Leksjon 41
Lære og pakter 36-37
Innledning
9. desember 1830, to dager før Edward Partridge ble døpt, ga Herren ham en åpenbaring gjennom profeten Joseph Smith. I denne åpenbaringen, som nå er nedtegnet i Lære og pakter 36, tilga Herren Edward Partridge for hans synder og kalte ham til å forkynne evangeliet. Herren ga også en befaling om at alle prestedømsbærere skulle forkynne evangeliet. Kort tid etter at han mottok denne åpenbaringen, mottok Joseph Smith åpenbaringen som finnes i Lære og pakter 37, hvor Herren befalte de hellige å forlate New York og samles i Ohio.
Undervisningsforslag
Lære og pakter 36:1-3
Herren tilgir Edward Partridge hans synder og kaller ham til å forkynne evangeliet
Ta med deg en koffert (eller ryggsekk) til klassen med gjenstander en misjonær kan trenge på heltidsmisjon. Du kan for eksempel ta med Skriftene, hvite skjorter, slips, pensko og et eksemplar av Forkynn mitt evangelium. Vis elevene den lukkede kofferten, og be dem forestille seg at den er pakket til en misjonær som skal reise på heltidsmisjon. Spør hva de regner med å finne i kofferten. Åpne så kofferten og vis innholdet. (Alternativt kan du be elevene gå sammen to og to og lage en liste eller tegne gjenstander som misjonærer kan trenge på misjon.)
Forklar at det finnes andre ting som misjonærer trenger, som ikke nødvendigvis passer i en koffert (eller ryggsekk). Herren nevnte noen av disse tingene i en åpenbaring til Edward Partridge. Denne åpenbaringen finnes nå i Lære og pakter 36. Be elevene se etter hva en misjonær trenger før han eller hun er klar til å reise på misjon, mens de studerer denne åpenbaringen. (Når elevene oppdager sannheter i denne leksjonen, kan du gjerne skrive disse sannhetene på papirlapper. Så kan du teipe eller feste papirlappene på utsiden av kofferten eller ryggsekken så elevene kan se dem. Du kan også ganske enkelt skrive dem på tavlen.)
Be en elev lese følgende bakgrunnsinformasjon om Lære og pakter 36 høyt. Be klassen lytte etter hva som hjalp Edward Partridge å ta beslutningen om å bli døpt.
I løpet av noen uker etter at eldste Oliver Cowdery og hans følgesvenner kom til det nordøstlige Ohio, hadde mange blitt døpt inn i Jesu Kristi gjenopprettede kirke. Selv om Edward Partridges hustru Lydia hadde vært blant dem som hadde blitt omvendt og døpt av misjonærene, var Edward fremdeles ikke helt overbevist. Han ønsket å besøke profeten Joseph Smith før han bestemte seg. Han og Sidney Rigdon ankom Waterloo, New York mens Joseph Smith var midt i en preken. Da profeten hadde talt, reiste Edward seg for å tale. Han fortalte at på veien til Waterloo hadde han snakket med naboene til familien Smiths familiegård i Manchester om familien Smiths karakter. Edward var tilfreds med det han hadde funnet ut, og spurte om Joseph ville døpe ham. (Se Documents, Volume 1: July 1828–June 1831, bind 1 av dokumentserien av The Joseph Smith Papers [2013], 199, 224.)
Be elevene lese Lære og pakter 36:1 hver for seg, og legge merke til hva Herren sa til Edward Partridge etter at han ble døpt.
-
Hvilken velsignelse mottok Edward Partridge som følge av dåpen? (Herren tilga syndene hans.)
-
Hvilket ansvar hadde Edward etter at han ble døpt?
-
Hvorfor tror du det er viktig for dem som er kalt til å forkynne evangeliet, å omvende seg og få tilgivelse for sine synder?
For å hjelpe elevene å forstå hvorfor det er viktig for fremtidige misjonærer å omvende seg fra sine synder, kan du be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum. (Du kan gjerne forklare at når eldste Holland bruker ordene “spille for motstanderen” og “ta på Frelserens drakt”, sammenligninger han kampen mellom det gode og det onde med en idrettskonkurranse.) Vurder å gi en kopi av denne uttalelsen til hver elev.
“I denne kampen mellom godt og ondt kan dere ikke spille for motstanderen hver gang fristelsene kommer, for så å forvente å ta på dere Frelserens drakt når det er tid for templet og misjon, som om ingenting hadde hendt… Gud lar seg ikke spotte…
Herren har også trukket linjer for verdighet for dem som kalles til å arbeide sammen med ham i dette verk. “Ingen misjonær som ikke har omvendt seg fra alvorlig seksuell overtredelse, stygt språk eller bruk av pornografi, kan vente å utfordre andre til å omvende seg fra disse tingene!… Ånden vil ikke være med dere, og dere vil sette ordene i halsen når dere prøver å uttale dem. Dere kan ikke gå på det Lehi kalte ‘forbudte stier’ [1 Nephi 8:28] og forvente å lede andre til den ‘snevre og smale’ [2 Nephi 31:18] sti – det lar seg ikke gjøre” (“Vi er alle kalt”, Ensign eller Liahona, nov. 2011, 45).
For å hjelpe elevene å forstå hva de kan gjøre nå for å være rene til misjonærtjeneste, kan du be en elev lese høyt følgende oppfordring til å omvende seg, også fra Eldste Holland:
“Hvem dere enn er og hva dere enn har gjort, så kan dere få tilgivelse. Hver eneste en av dere… kan legge bak dere enhver overtredelse som dere måtte streve med. Det er tilgivelsens mirakel. Det er vår Herre Jesu Kristi forsonings mirakel. Men dere klarer det ikke uten å være aktivt engasjert i evangeliet, og dere klarer det ikke uten omvendelse der det trengs. Jeg ber dere… om å være aktive og rene. Om nødvendig, ber jeg dere bli aktive og bli rene” (“Vi er alle kalt”, 45).
Forklar at selv om Edward Partridge var blitt døpt før han fikk denne åpenbaringen, hadde han ennå ikke mottatt Den hellige ånds gave. Be elevene lese Lære og pakter 36:2-3 hver for seg, og legge merke til hva Herren sa til Edward om Den hellige ånd. Be elevene fortelle det de finner ut.
-
Basert på det Herren sa til Edward Partridge, hvorfor trenger misjonærer Den hellige ånd som sin ledsager?
-
Hva sier vers 2 om hva Den hellige ånd ville lære Edward Partridge? Hva tror du det vil si å lære “rikets fredelige ting”? (For å hjelpe elevene å besvare dette spørsmålet, kan du be dem lese Lære og pakter 42:61.)
Du kan gjerne be elevene fortelle om erfaringer de har hatt når Den hellige ånd har lært dem rikets fredelige ting. (Minn elevene på at noen opplevelser kan være for hellige eller personlige til å dele med andre.)
Lære og pakter 36:4-8
Herren gir en befaling om dem som er kalt til å forkynne evangeliet
Be en elev lese Lære og pakter 36:4-5, 7 høyt. Før eleven leser, kan du forklare at i disse versene taler Herren til “[hans] kirkes eldster” (L&p 36:7). Be klassen følge med, og legge merke til et ansvar Herren ga prestedømsbærere.
-
Hvilket ansvar ga Herren prestedømsbærere? (Når elevene har svart, skriver du følgende sannhet på tavlen: Prestedømsbærere er kalt til å forkynne evangeliet.)
For å hjelpe elevene å forstå betydningen av denne sannheten og hvordan den angår vår tid, kan du be en elev lese høyt følgende uttalelse av president Thomas S. Monson.
“Jeg gjentar det profeter lenge har sagt – at enhver verdig og skikket ung mann skulle forberede seg til å reise på misjon. Misjonærtjeneste er en prestedømsplikt – en forpliktelse Herren forventer av oss som er gitt så mye” (“Så møtes vi igjen”, Ensign eller Liahona, nov. 2010, 5–6).
-
Hva sier Lære og pakter 36:5 at prestedømsbærere må gjøre før de blir ordinert og sendt ut for å forkynne evangeliet?
-
Hvordan kan en ung mann vise Herren at han har tatt til seg befalingen om å forkynne evangeliet?
-
Hvem kjenner du som har tatt til seg befalingen om å forkynne evangeliet? Hvordan har vedkommendes eksempel påvirket deg?
Du kan gjerne forklare at selv om misjonærtjeneste på heltid er en prestedømsplikt, er dette også noe unge kvinner kan gjøre. President Thomas S. Monson har sagt:
“Noen ord til unge søstre: Selv om dere ikke har det samme prestedømsansvar som de unge mennene til å reise på heltidsmisjon, yter dere også et verdifullt bidrag som misjonærer, og vi er takknemlige for deres tjeneste” (“Så møtes vi igjen”, 6).
Be elevene lese Lære og pakter 36:6 hver for seg, og legge merke til det grunnleggende budskapet Herren befaler sine misjonærer å undervise. For å hjelpe elevene å forstå uttrykket “klær som er besmittet av kjødet”, kan du forklare at i oldtidens Israel ble klær som var besmittet av sykdom, brent for å hindre sykdommen i å spre seg. I dette verset sammenligner Herren sykdom med synd, og befaler oss derfor å unngå alt som er forbundet med synd. (Se Bruce R. McConkie, Doctrinal New Testament Commentary, 3 bind (1965–73), 3:428.)
Be en elev lese Lære og pakter 36:7 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hvordan prestedømsbærere skulle motta sitt kall.
-
Hvordan kan en prestedømsbærer “motta [sitt kall] i hjertets oppriktighet”? (Svarene kan omfatte å være engasjert i sitt kall og virke med ærlighet og integritet.)
Hvis du har vært på heltidsmisjon, kan du vurdere å fortelle om din erfaring med å motta kallet til å forkynne evangeliet.
Lære og pakter 37
Herren befaler sin kirke å samles i Ohio
Forklar at mens Sidney Rigdon og Edward Partridge undersøkte Kirken i Ohio, økte forfølgelsen av de hellige i New York. I noen tilfeller ble Kirkens ledere truet på livet, og deres fiender møttes i hemmelighet for å planlegge å ta livet av dem (se L&p 38:13, 28-29). I slutten av desember 1830, noen uker etter at Sidney Rigdon og Edward Partridge kom til New York, fikk Joseph Smith en åpenbaring der Herren befalte de hellige å flykte fra sine fiender og flytte til Ohio.
Be tre elever bytte på å lese høyt fra Lære og pakter 37:2-4. Be klassen følge med, og legge merke til forberedelser Herren ønsket at Joseph skulle gjøre før han dro til Ohio. Be elevene fortelle det de finner ut.
-
Hvorfor befalte Herren Joseph Smith å dra til de hellige i Colesville?
-
Hvilke prinsipper om bønn kan vi lære av disse versene? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men sørg for at de finner følgende prinsipper: Hvis vi ber i tro, vil Herren besvare våre bønner. Herren bruker ofte andre til å besvare våre bønner.)
-
Når har en annen person vært et svar på dine bønner?
Etter tilskyndelse fra Ånden, kan du bære ditt vitnesbyrd om læresetningene og prinsippene dere har snakket om i denne leksjonen. Be elevene handle ut fra det de har følt mens de har studert disse åpenbaringene.
Kommentar og bakgrunnsinformasjon
Lære og pakter 36. Edward Partridge
Edward Partridge hørte første gang det gjengitte evangelium rundt oktober 1830, da misjonærene som hadde blitt sendt til lamanittene, stoppet i Kirtland, Ohio på vei til Missouri (se L&p 28:8; 32:2-3). Han ble imidlertid ikke døpt før ca to måneder senere. Lucy Mack Smith, profetens mor, skrev følgende om Edward Partridges beslutning om å bli døpt: “I desember samme år [1830] kalte Joseph inn til møte hjemme hos oss. Mens han talte, kom Sidney Rigdon og Edward Partridge inn og satte seg i forsamlingen. Da Joseph hadde talt ferdig, ga han alle muligheten til å komme med kommentarer. Herr Partridge reiste seg og sa at han hadde vært i Manchester i den hensikt å innhente mer informasjon om den læren vi forkynte. Da han ikke fant oss, hadde han spurt våre naboer angående vår karakter, som de sa var upåklagelig helt til Joseph narret oss [dem] med hensyn til Mormons bok. Han sa også at han hadde gått over gården vår og sett den orden og flid den fremviste, og da han hadde sett hva vi hadde ofret for vår tro, og etter å ha hørt at det ikke ble stilt spørsmål ved vårt omdømme på andre punkter enn vår religion, trodde han vårt vitnesbyrd og var klar til å bli døpt, ‘hvis’, som han sa, ‘broder Joseph vil døpe meg’” (History of Joseph Smith by His Mother, red. Preston Nibley [1958], 191–92). Edward Partridge ble døpt av Joseph Smith 11. desember 1830.
Edward Partridge ble senere Kirkens første biskop, og led stor forfølgelse i Missouri. Han døde som trofast medlem av Kirken i Nauvoo, Illinois i 1840, 47 år gammel. (Du finner mer informasjon om Edward Partridge i Lære og pakter 36:1–7; 41:9–11; 42:10; 50:39; 51:1–4, 18; 52:24; 57:7; 58:14–16, 24–25, 61–62; 60:10; 64:17; 124:19; se også Kirkens historie i tidenes fylde – elevhåndbok, 2. utg. [Kirkens skoleverks håndbok, 2003], 82; Lære og pakter, elevhåndbok, 2. utg. [Kirkens skoleverks håndbok, 2001], 72.)
Lære og pakter 36:4-8. Enhver ung mann skulle reise på misjon
President Ezra Taft Benson sa:
“Ofte stilles spørsmålet: Bør enhver ung mann utføre en misjon? Svaret på dette spørsmål har blitt gitt av Herren. Det er ja. Enhver ung mann bør dra på misjon.
Selv om enhver ung mann bør utføre en misjon, innser vi at ikke enhver ung mann er fysisk, følelsesmessig eller moralsk forberedt. Som følge av det, kan noen bli berøvet misjonæranledninger. Men alle bør forberede seg på å dra – på å være verdige til å tjene Herren” (“Vårt oppdrag er å bringe evangeliet til hele verden”, Lys over Norge, oktober 1984, 85).
President Spencer W. Kimball sa:
“Spørsmålet har ofte blitt stilt: Er misjonærprogrammet obligatorisk? Svaret er selvsagt ”nei”. Alle har handlefrihet. Noen spør: Skulle alle unge menn reise på misjon? Og Kirkens svar er ja, og Herrens svar er ja. For å utdype dette svaret sier vi: Selvfølgelig skulle alle mannlige medlemmer av Kirken reise på misjon, akkurat slik de skulle betale sin tiende, slik de skulle delta på sine møter, slik de skulle holde sitt liv rent og fritt for verdens motbydelighet og planlegge celestialt ekteskap i Herrens tempel” (“Planning for a Full and Abundant Life”, Ensign, mai 1974, 87).
Lære og pakter 36:4-8. Søstermisjonærer
Herren har befalt alle medlemmer av sin kirke å dele evangeliet med andre. Noen kvinner følger denne befalingen ved å reise på heltidsmisjon, selv om de ikke er underlagt samme forpliktelse til å gjøre det som unge menn.
President Ezra Taft Benson sa:
“Husk, unge kvinner, at dere også kan få anledning til å utføre en heltidsmisjon… Noen av våre beste misjonærer er unge søstre” (“Til Kirkens unge kvinner”, Lys over Norge, jan. 1987, 72).
President Gordon B. Hinckley sa:
“Vi trenger noen unge kvinner. De utfører et bemerkelsesverdig arbeid. De kan komme inn i hjem der eldstene ikke slipper inn…
Det første presidentskap og De tolvs råd står sammen når vi sier til våre unge søstre at de ikke er forpliktet til å reise på misjon. Jeg håper jeg kan si det jeg har å si på en slik måte at det ikke støter noen. Unge kvinner skulle ikke føle at de har den samme forpliktelse som unge menn. Noen av dem vil ha et sterkt ønske om å reise ut. I så fall skulle de rådføre seg med både biskopen og sine foreldre” (“Noen tanker om templer, det å holde på konvertitter og om misjonærtjeneste”, Lys over Norge, jan. 1998, 57).
Lære og pakter 36:6. Hva er en “vrang generasjon”?
Ordet vrang kan bety gjenstridig og vanskelig å hanskes med. Derfor er et vrangt folk et ustyrlig og opprørsk folk hvis liv ikke er vendt mot Herren. President Joseph Fielding Smith sa dette om menneskene i de siste dager: “Dette er en vrang generasjon som vandrer i åndelig mørke” (Church History and Modern Revelation, 2 bind [1953], 1:163). Dette uttrykket finnes også i Apostlenes gjerninger 2:40. (Se også Lære og pakter, elevhåndbok, 2. utg. [Kirkens skoleverks håndbok, 2001], 73.)
Lære og pakter 36:6. Hva vil det si å “[komme] ut av ilden idet dere til og med hater de klær som er besmittet av kjødet”?
Med henvisning til Judas brev 1:23, som inneholder språk som ligner på Herrens ord i Lære og pakter 36:6, skrev eldste Bruce R. McConkie i De tolv apostlers quorum: “For å hindre spredning av sykdom i oldtidens Israel, ble klær som var besmittet av smittsomme sykdommer, ødelagt ved brenning. (3 Mosebok 13:47–59; 15:4–17.) Det samme gjelder synd i Kirken. De hellige skal unngå enhver kontakt med den. Til og med synderes klær, for å si det slik, skal brennes med ild, noe som betyr at alt som har hatt kontakt med de ugudeliges urenhet, må unngås. Det samme gjelder også dem som fortsatt er i verden, som oppfordres til å slutte seg til riket” (Doctrinal New Testament Commentary, 3 bind [1965–73], 3:428). (Se også Lære og pakter, elevhåndbok, 2. utg. [Kirkens skoleverks håndbok, 2001], 73.)
Lære og pakter 37:1. “Ikke … oversetter mer”
Lære og pakter 37:1 viser til Joseph Smiths oversettelse av Bibelen. Profeten Joseph var ferdig med oversettelsen av Mormons bok. Men selv om hans arbeid med Bibelen var svært viktig, var det enda viktigere å flytte til Ohio “på grunn av fienden” (L&p 37:1). Han fortsatte senere arbeidet med revisjonen av Bibelen i Ohio. (Se også Lære og pakter, elevhåndbok, 2. utg. [Kirkens skoleverks håndbok, 2001], 74.)
Lære og pakter 37:3. Samles i Ohio til Oliver Cowdery kommer tilbake
Oliver Cowdery hadde vært på misjon siden midten av oktober 1830 (se L&p 30:5-6; 32:2). Denne misjonen førte ham og hans ledsagere på en reise på ca 2300 km gjennom New York, Indiana, Illinois og Ohio til Missouri, der de skulle forkynne for de innfødte amerikanerne som bodde langs Missouris vestlige grense, og utpeke stedet der templet og det nye Jerusalem skulle bygges (se “Covenant of Oliver Cowdery and Others, 17 October 1830”, i Documents, Volume 1: July 1828–June 1831, bind 1 av dokumentserien av The Joseph Smith Papers [2013], 202–5). De hellige ble befalt å flytte til Ohio og vente til Oliver Cowdery kom tilbake. Denne flyttingen til Ohio var en forberedelse til å motta videre instruksjoner om opprettelsen av Sion (se L&p 38:31-33). Det endte med at Oliver Cowdery ikke kom tilbake, men sendte Parley P. Pratt i stedet. (Se også Lære og pakter, elevhåndbok, 2. utg. [Kirkens skoleverks håndbok, 2001], 74.)