Leksjon 69
Lære og pakter 64:1-19
Innledning
Den 27. august 1831, hadde profeten Joseph Smith og en rekke eldster nylig kommet tilbake til Ohio etter sin reise for å innvie området og tempeltomten i Sion, eller Independence, Missouri. Under denne reisen til og fra Missouri, hadde noen av eldstene opplevd uoverensstemmelser og vonde følelser, men de fleste var i stand til å forsone seg med hverandre. Den 11. september mottok profeten åpenbaringen som er nedtegnet i Lære og pakter 64. Denne leksjonen dekker Lære og pakter 64:1-19, der Herren taler om sin villighet til å tilgi sine tjenere. Han befaler også Kirkens medlemmer å tilgi hverandre.
Merk: Leksjon 70 gir to elever anledning til å undervise. Hvis du ikke allerede har gjort det, kan du gjerne velge to elever nå, og gi dem kopier av de utpekte delene av leksjon 70, slik at de kan forberede seg.
Undervisningsforslag
Lære og pakter 64:1-7
Herren forsikrer eldstene om sin villighet til å tilgi
Før leksjonen skriver du følgende spørsmål på tavlen:
Når har du følt deg såret på grunn av en annen persons ord eller handlinger?
Hvordan reagerte du i den situasjonen?
Innled leksjonen ved å be elevene grunne på spørsmålene på tavlen.
Forklar at i Lære og pakter 64, lærer Herren oss hvordan vi skulle reagere når andre har såret oss. Joseph Smith mottok åpenbaringen som er nedtegnet i Lære og pakter 64 den 11. september 1831, omtrent to uker etter at han og en gruppe eldster hadde kommet hjem til Ohio fra Independence, Missouri. Disse eldstene og andre av Kirkens medlemmer hadde hatt problemer på grunn av uoverensstemmelser og vonde følelser blant noen av medlemmene i gruppen. I denne åpenbaringen sa Herren: “Det finnes noen blant dere som har syndet” (L&p 64:3).
Be en elev lese Lære og pakter 64:1-4 høyt, og be klassen se etter uttrykk som beskriver hvordan Herren vil reagere mot dem som har syndet. Du kan gjerne foreslå at elevene markerer uttrykkene de finner.
-
Hvordan sa Herren at han ville reagere når Kirkens medlemmer syndet?
-
Hva lærer disse reaksjonene oss om Herren? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men de burde identifisere følgende prinsipp: Herren har medlidenhet, er tilgivende og barmhjertig. Skriv dette prinsippet på tavlen.)
-
Hvordan kan denne sannheten ha hatt betydning for Kirkens medlemmer som hadde hatt problemer på grunn av uoverensstemmelser og vonde følelser seg imellom? Hvorfor har denne sannheten om Frelseren betydning for deg?
Forklar at på denne tiden, hadde noen medlemmer av Kirken, heriblant noen av eldstene som hadde reist sammen med Joseph Smith, blitt kritiske til Joseph Smith. Be en elev lese Lære og pakter 64:5-6 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Herren sa om Joseph Smith. Før eleven leser, forklarer du at å finne noe å anklage noen for, som uttrykt i vers 6, betyr å finne feil hos noen.
-
Hva sa Herren om Joseph Smith? (Joseph Smith holdt nøklene til Herrens rike, og var Herrens tjener. Noen mennesker hadde funnet feil ved Joseph.)
Be elevene lese Lære og pakter 64:7 hver for seg, og se etter hva annet Herren sa om Joseph Smith.
-
Hva kan dette verset lære oss om Joseph Smith? (Joseph Smith hadde syndet, men Herren var villig til å tilgi ham. For å hjelpe elevene å forstå dette skriftstedet, vil du kanskje påpeke at i likhet med alle andre mennesker, hadde Joseph Smith svakheter og trengte å søke Herrens tilgivelse for sine synder. Han var imidlertid ikke skyld i alvorlige synder.)
-
Hva kan dette verset lære oss om hva vi må gjøre for å få Herrens tilgivelse?
Lære og pakter 64:8-19
Herren befaler sine tjenere å tilgi hverandre
Hvis mulig, vis et bilde av en giftig slange fra området der du bor, eller et bilde av et sår forårsaket av et slangebitt fra en giftig slange.
-
I tillegg til å føle fysisk smerte, hva tror du at du ville føle dersom du ble bitt av en giftig slange?
Forklar at noen i en slik situasjon kunne (1) forfølge slangen og drepe den i sinne eller frykt, eller (2) straks sette i gang med å få giften ut av kroppen.
-
Hvilke av disse to løsningene tror du er klokest? Hvorfor?
Forklar at en persons valg etter å ha blitt bitt av en giftig slange kan sammenlignes med våre valg når vi føler oss såret på grunn av en annens ord eller handlinger. Be en elev lese Lære og pakter 64:8 høyt. Be klassen følge med, og se etter konsekvensene noen av Herrens disipler opplevde fordi de nektet å tilgi hverandre. Be elevene rapportere det de kommer frem til.
-
Hvilket prinsipp kan vi lære av vers 8? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men burde identifisere følgende prinsipp: Når vi nekter å tilgi andre, fører vi elendighet over oss selv.) Du kan gjerne foreslå at elevene skriver dette prinsippet med egne ord i Skriftene sine.)
-
Hvordan kan en person bli rammet (eller skadet) ved å ikke tilgi andre? Hvordan kan dette sammenlignes med konsekvensene av at en person jager en klapperslange som nettopp har bitt ham eller henne?
Be en elev lese Lære og pakter 64:9 høyt. Be klassen identifisere en annen konsekvens av å ikke tilgi andre.
-
Ifølge vers 9, hva er en annen konsekvens av å nekte å tilgi andre? (Hvis vi ikke tilgir andre, står vi fordømt for Herren. Skriv denne læresetningen på tavlen.)
Som en del av denne diskusjonen, kan du be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste David E. Sorensen i De sytti:
“Det kan være svært vanskelig å tilgi noen den skade de har påført oss, men når vi gjør det, åpner vi oss selv for en bedre fremtid. Da kan ikke lenger en annens misgjerning styre oss. Når vi tilgir andre, frigjør det oss til å velge hvordan vi vil leve vårt eget liv. Tilgivelse betyr at fortidens problemer ikke lenger styrer vår skjebne, og vi kan fokusere på fremtiden med Guds kjærlighet i våre hjerter” (“Tilgivelse vil vende bitterhet til kjærlighet”, Ensign eller Liahona, mai 2003, 12).
For å hjelpe elevene å identifisere og anvende Herrens bud om å tilgi alle mennesker, les følgende eksempler og still påfølgende spørsmål:
-
En ung kvinne blir såret og forlegen etter å ha hørt at noen av hennes jevnaldrende har spredd sladder om henne. Senere er det noen av disse personene som ber om unnskyldning, mens andre ikke gjør det. Den unge kvinnen tilgir dem som ba om unnskyldning, men bærer nag mot de andre.
Be elevene lese Lære og pakter 64:10-11. Be dem om å tenke på hvordan disse versene angår eksemplet som du leste.
-
Hvilken befaling gir Herren i vers 10? (Hjelp elevene å identifisere følgende bud: Herren befaler oss å tilgi alle mennesker.)
-
Hvordan kan dette budet ses i forhold til den unge kvinnen i eksemplet? Hvorfor tror du det er viktig å tilgi alle mennesker, uansett om de ber om unnskyldning for sine misgjerninger eller ikke?
-
-
En ung mann overtrer et bud. Han ber om tilgivelse og snakker med biskopen om problemet. Men selv etter at biskopen har forsikret den unge mannen om at han har omvendt seg fullstendig, fortsetter den unge mannen å føle seg uverdig på grunn av sin tidligere synd.
-
Hvordan angår budet om å tilgi alle mennesker den unge mannen i dette eksemplet? Hvorfor må vi tilgi oss selv?
-
-
En ung kvinne er trist og forvirret på grunn av sin fars handlinger. Han har forlatt familien sin. Før han dro, viste han sjelden familien kjærlighet, og var ofte hjerteløs. Hun forstår ikke hvorfor faren handlet på denne måten, og hun føler sinne mot ham. Hun vet at hun burde prøve å tilgi ham, men hun tror ikke at hun klarer det.
-
Hvordan kan Herrens råd i vers 11 hjelpe denne unge kvinnen å tilgi sin far? Hvordan er det til hjelp for oss at vi lar Gud være dommer for dem som har såret oss?
-
Be elevene overveie om det er noen de trenger å tilgi. Erkjenn at det noen ganger kan være svært vanskelig å tilgi en annen. Be en elev lese følgende uttalelse av president Gordon B. Hinckley: Be klassen lytte etter hva de kan gjøre hvis de strever med å tilgi noen.
“Jeg ber dere innstendig om å be Herren om styrke til å tilgi… Det er kanskje ikke lett, og det går kanskje ikke fort. Men hvis dere vil søke den med oppriktighet og fremelske den, vil den komme” (“Av eder fordres det at I skal tilgi”, Lys over Norge, nov. 1991, 3).
-
Hva rådet president Hinckley oss til å gjøre hvis vi strever med å tilgi noen? Hvordan tror du det å be om styrke kan hjelpe oss å tilgi?
Oppsummer Lære og pakter 64:12-14 ved å forklare at Herren sa at vårt valg om å tilgi andre ikke fritar dem fra ansvaret for sine handlinger. De er fremdeles ansvarlige overfor Herren for det gale de har gjort. I Lære og pakter 64:15-17, ser vi at Herren uttrykkelig sa at han tilga to av sine tjenere, Isaac Morley og Edward Partridge, fordi de hadde omvendt seg fra sine synder.
Vis et bilde av Jesus Kristus. Henvis til den første sannheten du skrev på tavlen i begynnelsen av leksjonen: Herren har medlidenhet, er tilgivende og barmhjertig. Bær vitnesbyrd om at når vi tilgir, blir vi mer lik Frelseren.
Be elevene grunne på hvordan de kan anvende prinsippene for tilgivelse som de har lært i dag. Gi dem tid til å skrive hva de vil gjøre for å anvende disse sannhetene og til å skrive ned alle tilskyndelser de har mottatt.
Kommentar og bakgrunnsinformasjon
Lære og pakter 64:8. Vi kan bringe elendighet over oss selv når vi ikke tilgir andre
Eldste David E. Sorensen i De sytti fortalte om to menn som skadet seg selv og mange andre på grunn av sin uvillighet til å tilgi:
“Jeg vokste opp i en liten farmerlandsby hvor vannet var samfunnets livsnerve. Jeg husker at innbyggerne stadig fulgte med, bekymret seg og ba om regn, vanningsrettigheter og vann generelt…
Under klimaets påkjenninger hendte det at folk ikke viste seg fra sin beste side. Innimellom kranglet naboene fordi en bonde benyttet vanningsgrøften for lenge. Det var slik det begynte med to menn som bodde i nærheten av fjellbeitet vårt som jeg vil kalle Chet og Walt. Disse to naboene begynte å krangle om vannet i vanningsgrøften de delte. Det var uskyldig nok i begynnelsen, men etter hvert som årene gikk, lot de sin uenighet gå over til uvilje, og deretter tvister som gikk så langt som til trusler.
En julimorgen mente de begge at de igjen hadde for lite vann. Begge gikk til vanningsgrøften for å se hva som hadde skjedd, og begge var sikre på at den andre hadde stjålet vannet hans. De nådde sluseporten samtidig. Sinte ord ble utvekslet, og det endte i håndgemeng. Walt var en stor og sterk mann. Chet var liten, senesterk og seig. I kampens hete ble spadene de hadde med seg, brukt som våpen. Walt traff ved et uhell det ene øyet til Chet med spaden, noe som gjorde ham blind på det øyet.
Måneder og år gikk, men Chet kunne aldri tilgi eller glemme. Sinnet han følte over å ha mistet øyet kokte i ham, og hatet ble stadig mer intenst. En dag gikk Chet til låven, tok geværet ned fra stativet, steg til hest og red ned til vanningsgrøftens sluseport. Han demmet opp grøften og ledet vannet bort fra Walts gård, i visshet om at Walt snart ville komme for å undersøke hva som hadde skjedd. Så la Chet seg i skjul og ventet. Da Walt kom, skjøt og drepte Chet ham. Deretter red han hjem, ringte sheriffen og informerte ham om at han nettopp hadde skutt Walt.
Min far ble bedt om å delta i juryen da Chet ble tiltalt for drap. Far erklærte seg inhabil fordi han hadde vært en venn av begge mennene og deres familier i mange år. Chet ble erklært skyldig i drap og dømt til livsvarig fengsel.
Etter mange år kom Chets kone til min far og spurte om han ville underskrive en anmodning til guvernøren om benådning av hennes mann, hvis helse nå var nedbrutt etter mange års soning i delstatsfengslet. Min far skrev under på anmodningen. Noen kvelder senere kom to av Walts voksne sønner hjem til oss. De var svært sinte og opprørte. De sa at fordi min far hadde underskrevet anmodningen, hadde mange andre gjort det samme. De ba min far om å trekke sitt navn fra anmodningen. Han sa nei. Han følte at Chet var en nedbrutt og syk mann. Han hadde lidd alle disse årene i fengsel for den grusomme affekthandlingen. Han ønsket at Chet skulle få en anstendig begravelse sammen med sin familie.
Walts sønner snudde seg i sinne og sa: “Hvis han løslates fra fengslet, vil vi sørge for at han og hans familie får svi.”
Chet ble omsider løslatt og fikk komme hjem og dø hos sin familie. Heldigvis oppsto det ikke mer vold mellom familiene. Min far sørget ofte over hvor tragisk det var at Chet og Walt, disse to naboene og barndomsvennene, hadde blitt offer for sitt sinne og latt det ødelegge begges liv. Hvor tragisk det var at øyeblikkets opphisselse fikk utvikle seg og komme ut av kontroll og til slutt ta begges liv, ganske enkelt fordi to menn ikke kunne tilgi hverandre for en tvist om vanningsrettigheter…
Når noen har såret oss eller dem vi er glad i, kan smerten være nesten overveldende. Det kan føles som om den smerten eller uretten er det viktigste i verden, og at vi ikke har annet valg enn å søke hevn. Men Kristus, Fredsfyrsten, lærer oss noe annet. Det kan være svært vanskelig å tilgi noen den skade de har påført oss, men når vi gjør det, åpner vi oss selv for en bedre fremtid. Da kan ikke lenger en annens misgjerning styre oss. Når vi tilgir andre, frigjør det oss til å velge hvordan vi vil leve vårt eget liv. Tilgivelse betyr at fortidens problemer ikke lenger styrer vår skjebne, og vi kan fokusere på fremtiden med Guds kjærlighet i våre hjerter” (“Tilgivelse vil vende bitterhet til kjærlighet”, Ensign eller Liahona, mai 2003, 10-11, 12).
Lære og pakter 64:12-14. “[Dere skal] føre [ham] frem for kirken”
Herrens læresetninger i Lære og pakter 64:12-14 viser at vår tilgivelse av andre ikke fratar dem konsekvensene av sine handlinger. Eldste Richard G. Scott i De tolv apostlers quorum sa:
“Hvis du er et uskyldig offer og har blitt alvorlig krenket, må du ikke gi rom for hat og sinne på grunn av det som synes urettferdig. Tilgi overtrederen selv om du er uskyldig. Dette kan kreve en enorm anstrengelse fra din side. Slik tilgivelse er uhyre vanskelig, men det er den sikre vei til fred og helbredelse. Hvis straff er påkrevd for en alvorlig overtredelse mot deg, så overlat dette til Kirken og de sivile myndigheter. Ikke plag deg selv med tanker på gjengjeldelse. Herrens rettferdighetsprosess er langsom, men den er svært effektiv. Ifølge Herrens plan vil ingen unnslippe konsekvensene av uoppgjort krenkelse av hans lover. I hans bestemte tid og på hans måte vil det kreves full gjenytelse for onde gjerninger” (“Fred i samvittigheten og fred i sinnet”, Ensign eller Liahona, nov. 2004, 16-17).
Eldste David E. Sorensen i De sytti forklarte på samme måte:
“Jeg vil gjerne presisere at tilgivelse for synd ikke må forveksles med å tolerere ugudelighet. Faktisk sa Herren i Joseph Smiths oversettelse: ‘…gi en rettferdig dom.’ [Joseph Smith oversettelse, Matteus 7:1 (i Matteus 7:1, fotnote a.] Frelseren ber oss om å forsake og bekjempe ugudelighet i alle former, og selv om vi må tilgi en som sårer oss, skulle vi likevel arbeide konstruktivt for å hindre at det skjer igjen. En kvinne som blir mishandlet, skulle ikke søke hevn, men hun skulle heller ikke føle at hun ikke kan gjøre noe for å hindre ytterligere overgrep. En forretningsmann som blir urettferdig behandlet i en transaksjon, skulle ikke hate den som var uærlig, men kan godt treffe passende tiltak for å rette opp det gale. Tilgivelse fordrer ikke at vi skal akseptere eller tolerere ondskap. Det fordrer ikke at vi skal overse det gale vi ser i verden rundt oss eller i vårt eget liv. Men i vår kamp mot synd må vi ikke tillate at hat eller sinne får styre våre tanker eller handlinger” (“Tilgivelse vil vende bitterhet til kjærlighet”, Ensign eller Liahona, mai 2003, 12).