Dette er den siste av tre leksjoner som drøfter åpenbaringen som er nedtegnet i Lære og pakter 107. Denne åpenbaringen ble nedtegnet i 1835, men “historiske opptegnelser [viser] at ulike deler ble mottatt på forskjellige tidspunkter, noen så tidlig som i november 1831” (innledningen til L&p 107). De versene som drøftes i denne leksjonen inneholder Herrens ord om oldtidens praksis med å overdra Det melkisedekske prestedømme fra far til sønn. De gir også instruksjon som omhandler pliktene til forskjellige prestedømsledere.
Herren åpenbarer at i oldtiden ble Det melkisedekske prestedømme overdratt fra far til sønn
Før klassen tar til skriver du følgende spørsmål på tavlen: Hva er noen omstendigheter du har nå, eller snart vil få, der du kan ha nytte av å få veiledning eller trøst fra vår himmelske Fader?
I begynnelsen av leksjonen ber du elevene grunne på disse spørsmålene. Be noen av dem om å dele sine svar. Når elevene begynner å drøfte dagens leksjon fra Lære og pakter 107:39-100, oppfordrer du dem til å se etter prinsipper i disse versene som kan hjelpe dem å motta veiledning og trøst fra sin himmelske Fader.
Minn elevene på at i forrige leksjon, lærte de om Det første presidentskap, De tolv apostlers quorum og De sytti. Be en elev lese Lære og pakter 107:39 høyt, og be klassen se etter en av pliktene til De tolv. Forklar at uttrykket evangelister viser til dem som holder embedet patriark i Det melkisedekske prestedømme (se Veiledning til Skriftene, “Evangelist”, scriptures.lds.org; Bible Dictionary, “Evangelist”).
Ifølge vers 39, hvordan blir en patriark utvalgt til sitt kall? (Når elevene svarer, hjelper du dem å forstå følgende sannhet: Patriarker kalles ved åpenbaring og ordineres under ledelse av De tolv apostler.)
Be elevene forklare pliktene til dem som holder en patriarks embede. (Patriarker gir spesielle prestedømsvelsignelser, kalt patriarkalske velsignelser, til verdige medlemmer av Kirken.) I tillegg, spør om noen kan minne klassen på hva en patriarkalsk velsignelse er. (En patriarkalsk velsignelse inneholder Herrens råd til en enkeltperson og angir denne personens slektslinje i Israels hus. Se Tro mot pakten – En oppslagsbok i evangeliet (2004), “Patriarkalske velsignelser”, 123–24.)
Du kan gjerne be elever som har mottatt sin patriarkalske velsignelse om å dele sitt vitnesbyrd om stavspatriarkers tjenestegjerning. (Minn elevene på at patriarkalske velsignelser er hellige og personlige og at de vanligvis ikke burde deles med andre enn nære familiemedlemmer.) Del ditt vitnesbyrd om velsignelsene ved å motta en patriarkalsk velsignelse og å studere de råd den gir.
Forklar at ordet patriark også viser til en far i en familie. President Ezra Taft Benson har sagt:
Bilde
President Ezra Taft Benson
“Den prestedømsorden som omtales i Skriftene, kalles noen ganger den patriarkalske orden fordi den gikk fra far til sønn” (“What I Hope You Will Teach Your Children about the Temple”, Ensign, aug. 1985, 9).
Be en elev lese Lære og pakter 107:40 høyt, og be klassen se etter hvordan Det melkisedekske prestedømme ble overdratt i oldtiden. Be elevene rapportere det de finner ut.
Påpek at i Lære og pakter 107:41-57, leser vi noe av det Adam gjorde som en rettferdig patriark. Be elevene skumlese vers 41-50 for seg selv og identifisere et mønster – to ting Adam gjentok når han presiderte over sin familie.
Hvilke to handlinger gjentok Adam når han presiderte over sin familie? (Han ordinerte sine verdige mannlige etterkommere til embeder i prestedømmet, og han velsignet dem.)
Be en elev lese Lære og pakter 107:53 høyt, og be klassen identifisere hvem Adam velsignet i tillegg til sine verdige mannlige etterkommere. Be elevene rapportere det de kommer frem til. (Forsikre deg om at de forstår at Adam velsignet alle sine rettferdige etterkommere, også døtrene.)
Hvordan kan Adams eksempel tjene som et mønster for fedre? (Etter at elevene har svart, skriver du følgende sannhet på tavlen: Fedre som bærer Det melkisedekske prestedømme har myndighet til å velsigne sine barn.)
I tillegg til å ordinere en sønn til prestedømmet, når kan en far gi en prestedømsvelsignelse til en sønn eller datter? (Svarene kan inkludere at fedre kan forrette prestedømsordinanser ved sykdom og for å gi veiledning og trøst.)
Forklar at i tillegg til å velsigne sine barn, kan bærere av Det melkisedekske prestedømme også gi velsignelser til andre familiemedlemmer og til andre som ber om det. Be en elev lese høyt følgende uttalelse av president Boyd K. Packer i De tolv apostlers quorum:
Bilde
President Boyd K. Packer
“Hjem uten prestedømmet skal våkes over og bli betjent av prestedømmets quorumer. På denne måten vil ingen velsignelser mangle i noen bolig innen Kirken” (“Prestedømmets kraft”, Ensign eller Liahona, mai 2010, 9).
Be elevene reflektere over ganger da de har hatt nytte av å motta prestedømsvelsignelser fra sin far eller andre bærere av Det melkisedekske prestedømme. Hvis de ikke har hatt mulighet til å få en prestedømsvelsignelse, be dem grunne på hvordan de kunne ha nytte av å søke en slik velsignelse. Be noen elever fortelle om sine erfaringer og tanker.
Henvis til spørsmålet du skrev på tavlen før leksjonen. Del ditt vitnesbyrd om at elevene kan søke veiledning og trøst fra vår himmelske Fader gjennom patriarkalske velsignelser og gjennom prestedømsvelsignelser forrettet av deres far eller andre bærere av Det melkisedekske prestedømme.
Som en kort gjennomgang, skriver du overskriftene Det melkisedekske prestedømme og Det aronske prestedømme på tavlen. Be elevene skrive opp prestedømsembedene under de rette overskriftene på tavlen. Be en elev skrive ett prestedømsembede og deretter sende krittet eller tusjen til en annen elev, og fortsette med dette inntil elevene har skrevet opp alle prestedømsembedene. Oppfordre elevene til å hjelpe hverandre etter behov. (Embedene i Det melkisedekske prestedømme er eldste, høyprest, patriark, sytti og apostel. Embedene i Det aronske prestedømme er diakon, lærer, prest og biskop.)
Hva er et prestedømsquorum? (En organisert gruppe brødre som har det samme prestedømsembedet.)
Be en elev komme frem til tavlen og sette ring rundt embedene i prestedømmet som er organisert i quorumer. Oppfordre klassen til å hjelpe til etter behov. (Følgende embeder har quorum: Apostel, sytti, høyprest, eldste, prest, lærer og diakon. Du kan gjerne forklare at hver stav har ett høyprestenes quorum, med stavspresidenten som quorumspresident. I hver menighet er høyprestene organisert i en høyprestenes gruppe.)
Be noen elever etter tur lese høyt fra Lære og pakter 107:60–63, 85–89, 93–94. Be klassen følge med, og identifisere hva quorumene som er nevnt i disse versene, har til felles.
Ifølge disse versene, hva har disse prestedømsquorumene til felles? (Hjelp elevene å identifisere følgende sannhet: En president blir utvalgt til å presidere over og lede arbeidet i hvert prestedømsquorum.)
Hva sier vers 87-88 om hvordan et prestenes quorum er forskjellig fra diakonenes og lærernes quorumer? (Biskopen i menigheten presiderer over prestenes quorum. Han presiderer også over alle bærere av Det aronske prestedømme i menigheten. I en gren virker grenspresidenten som president for prestenes quorum.)
Hvorfor tror du det er viktig at hvert prestedømsquorum har en president? Hvordan kan en quorumspresident hjelpe quorumsmedlemmene?
Oppsummer Lære og pakter 107:68-84 ved å forklare at disse versene gir instruksjon vedrørende en biskops embede og den rolle Kirkens råd har.
Be en elev lese Lære og pakter 107:65-66 høyt, og be klassen identifisere den av Kirkens ledere som presiderer over alle prestedømsbærerne. Be elevene rapportere det de finner ut. Forsikre deg om at de forstår at disse versene viser til Kirkens president.
Be en elev lese Lære og pakter 107:67, 91-92 høyt, og be klassen se etter ord og uttrykk som beskriver den myndighet og de ansvarsoppgaver som Kirkens president har.
Basert på disse versene, hvordan vil du oppsummere den myndighet og de ansvarsoppgaver som Kirkens president har? (Selv om elevene kan bruke forskjellige ord, burde de identifisere følgende sannhet: Kirkens president har myndighet til å forrette alle ordinanser og velsignelser og presiderer over hele Kirken. Du kan gjerne be en elev om å skrive denne sannheten på tavlen.)
Vis et bilde av Kirkens nåværende president.
Hva er noen måter du blir velsignet på, på grunn av den prestedømsmyndighet som Kirkens president har?
Påpek at noen medlemmer av Kirken kanskje kan føle at deres kall eller ansvarsoppgaver i Kirken er ubetydelig. Be en elev lese høyt følgende uttalelse av president Gordon B. Hinckley. Forklar at president Hinckley sa dette til alle Kirkens medlemmer.
Bilde
President Gordon B. Hinckley
“Deres forpliktelse er like alvorlig i deres ansvarsområde som min i mitt område. Intet kall i denne kirken er lite eller av mindre betydning. Vi berører alle andres liv mens vi utfører vår plikt” (“Dette er Mesterens verk”, Lys over Norge, juli 1995, 72).
Hva tror du det betyr at “intet kall i denne kirken er lite eller av mindre betydning”?
Hva lærer president Hinckleys uttalelse deg om dine ansvarsoppgaver i Kirken?
Be elevene lese Lære og pakter 107:99-100 hver for seg, og grunne på hvordan president Hinckleys uttalelse angår disse versene.
Ifølge vers 99-100, hva må vi gjøre for å være verdig overfor Herren? (Elevene burde identifisere følgende prinsipp: For å være verdig overfor Herren, må vi lære om vår plikt og handle med all flid for å utføre den. Du kan gjerne foreslå at elevene markerer denne sannheten i Skriftene sine.)
Selv om disse versene opprinnelig var ment for prestedømsbærere, gjelder prinsippet som undervises for alle Kirkens medlemmer.
La elevene gå sammen to og to. Be dem drøfte følgende spørsmål. Les spørsmålene, ett om gangen, eller skriv dem på tavlen:
Hvordan har du blitt velsignet ved tjeneste utført av et medlem av Kirken som flittig har gjort sin plikt?
Hva gjør du for å lære din plikt og handle med all flid for å utføre den?
Gi elevene anledning til å vitne om betydningen av å gjøre vår plikt i Kirken og i vår familie. Be dem sette seg et mål om å flittig utføre sin plikt.
Kommentar og bakgrunnsinformasjon
Lære og pakter 107:40-57. Adam ordinerte sine sønner og sønnesønner og velsignet sine etterkommere
President Ezra Taft Benson skrev om hvor viktig det er å be fedre om prestedømsvelsignelser:
Bilde
President Ezra Taft Benson
“En ung mann kom til kontoret mitt for kort tid siden og ba om en velsignelse. Han hadde problemer – ikke moralske problemer, men… han var forvirret og bekymret. Vi snakket i noen minutter, og jeg sa til ham, ‘har du noen gang spurt din far om å gi deg en velsignelse?’ ‘Å’, sa han, ‘jeg vet ikke om far ville gjøre noe slikt. Han er ikke så veldig aktiv’. Jeg sa: ‘Men han er din far’. ‘Ja’. ‘Bærer han prestedømmet?’ ‘Ja, han er en inaktiv eldste’. Jeg sa: ‘Elsker du ham?’ Og han sa: ‘Ja, jeg elsker ham. Han er en god mann, han er god mot familien, god mot barna’. Jeg sa: ‘Har dere noen gang familiebønn?’ Han sa: ‘Det er lenge siden vi hadde familiebønn’. Jeg sa: ‘Er du villig til å gå hjem og se etter en mulighet, og spørre din far om han vil gi deg en velsignelse? Og hvis det ikke fungerer, kommer du tilbake, og jeg vil gjerne hjelpe deg’.
Så dro han, og etter omtrent tre dager kom han tilbake. ‘Bror Benson, dette har vært det fineste som har skjedd i vårt hjem, sa han. ‘Mor og barna satt der, mine yngre brødre og søstre, og mor tørket bort tårer fra øynene sine. Hun uttrykte sin takknemlighet senere. Far ga meg en nydelig velsignelse’. Han la til: ‘Jeg kunne føle at den det kom fra hjertet hans’.
Det er mange fedre som ville like å gi sine egne barn velsignelser, hvis de fikk en liten oppmuntring. Som patriarker i sin familie, er det en av deres plikter og oppgaver, ansvar, og, selvfølgelig, muligheter” (God, Family, Country: Our Three Great Loyalties [1974], 184).
“Jeg elsker og verdsetter det edle ordet plikt og alt det innebærer…
Pliktens kall kom til Adam, til Noah, til Abraham, til Moses, til Samuel, til David. Det kom til profeten Joseph Smith og til hver av hans etterfølgere. Pliktens kall kom til gutten Nephi da han ble instruert av Herren, gjennom sin far Lehi, til å vende tilbake til Jerusalem med sine brødre for å få messingplatene fra Laban. Nephis brødre knurret og sa det var en vanskelig ting som ble forlangt av dem. Hva var Nephis reaksjon? Han sa: ‘Jeg vil gå og gjøre det som Herren har befalt, for jeg vet at Herren ikke gir menneskenes barn noen befaling uten at han bereder en vei for dem, så de kan utføre det han befaler dem’ [1 Nephi 3:7].
Når det samme kallet kommer til dere og meg, hva vil vår reaksjon være? Vil vi knurre slik Laman og Lemuel gjorde, og si: ‘Det er vanskelig det som [forlanges av oss]’? [1 Nephi 3:5]. Eller vil vi, i likhet med Nephi erklære: ‘Jeg vil gå. Jeg vil gjøre’? Vil vi være villige til å tjene og adlyde?…
Når vi utfører våre plikter og utøver vårt prestedømme, vil vi finne sann glede. Vi vil oppleve tilfredsstillelsen av å ha fullført våre oppgaver” (“Villig og verdig til å tjene”, Ensign eller Liahona, mai 2012, 66-67).