Leksjon 125: Lære og pakter 119-120

Leksjon 125

Lære og pakter 119-120

Innledning

Sommeren 1838 opplevde de hellige betydelige økonomiske problemer da de forsøkte å bygge opp Kirken i det nordlige Missouri. Profeten Joseph Smith søkte veiledning fra Herren, og 8. juli 1838 mottok han åpenbaringene som er nedtegnet i Lære og pakter 119 og 120. I disse åpenbaringene underviste Herren tiendeloven og bemyndiget bestemte ledere i Kirken til å avgjøre hvordan tiendemidlene skulle brukes.

Undervisningsforslag

Lære og pakter 119:1-4

Herren åpenbarer tiendeloven

Be en elev lese følgende beretning av president Gordon B. Hinckley høyt:

“En kvinne i São Paulo i Brasil … gikk på skole og arbeidet samtidig for å forsørge sin familie. Jeg bruker hennes egne ord. Hun sier:

‘Universitetet jeg studerte ved, hadde en bestemmelse som ikke tillot studenter med gjeld å gå opp til prøver…

Jeg husker en tid da jeg… hadde store økonomiske problemer… Da jeg regnet over månedens budsjett, så jeg at det ikke ville være penger nok til [både] tienden og universitetet. Jeg måtte velge mellom dem. Vi skulle ha tentamen uken etter, og hvis jeg ikke tok den, kunne jeg miste et helt skoleår. Jeg hadde virkelig sjelekval… Jeg sto foran en smertefull avgjørelse, og jeg visste ikke hva jeg skulle velge’” (“Vi vandrer ved tro”, Liahona, juli 2002, 80).

Hva ville du si til noen i et lignende dilemma?

Be en elev lese fortsettelsen av beretningen:

“Denne følelsen opptok meg fullstendig, og vedvarte [i mange dager]. Da husket jeg at da jeg ble døpt, hadde jeg sagt meg villig til å etterleve tiendeloven. Jeg hadde påtatt meg en forpliktelse, ikke overfor misjonærene, men overfor min himmelske Fader. I dette øyeblikk begynte kvalene å vike plass for en behagelig ro og besluttsomhet…

Den kvelden ba jeg Herren om tilgivelse for min ubesluttsomhet. Søndag … gikk jeg til biskopen og betalte med stor glede tiende og offergaver. Det var en spesiell dag. Jeg følte meg lykkelig og hadde fred med meg selv og min himmelske Fader’” (“Vi vandrer ved tro”, 80).

Be elevene tenke over hvordan de ville ha reagert i denne situasjonen. Be elevene merke seg prinsipper i sitt studium av Skriftene i dag som kan hjelpe dem når de opplever lignende situasjoner.

Forklar at fra og med 1837 opplevde Kirken betydelige økonomiske problemer, og det samme gjorde mange av Kirkens medlemmer. Disse økonomiske problemene var en følge av en landsomfattende økonomisk depresjon, mobbvold i Missouri og Ohio som drev de hellige fra hjemmene sine, og noen helliges motvilje mot å etterleve innvielsesloven. I 1838, da stadig flere hellige samlet seg i Caldwell County, Missouri, trengte Kirken penger for å kunne utføre det Herren hadde befalt dem å gjøre, for eksempel å bygge templet i Far West. Biskopene i Ohio og Missouri hadde oppfordret de hellige til å bringe sin tiende og sine offergaver til lagerhuset.

Be en elev lese kapitteloverskriften til Lære og pakter 119 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Joseph Smith ba om på denne tiden.

Hva ba Joseph Smith Herren om?

Be en elev lese Lære og pakter 119:1-4 høyt. Be klassen følge med, og se etter Herrens svar på Joseph Smiths anmodning.

Hva sier vers 4 at tiende er? (Elevene bør identifisere følgende befaling: Herren befaler oss å betale en tiendedel av vår inntekt til ham i tiende. Du kan gjerne skrive denne befalingen på tavlen.)

For å hjelpe elevene å forstå betydningen av ordet innkomst i vers 4, kan du be en elev lese høyt følgende uttalelse av president Howard W. Hunter:

“Loven er kort sagt ‘en tiendedel av hele [deres] … innkomst’. Innkomst betyr fortjeneste, kompensasjon, forøkning. Det er lønnen til en ansatt, overskuddet av forretningsdrift, fortjenesten til en som dyrker eller produserer, eller personlige inntekter fra enhver annen kilde. Herren sa det er en fastsatt lov ‘for evig’, slik den alltid har vært” (i Conference Report, april 1964, 35).

Hva lærer du av at Herren befalte de hellige å betale tiende i en periode da det var vanskelig for dem å gjøre det?
På hvilke måter er det å betale tiende en troshandling?

For å hjelpe elevene å forstå hvordan vi betaler tiende, kan du vise frem skjemaet Tiende og andre offergaver. Be elevene forestille seg at de nettopp har tjent litt penger. Be en elev foreslå et beløp.

Hvor mye tiende skulle betales av dette beløpet?

Skriv tiendebeløpet på riktig sted på skjemaet, og still følgende spørsmål:

Hvis vi deler 10 prosent av inntekten vår på de forskjellige bidragskategoriene på skjemaet, har vi da betalt full tiende? (Sørg for at elevene forstår at 10 prosent av inntekten deres skulle føres opp som tiende. Eventuelle bidrag de gjør til andre fond, kommer i tillegg til disse 10 prosentene.)

La elevene gå sammen to og to. Be dem forklare for hverandre sin forståelse av hvordan tiendemidlene brukes. Be dem så lese Herrens forklaring i Lære og pakter 119:2.

Hva sier vers 2 om hva tiendemidler brukes til? (Tiende brukes “for å bygge [Herrens] hus” [bygge templer] og “legge grunnvollen til Sion og prestedømmet” [finansiering av andre sider av Herrens verk, som for eksempel bygging og vedlikehold av møtehus, oversettelse og utgivelse av Skriftene, og å støtte misjonærarbeid og slektshistorisk arbeid over hele verden]. Du kan gjerne forklare at Kirken i dag ikke har gjeld. Skriv følgende sannhet på tavlen: Tiendemidler brukes til å bygge templer og til å utføre Herrens verk.)

Lære og pakter 119:5-7

Herren forklarer tiendeloven

Be to elever delta i et rollespill. Be én elev om å spille et trofast medlem av Kirken, mens den andre eleven tar rollen som en som ikke er medlem av Kirken. Gi den andre eleven et ark med følgende spørsmål: Jeg har hørt at du gir 10 prosent av inntekten til kirken din. Hvorfor gjør du det?

Be den andre eleven lese spørsmålet høyt, og be den første eleven svare. Etter rollespillet kan du spørre klassen hvordan de ville ha svart. Forklar at det finnes mange gode svar på dette spørsmålet.

Be en elev lese Lære og pakter 119:6-7 høyt. Be klassen merke seg hva som oppnås ved lydighet mot tiendeloven.

Hva sier vers 6 om hva som oppnås ved lydighet mot tiendeloven? (Sions land helliggjøres for Herren.)

For å hjelpe elevene å forstå dette verset, kan du forklare at å bli helliggjort viser til å bli fri fra synd – renset, ren og hellig ved Jesu Kristi forsoning. Minn også elevene om at Sion er mer enn et fysisk sted. Det er personer som er “rene av hjertet” (L&p 97:21).

Be elevene sammenfatte virkningene av å adlyde tiendeloven med egne ord. Selv om elevene kan bruke andre ord, bør de identifisere følgende prinsipp: Å betale tiende helliggjør oss som enkeltpersoner og som kirke. Skriv dette prinsippet på tavlen. Du kan gjerne foreslå at elevene skriver det i margen i Skriftene.

For å hjelpe elevene å forstå og føle betydningen av dette prinsippet, kan du be dem svare på ett av følgende spørsmål i notatboken eller skriftstudiedagboken:

Hvordan har det å betale tiende bidratt til å helliggjøre deg?
Hvordan tror du det å betale tiende vil hjelpe noen å bli helliggjort?

Når de har fått tilstrekkelig tid, kan du be noen elever forklare hva de har skrevet. Du kan også gjerne fortelle om en erfaring du har hatt, og bære vitnesbyrd om tiendeloven.

Lære og pakter 120

Herren organiserer et råd for disponering av tiendemidler

Be en elev lese kapitteloverskriften til Lære og pakter 120 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hensikten med denne åpenbaringen.

Be en elev lese Lære og pakter 120:1 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hvem Herren valgte til å delta i rådet som avgjør hvordan tiendemidlene brukes.

Hvem avgjør hvordan tiendemidler brukes?

Du kan gjerne forklare at rådet som er nevnt i Lære og pakter 120, er ansvarlig for å føre tilsyn med alle innbetalinger og utbetalinger for hele Kirken. Dette rådet er i dag kjent som Rådet for disponering av tiendemidler, og består av Det første presidentskap, De tolv apostlers quorum og Det presiderende biskopsråd.

Hva sier Lære og pakter 120:1 om hvordan medlemmene av dette rådet skal avgjøre hvordan de skal bruke tiendemidler? (Ved Frelserens “egen røst til dem”. Med andre ord, ved åpenbaring.)

Be elevene sammenfatte med egne ord hva denne åpenbaringen lærer oss om hvem som er ansvarlig for bruken av tiendemidler. (Selv om elevene kan bruke andre ord, bør de nevne følgende prinsipp: Herren styrer bruken av tiendemidler gjennom sine utvalgte tjenere.)

For å hjelpe elevene å forstå hvordan dette prinsippet fungerer i Kirken i dag, kan du forklare at alle menigheter og grener sender sine innsamlede tiendemidler til Kirkens hovedkvarter. Lokale ledere bestemmer ikke hvordan disse hellige midlene skal brukes. Rådet for disponering av tiendemidler tar disse beslutningene under ledelse av Herren.

President Gordon B. Hinckley sa følgende om den dype respekten Rådet for disponering av tiendemidler har for tiendemidler:

“På skapet bak skrivebordet mitt har jeg en enkes skjerv jeg fikk i Jerusalem for mange år siden, som en påminnelse, en stadig påminnelse om hvor hellige midlene er som vi arbeider med. De kommer fra enken, de er hennes offer så vel som den rike mannens tiende, og de skal brukes med forsiktighet og etter skjønn for å oppfylle Herrens hensikter. Vi behandler dem forsiktig og trygger dem og forsøker på alle mulige måter å påse at de brukes slik som vi føler at Herren vil de skal brukes til å bygge opp hans verk og til å gjøre mennesker bedre” (“Det er jo ikke skjedd i en avkrok”, Lys over Norge, jan. 1997, 51).

Be elevene fortelle om ytterligere innsikt eller bære sitt vitnesbyrd om tiendeloven.

Kommentar og bakgrunnsinformasjon

Lære og pakter 119. Tiendeloven

Eldste Robert D. Hales i De tolv apostlers quorum forklarte noen av de åndelige hensiktene med å betale vår tiende:

“Grunnlaget for fremtidsrettet livsførsel er tiendeloven. Det primære formål med denne loven er å hjelpe oss å utvikle tro på vår himmelske Fader og hans Sønn Jesus Kristus. Tiende hjelper oss å overvinne ønsker om ting av denne verden og til villig å ofre noe for andre. Tiende er den store rettferdige lov, for uansett hvor rike eller fattige vi er, betaler vi alle den samme ‘én tiendedel av hele [vår] årlige innkomst’ (se L&p 119:4), og alle mottar vi ‘velsignelser… i rikelig mål’ (Malaki 3:10)” (“Fremtidsrettede forsørgere, timelig og åndelig”, Ensign eller Liahona, mai 2009, 9).

Lære og pakter 120. Rådet for disponering av tiendemidler

I utgangspunktet ble høyrådet i Missouri befalt å delta i Rådet for disponering av tiendemidler. Senere ble denne oppgaven gitt til De tolv apostlers quorum. I Kirken i dag består derfor Rådet for disponering av tiendemidler av Det første presidentskap, De tolv apostlers quorum og Det presiderende biskopsråd.

Eldste Robert D. Hales fortalte om sin erfaring som medlem av Rådet for disponering av tiendemidler, først som presiderende biskop og senere som medlem av De tolv apostlers quorum:

“Slik det er åpenbart av Herren, avgjøres så bruken av tidendemidlene av et råd bestående av Det første presidentskap, De tolv apostlers quorum og Det presiderende biskopsråd. Herren sier spesifikt at rådets arbeid skal ledes ‘ved min egen røst til dem’ [L&p 120:1]. Dette rådet kalles Rådet for disponering av tiendemidler.

Det er bemerkelsesverdig å være vitne til at dette rådet gir akt på Herrens røst. Hvert medlem er klar over og tar del i alle rådets avgjørelser. Ingen avgjørelse tas før rådet er enstemmig. Alle tiendemidler benyttes til Kirkens formål, innbefattet velferd – omsorg for de fattige og trengende – templer, bygging og vedlikehold av møtehus, utdannelse, undervisningsmateriell – kort sagt, Herrens verk…

Til Kirkens medlemmer og andre over hele verden, bærer jeg mitt vitnesbyrd om Rådet for disponering av tiende. Jeg har sittet i rådet… som Kirkens presiderende biskop, og nå som medlem av De tolv apostlers quorum. Uten unntak har Kirkens tiendemidler blitt brukt til hans formål” (“Tiende: En prøve på tro med evige velsignelser”, Liahona, nov. 2002, 29).