Leksjon 34: Lære og pakter 28

Leksjon 34

Lære og pakter 28

Innledning

I 1830 fikk profeten Joseph Smith en utfordring fordi Kirkens medlemmer ikke forsto åpenbaringens orden i Kirken. Hiram Page hevdet å motta åpenbaringer for Kirken ved hjelp av en spesiell stein, og noen medlemmer av Kirken, blant dem Oliver Cowdery, trodde på ham. Kort tid før en konferanse i Kirken som ble avholdt 26. september 1830, åpenbarte Herren sannheter som hjalp Oliver Cowdery og andre å forstå åpenbaringens orden i Kirken.

Undervisningsforslag

Lære og pakter 28:1-7

Herren sier at Kirkens president er den eneste som kan motta åpenbaring for å lede Kirken

Skriv etterligning på tavlen.

Hva er noen eksempler på ting som bare er etterligninger? (Som en del av denne drøftingen kan det være lurt å vise et eksempel på en vare som er en etterligning, for eksempel et kopiert kunstverk, lekepenger eller en plastfrukt.)
Hvorfor kan det være skadelig å forveksle en etterligning med noe som er ekte?

Be en elev lese høyt følgende advarsel av eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum:

“Djevelen er alle løgners far, og han er alltid ute etter å forpurre Guds verk ved sine finurlige etterligninger” (“To kommunikasjonslinjer”, Ensign eller Liahona, nov. 2010, 84).

Be en elev lese kapitteloverskriften til Lære og pakter 28 høyt. Be klassen følge med og finne en etterligning Satan brukte til å bedra noen medlemmer av den tidlige Kirken.

Hvilken etterligning brukte Satan til å villede Kirkens medlemmer? (Hvis elevene ikke nevner likheten mellom Hirams stein og urim og tummim som Joseph Smith noen ganger brukte, påpeker du denne likheten.)

Forklar at noen medlemmer av Kirken trodde på de falske åpenbaringene som Satan formidlet til Hiram Page. Når elevene studerer og drøfter åpenbaringen i Lære og pakter 28, kan du be dem se etter sannheter som kan hjelpe dem å unngå å bli villedet av Satans etterligninger. Fortell elevene at du kommer til å skrive disse sannhetene på tavlen etter hvert som de oppdager dem i løpet av leksjonen. Du kan gjerne foreslå at elevene skriver disse sannhetene i margen i Skriftene.

Be en elev lese Lære og pakter 28:1-4 høyt, og be klassen finne ut hvordan Oliver Cowderys ansvar i Kirken var forskjellige fra Joseph Smiths ansvar.

Hvordan var Oliver Cowderys ansvar forskjellig fra Joseph Smiths? (Joseph var ansvarlig for å motta bud og åpenbaringer for Kirken. Oliver var ansvarlig for å undervise ved Trøsteren om budene og åpenbaringene som Joseph mottok.)
Hvilken viktig sannhet om Kirkens president kan vi lære av Lære og pakter 28:2? (Elevene bør nevne følgende læresetning: Kirkens president er den eneste som kan motta åpenbaring for hele Kirken. Skriv dette utsagnet på tavlen.)
Hvordan kan vår kunnskap om denne sannheten hjelpe oss å unngå å bli bedratt?

Mens elevene drøfter disse spørsmålene, kan du gjerne forsikre dem om at vi alltid kan stole på læresetninger og råd fra Kirkens president fordi Herren aldri vil tillate at presidenten leder oss på villspor. (Legg merke til at dette løftet finnes i en uttalelse av president Wilford Woodruff. Denne uttalelsen er tatt med i Lære og pakter, i det supplerende materialet etter Offisiell erklæring 1.)

Forklar at ikke lenge før Herren åpenbarte sannhetene som nå er nedtegnet i Lære og pakter 28, gjorde Oliver Cowdery noe som viste at han ennå ikke fullt ut forsto forskjellene på sitt ansvar i Kirken og Joseph Smiths ansvar som Kirkens president. Be en elev lese følgende beretning:

Joseph Smith bodde i Harmony, Pennsylvania da han fikk et brev fra Oliver Cowdery, som var i Fayette, New York, ca 160 kilometer unna. Oliver sa han hadde funnet en feil i åpenbaringen vi nå kaller Lære og pakter 20. Oliver skrev: “Jeg befaler deg i Guds navn å stryke disse ordene.” Joseph reiste til Fayette og fikk vite at familien Whitmer var enige med Oliver med hensyn til den antatte feilen i åpenbaringen. Joseph skrev: “Det var ikke uten både anstrengelse og utholdenhet jeg greide å trenge gjennom hos dem for å drøfte emnet med dem i fordragelighet.” Til slutt lyktes profeten med “å få ikke bare familien Whitmer, men også Oliver Cowdery til å erkjenne at de hadde tatt feil” (Histories, Volume 1: 1832–1844, bind 1 av historieserien av The Joseph Smith Papers [2012], 426; se også side 424–25).

Be elevene lese Lære og pakter 28:6-7 hver for seg, og se etter Herrens veiledning til Oliver Cowdery.

Hvilken belæring ga Herren til Oliver Cowdery? (Når elevene har svart, skriver du følgende læresetning på tavlen: I Jesu Kristi kirke mottar ingen åpenbaring for å lede noen som presiderer over dem.)
Hvordan angår denne sannheten beretningen vi nettopp leste?
Hvordan kan denne sannheten hjelpe oss i dag?

Lære og pakter 28:8-10

Herren kaller Oliver Cowdery til å forkynne evangeliet for lamanittene

Be en elev lese Lære og pakter 28:8-10 høyt, og be klassen finne ut hva Herren kalte Oliver Cowdery til å gjøre.

Hva kalte Herren Oliver til å gjøre? (Forkynne evangeliet blant lamanittene.)
Hva kan vi lære om personlig åpenbaring av Lære og pakter 28:8? (Når elevene har svart, kan du skrive følgende prinsipp på tavlen: Vi kan motta åpenbaring for vårt eget beste og for å hjelpe oss i de kall og oppdrag vi mottar.)

For å hjelpe elevene å forstå dette prinsippet, kan du be en elev lese følgende uttalelse av president Boyd K. Packer i De tolv apostlers quorum:

“Vi er berettiget til personlig åpenbaring. Men hvis vi ikke er beskikket til et presiderende embede, vil vi ikke motta åpenbaringer om hva andre skulle gjøre…

En uvanlig åndelig opplevelse skulle ikke regnes som et personlig kall til å lede andre. Det er min overbevisning at opplevelser av en spesiell, hellig natur er individuelle og at vi skulle holde dem for oss selv” (“Åpenbaring i en verden i forandring”, Lys over Norge, jan. 1990, 13-14).

Før leksjonen skriver du følgende oppgaver og kall på egne papirlapper: Foreldre, generalautoritet, biskop, misjonær, Søndagsskole-lærer, Ungpike-president, hjemmelærer, besøkende lærerinne. Legg lappene i en beholder.

Be elevene velge lapper fra beholderen og lese dem for klassen, en om gangen. Mens hver lapp leses, kan du be elevene foreslå hva slags åpenbaring enkeltpersoner kan motta for å hjelpe dem å ivareta den funksjonen eller det kallet.

Du kan gjerne be elevene fortelle om erfaringer der de har mottatt åpenbaring i et oppdrag eller ansvar. Du kan også gjerne fortelle om en erfaring da du mottok åpenbaring for å hjelpe deg i et kall eller oppdrag. Minn elevene om at noen opplevelser er for hellige eller personlige å fortelle om.

Oppfordre elevene til å be om åpenbaring for å hjelpe dem i deres eget liv og i deres kall og oppgaver i Kirken. Oppfordre dem også til å be om at Kirkens ledere må bli velsignet med helse og sikkerhet, og med den inspirasjon de trenger for å ivareta sine oppgaver.

Lære og pakter 28:11-16

Herren befaler Oliver Cowdery å irettesette Hiram Page og bidra til å opprette orden i Kirken

Minn elevene om de falske åpenbaringene som Hiram Page fremla for noen medlemmer av Kirken. Be elevene lese Lære og pakter 28:11-14 hver for seg, og finne ut hva Herren befalte Oliver Cowdery å gjøre for å bidra til å løse dette problemet.

Hva befalte Herren Oliver å gjøre for å bidra til å løse problemet med Hiram Page?
Hva kan disse versene lære oss om ansvaret Kirkens ledere har? (Elevene kan nevne en rekke prinsipper, men sørg for å understreke følgende: Kirkens ledere har ansvar for å irettesette dem som leder andre på villspor. Skriv dette prinsippet på tavlen.)
Hva kan vi lære av Lære og pakter 28:13 om hvordan Herren leder sin kirke? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men sørg for at de finner følgende prinsipp: I Jesu Kristi kirke må alle ting gjøres med orden. Skriv dette prinsippet på tavlen.)

Forklar at én måte å gjøre ting “med orden og med felles samtykke” er at vi offentlig oppholder dem som har kall i Kirken.

Hvorfor tror du det er viktig at de som har kall, blir offentlig oppholdt?

For å hjelpe klassen å forstå hvordan felles samtykke gir Kirken orden og beskyttelse, kan du be en elev lese følgende uttalelse av president Packer:

“Åpenbaring i Kirken kommer til dem som har blitt behørig kalt, oppholdt, ordinert eller beskikket. En biskop vil f.eks. ikke få noen åpenbaring for en annen menighet, for det er utenfor hans myndighetsområde.

Av og til hevder en eller annen å ha fått myndighet til å undervise og velsigne uten å ha blitt kalt og beskikket…

Det er grunnen til at prosessen med å oppholde dem som kalles til et embede, blir så omhyggelig beskyttet i Kirken – at alle skal kunne vite hvem som har myndighet til å undervise og til å velsigne” (“Åpenbaring i en verden i forandring”, 13-14).

Hva sier president Packer om hvorfor vi offentlig oppholder dem som får kall i Kirken?
Når vi har rakt opp hånden for å si at vi vil oppholde noen i deres kall, hva skulle vi gjøre for virkelig å oppholde dem?

For å hjelpe elevene å anvende prinsippene de har lært i dagens leksjon, kan du lese følgende situasjonsbeskrivelser høyt og spørre dem hvordan de ville reagere på hver av dem:

Du mottar elektronisk kommunikasjon som hevder å være ny åpenbaring. Den inneholder læresetninger som ikke er i samsvar med Skriftene eller levende profeters ord.
Du legger merke til at et medlem av menigheten sier noe som er læremessig feil når hun bærer vitnesbyrd på nadverdsmøtet. Du er bekymret for at hvis budskapet blir akseptert som sannhet, kan det ha en skadelig innvirkning på andre. Hvem bør korrigere medlemmet som sa noe feil?

Be en elev lese Lære og pakter 28:15-16 høyt, og be klassen legge merke til Herrens avsluttende råd til Oliver Cowdery i denne åpenbaringen.

Forklar at etter at Joseph Smith mottok denne åpenbaringen, innkalte han til en konferanse for å opprette orden i Kirken. På konferansen “ga bror Page, så vel som hele Kirken som var tilstede, avkall på den nevnte stenen og alt som var forbundet med den” (Histories, Volume 1: 1832–1844, 452). For å runde av denne leksjonen, kan du vitne om sannhetene dere har drøftet og deres verdi med hensyn til å hjelpe oss å unngå å bli villedet.

Kommentar og bakgrunnsinformasjon

Lære og pakter 28:1-4. Oliver Cowderys ansvarsoppgaver

Herren ga Oliver Cowdery ansvarsoppgaver i tillegg til dem som er nevnt i Lære og pakter 28:1-4. Oliver Cowdery og Joseph Smith hadde nøklene til gaven å kunne oversette Mormons bok (se L&p 6:25-28). Oliver var også “en Jesu Kristi apostel” og Kirkens “annen eldste” (L&p 20:3).

Lære og pakter 28:1–2, 8. Personlig åpenbaring og åpenbaring gjennom Herrens profet

I en åpenbaring til profeten Joseph Smith fortalte Herren Oliver Cowdery at bare Kirkens president kan “motta bud og åpenbaringer” for hele Kirken (se L&p 28:1-2). Herren sa også at Oliver Cowdery ville “motta åpenbaringer” i sine konkrete ansvarsoppgaver (se L&p 28:8). Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum sa følgende om balansen mellom personlig åpenbaring og åpenbaring som gis gjennom prestedømsledere:

“Vår himmelske Fader har gitt sine barn to kommunikasjonslinjer til ham – det vi kan kalle den personlige linjen og prestedømslinjen. Alle skulle forstå og hente veiledning gjennom begge disse nødvendige kommunikasjonslinjene…

Den personlige linjen [fungerer ikke] i sin fylde uavhengig av prestedømslinjen. Den hellige ånds gave – kommunikasjonsmiddelet mellom Gud og mennesker – overdras ved prestedømsmyndighet etter fullmakt fra dem som har prestedømsnøkler…

Dessverre er det vanlig for personer som bryter Guds bud eller er ulydige mot sine prestedømslederes råd, å erklære at Gud har åpenbart for dem at de er unnskyldt fra å adlyde et eller annet bud eller følge et eller annet råd. Slike personer mottar kanskje åpenbaring eller inspirasjon, men ikke fra den kilden de tror. Djevelen er alle løgners far, og han er alltid ute etter å forpurre Guds verk ved sine finurlige etterligninger” (“To kommunikasjonslinjer”, Ensign eller Liahona, nov. 2010, 83–84).

Lære og pakter 28:2. Funksjonen til Kirkens president

President James E. Faust i Det første presidentskap forklarte at Kirkens president er den eneste som kan motta åpenbaring for hele Kirken. Han forklarte hvordan dette sørger for orden og beskyttelse for siste-dagers-hellige:

“[Enkelte har] hevdet å ha høyere åndelige gaver eller myndighet utenfor Kirkens etablerte prestedømsmyndighet. De sier at de tror på evangeliets prinsipper og ordinanser og godtar Kirkens president som dens lovlige leder, men hevder å ha en høyere orden som Kirkens president ikke har. Dette gjøres ofte for å rettferdiggjøre en aktivitet som ikke er i overensstemmelse med Kirkens læresetninger. Men det kan ikke være noen høyere orden, fordi Kirkens president både har og utøver alle nøklene i Guds rike på jorden. Herren har sagt om Kirkens president ‘at ingen annen skal utpekes [til å motta bud og åpenbaringer] uten at det skjer gjennom ham.’ [L&p 43:4]…

Fortsatt åpenbaring og lederskap for Kirken kommer gjennom Kirkens president, og han vil aldri lede de hellige vill” (“Profetens røst”, Lys over Norge, juli 1996, 4).

Lære og pakter 28:6. “Du skal ikke befale ham som er satt over deg”

Profeten Joseph Smith sa at ingen kan motta åpenbaring for å lede noen som presiderer over dem i Kirken:

“Det er i strid med Guds orden at noen medlemmer av denne Kirke – eller hvem det ellers måtte være – mottar instruksjoner for dem som har et høyere myndighetsområde enn de selv” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith [2007], 197–98).

Lære og pakter 28:8-10. Lamanittene

Betegnelsen lamanitter sikter til en folkegruppe i Mormons bok, hvorav mange var etterkommere av Laman, Lehis eldste sønn. Herrens bruk av betegnelsen lamanitter i Lære og pakter 28:9 tyder på at noen av Lehis etterkommere var blant de amerikanske indianerne som, den gangen, var bosatt ved det som ble ansett som USAs vestlige grense. I mai 1830 vedtok den amerikanske Kongressen loven om forflytting av indianere, som krevde at alle indianere måtte flytte til det føderale indianerterritoriet vest for delstaten Missouri. Derfor reiste Oliver Cowdery og hans følge til det vestlige Missouri, “på grensen mot lamanittene” (L&p 28:9), for å forkynne evangeliet for amerikanske indianere.

Mormons bok hevder ikke at amerikanske indianere stammer utelukkende fra Lehis familie. President Anthony W. Ivins i Det første presidentskap sa:

“Vi må være forsiktige med å trekke konklusjoner. Mormons bok inneholder historien om tre forskjellige folkeslag… som kom fra den gamle verden til dette kontinent. Den forteller oss ikke at det ikke var noen her før dem. Den forteller oss ikke at folk ikke kom etter. Så hvis det gjøres funn som tyder på forskjeller i raseopprinnelse, kan det veldig lett gjøres rede for, for vi tror at andre mennesker kom til dette kontinentet” (i Conference Report, april 1929, 15).

Lære og pakter 28:11. “Det han har skrevet fra denne stenen, [er ikke] av meg”

På begynnelsen av 1800-tallet var det i det nordvestlige New York mange som trodde at man kunne få kunnskap på overnaturlig vis ved hjelp av et redskap som en stein eller en ønskekvist. Hiram Page hevdet at det dukket opp ord på steinen han hadde. Han sa at når han hadde diktert ordene og fått dem kopiert på papir, forsvant ordene fra steinen og andre dukket opp (se Documents: Volume 1: July 1828-June 1831, bind 1 av dokumentserien av The Joseph Smith Papers [2013], 184). Herren fordømte de falske åpenbaringene Hiram Page mottok. I tillegg til å bruke urim og tummim, kan Joseph ha brukt en seersten han fant i sin ungdom, til å oversette en del av Mormons bok. Det finnes flere teorier om hvordan profeten brukte urim og tummim til å oversette Mormons bok og om andre detaljer ved oversettelsesprosessen, men eldste Neal A. Maxwell i De tolv apostlers quorum uttalte: “Vi kjenner simpelthen ikke detaljene” (“By the Gift and Power of God,” Ensign, jan. 1997, 39). En svært viktig forskjell på Joseph Smith og Hiram Page er at Gud kalte Joseph Smith til å utføre oversettelsesarbeidet og til å motta åpenbaring for Kirken (se L&p 21:1–6). Til sammenligning sa Herren tydelig at Satan bedro Hiram Page og de som trodde på ordene han dikterte (se L&p 28:11).

President James E. Faust i Det første presidentskap ba oss unngå aktiviteter som kan innby Satans innflytelse i vårt liv:

“Satan er ikke noe hyggelig emne. Jeg anser ham for å være den store bedrager…

Det tjener ingen hensikt å bli opptatt av Satan og hans mysterier. Det kommer ikke noe godt ut av å komme det onde for nær. Når man leker med ilden, er det lett å bli brent… Den eneste trygge kurs er å holde seg langt unna ham og hans onde virksomhet og avskyelige handlinger. Djeveldyrking, trolldom, hekseri, voodoo, ganning, sort magi og alle andre former for demondyrkelse bør alltid skys” (“De krefter som vil frelse oss”, Lys over Norge, jan. 2007, 3).