Seminar og Institutt
Leksjon 11: Lære og pakter 3


Leksjon 11

Lære og pakter 3

Innledning

Joseph Smith mottok åpenbaringen som er nedtegnet i Lære og pakter 3, etter at Martin Harris mistet de 116 manuskriptsidene som Joseph hadde oversatt fra gullplatene. I denne åpenbaringen sa Herren at hans verk ville seire til tross for menneskenes ugudelighet. Herren refset også Joseph og advarte ham mot hva som ville skje hvis han ikke omvendte seg. Til slutt forklarte Herren sine hensikter med å frembringe Mormons bok.

Undervisningsforslag

Lære og pakter 3:1-3

Joseph Smith lærer at Guds verk ikke kan forstyrres

Be elevene tenke på situasjoner der de kan bli fristet til å lytte til en venn istedenfor å følge Guds bud, eller råd fra foreldre eller ledere.

  • Hvorfor er det noen ganger vanskelig å motstå våre venner når de prøver å påvirke oss til å gjøre noe galt?

Be elevene fortelle hva de vet om hendelsene som førte til tapet av de 116 sidene av manuskriptet til Mormons bok.

Når elevene svarer, kan du gjerne supplere svarene deres med noen av følgende detaljer:

Fra midten av april 1828 til midten av juni 1828 oversatte profeten Joseph Smith platene mens han bodde i Harmony, Pennsylvania. En velstående gårdbruker og forretningsmann ved navn Martin Harris var skriver for Joseph mens han oversatte. Martin var 22 år eldre enn Joseph, og hadde gitt Joseph og Emma 50 dollar (som var et betydelig pengebeløp den gang) for å hjelpe dem å flytte til Harmony, Pennsylvania (hvor Emmas familie bodde), og slik bidra til å støtte Joseph mens han oversatte platene. I februar 1828, oppfordret Joseph Martin til å ta kopier av skrifttegnene fra platene med til professorer i New York (se Joseph Smith – Historie 1:63-65). Lucy Harris, Martins hustru, ble stadig mer bekymret over Martins interesse for og økonomiske engasjement i oversettelsen av platene. Hun og andre begynte å presse Martin til å fremskaffe bevis på platenes eksistens. For å bilegge deres bekymringer ba Martin i midten av juni Joseph om å la ham ta med seg de 116 sidene av manuskriptet som de hadde fullført, for å vise dem frem som bevis.

Be elevene forestille seg den vanskelige situasjonen profeten var i da Martin Harris ba om å få ta med seg manuskriptsidene. For å hjelpe elevene å se sammenhengen, kan du vurdere å be en elev lese følgende beretning fra profeten Joseph Smith historie:

Profeten Joseph Smith

“[Martin] ønsket at jeg skulle spørre Herren gjennom urim og tummim om han kunne [ta med seg manuskriptet hjem og vise det frem]. Jeg spurte, og svaret var at det kunne han ikke. Men han slo seg ikke til ro med svaret og ønsket at jeg skulle spørre på nytt. Jeg gjorde det, og svaret var det samme som sist. Likevel var han ikke tilfreds, men insisterte på at jeg skulle spørre enda en gang” (i History of the Church, 1:21).

  • Hvorfor tror du Joseph Smith fortsatte å stille Gud det samme spørsmålet selv etter å ha fått et klart svar?

Forklar at etter at Martin hadde tryglet ham lenge, spurte Joseph Herren en tredje gang, og Herren ga Martin tillatelse til å ta med seg manuskriptet “på visse betingelser” (History of the Church 1:21). Martin lovet at han bare skulle vise manuskriptet til sin hustru og noen få andre familiemedlemmer. Martin dro hjem til New York med manuskriptet. Kort tid etter at Martin hadde dratt, fødte Emma Smith en sønn, Alvin, som døde kort tid etter fødselen. Emma døde nesten selv, og i to uker satt Joseph ved sengen hennes. Martin hadde nå vært borte i tre uker, og de hadde ikke hørt noe fra ham. Emma, som sakte begynte å komme seg, overtalte Joseph til å reise til New York for å finne ut hvorfor Martin ikke hadde latt høre fra seg. Joseph reiste til sine foreldres hjem, og da han kom dit, sendte han bud etter Martin. Hele formiddagen gikk før Martin kom. Da han ankom, satte han seg ned for å spise sammen med familien Smith, men la straks fra seg bestikket. Da han ble spurt om alt var i orden, ble han helt fra seg og innrømmet til slutt at han hadde mistet de 116 manuskriptsidene. (Se History of Joseph Smith by His Mother, red. Preston Nibley [1958], 124-29 for flere detaljer om denne beretningen.)

  • Overvei disse vanskelige omstendighetene for profeten Joseph Smith. Hvordan tror du at du ville føle deg i denne situasjonen?

Informer elevene om at da Joseph Smith vendte tilbake til Harmony uten de 116 manuskriptsidene, ba han om tilgivelse. Fordi Joseph hadde “trettet Herren med å be om få la Martin Harris ta med seg skriftene” (History of the Church 1:21), hadde Moroni tatt tilbake urim og tummim, og Joseph hadde mistet evnen til å oversette. Moroni lovet imidlertid at Joseph kunne få dem igjen om han ville være “ydmyk og angrende” (History of Joseph Smith by His Mother, 134). En tid senere mottok Joseph åpenbaringen som nå er kjent som Lære og pakter 3.

Be en elev lese Lære og pakter 3:1-3 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Herren ville at profeten Joseph Smith skulle forstå.

  • Hvordan vil du sammenfatte Herrens budskap til Joseph Smith i disse versene? (Mens elevene uttrykker sine tanker, kan du understreke følgende læresetning: Guds hensikter kan ikke forstyrres. Du kan gjerne foreslå at elevene markerer denne sannheten i vers 1. Det kan være nyttig å forklare at i Lære og pakter 3:1, betyr ordet forstyrres å forhindre at noe blir gjennomført.)

  • Hvordan kan denne sannheten ha hjulpet Joseph Smith i denne vanskelige tiden? Hvorfor er det viktig for oss alle å forstå denne sannheten?

Lære og pakter 3:4-15

Herren refser Joseph Smith og formaner ham til å omvende seg

Forklar at selv om Gud sa at hans verk ikke kunne forstyrres, ønsket han også at profeten skulle forstå feilene han hadde begått, og konsekvensene av disse feilene. Be en elev lese Lære og pakter 3:4-6 høyt. Be klassen følge med og merke seg ord og uttrykk som kan ha vært tungt for Joseph Smith å høre. Be noen få elever dele ordene og uttrykkene de har valgt, og forklare hvorfor de valgte dem.

  • På hvilken måte hadde Joseph “latt [seg] overtale av mennesker”? (L&p 3:6).

Be en elev lese Lære og pakter 3:12-15 høyt. Be klassen følge med og finne uttrykk som understreker hvorfor Josephs handlinger var så alvorlige. Be elevene deretter fortelle hva de har funnet ut.

Be en elev lese Lære og pakter 3:7 høyt. Be klassen finne ut hva Herren sa at Joseph Smith skulle ha gjort da han var under press fra Martin Harris (Før elevene leser kan du forklare at ordet mennesker viser til menneskeheten.) Når elevene har funnet Herrens råd, kan du skrive følgende prinsipp på tavlen: Vi skulle frykte Gud mer enn mennesker. (Du kan gjerne foreslå at elevene markerer ordene i vers 7 som underviser dette prinsippet.)

  • Hva tror du det betyr å frykte Gud mer enn mennesker?

For å hjelpe elevene å forstå hva det vil si å frykte Gud, kan du be en elev lese høyt følgende forklaring av eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum:

Eldste D. Todd Christofferson

“Det fins mange steder i Skriftene som råder menneskene til å frykte Gud. I vår tid tolker vi generelt ordet frykt som “respekt” eller “ærbødighet” eller “kjærlighet”, det vil si at gudsfrykt betyr kjærlighet til Gud eller respekt for ham og hans lov. Det kan ofte være korrekt, men jeg undres noen ganger om frykt ikke egentlig faktisk betyr frykt, som når profetene taler om frykt for å krenke Gud ved å bryte hans bud…

“…Vi skulle elske og respektere Ham i den grad at vi er redde for å gjøre noe galt i hans øyne, uansett hva andre måtte mene” (“Sans for det som er hellig” [Kirkens skoleverks temakveld for Unge voksne, 7. nov. 2004], 6–7, LDS.org; se også speeches.byu.edu).

  • I henhold til eldste Christoffersen, hva betyr det å frykte Gud?

  • Hvordan kan det å frykte Gud slik eldste Christofferson forklarte, hjelpe oss å ta riktige beslutninger selv om vi føler gruppepress?

Be elevene lese Lære og pakter 3:8 hver for seg, og se etter hva Gud ville ha gjort hvis Joseph Smith hadde lyttet til det første svaret på Martins anmodning. Be elevene sammenfatte hva vi kan lære av dette verset. Elevene kan bruke forskjellige ord, men forviss deg om at de forstår at: Hvis vi er trofaste mot Herrens bud, vil han støtte oss i vanskelige tider. Du kan gjerne skrive dette prinsippet på tavlen.

Be elevene tenke på en gang de fulgte Herrens bud istedenfor andres overtalelse eller innflytelse. Be noen elever fortelle hvordan de fikk Herrens støtte for sin lydighet.

Minn elevene på at i begynnelsen av leksjonen ba du dem tenke på situasjoner hvor de kan bli fristet til å lytte til en venn istedenfor å være lydige. Rett så elevenes oppmerksomhet mot den sannheten du har skrevet på tavlen.

  • Hvordan kan denne sannheten hjelpe deg når du blir fristet av en venn til å gjøre noe du vet ikke er riktig?

Be elevene skrive i notatboken eller skriftstudiedagboken sin om hvordan de kan anvende denne sannheten på sitt nåværende forhold til venner og familie.

Etter tilstrekkelig tid, be en elev lese Lære og pakter 3:9-10 høyt. Be klassen følge med, og se etter løftet Herren ga Joseph Smith til tross for de alvorlige feilene Joseph hadde begått. (Du kan gjerne foreslå at elevene markerer det de finner.)

  • Hvilket løfte ga Herren Joseph Smith? Hvordan angår dette løftet oss? (Elevene kan nevne en rekke prinsipper, men sørg for å understreke at hvis vi omvender oss fra våre synder, vil vi motta Herrens nåde.)

  • Mens du har i tankene det Herren sa til Joseph i Lære og pakter 3:4-6, hva ville du ha følt etter å ha hørt dette løftet fra Herren, om du var i Josephs sted?

Be elevene lese Lære og pakter 3:9, 11 hver for seg, og identifisere advarslene Herren ga profeten Joseph Smith.

  • Hvorfor er disse advarslene viktige å huske på når vi omvender oss fra våre synder og søker Herrens barmhjertighet?

Lære og pakter 3:16-20

Herren forklarer sine hensikter med Mormons bok

Be elevene lese Lære og pakter 3:16-20 hver for seg, og identifisere hensiktene Herren ga med å frembringe Mormons bok.

  • Hvorfor var arbeidet Joseph Smith og Martin Harris gjorde, så viktig for Herren og hans folk?

Avslutt leksjonen med å be noen elever fortelle hva de har lært og følt i dag, og hvordan de kan anvende sannhetene de har lært. Bær ditt eget vitnesbyrd om Herrens barmhjertighet når vi omvender oss fra våre synder. Du kan også gjerne fortelle elevene at i neste leksjon skal de lære hvordan Herren kompenserte for tapet av de 116 manuskriptsidene.

Kommentar og bakgrunnsinformasjon

Lære og pakter 3. Lucy Harris

Lucy Mack Smith skrev at Martin Harris’ hustru Lucy “var en svært spesiell kvinne, en som var svært sjalu av natur… og når noe ble sagt som hun ikke hørte tydelig, mistenkte hun at det var en hemmelighet som med hensikt ble holdt fra henne”. Lucy Harris var mistenksom overfor Joseph Smith og var fast bestemt på at hun ville se platene. Da Martin dro for å snakke med Joseph om arbeidet med oversettelsen, ble Lucy Harris med og spurte Joseph angående platene og forlangte å få se dem. Han sa at det kunne hun ikke, “for han fikk ikke lov til å vise dem til noen unntatt dem som Herren skulle utpeke til å vitne om dem.”

Kvelden etter at Joseph hadde fortalt Lucy Harris dette, hadde hun en drøm, som hun fortalte til familien Smith neste morgen: “En person kom til syne for henne og fortalte henne at da hun hadde trukket Herrens tjener i tvil… hadde hun gjort det som ikke var riktig i Guds øyne. Deretter sa han til henne: ‘Se, her er platene. Se på dem og tro.’” Lucy fortalte deretter Joseph at hun ønsket å støtte oversettelsen.

Dessverre varte ikke Lucy Harris’ forandring i hjertet særlig lenge, og hun forlangte snart fysiske bevis på platene igjen. Kort tid etter at Joseph og Emma flyttet til Harmony, Pennsylvania, fulgte Martin etter uten å fortelle sin hustru at han dro. Da hun fant det ut, ble hun sint fordi hennes mann tilbragte så mye tid borte fra henne, og var enda mer bekymret for at familien Smith prøvde å svindle ham.

Martin kom tilbake til New York en kort stund, men da han forberedte seg til å dra til Harmony igjen, insisterte Lucy Harris på å bli med ham. Da de kom til Joseph og Emmas hjem, sa hun at hun ikke hadde tenkt å dra før hun fikk se platene. Hun gjennomsøkte hele huset, men fant dem ikke. Fra da av hevdet hun at hennes mann hadde blitt lurt av “en stor bedrager”. Etter to uker tok Martin henne med seg hjem. Til tross for hennes forsøk på overtale ham til å la være, dro han tilbake til Harmony for å hjelpe Joseph. I Martins fravær fortsatte Lucy å gå “fra hus til hus og fortelle om sine klagemål og erklære at Joseph Smith prøvde å bedra folket”. (Se History of Joseph Smith by His Mother, red. Preston Nibley [1958], 114-22.)

Lære og pakter 3. Kvaler over det tapte manuskriptet

Kort tid etter at Martin Harris dro med de 116 manuskriptsidene, fødte Emma Smith en sønn, Alvin, som døde samme dag som han ble født. Emma døde nesten selv, og i to uker satt Joseph ved sengen hennes. Martin hadde nå vært borte i tre uker, og de hadde ikke hørt noe fra ham. Joseph var bekymret for manuskriptet, men nevnte ikke noe for Emma på grunn av hennes skrøpelige helse.

“Etter noen dager nevnte imidlertid [Emma] emnet selv, og ønsket at hennes mann skulle dra og få moren hennes til å være hos henne mens han dro til Palmyra [New York] for å finne ut grunnen til Harris’ fravær så vel som hans taushet. Først protesterte Joseph, men da han så henne så munter og glad, og så villig til å la ham dra, gikk han til slutt med på det.

Han dro med den første skyssvognen til Palmyra, og så fort han var alene, begynte han å overveie hva Martin hadde gjort, og risikoen han (Joseph) hadde tatt ved å levere fra seg manuskriptet… og at han ved å fortsette å adspørre Herren, kanskje hadde falt i overtredelse og derved mistet manuskriptet.”

Etter å ha gått av skyssvognen og gått de siste 30 kilometerne i løpet av natten, kom Joseph endelig frem til sine foreldres hjem i Manchester. “Da Joseph hadde fått i seg litt næring… ba han oss om umiddelbart å sende bud etter Harris. Dette gjorde vi uten utsettelse… Vi begynte å forberede frokost til familien, og vi antok at Harris ville være der for å spise sammen med oss så snart den var klar, for han kom vanligvis svært fort når han ble sendt bud etter. Klokken åtte satte vi maten på bordet, idet vi ventet ham hvert øyeblikk. Vi ventet til klokken ni, og han kom ikke – til ti, og han var ikke der – til elleve, og han hadde fremdeles ikke vist seg. Men klokken halv ett så vi ham komme gående sakte og forsiktig mot huset, med blikket ettertenksomt festet i bakken. Da han kom frem til porten, stoppet han istedenfor å gå gjennom, og gikk opp på gjerdet og satt der en stund med hatten trukket for øynene. Han kom omsider inn i huset. Kort tid etterpå satte vi oss ved bordet, Harris også. Han tok kniven og gaffelen som om han skulle bruke dem, men la dem straks fra seg igjen. Da Hyrum så dette, sa han: ‘Martin, hvorfor spiser du ikke? Er du syk?’ Harris trykket så hendene mot tinningene og ropte ut i sterke kvaler: ‘Å, jeg har tapt min sjel! Jeg har tapt min sjel!’

Joseph, som ikke hadde gitt uttrykk for sin frykt før nå, spratt opp fra bordet idet han utbrøt: ‘Martin, har du mistet manuskriptet? Har du brutt din ed og bragt fordømmelse over mitt hode, såvel som ditt eget?’

‘Ja, det er borte’, svarte Martin, ‘og jeg vet ikke hvor det er’…

Joseph sa,… ‘Alt er tapt! Alt er tapt! Hva skal jeg gjøre? Jeg har syndet – det var jeg som fristet Guds vrede. Jeg skulle ha vært tilfreds med det første svaret jeg fikk fra Herren, for han sa til meg at det ikke var trygt å slippe manuskriptet ut av min varetekt.’ Han gråt og stønnet og gikk ustanselig frem og tilbake på gulvet.

Til slutt ba han Martin dra tilbake og lete en gang til.

‘Nei’, sa Martin, ‘det har ingen hensikt, for jeg har revet opp senger og puter [på leting etter manuskriptet], og jeg vet at det ikke er der.’

‘Da må altså jeg’, sa Joseph, ‘vende tilbake med en slik beskjed? Jeg tør ikke gjøre det. Hvordan skal jeg kunne komme frem for Herren? Hvilken irettesettelse skulle jeg ikke få av Den aller høyestes engel?’…

Morgenen etter tok han fatt på hjemveien. Vi skiltes med tungt sinn, for det virket som om alt vi hadde sett frem til med så stor glede, og som hadde vært kilden til så stor lønnlig glede, på et øyeblikk hadde blitt borte, og borte for alltid” (Lucy Mack Smith, History of Joseph Smith by His Mother, red. Preston Nibley [1958], 125-129).