordet disippel kommer av et latinsk ord … [som betyr] en som lærer. En Kristi disippel er en som lærer å bli Kristus lik – lærer å tenke, føle og handle som ham. Å være en virkelig disippel, å virkelig tilegne seg denne lærdommen, er det mest krevende læresystem mennesker kjenner til. Ingen annen disiplin kan sammenlignes med det … hverken med hensyn til krav eller belønning. Det krever total forvandling fra å være det naturlige menneske til å bli [en] hellig, en som elsker Herren og tjener av hele sitt hjerte, sinn og styrke’ (Chauncey C. Riddle: ‘Becoming a Disciple’, Ensign, sep. 1974, 81)” (i Conference Report, okt. 2000, 77; eller Liahona, jan. 2001, 72).

  I tillegg til å omtale det å være en disippel, sier kanskje Mormon her noe om sin myndighet, ikke bare som disippel, men som en Herre Jesu Kristi apostel.

3 Nephi 5:22–26. Meningen med innsamlingen i de siste dager

• Eldste Dallin H. Oaks forklarte meningen og hensikten med innsamlingen:

  “Et annet tidenes tegn er innsamlingen av de trofaste (se L&p 133:4). I de første årene av denne siste evangelieutdeling omfattet innsamlingen til Sion forskjellige steder i USA: Kirtland, Missouri, Nauvoo og ‘toppen av fjellene’. Dette var alltid innsamlinger til fremtidige templer.

  

  Gjengitt med tillatelse fra Kirkens arkiver

  Fordi det er opprettet staver og oppført templer i de fleste land med et stort antall trofaste medlemmer, lyder befalingen nå at vi ikke skal samles til ett sted, men at vi skal samles i staver i våre egne hjemland. Der kan de trofaste nyte godt av alle evighetens velsignelser i et Herrens hus. Der, i sine egne hjemland, kan de adlyde Herrens befaling om å utvide hans folks grenser og styrke Sions staver (se L&p 101:21; 133:9, 14). På denne måten er Sions staver ‘et forsvar og en tilflukt fra stormen og fra vreden når den i fullt mål skal utøses over hele jorden’ (L&p 115:6)” (i Conference Report, april 2004, 6; eller Liahona, mai 2004, 7).

  3 Nephi 6:10–16, 18, 29

  Hva var det som førte til at mange nephitter falt fra? Hvordan kan dette tjene som en advarsel for oss i de siste dager?

3 Nephi 6:12. Fred og fremgang kan føre til stolthet

• I årene like før Frelserens egen tjenestegjerning blant nephittene, opplevde folket en kort periode med fremgang. Dessverre førte denne timelige fremgangen til “stolthet og selvros på grunn av [deres] overmåte store rikdommer” (3 Nephi 6:10).

  President Henry B. Eyring advarte mot slike utfordringer i vår tid: “Litt fremgang og fred, eller selv en svak bedring i situasjonen, kan få oss til å føle at vi kan klare oss selv. Vi kan fort føle at vi har kontroll over livet, at forandringen til det bedre er noe vi selv har frembragt, ikke en Gud som kommuniserer med oss gjennom Åndens stille, lave røst. Stolthet skaper en støy i oss som gjør Åndens stille røst vanskelig å høre. Og snart, i vår forfengelighet, lytter vi ikke engang etter den. Vi kan fort komme til å tro at vi ikke trenger den” (i Conference Report, okt. 2001, 16; eller Liahona, jan. 2002, 16).

• En rekke ganger i Mormons boks historie gjennomgikk folket en syklus av rettferdighet, fremgang, rikdom, stolthet, ugudelighet, ødeleggelse, ydmykhet og rettferdighet igjen. Du finner mer informasjon om dette og en oversikt over stolthetssyklusen i “Syklusen med rettferdighet og ugudelighet” i tillegget (side 403).

3 Nephi 6:12–13. Vi bestemmer selv vår reaksjon på omstendighetene

• Opptegnelsen forteller at “noen var oppblåste av stolthet, og andre var overmåte ydmyke” (3 Nephi 6:13). Vi må alle selv avgjøre hvilken vei vi vil vende oss. Eldste Marvin J. Ashton (1915–94) i De tolv apostlers quorum forklarte dette prinsippet: “Et av våre gudgitte privilegier er helt klart retten til å velge vår holdning under enhver omstendighet. Vi kan la hendelser rundt oss avgjøre våre handlinger – eller vi kan selv ta kontroll og styre vårt liv etter den rene religions prinsipper. Ren religion består i å lære Jesu Kristi evangelium og så omsette det i praksis. Ingenting vil få noen reell verdi for oss før vi har innlemmet det i vårt eget liv” (i Conference Report, okt. 1982, 91; or Ensign, nov. 1982, 63).

3 Nephi 6:15–18. Satan fristet dem til bevisst synd mot Gud

• Satan, som gjorde opprør mot Gud i vår førjordiske tilværelse (se Moses 4:3; L&p 29:36; 76:25), forsøker også å oppegge Guds hellige til opprør. Faren med bevisst deltagelse i synd henger sammen med hvilken røst vi velger å følge. Kong Benjamin advarte:

  “Og nå sier jeg dere, mine brødre, at hvis dere etter å ha fått vite og er blitt undervist om alle disse ting, skulle overtre og gå imot det som er blitt uttalt …

  Jeg sier dere, at den som gjør dette, gjør åpent opprør mot Gud. Derfor velger han å adlyde den onde ånd og blir en fiende av all rettferdighet, derfor har Herren ingen plass i ham, for han bor ikke i vanhellige templer” (Mosiah 2:36–37).

• I sammenheng med dette sa eldste Neal A. Maxwell: “Det burde virkelig være en større tankevekker for oss enn det er, hvor skjødesløst vi noen ganger gir [Satan], som ikke kunne styre sitt eget ego i den førjordiske verden, en slik uhyggelig kontroll over vårt ego her. Vi lar ofte djevelen nå indirekte gjøre det vi nektet ham å gjøre direkte den gangen” (We Will Prove Them Herewith [1982], 45).

• Eldste M. Russell Ballard forklarte farene ved å gi etter for Satans fristelser:

  “I den førjordiske verden før vi forlot vår himmelske Faders nærhet, advarte han mot nye erfaringer vi ville få i jordelivet. Vi visste at vi alle ville få et fysisk legeme av kjøtt og ben. Ettersom vi aldri hadde vært dødelige før, hadde vi ingen erfaring med å takle jordelivets fristelser. Men vår himmelske Fader visste det og forsto det. Han påla oss å styre vårt jordiske legeme og underlegge det vår ånd. Vår ånd ville måtte mestre de fysiske fristelser som vårt legeme ville møte i en timelig verden. Åndelig makt over Satans innflytelse kommer til oss ved å holde vår Herre Jesu Kristi bud …

  Satan vil forsøke å friste oss til tider og på måter som utnytter våre største svakheter eller ødelegger våre sterke sider. Hans løfter om nytelse er imidlertid flyktige illusjoner. Hans onde plan er å friste oss til å synde, fordi han vet at når vi synder, trekker vi oss bort fra vår himmelske Fader og Frelseren Jesus Kristus. Vi begynner å bevege oss bort fra vår himmelske Faders lovede velsignelser og i retning av den elendighet og sjelekval som Satan og hans tilhengere lider. Ved å synde gir vi Satan makt over oss.

  Mine kjære unge venner, jeg forstår hvilken kamp dere kjemper hver eneste dag for å holde Herrens bud. Kampen om deres sjeler blir stadig heftigere. Djevelen er sterk og utspekulert. I deres fysiske legeme har dere imidlertid en Guds sønns eller datters mektige ånd. Fordi han elsker dere og vil at dere skal komme hjem til ham, har vår Fader i himmelen gitt dere en samvittighet som forteller deres ånd når dere holder Herrens bud og når dere ikke gjør det. Om dere bare vil være mer oppmerksomme på deres åndelige person, som er evig, enn på deres dødelige person, som er midlertidig, kan dere alltid motstå Satans fristelser og overvinne hans anstrengelser for å få makt over dere” (i Conference Report, april 1993, 5–6; eller Ensign, mai 1993, 6–7).

3 Nephi 7:15–26. Nephi og hans tilhengeres trofasthet

• Et lyspunkt i den ellers triste beretningen om nephittenes fall fra rettferdighet, er den urokkelige trofasthet som Nephi og hans folk viste. Deres eksempel gir oss et mønster som kan hjelpe oss å opprettholde rettferdighet i tider med stor ugudelighet. Vi ser av Nephis faste vitnesbyrd, som kom av personlig erfaring (se 3 Nephi 7:15), at han frimodig forkynte “omvendelse og syndsforlatelse gjennom tro på Herren Jesus Kristus” (vers 16). Han virket med makt og myndighet, for “stor var hans tro på Herren Jesus Kristus” (vers 18), og de som reagerte positivt på hans vitnesbyrd, mottok selv “av Guds Ånd og kraft” (vers 21). De som trodde, ble helbredet (se vers 22), omvendte seg, ble døpt og fikk “forlatelse for sine synder” (se vers 24–25).

  3 Nephi 7:21–25

  Hva gjorde de som omvendte seg? Hva er din erfaring med disse viktige prinsippene?

3 Nephi 7:21–26. Fullstendig omvendelse

• Eldste Richard G. Scott i De tolv apostlers quorum talte om forskjellen mellom dem som er fullstendig omvendt og dem som fremdeles mangler noe. Han sa videre at vi trenger en kontinuerlig omvendelsessyklus som skaper stabilitet i Kristi sanne tilhengere:

  “Vi har alle lagt merke til hvordan noen mennesker alltid gjør det rette i livet … Når de må ta vanskelige valg, synes de uten unntak å treffe riktige valg, selv om det finnes fristende alternativer. Vi vet at de er utsatt for fristelse, men de synes ikke å legge merke til den. Likeledes har vi lagt merke til hvordan andre ikke er så tapre når det gjelder de avgjørelser de tar. Når de sterkt føler Åndens tilstedeværelse, bestemmer de seg for å gjøre det bedre … Og likevel faller de snart tilbake og gjør akkurat det de hadde bestemt seg for å slutte med …

  Noen ganger brukes ordet omvendt for å beskrive en oppriktig person som bestemmer seg for å bli døpt. Omvendelse innebærer imidlertid langt mer enn det … President Marion G. Romney forklarte omvendelse:

  ‘Omvende betyr å gå over fra én tros- eller handlingskurs til en annen. Å konvertere eller vende om er en åndelig og moralsk forandring. Konvertert tilsier ikke bare mental aksept av Jesus og hans læresetninger, men også en motiverende tro på ham og hans evangelium. En tro som fører til forvandling, en reell forandring når det gjelder forståelse av meningen med livet og samhørighet med Gud i interesse, tanke og adferd. Hos en som fullt og helt har omvendt seg, er ethvert ønske om alt som strider mot Jesu Kristi evangelium, dødt. Det er derfor erstattet av kjærlighet til Gud, med en fast og kontrollert beslutning om å holde hans bud’ (i Conference Report, områdekonferanse i Guatemala, 1977, 8 …

  For å si det enkelt, er sann omvendelse frukten av tro, anger og vedvarende lydighet. Tro kommer av å høre Guds ord [se Romerne 10:17] og reagere positivt på det. Fra Den hellige ånd vil du motta bekreftelse på det du godtar på grunnlag av tro ved villig å gjøre det [se Ether 12:6]. Du blir ledet til å omvende deg fra feil som er et resultat av noe galt du har gjort, eller noe riktig du ikke har gjort. Derfor vil din evne til konsekvent å adlyde styrkes. Denne syklusen av tro, anger og konsekvent lydighet vil føre deg til større omvendelse med tilhørende velsignelser” (i Conference Report, april 2002, 26–28; eller Liahona, juli 2002, 26).

Punkter å grunne på

• Hva innebærer det å være en Kristi disippel? (se 3 Nephi 5:13). Hva kan hjelpe deg å bli en mer hengiven Jesu Kristi disippel?

• Ulikhetene blant nephittene granskes i 3 Nephi 6:14. Hva gjorde disse ulikhetene med Kirken? Hva sa Mormon var den virkelige årsaken til denne synd? (se vers 15). Hva pleier ofte å skje når noen begynner å tro at de er bedre enn andre? Hvordan underbygger denne delen av Mormons boks historie Ordspråkene 16:18?

• Vi har lært hvor viktig det er at tro følges opp med handlinger og at vi holder ut i tro. Disse kapitlene inneholder både positive og negative eksempler på disse prinsippene. Hvilke eksempler så du? Hva kan vi lære av disse eksemplene? Hvilke av dem har direkte relevans for deg når du strever for å holde deg trofast?

Forslag til oppgaver

• Vi lærer hvor viktig vårt eget vitnesbyrd og vår egen omvendelse er i 3 Nephi 1–7. Del et ark i to kolonner, og skriv følgende overskrifter i kolonnene:

  1. Holdninger, tro og handlinger som fører til personlig vitnesbyrd og omvendelse

  2. Holdninger, tro og handlinger som ødelegger personlig vitnesbyrd og omvendelse

  Repeter så 3 Nephi 1–7, og noter i den aktuelle kolonne de læresetningene, hendelsene og prinsippene du finner. Skriv en kort forklaring på hva du har lært av denne øvelsen, og bruk den i en leksjon på familiens hjemmeaften.

• President Ezra Taft Benson sa at mange av hendelsene i forkant av Frelserens komme til menneskene i Mormons bok, tilsvarer de som vil finne sted i forkant av hans annet komme. Lag en liste over hendelser, læresetninger og prinsipper fra Helaman 14 til og med 3 Nephi 7 som du mener har paralleller i “de siste dager”.

• Lær deg 3 Nephi 5:13 utenat. Mens du fremsier disse ordene, skulle du tenke på hvordan du kan gi andre del i Frelserens ord. Du kan for eksempel innlede dine troserklæringer med ordene “Jeg tror at …”