Leksjon 139: Lære og pakter 132:3–33

Leksjon 139

Lære og pakter 132:3-33

Innledning

Lære og pakter 132 inneholder en åpenbaring om den nye og evige ekteskapspakt. Selv om denne åpenbaringen ble nedtegnet 12. juli 1843, var noen av sannhetene i åpenbaringen kjent og ble undervist av profeten Joseph Smith så tidlig som i 1831. Åpenbaringen vil bli drøftet i to leksjoner. Denne leksjonen drøfter betingelsene for den nye og evige ekteskapspakt og løftene som er gitt til dem som overholder den. Neste leksjon vil drøfte prinsippet flergifte.

Undervisningsforslag

Lære og pakter 132:3-18

Herren fastsetter betingelsene i den nye og evige pakt

Merk: Lære og pakter 132:1–2 dekkes i leksjon 140 som en del av en drøfting om flergifte.

Før leksjonen skriver du følgende spørsmål på tavlen:

Hvorfor er evig ekteskap viktig for deg?

Hva vil du gjøre, fra og med i dag, for å forberede deg til å komme inn i templet og bli viet for tid og all evighet?

Hvilke velsignelser kan komme i dette liv til dem som adlyder Guds lov om å bli beseglet i templet?

Be elevene grunne på disse spørsmålene mens de studerer Lære og pakter 132 i dag.

Begynn med å stille følgende spørsmål:

Hva forstår vi med den nye og evige pakt?

For å hjelpe elevene å forstå betydningen av uttrykket “den nye og evige pakt”, kan du lese følgende uttalelse av president Joseph Fielding Smith:

“Her har vi altså en klar, tydelig og detaljert definisjon av hva den nye og evige pakt er. Den er alt – evangeliets fylde. Riktig utført vil derfor ekteskap, dåp, ordinasjon til prestedømmet, ja, alt annet – ja, ethvert løfte, enhver forpliktelse og enhver handling som henhører til Jesu Kristi evangelium og som besegles ved forjettelsens hellige ånd i henhold til den lov han har gitt, utgjøre en del av den nye og evige pakt” (Frelsende læresetninger, red. Bruce R. McConkie, 3 bind, (1954-56) 1:145, uthevelse fjernet).

Be elevene lese Lære og pakter 132:3–5 hver for seg og merke seg resultatet av å forkaste den nye og evige pakt, som omfatter celestialt ekteskap.

Hva er resultatet av å forkaste den nye og evige pakt? (Mens elevene svarer på dette spørsmålet, kan du forklare at ordet fordømt betyr at man stopper opp i sin evige fremgang.)

Be en elev lese Lære og pakter 132:6 høyt. Be klassen følge med og se etter velsignelsen Herren lover dem som er trofaste i den nye og evige pakt.

Hva sier vers 6 om hva vi mottar hvis vi er trofaste i den nye og evige pakt? (Mens elevene svarer på dette spørsmålet, kan du gjerne påpeke kontrasten mellom å bli fordømt, eller forhindret i å komme videre, og å motta “fylden av [Herrens] herlighet”.)

Påpek at folk ofte inngår kontrakter, eller avtaler, med hverandre. Be en elev lese Lære og pakter 132:7 høyt. Be halve klassen se etter hva som skjer med menneskenes kontrakter når de dør. Be den andre halvparten finne to betingelser for at pakter skal være bindende når vi dør.

Hva skjer med menneskenes kontrakter? (De opphører ved døden.)
Hva sier vers 7 om hvilke to ting som må skje for at pakter skal være bindende når vi dør? (De må inngås ved prestedømmets myndighet, og de må være “inngått og beseglet ved Forjettelsens Hellige Ånd”.)

Forklar at “Den hellige ånd er Forjettelsens Hellige Ånd… Forjettelsens Hellige Ånd vitner for Faderen at de frelsende ordinanser er blitt korrekt utført og at paktene som er forbundet med dem, er blitt holdt” (Veiledning til Skriftene, “Forjettelsens Hellige Ånd”, scriptures.lds.org). Be så elevene lese vers 7 og sammenfatte det som en læresetning. Skriv svaret deres på tavlen. Du kan for eksempel skrive noe tilsvarende det følgende: Uten at en pakt er inngått ved riktig prestedømsmyndighet og beseglet ved Forjettelsens hellige ånd, vil den opphøre ved døden.

For å hjelpe elevene å forstå denne læren bedre, kan du be dem formulere den på nytt på en positiv måte. Skriv svaret deres på tavlen. Du kan for eksempel skrive noe tilsvarende det følgende: Når en pakt inngås ved riktig prestedømsmyndighet og blir beseglet ved Forjettelsens hellige ånd, vil den vare evig.

Sammenfatt Lære og pakter 132:8–14 ved å forklare at Herren fortsatte å fastsette betingelsene for sine lover og ordinanser. Han erklærte at alt som han oppretter, vil vare evig, men at alt annet til slutt vil bli tilintetgjort.

Be fire elever bytte på å lese høyt fra Lære og pakter 132:15-18. Be klassen følge med og merke seg to forskjellige måter en mann og en kvinne kan inngå ekteskap på. Les så følgende eksempler høyt. Etter hvert eksempel spør du elevene hvilke sannheter som fremsettes i Lære og pakter 132:15–18, som gjelder i denne situasjonen.

Eksempel 1: En mann og en kvinne forelsker seg, holder kyskhetsloven og blir lykkelig gift ved borgerlig myndighet. De blir ikke beseglet i templet. Vielsesseremonien inneholder ordene “til døden skiller dere ad”. Noen år senere blir mannen drept i en ulykke. Hvilke sannheter som fremsettes i Lære og pakter 132:15-17, gjelder her? (Mannen og hustruen er ikke lenger gift.)

Eksempel 2: En mann og en kvinne gifter seg. De lover hverandre at de alltid vil elske hverandre og at de alltid vil være sammen, men de blir ikke beseglet i templet. De tror at på grunn av deres kjærlighet vil Gud hjelpe dem å være sammen for evig. Hvilke sannheter som fremsettes i Lære og pakter 132:18, gjelder her? (Deres ekteskap vil ikke fortsette etter døden.)

Lære og pakter 132:19-33

Herren lover velsignelser til dem som adlyder loven om celestialt ekteskap

Be en elev lese høyt følgende opplevelse som eldste Enrique R. Falabella i De sytti fortalte om: Be klassen merke seg hva som gjorde eldste og søster Falabella bedrøvet, og hva som gjorde dem glade.

“Da jeg kom hjem fra misjon, møtte jeg en vakker ung kvinne… Hun bergtok meg fra første stund jeg så henne.

Min hustru hadde satt seg som mål å gifte seg i templet, selv om nærmeste tempel den gangen innebar en reise på over 6400 km.

Vår borgerlige vielse var både gledelig og trist, fordi vi ble viet med en utløpsdato. Vigselsmannen uttalte ordene: ‘Og nå erklærer jeg dere mann og hustru’, men straks etter sa han: ‘Inntil døden skiller dere ad.’

Så med offer sparte vi penger til en enveisbillett til Mesa Arizona tempel.

I templet, mens vi knelte ved alteret, uttalte en bemyndiget tjener de ordene jeg lengtet etter, som erklærte oss mann og hustru for tid og all evighet” (“Hjemmet, livets skole”, Ensign eller Liahona, mai 2013, 102).

Hvorfor var ikke bror og søster Falabella tilfreds med den borgerlige vielsen?

Be en elev lese Lære og pakter 132:19-21 høyt. Be klassen følge med og merke seg velsignelser Herren lover dem som er trofaste mot den nye og evige ekteskapspakt. Fordi dette skriftstedet er langt og litt vanskelig å forstå, må du kanskje stoppe opp noen ganger for å gi forklaringer og besvare spørsmål. Følgende informasjon kan være til hjelp:

Ordene holde fast ved innebærer å akseptere eller fortsette, slik at ordene “holder fast ved min pakt” (vers 19) og “adlyder min lov” (vers 21) betyr å være trofast mot Herrens pakt og lov.

Vers 19 inneholder løftet om at hvis en mann og en kvinne gifter seg i “den nye og evige pakt” og “den blir beseglet på dem ved forjettelsens Hellige Ånd”, da skal de “komme frem i den første oppstandelse… og … arve troner, riker, fyrstedømmer og makter”, så lenge de “holder fast ved [pakten] og ikke begår mord hvorved det utgytes uskyldig blod”. (Se også L&p 132:27.)

Uttrykkene “fortsettelse av ætten evindelig og alltid” (vers 19) og “de fortsetter å bestå” (vers 20) henviser til løftet om at vår familie og våre etterkommere kan fortsette i all evighet.

Skriv Hvis da på tavlen. Be elevene sette inn det som mangler for å sammenfatte løftene som er gitt i Lære og pakter 132:19–21. Skriv svarene deres på tavlen. De kan finne prinsipper som de følgende:

Hvis en mann og en kvinne holder fast ved den nye og evige ekteskapspakt, da vil de motta opphøyelse og herlighet.

Hvis en mann og en kvinne holder fast ved den nye og evige ekteskapspakt, da vil de få evig forøkelse av etterkommere.

Hvis en mann og en kvinne holder fast ved den nye og evige ekteskapspakt, da vil deres ekteskap være i kraft gjennom all evighet.

Hvis en mann og en kvinne holder fast ved den nye og evige ekteskapspakt, da vil de bli Gud lik.

Les følgende eksempel:

Eksempel 3: En ung mann og en ung kvinne blir beseglet i et hellig tempel ved prestedømsmyndighet. Begge lever trofast og holder sine pakter. Hvilke sannheter som fremsettes i Lære og pakter 132:19-21, gjelder etter at de dør? (Deres ekteskap vil fortsette for alltid. De vil bli lik sin Fader i himmelen og vil bli velsignet med opphøyelse og herlighet og en evig familie.)

Hva tror du at en mann og en hustru må gjøre for å holde fast ved ekteskapspakten? (Svarene kan omfatte å følge Guds ord, å være lydig mot alle frelsende ordinanser, å være dydig og verdig, å elske hverandre, å samarbeide om å være gode foreldre, å oppdra barn i kjærlighet og rettferdighet, og å vende regelmessig tilbake til templet sammen.)

Be elevene lese Lære og pakter 132:22–25 hver for seg og vie spesiell oppmerksomhet til Herrens beskrivelse av “porten” og “veien” som fører til opphøyelse. Før de leser, kan du forklare at ordet snever i vers 22 betyr smal eller krevende, slik at det ikke er rom for å komme ut av kurs.

På hvilke måter representerer bildet av en port som er vid og en vei som er bred, nåværende oppfatninger i samfunnet om parforhold og ekteskap? Hvordan er disse oppfatningene i strid med den nye og evige ekteskapspakt?
Hva sier vers 22 og 25 om hvorfor mange ikke kommer inn på den smale vei som fører til opphøyelse? (De tar ikke imot Jesus Kristus, blir ikke kjent med ham, eller adlyder ikke hans lov.)
Hva sier vers 21–24 om hva vi må gjøre for å motta evig liv? (Sammenfatt elevenes svar ved å skrive følgende prinsipp på tavlen: For å motta opphøyelse og evig liv, må vi kjenne vår himmelske Fader og Jesus Kristus, bli som dem og holde fast ved deres lov.)

Sammenfatt Lære og pakter 132:29–33 ved å forklare at Abraham var trofast og lydig mot Herrens lov om evig ekteskap, og at han mottok løftet om evig forøkelse av etterkommere.

Bær vitnesbyrd om at når vi følger Guds lover, kan vi leve sammen med ham og oppnå evig liv.

Henvis til spørsmålene du skrev på tavlen før leksjonen. Be elevene besvare disse spørsmålene i sine notatbøker eller skriftstudiedagbøker. Når elevene har fått tilstrekkelig tid, kan du også be en eller to elever fortelle resten av klassen om sine oppfatninger og følelser.

Avslutt med å vise et bilde av familien din. Uttrykk dine følelser og ditt vitnesbyrd angående velsignelsene ved evig ekteskap. Oppfordre elevene til å forberede seg nå til å reise til templet og bli viet for all evighet. Bær ditt vitnesbyrd om velsignelsene som loves i Lære og pakter 132, og gleden som kommer ved å forberede seg til tempelekteskap.

Kommentar og bakgrunnsinformasjon

Lære og pakter 132:5. Ekteskap ble “bestemt før verdens grunnvoll ble lagt”

Eldste Russell M. Nelson i De tolv apostlers quorum delte følgende sannheter om ekteskap og familie:

“Jorden ble skapt og denne Kirken ble gjenopprettet for at familier kunne bli stiftet, beseglet og opphøyet i evigheten…

Et tempelekteskap [er] ikke bare mellom mann og hustru, men innbefatter et partnerskap med Gud…

Når en familie blir beseglet i templet, kan denne familien bli like evig som Guds rike” (“Celestialt ekteskap”, Ensign eller Liahona, nov. 2008, 93).

Eldste Nelson sa også:

“Ekteskap gir større muligheter for lykke enn noe annet forhold mennesker imellom…

Ekteskapet er støpeskjeen for samfunnets orden, dyders kilde og grunnlaget for evig opphøyelse” (“Plei ditt ekteskap”, Ensign eller Liahona, mai 2006, 36).

Lære og pakter 132:7. Forjettelsens hellige ånd

President Joseph Fielding Smith uttalte:

“Forjettelsens hellige ånd er Den hellige ånd som setter sitt godkjennelsesstempel på hver ordinans, dåp, bekreftelse, ordinasjon, ekteskap. Løftet (forjettelsen) går ut på at velsignelsene vil bli mottatt dersom vedkommende er trofast.

Hvis en person bryter en pakt, enten det gjelder dåp, ordinasjon, ekteskap eller hva det måtte være, trekker Ånden sin godkjennelse tilbake, og velsignelsene blir ikke mottatt.

Enhver ordinans blir beseglet med et løfte om en belønning betinget av trofasthet. Den hellige ånd trekker godkjennelsen tilbake hvis paktene blitt brutt [se L&p 76:52–53; 132:7]” (Frelsende læresetninger, red. Bruce R. McConkie, 3 bind [1954–56], 1:49).

Lære og pakter 132:19–20. “Da skal de være guder … fordi de fortsetter”

Eldste Parley P. Pratt i De tolv apostlers quorum fortalte hvordan hans liv forandret seg da han fikk forståelse av læren om evig ekteskap:

“Det var Joseph Smith som lærte meg å verdsette de kjærlige forhold mellom far og mor, ektemann og hustru, bror og søster, sønn og datter.

Det var han som lærte meg at mitt hjertes utkårede kunne sikres meg for tid og all evighet, og at de edle sympatier og følelser som knyttet oss så tett sammen, hadde sitt utspring i kilden til guddommelig, evig kjærlighet. Det var av ham jeg lærte at vi kunne utvikle disse følelsene og vokse og forøkes i dem i all evighet, og at resultatet av vår uendelige forening ville bli etterkommere så tallrike som himmelens stjerner eller sandstrandens sandkorn.

Det var av ham at jeg lærte en Guds sønns sanne verdighet og fremtid, ikledd et evig prestedømme som familiens patriark og regent for sine utallige etterkommere. Det var av ham jeg lærte at kvinners høyeste verdighet var å stå som en dronning og prestinne for sin mann, og regjere evindelig og alltid som mor og dronning for sine tallrike og stadig flere etterkommere.

Jeg hadde følt stor kjærlighet før, men jeg visste ikke hvorfor. Men nå elsket jeg – i renhet – en intenst oppløftet, opphøyet følelse, som kunne løfte min sjel fra det timelige i denne usle sfære og gjøre den så stor som havet. Jeg følte at Gud virkelig var min himmelske Fader og at Jesus var min bror, og at min kjære hustru var en udødelig, evig ledsager, en vennlig tjenende engel som var gitt meg som en trøst og en krone av herlighet for evig og alltid. Kort sagt kunne jeg nå elske med ånden, men også med forstanden

… Joseph Smith … løftet en flik av sløret og [ga] meg et eneste glimt av evigheten” (Autobiography of Parley P. Pratt, red. Parley P. Pratt jr. [1938], 297–98).

I 1916 erklærte president Joseph F. Smith, hans rådgivere i Det første presidentskap og medlemmene av De tolv apostlers quorum:

“Så vidt som trinnene i evig fremgang og oppnåelse er blitt gjort kjent gjennom guddommelig åpenbaring, skal vi forstå det slik at bare oppstandne og herliggjorte personer kan bli foreldre til åndelig avkom. Kun slike opphøyede sjeler har nådd modenhet i det evige livs utpekte kurs, og de ånder som fødes dem i de evige verdener, vil passere, i behørig rekkefølge, gjennom de mange trinn eller stadier hvorved de herliggjorte foreldre har oppnådd opphøyelse” (“Faderen og Sønnen: En doktrinær redegjørelse av Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum”, sitert i Ensign, april 2002, 18).

Lære og pakter 132:22-25. Hva er “livenes fortsettelse” og “død”?

Eldste Bruce R. McConkie sa:

“De som oppnår evig liv (opphøyelse), oppnår også evige liv, hvilket betyr at i oppstandelsen får de evig ‘forøkelse’, ‘en fortsettelse av ætten’, ‘livenes fortsettelse’. Deres åndelige avkom vil ‘fortsette – like utallig som stjernene, eller om dere skulle telle sandkornene ved havets bredd, ville dere ikke kunne telle dem.’ (L&p 131:1–4; 132:19–25, 30, 55.)” (Mormon Doctrine, 2. utg. [1966], 238; se også Lære og pakter – elevhåndbok, 2. utg. [Kirkens skoleverks håndbok, 2001], 330).

President Joseph Fielding Smith forklarte:

“Ordet ‘død’ som er nevnt her [i Lære og pakter 132:25], henviser til at alle som forkaster denne evige ekteskapspakt, skal bli avskåret, og derfor blir de nektet opphøyelsens kraft og en fortsettelse av ætten. Å bli nektet etterkommere og familieorganisasjonen fører til ‘død’ eller slutten av livets forøkelse i livet heretter” (Church History and Modern Revelation, 2 bind [1953], 2:360; se også Lære og pakter – elevhåndbok, 330).