Leksjon 57

Lære og pakter 50

Innledning

Da Joseph Smith kom til Kirtland, Ohio, så han at “enkelte merkelige oppfatninger og falske ånder hadde sneket seg inn blant” noen av de hellige. Han begynte å undervise med “forsiktighet og … visdom” for å overvinne disse tingene (se History of the Church, 1:146). Eldste Parley P. Pratt kom hjem fra misjon, og så lignende adferd i grener av Kirken utenfor Kirtland. Han og andre eldster gikk til Joseph Smith for å få veiledning (se History of the Church, 1:170). I mai 1831 adspurte profeten Herren og mottok åpenbaringen som er nedtegnet i Lære og pakter 50. I denne åpenbaringen befalte Herren de hellige å undervise og motta evangeliet ved sannhetens Ånd.

Undervisningsforslag

Lære og pakter 50:1-9

Herren advarer Kirkens eldster mot falske ånder

Be elevene forestille seg at de deltar på et nadverdsmøte hvor noen voksne medlemmer av Kirken står på benkene og snakker høyt, mens andre ruller seg rundt på gulvet.

• Hva ville du følt? Hva tror du ville skje med Ånden under slike omstendigheter? (Sørg for at denne diskusjonen ikke blir kritikk av religioner der medlemmene deltar i slike aktiviteter.)

Forklar at da Joseph Smith kom til Kirtland for første gang, så han at noen av de hellige hadde blitt villedet i en tid da de ikke hadde hatt mye lederskap. Som følge av dette, hadde “enkelte merkelige oppfatninger og falske ånder… sneket seg inn blant” dem (History of the Church, 1:146). De nye medlemmene i Kirtland-området hadde innført merkelige, høylytte og forvirrende aktiviteter i sine gudstjenester. Disse aktivitetene skapte sterke følelser, men var ikke oppbyggelige. Noen av Kirkens eldster forsto ikke hva som foregikk, så de ba profeten om råd. Han adspurte Herren, og mottok en åpenbaring som skulle hjelpe de hellige å bygge hverandre opp når de underviste og lærte sannheter i evangeliet.

Be en elev lese Lære og pakter 50:1-3 høyt. Be klassen følge med, og prøve å finne kilden til denne innflytelsen blant de hellige.

• Hva var kilden til denne innflytelsen?

• Hva sier vers 3 om hvorfor Satan ønsket å bedra de hellige?

Be elevene lese Lære og pakter 50:4-9 hver for seg, og legge merke til Herrens advarsel mot noen personer blant Kirkens medlemmer i Ohio.

• Hvilke ord brukte Herren til å beskrive noen medlemmer av Kirken på denne tiden?

• Hva er en hykler? Hvordan kan hykleri gi djevelen kraft?

• Hva sa Herren ville skje med hyklere? (Se L&p 50:6, 8.)

Lære og pakter 50:10-36

Prestedømsbærere får instruksjoner om hvordan de skulle undervise og lære ved Ånden

Skriv følgende spørsmål på tavlen:

Hva kreves for å være en effektiv lærer i evangeliet?

Hva kreves for å lære evangeliet effektivt?

Be elevene besvare disse spørsmålene. Skriv de viktigste punktene deres på tavlen under hvert spørsmål. Del så klassen i to grupper. Be én gruppe lese Lære og pakter 50:13-20 hver for seg, og prøve å finne svar på det første spørsmålet. Be den andre gruppen lese Lære og pakter 50:13-20 hver for seg, og prøve å finne svar på det andre spørsmålet. Når elevene har fått tilstrekkelig tid, ber du noen av dem fortelle hva de har funnet ut.

• Hvilket element av læring og undervisning i evangeliet går igjen i disse versene? (Behovet for Ånden.)

• Hvilke av Den hellige ånds oppgaver er nevnt i Lære og pakter 50:14? (Elevene bør uttrykke at Den hellige ånd er talsmannen, og at Den hellige ånd lærer oss sannheten.)

• Hva tror du det vil si å undervise evangeliet “ved Ånden”? (L&p 50:14). Hva tror du det vil si å undervise “på noen annen måte”? (L&p 50:17).

Be elevene tenke på muligheter de har til å undervise i evangeliet. De kan tenke på undervisning hjemme, sammen med venner, i Seminar, i kirken eller som hjemmelærere. Be noen elever fortelle om erfaringer de har hatt hvor de har følt Ånden lede dem i å undervise evangeliet eller bære vitnesbyrd.

• Hva tror du det vil si å motta “sannhetens ord… ved sannhetens Ånd”? (L&p 50:19). Hva tror du det vil si å motta det “på noen annen måte”? (L&p 50:19).

• Hva kan du gjøre for å motta evangeliet bedre når det blir undervist ved Ånden?

Be en elev lese høyt følgende historie som eldste Jack H. Goaslind i De sytti fortalte: Be klassen lytte etter innsikt om hvordan vi bedre kan motta sannhetens ord ved Ånden.

“Hvor mange av dere har antatt ‘jeg kjeder meg-stillingen’ under nadverdsmøtet? Dere vet hvilken stilling jeg mener – foroverbøyd i livet, haken hvilende på hendene og albuene på knærne mens dere stirrer tomt ned i gulvet. Har dere tenkt på at det er deres valg om møtet er interessant eller ikke?…

President Spencer W. Kimball sa at tilbedelse ‘er et individuelt ansvar, og uavhengig av hva som blir sagt fra talerstolen, hvis man ønsker å tilbe Herren i ånd og sannhet, kan man gjøre det… Hvis du føler at gudstjenesten er mislykket, er det du som har mislykkes. Ingen kan tilbe Gud for deg, det er du selv som må vente på Herren.’ (Ensign, jan. 1978, s. 5.)

En ungdom beskrev hvordan han første gang opplevde tilbedelsens ånd. Han hadde vært marginalt aktiv gjennom sine år i Det aronske prestedømme. Når han var tilstede på nadverdsmøtet, satt han som regel bakerst sammen med en gruppe venner, og han var langt fra noe forbilde på ærbødighet. Men en dag kom han inn litt sent, og det var ikke plass ved siden av vennene hans. Han satt alene, og for første gang i sitt liv lukket han øynene under bønnene, han sang salmene, han lyttet til nadverdsbønnene, og han fulgte med på talene. Omtrent midtveis i første tale kjente han at han fikk tårer i øynene. Litt forlegen så han seg forsiktig rundt. Ingen andre syntes å være beveget. Han visste ikke helt hva som skjedde med ham, men opplevelsen forandret livet hans. Det var under dette møtet at han virkelig begynte sin åndelige forberedelse til å reise på misjon. Han følte noe, og heldigvis handlet han og tok vare på disse følelsene” (“Yagottawanna”, Ensign, mai 1991, 46).

Be elevene fortelle hvilke deler av denne historien som gjorde inntrykk på dem. Når noen har svart, kan du gjerne foreslå at de skriver en bestemt måte de kan forbedre sin innsats for å lære ved Ånden.

Be elevene tenke over hvordan de kan finne ut om de underviser og lærer ved Ånden. Be en elev lese Lære og pakter 50:21-22 høyt, og be klassen se etter Herrens instruksjoner om hvordan dette skulle gjøres.

• Hva skjer når vi underviser og lærer ved Ånden?

• Hva tror du det innebærer at noen blir “oppbygget og fryder seg sammen”? Når har du opplevd dette?

• Hvordan vil du sammenfatte Herrens undervisning i Lære og pakter 50:13-22? (Elevene bør nevne følgende prinsipp: Når vi underviser og lærer ved Ånden, forstår vi hverandre, og vi blir oppbygget og fryder oss sammen. Skriv dette prinsippet på tavlen.)

Be elevene lese Lære og pakter 50:23-25 hver for seg. Be dem se etter forskjellen på det som skjer når man underviser ved Ånden, og det som skjer når noen underviser og lærer “på noen annen måte” (L&p 50:17). Be elevene fortelle det de finner ut.

• Hvordan beskrev Herren undervisning som ikke oppbygger?

• Hvordan beskrev Herren undervisning som “er av Gud”? (L&p 50:24). Hvordan sa han at vi vil bli velsignet når vi mottar denslags undervisning?

• Hvilken læresetning fremsettes i disse versene? (Elevene bør nevne følgende læresetning: Det som kommer fra Gud, opplyser og bygger opp, men det som ikke er av Gud, fører til forvirring og mørke. Skriv denne sannheten på tavlen.)

• Når har du følt at noe du har hørt, sett eller opplevd, ikke var av Gud? Hvordan hjalp Ånden deg å forstå det?

Forklar for elevene at de kommer til å høre og se budskap som har til hensikt å skade deres tro. Prinsippene de lærer i dag, kan styrke dem mot disse budskapene. Du kan gjerne fortelle om en opplevelse du har hatt hvor Ånden har hjulpet deg å forstå at et budskap ikke var av Gud.

Gi et sammendrag av Lære og pakter 50:26-36 ved å forklare at Herren rådet prestedømsbærere med hensyn til den myndighet og det ansvar som følger med ordinasjonen deres. Han sa at prestedømsbærere skulle tjene andre og holde seg rene. Når de gjør det, vil Herren gi dem kraft til å overvinne falske ånder som dem som fantes blant noen av de hellige da denne åpenbaringen ble gitt.

Lære og pakter 50:37-46

Herren oppfordrer de hellige til å fortsette å vokse i nåde og sannhet, og han forsikrer dem om at han er med dem

Vis bildet Familiebønn (Kunst inspirert av evangeliet, bok [2009], nr. 112; se også LDS.org). Pek på den minste gutten, og still følgende spørsmål:

• Kan du se for deg at denne lille gutten reiser på heltidsmisjon når han blir eldre? Hva er det på dette bildet som tyder på at han vil være beredt til å tjene?

• Tatt i betraktning det arbeidet Herren har i vente for hver enkelt av oss, hvordan er vi som denne lille gutten?

Forklar at Lære og pakter 50:37-40 inneholder Herrens råd til noen av eldstene som var tilstede da denne åpenbaringen ble mottatt. Be en elev lese vers 40 høyt. Be klassen følge med, og se etter råd Herren ga disse eldstene.

• Hva sier vers 40 om hvorfor Herren kalte disse prestedømsbærerne “små barn”? På hvilke måter er vi som små barn?

• Hva tror du det betyr å “vokse i nåde”? Hva tror du det vil si å vokse i “kunnskap om sannheten”?

• Hva kan vi lære av dette verset om hvilke velsignelser Frelseren ønsker at vi skal motta? (Elevene bør nevne følgende prinsipp: Frelseren ønsker at vi skal vokse i nåde og i kunnskap om sannheten.)

Be en elev lese Lære og pakter 50:41-46 høyt. Be klassen se etter trøstende og betryggende ord som Herren ga disse eldstene og oss.

• Hva betyr det for deg når Herren sier “Dere er mine”? Hvordan kan denne forsikringen hjelpe oss å ikke frykte? (L&p 50:41).

• Hvilke andre løfter i disse versene er meningsfylte for deg?

Avslutt med å bære vitnesbyrd om prinsippene du har undervist i dagens leksjon. Oppfordre elevene til i større grad å undervise og lære ved Ånden.

Kommentar og bakgrunnsinformasjon

Lære og pakter 50. Måten profeten Joseph Smith mottok denne åpenbaringen på

Eldste Parley P. Pratt beskrev da Joseph Smith dikterte åpenbaringen som nå er nedtegnet i Lære og pakter 50. Dette er en av de mest detaljerte beskrivelsene vi har av at profeten dikterte åpenbaringer. Eldste Pratt sa:

“Setningene ble uttalt langsomt og meget tydelig, og med en pause mellom dem, lang nok til at de kunne nedskrives for hånd av en vanlig skriver…

Han nølte aldri og trengte ikke å gjennomlese eller få opplest det som var skrevet for å holde flyten i det som kom… og jeg var tilstede og var vitne til at flere åpenbaringer, hver på flere sider, ble diktert” (Autobiography of Parley P. Pratt, red. Parley P. Pratt jr. [1938], 62).

Etter at Joseph Smith hadde diktert åpenbaringer, kontrollerte han alltid den skriftlige versjonen og søkte inspirasjon til å gjøre endringer hvis det var nødvendig.

Lære og pakter 50. “Merkelige oppfatninger og falske ånder” hadde kommet blant de hellige

John Whitmer beskrev noen slike “merkelige oppfatninger og falske ånder” (History of the Church, 1:146) blant de hellige i Kirtland våren 1831:

“Noen fikk syner uten å kunne fortelle hva de så, noen innbilte seg at de hadde Labans sverd og kunne håndføre det [som en soldat på hesteryggen], enkelte oppførte seg som en indianer som foretok en skalpering, noen skled eller pilte rundt på gulvet raskt som en slange, noe de kalte å seile i båt til lamanittene, mens de forkynte evangeliet, og mange andre intetsigende og tåpelige handlinger som er meningsløse og ikke verd å nevne” (Documents, Volume 1: July 1828–June 1831, bind 1 av dokumentserien av The Joseph Smith Papers [2013], 305).

Lære og pakter 50:13-14, 17. Undervis ved sannhetens Ånd

Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum forklarte hva vi må gjøre før vi kan undervise ved Ånden:

“Vi må studere Skriften. Vi må studere de levende profeters læresetninger. Vi må lære alt vi kan for å gjøre oss presentable og forståelige… Forberedelse er en forutsetning for å undervise ved Ånden” (“Undervis og lær ved Ånden”, Liahona, mai 1999, 18-19).

President Henry B. Eyring i Det første presidentskap ga innsikt og instruksjoner for å hjelpe oss å undervise ved Ånden:

“Læren får sin kraft når Den hellige ånd bekrefter at den er sann…

Fordi vi trenger Den hellige ånd, må vi være omhyggelige og forsiktige så vi ikke går utover det å undervise i sann lære. Den hellige ånd er Sannhetens ånd. Hans bekreftelse gis når vi unngår spekulasjon eller personlig tolkning. Det kan være vanskelig å gjøre dette. Du er glad i den du prøver å påvirke. Han eller hun har kanskje ignorert den læren de tidligere har hørt. Det er fristende å prøve noe nytt eller iørefallende. Men vi innbyr Den hellige ånd til å være vår ledsager når vi er nøye med kun å undervise i sann lære” (“Teaching True Doctrine”, Ensign, april 2009, 6).

Eldste Richard G. Scott i De tolv apostlers quorum illustrerte forskjellen på å undervise ved Ånden og å undervise ved vårt intellekt:

“For noen år siden hadde jeg et oppdrag i Mexico og Mellom-Amerika som minner om det som i dag er en områdepresident…

En søndag… besøkte jeg et prestedømsmøte i en gren der en ydmyk, uskolert meksikansk prestedømsleder strevde med å formidle evangeliets sannheter. Det var tydelig hvor dypt de hadde påvirket hans liv. Jeg la merke til hans intense ønske om å formidle disse prinsippene. Han visste at de var av stor verdi for brødrene som han var glad i. Han leste fra leksjonsboken, men likevel utstrålte han ren kjærlighet til Frelseren og dem han underviste. Denne kjærligheten, oppriktigheten og rene hensikten gjorde det mulig for Den hellige ånds innflytelse å innhylle rommet…

Senere besøkte jeg Søndagsskole-klassen i menigheten der min familie gikk. En velutdannet universitetsprofessor holdt leksjonen. Dette var en slående kontrast til det jeg hadde opplevd på prestedømsmøtet i grenen. Det virket som om læreren med vilje hadde valgt ukjente henvisninger og uvanlige eksempler for å fremlegge sitt tildelte emne – Joseph Smiths liv. Jeg hadde et klart inntrykk av at han brukte undervisningsanledningen til å imponere klassen med sin store kunnskap… Han virket ikke like interessert i å formidle prinsipper som den ydmyke prestedømslederen hadde vært…

Den meksikanske prestedømslederens ydmykhet var nødvendig for at han kunne brukes som et redskap for åndelig kommunikasjon av sannhet” (“Helping Others to Be Spiritually Led” [tale til lærere i Kirkens skoleverk, 11. aug. 1998], 10–11, LDS.org).

Lære og pakter 50:19-20. Motta ved Ånden

President J. Reuben Clark i Det første presidentskap antydet at vi har en viktig funksjon med hensyn til å avgjøre hvorvidt en taler underviser ved Ånden:

“Vi kan bare vite når talerne er ‘påvirket av Den hellige ånd’ når vi selv er ‘påvirket av Den hellige ånd’.

På én måte flytter dette hele ansvaret fra dem til oss for å finne ut når de taler på denne måten” (“When Are Church Leaders’ Words Entitled to Claim of Scripture?” Church News, 31. juli 1954, 9).

Eldste Joseph B Wirthlin i De tolv apostlers quorum kommenterte elevenes ansvar for å lære effektivt:

“Jo mer klassens medlemmer leser sine leseoppdrag i Skriftene, jo oftere de har med seg Skriftene til klassen, og jo mer de snakker om hva evangeliet faktisk betyr i deres liv, desto større vil deres inspirasjon, vekst og glede bli når de prøver å løse sine personlige problemer og utfordringer” (“Teaching by the Spirit”, Ensign, jan. 1989, 15).

A. Roger Merrill, Søndagsskolens generalpresident, understreket vårt grunnleggende behov for å lære ved Ånden:

“[Jeg har] fått bedre forståelse av hvor ytterst viktig det er å motta ved Ånden. Vi fokuserer ofte, og med rette, på hvor viktig det er å undervise ved Ånden. Men vi må huske at Herren har lagt like stor, om ikke større, vekt på viktigheten av å motta ved Ånden. (Se L&p 50:17-22.)” (“Motta ved Ånden”, Ensign eller Liahona, nov. 2006, 93).

Eldste Jack H. Goaslind i De sytti fortalte følgende historie for å illustrere at vi alle har evnen til å velge om vi lærer ved Ånden eller ikke:

“For mange år siden hørte jeg om en god bror som beskrev sin holdning da president David O. McKay holdt den avsluttende talen på generalkonferansen. Det var en trykkende ettermiddag, og dette var det femte møtet han hadde deltatt på. Han satt på balkongen, og tankene hans hadde svært lett for å vandre. Han la merke til en mann som satt på de midterste radene, og som hadde falt i søvn med hodet bakover og med munnen åpen. Det slo ham at hvis han hadde vært oppe i taket på Tabernaklet, kunne han ha sluppet en spyttklyse gjennom et av luftehullene og rett ned i munnen på den sovende mannen. For en strålende tanke! Etter møtet hørte han to menn snakke om sine følelser under president McKays tale. De var synlig rørt av det de hadde hørt. Han tenkte: Disse to brødrene hadde en fantastisk åndelig opplevelse, og hva gjorde jeg? Tenkte på å slippe spytteklyser fra taket!” (“Yagottawanna”, Ensign, mai 1991, 46).