Leksjon 151
Utah-krigen og Mountain Meadows-massakren
Innledning
På 1850-tallet førte gnisninger og misforståelser mellom siste-dagers-hellige og embedsmenn i USAs myndigheter til Utah-krigen i 1857-58. I september 1857 oppsto det også en konflikt mellom noen siste-dagers-hellige og medlemmer av et nybyggervogntog som var på vei gjennom Utah. Motivert av sinne og frykt var det noen siste-dagers-hellige i Syd-Utah som planla og gjennomførte massakren på ca 120 nybyggere som var på vei til California. Denne grusomheten er nå kjent som Mountain Meadows-massakren.
Undervisningsforslag
Spenningen stiger mellom siste-dagers-hellige og amerikanske myndigheter
Forklar at den 24. juli 1857 var president Brigham Young sammen med en gruppe hellige som feiret 10-årsdagen for deres ankomst til Saltsjødalen, da han mottok bekreftelse på den tidligere nyheten om at en hærstyrke var på vei til Salt Lake City. I tidligere år hadde uoverensstemmelser og misforståelser ført til økende spenning mellom siste-dagers-hellige og embedsmenn i USAs myndigheter. De hellige ønsket å bli styrt av ledere som de selv hadde valgt, og hadde forkastet føderalt utnevnte representanter som ikke delte deres verdinormer. Det førte til at noen føderale embedsmenn betraktet dem som opprørere mot USAs myndigheter. Uten godkjennelse fra Kongressen sendte USAs president James Buchanan ca 1500 soldater til Salt Lake City for å tvinge Utahs innbyggere til å godta nye embedsmenn.
-
Hvilke bekymringer ville du ha hatt om du var en siste-dagers-hellig i 1857, og hørte at en stor hær nærmet seg byen din? (Elevene kan nevne at de hellige hadde blitt drevet ut med vold fra Ohio, Missouri og Illinois. Mange hadde mistet verdifulle eiendeler og jordeiendommer, og noen var blitt drept eller hadde omkommet under disse forfølgelsene. Nyheten om de fremrykkende styrkene skapte bekymring for at slike hendelser også kunne finne sted i Utah.)
Be en elev lese følgende avsnitt høyt:
I taler til de hellige beskrev president Young og andre ledere i Kirken de militære styrkene som nærmet seg, som fiender. President Young, som i mange år hadde bedt de hellige om å lagre korn, fornyet sine instruksjoner slik at de ville ha mat å spise hvis de måtte flykte fra soldatene. Som guvernør for Utah-territoriet ga han også territoriets milits ordre om å forberede seg til å forsvare territoriet.
Det oppstår konflikt mellom noen siste-dagers-hellige og medlemmer av et nybyggervogntog
Vis et kart lignende det som er vist her, eller tegn et på tavlen. Be en elev lese følgende to avsnitt høyt:
Et nybyggervogntog på vei vestover fra Arkansas til California, kom inn i Utah akkurat da siste-dagers-hellige gjorde seg klare til å forsvare territoriet mot USAs militære styrker. Noen av vogntogets medlemmer ble frustrerte fordi det var vanskelig å få kjøpt sårt tiltrengt korn av de hellige, som var blitt bedt om å lagre kornet sitt. Nybyggerne kom også i konflikt med hellige som ikke ønsket at vogntogets hester og kveg skulle bruke mat- og vannressurser som de hellige trengte til sine egne dyr.
Det oppsto gnisninger i Cedar City, den siste bosettingen i Utah på vei til California. Det oppsto konfrontasjoner mellom noen av vogntogets medlemmer og noen av de siste-dagers-hellige. Noen av vogntogets medlemmer truet med å slutte seg til myndighetenes styrker mot de hellige. Selv om vogntogets leder irettesatte sine følgesvenner fordi de kom med disse truslene, betraktet noen ledere og bosettere i Cedar City nybyggerne som fiender. Vognkompaniet forlot byen omtrent en time etter ankomsten, men noen av innbyggerne og lederne i Cedar City ønsket å forfølge og straffe mennene som hadde fornærmet dem.
Be elevene tenke på tilfeller hvor de har opplevd konflikter med en annen person eller gruppe. Be en elev lese 3 Nephi 12:25 høyt. Be klassen følge med, og se etter et prinsipp Jesus Kristus underviste som kan veilede oss når vi opplever gnisninger med andre.
-
Hva tror du det vil si å “bli enig med din motstander straks”?
For å hjelpe elevene å forstå dette uttrykket, kan du gjerne be en elev lese følgende uttalelse:
Eldste David E. Sorensen i De sytti sa at “bli enig med din motstander straks” betyr “å løse våre konflikter tidlig, så ikke sinnets hete får utvikle seg til fysisk eller psykisk vold og vi blir fanget av vårt sinne” (“Tilgivelse vil vende bitterhet til kjærlighet”, Ensign eller Liahona, mai 2003, 11).
-
Hvordan vil du oppsummere Frelserens undervisning i 3 Nephi 12:25 med egne ord? (Mens elevene svarer, kan du skrive et prinsipp omtrent som det følgende på tavlen: Hvis vi kan løse konflikter med andre på Herrens måte, kan vi unngå de skadelige virkningene av strid.)
-
Hvordan kunne det å adlyde prinsippet i 3 Nephi 12:25 ha hjulpet de siste-dagers-hellige som hadde blitt sinte på medlemmer av vogntoget?
Forklar at fordi disse hellige ikke løste konflikten med nybyggerne på Herrens måte, ble situasjonen langt mer alvorlig. Isaac Haight, borgermester i Cedar City, militsmajor og stavspresident, ba om tillatelse fra militsens øverstkommanderende, som bodde i den nærliggende bosettingen Parowan, til å sammenkalle militsen for å konfrontere overgriperne fra vogntoget. Militsens øverstkommanderende, William Dame, rådet Isaac Haight til å ignorere nybyggernes trusler. Istedenfor å følge dette rådet bestemte Isaac Haight og andre ledere i Cedar City seg for å overtale noen lokale indianere til å angripe vogntoget og stjele kveget deres som en måte å straffe nybyggerne på. Isaac Haight ba John D. Lee, et lokalt medlem av Kirken og major i militsen, om å lede dette angrepet, og de to planla å legge skylden for ugjerningen på indianerne.
-
Hva skulle lederne i Cedar City ha gjort da William Dame rådet dem til ikke å bruke militsen? Hva gjorde de etter at de hadde forkastet dette rådet? (Når elevene har svart, skriver du følgende prinsipp på tavlen: Hvis vi ignorerer råd om å gjøre det rette, vil vi være mere utsatt for å ta dårlige valg.)
Påpek at disse mennene handlet i strid med sitt prestedømsansvar. Be en elev lese Lære og pakter 121:36-37 høyt. Be klassen følge med og merke seg Herrens advarsel til prestedømsbærere som gjør urett.
-
Hvilken advarsel gir Herren prestedømsbærere som forsøker å skjule sine synder eller handle urett?
Les eller gi et sammendrag av de følgende avsnittene, og be elevene legge merke til hvordan lederne i Cedar City fortsatte å ta dårlige valg etter å ha ignorert rådene de hadde fått.
Isaac Haight fremla planen om å angripe vogntoget for et råd av lokale ledere i Kirken, samfunnet og militsen. Noen av rådets medlemmer var sterkt uenige i planen og spurte Haight om han hadde rådført seg med president Brigham Young om saken. Haight sa han ikke hadde gjort dette, og gikk med på å sende en budbringer, James Haslam, til Salt Lake City med et brev som forklarte situasjonen og spørsmål om hva som burde gjøres. Men ettersom Salt Lake City er ca 40 mil unna Cedar City, ville det kreve en ukes intens ridetur for at budbringeren skulle komme til Salt Lake City og vende tilbake til Cedar City med president Youngs instruksjoner.
Kort tid før Isaac Haight sendte brevet sitt med budbringeren, angrep John D. Lee og en gruppe indianere nybyggernes leir på et sted som kalles Mountain Meadows. Lee ledet angrepet, men skjulte sin identitet slik at det skulle virke som om bare indianere var involvert. Noen av nybyggerne ble drept eller skadet, og resten kjempet imot angriperne og tvang Lee og indianerne til å trekke seg tilbake. Nybyggerne dannet snart kringvern med vognene for å beskytte seg. To angrep til fulgte under en fem dager lang beleiring av vogntoget.
På ett tidspunkt ble militssoldater i Cedar City oppmerksomme på to nybyggermenn som var utenfor kringvernet av vogner. Militssoldatene skjøt mot dem og drepte en av dem. Den andre mannen unnslapp og bragte nyheten til vognleiren om at hvite menn var involvert i angrepet mot dem. De som planla angrepet, var nå fanget i sitt eget bedrag. Hvis nybyggerne fikk anledning til å dra videre til California, ville nyheten spre seg om at siste-dagers-hellige var ansvarlige for angrepet på vogntoget. Konspiratorene fryktet at denne nyheten ville bringe negative konsekvenser over dem selv og folket.
-
Hva ble konsekvensen av å være ulydig mot militsens øverstkommanderende?
-
Hvilke alternativer hadde de ansvarlige for angrepet nå? (De kunne tilstå det de hadde gjort og høste konsekvensene, eller de kunne prøve å skjule sine forbrytelser og synder. Se L&p 121:37.)
-
Hva skulle de ha gjort?
Be elevene tenke over følgende spørsmål:
-
Hva gjør du når du gjør noe galt? Tilstår du det du har gjort galt og høster konsekvensene, eller prøver du å skjule synden ved bedrag?
Noen siste-dagers-hellige planlegger og gjennomfører Mountain Meadows-massakren
Forklar at de av Kirkens medlemmer som var innblandet i angrepet på nybyggerne, valgte å prøve å skjule sine synder. Be klassen lytte etter hva som skjedde som følge av denne avgjørelsen når du leser eller gir et sammendrag av de følgende avsnittene:
I et forsøk på å hindre at nyheten spredde seg om at siste-dagers-hellige var involvert i angrepet på vogntoget, la Isaac Haight, John D. Lee og andre lokale ledere i Kirken og militsen en plan for å drepe alle gjenværende nybyggere unntatt små barn. Ifølge denne planen kontaktet John D. Lee nybyggerne og sa at militsen ville beskytte dem mot ytterligere angrep ved å lede dem trygt tilbake til Cedar City. Mens nybyggerne gikk i retning Cedar City, vendte militssoldatene seg mot dem og skjøt mot dem. Noen indianere kom frem fra gjemmesteder for å slutte seg til angrepet. Av ca 140 nybyggere som var med i vogntoget, ble bare 17 små barn spart.
To dager etter massakren kom James Haslam til Cedar City med president Youngs svarmelding, som ba lokale ledere om å la vogntoget få dra i fred. Da Haight leste Youngs ord, gråt han som et barn og fikk kun frem ordene: ‘For sent, for sent.’” (Richard E. Turley jr., “The Mountain Meadows Massacre”, Ensign, sep. 2007, 20).
Forklar at valgene til noen siste-dagers-hellige ledere og bosettere i Syd-Utah førte til den tragiske Mountain Meadows-massakren. Til sammenligning løste Kirkens og territoriets ledere i Salt Lake City konflikten med USAs myndigheter gjennom fredssamtaler og forhandling i 1858. Under denne konflikten – senere kalt Utah-krigen – utførte USAs soldater og Utahs militssoldater aggressive handlinger, men det kom aldri til krig.
-
Hvordan vil du oppsummere de valg som førte til Mountain Meadows-massakren?
-
Hvilke prinsipper kan vi lære av denne tragedien? (Elevene kan identifisere en rekke forskjellige prinsipper, men svarene kan innbefatte følgende: Hvis vi velger å skjule våre synder, kan det føre til at vi begår andre synder. Når vi velger å skjule våre synder, kan det føre til anger og lidelse.)
Forklar at Mountain Meadows-massakren ikke bare førte til drapet på ca 120 ofre, men den forårsaket også stor lidelse for de gjenlevende barna og andre slektninger av ofrene. Paiute-indianerne led også fordi de urettmessig fikk skylden for forbrytelsen. I tillegg måtte de “som hadde utført massakren, leve resten av sitt liv med en fryktelig skyldbyrde og stadige mareritt om det de hadde gjort og sett” (Richard E. Turley jr., “The Mountain Meadows Massacre”, 20).
Forsikre elevene om at hvis de har kommet inn på en vei med feiltrinn og synd, kan de unngå fremtidig hjertesorg og anger ved å vende seg til Herren og omvende seg fra sine synder.
Forklar at fordi noen lokale siste-dagers-hellige var ansvarlige for planlegging og gjennomføring av Mountain Meadows-massakren, har noen latt denne hendelsen få negativ innvirkning på sitt syn på hele Kirken.
-
Hvorfor er det viktig å forstå at gale handlinger som noen medlemmer av Kirken gjør, ikke avgjør evangeliets sannhet?
Be en elev lese høyt følgende uttalelse av president Henry B. Eyring i Det første presidentskap:
“Jesu Kristi evangelium, som vi slutter oss til, avskyr kaldblodige drap på menn, kvinner og barn. Det handler om fred og tilgivelse. Det som ble gjort [ved Mountain Meadows] for lenge siden av medlemmer av vår kirke, representerer et forferdelig og utilgivelig avvik fra den kristne lære og adferd” (“150th Anniversary of Mountain Meadows Massacre”, 11. sep. 2007, mormonnewsroom.org/article/150th-anniversary-of-mountain-meadows-massacre).
Be en elev lese Helaman 5:12 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva vi kan gjøre for å utvikle og bevare vårt vitnesbyrd slik at vår tro ikke rokkes i vanskelige tider, for eksempel når vi hører om tilfeller da Kirkens medlemmer ikke har levd i overensstemmelse med Jesu Kristi læresetninger.
-
Ifølge Helaman 5:12, hva kan vi gjøre for å utvikle og bevare vårt vitnesbyrd? (Når elevene har svart, kan du gjerne skrive følgende prinsipp på tavlen: Vi kan utvikle et sterkt vitnesbyrd ved å bygge vår tro på Jesu Kristi grunnvoll.)
For å illustrere dette prinsippet kan du be en elev lese følgende avsnitt:
“James Sanders er oldebarn av… et av barna som overlevde massakren [og er også medlem av Kirken]… Bror Sanders… sa at å finne ut at hans forfedre hadde blitt drept i massakren ‘ikke påvirket min tro fordi den er basert på Jesus Kristus, ikke på noen person i Kirken’” (Richard E. Turley jr., “The Mountain Meadows Massacre”, 21).
-
Hvordan kan vår tro på Jesus Kristus styrke oss når vi lærer om tilfeller da medlemmer av Kirken har unnlatt å leve i samsvar med Frelserens læresetninger?
-
Hva gjør du som hjelper deg å bygge din tro på Jesu Kristi grunnvoll?
Bær vitnesbyrd om betydningen av å etterleve Frelserens læresetninger og basere vår tro på ham og hans evangelium. Be elevene grunne på hvordan de bedre kan bygge sin tro på Jesu Kristi grunnvoll og sette seg som mål å gjøre det.
Kommentar og bakgrunnsinformasjon
Ansvaret for Mountain Meadows-massakren
President Henry B. Eyring i Det første presidentskap uttalte følgende om ansvaret for Mountain Meadows-massakren:
“Ansvaret for massakren ligger hos lokale ledere av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i områdene nær Mountain Meadows, som også hadde sivile og militære stillinger, samt hos medlemmer av Kirken som handlet under deres ledelse…
Det er ingen tvil om at guddommelig rettferdighet vil ilegge de ansvarlige for massakren behørig straff” (“150th Anniversary of Mountain Meadows Massacre”, 11. sep. 2007, mormonnewsroom.org/article/150th-anniversary-of-mountain-meadows-massacre).
Richard E. Turley jr., assisterende kirkehistoriker og skriver, forklarte hvordan Kirkens ledere på generalplan til slutt fikk vite om massakren. Han sammenfattet også konsekvensene for noen av gjerningsmennene:
“Selv om Brigham Young og andre av Kirkens ledere i Salt Lake City fikk høre om massakren kort tid etter at den fant sted, kom deres forståelse om den rolle bosetterne hadde spilt og de grusomme detaljene om forbrytelsen gradvis over tid. I 1859 avløste de stavspresident Isaac Haight og andre fremstående ledere i Kirken i Cedar City som var innblandet i massakren. I 1870 utelukket de Isaac Haight og John D. Lee fra Kirken.
I 1874 siktet en storjury i territoriet ni menn for deres rolle i massakren. De fleste av dem ble til slutt arrestert, selv om bare Lee ble stilt for retten, dømt og henrettet for forbrytelsen. En annen av de siktede mennene vitnet for aktoratet [vitnet frivillig mot de andre tiltalte], mens andre flyktet fra loven i mange år. Andre militssoldater som hadde utført massakren, levde resten av sitt liv med en fryktelig skyldbyrde og stadige mareritt om det de hadde gjort og sett” (Richard E. Turley jr., “The Mountain Meadows Massacre”, Ensign, sep. 2007, 20).
Tidslinje som viser omstendighetene rundt Mountain Meadows-massakren
Torsdag 3. september 1857: Et vogntog med ca 140 personer, for det meste fra Arkansas, passerer gjennom Cedar City, Utah. Noen medlemmer av vogntoget blir involvert i en konflikt med noen lokale siste-dagers-hellige. Etter at noen medlemmer av vogntoget motsetter seg arrestasjon, søker ledere i Kirken og samfunnsledere i Cedar City tillatelse fra William Dame, den militære distriktssjef i nærliggende Parowan, om å mobilisere militsen for å konfrontere nybyggerne.
Fredag 4. september 1857: William Dame sender en svarmelding som ber lederne i Cedar City om ikke å iverksette tiltak overfor nybyggerne. Isaac C. Haight og andre ledere i Cedar City utarbeider en plan for å overtale lokale indianere til å angripe nybyggervogntoget. Haight rekrutter John D. Lee fra nærliggende Fort Harmony til å lede angrepet.
Søndag 6. september 1857: Isaac C. Haight presiderer over et rådsmøte i Cedar City og informerer andre lokale ledere om planen om å angripe nybyggerne. Noen ledere protesterer mot planen og overtaler Haight til å sende en budbringer, James Haslam, for å søke president Brigham Youngs råd om saken.
Mandag 7. september 1857: John D. Lee og indianerne angriper nybyggervogntoget ved Mountain Meadows. James Haslam, som har med seg et brev med anmodning om veiledning fra president Brigham Young, forlater Cedar City på vei til Salt Lake City. To militssoldater fra Cedar City angriper to nybyggere som er utenfor kringvernet av vogner. Én nybygger overlever og vender tilbake til kringvernet med nyheten om at lokale bosettere angriper nybyggerne.
Tirsdag 8. september 1857: Noen siste-dagers-hellige og indianere deltar i ytterligere to angrep mot vogntoget. Nybyggerne forsvarer sin stilling, men menn fra Cedar City dreper ytterligere to menn som prøver å flykte og søke hjelp.
Onsdag 9. september 1857: Isaac C. Haight reiser fra Cedar City til Parowan for å møte William Dame. Parowan-rådet beslutter at nybyggerkompaniet bør få lov til å dra i fred, men privat søker og mottar Haight Dames tillatelse til å mobilisere militsen for å angripe de beleirede nybyggerne.
Torsdag 10. september 1857: Isaac C. Haight vender tilbake til Cedar City og rådfører seg med lokale ledere. De sender ordre om å drepe alle nybyggere unntatt små barn. James Haslam kommer til Salt Lake City, leverer Haights melding og tar fatt på reisen tilbake til Cedar City med president Youngs svar.
Fredag 11. september 1857: Lokale militssoldater lokker de gjenværende nybyggerne frem fra leiren. Militsen og indianerne angriper og dreper nybyggerne, med unntak av 17 små barn.
Søndag 13. september 1857: James Haslam kommer tilbake fra Salt Lake City med Brigham Youngs skriftlige instruksjoner om å la nybyggerne dra i fred.
1859: Føderale myndigheter henter de gjenlevende barna og fører dem tilbake til Arkansas for å bo hos slektninger.
1870: President Brigham Young får vite ytterligere detaljer om massakren, og utelukker Isaac C. Haight og John D. Lee.
1874: Ni menn blir siktet av en territorial storjury for sin rolle i massakren.
1875: John D. Lee er den eneste gjerningsmann som blir stilt for retten, men saken ender i en splittet jury.
1876: John D. Lee blir igjen stilt for retten og dømt for drap for sin rolle i massakren.
Fredag 23. mars 1877: John D. Lee blir henrettet av en eksekusjonspelotong ved Mountain Meadows.
Utah-krigen
I midten av 1857 hørte siste-dagers-hellige ledere rykter om at den føderale regjeringen kanskje ville erstatte Brigham Young med en ny guvernør for Utah-territoriet, som ville bli støttet av et stort antall føderale soldater. Disse ryktene ble bekreftet den 24. juli av siste-dagers-hellige menn som hadde kommet til Salt Lake City fra Øststatene (se Ronald W. Walker, Richard E. Turley jr. og Glen M. Leonard, Massacre at Mountain Meadows: An American Tragedy [2008], 30). Abraham Smoot, Judson Stoddard og Orrin Porter Rockwell kom til Salt Lake City den 23. juli med nyheten om de militære styrkene som nærmet seg. Dagen etter bragte de nyheten opp til Big Cottonwood Canyon, hvor Brigham Young og mange hellige feiret at det var 10 år siden pionerene kom til Saltsjødalen (se Kirkens historie i tidenes fylde – elevhåndbok, 1. utg. [Church Educational System manual, 1997], 369-70).
President Brigham Young og andre ledere i Kirken trodde at de føderale troppene som nærmet seg var fiendtlig innstilt overfor de siste-dagers-hellige. Tidlig i august 1857 annonserte Kirkens ledere planer for å forhindre eller forsinke troppene fra å komme inn i Utah-territoriet. Den 15. sept. 1857 erklærte Brigham Young militær unntakstilstand i territoriet. Han ga også “Nauvoo-legionen ordre om å forberede seg på invasjonen. I nesten alle samfunn i Utah ble forsvarsforberedelsene påskyndet. Han ga også biskopene i landsbyene instruks om å være beredt til å brenne alt om det skulle komme til kamphandlinger” (Kirkens historie i tidenes fylde – elevhåndbok, 371).
Medlemmene av Nauvoo-legionen [navnet som hæren i Utah-territoriet tok] ble sent for å trakassere de føderale troppene da de marsjerte mot territoriet. “[Legionens medlemmer] satte fyr på totalt 74 vogner, som inneholdt tilstrekkelig forsyninger til en stor hær i tre måneder. De tok også 1 400 av 2 000 kveg som ekspedisjonen hadde med seg” (Kirkens historie i tidenes fylde – elevhåndbok, 374). Dette forsinket troppenes marsj og utsatte deres ankomst til Saltsjødalen frem til våren 1858.
I mars 1858 instruerte president Young de hellige til å evakuere alle bosettinger i nordre del av Utah. De hellige “gjemte all sten som var hugget til Salt Lake tempel og planerte og dekket over grunnmuren så jordstykket skulle se ut som et pløyet jorde og få ligge i fred” (Kirkens historie i tidenes fylde – elevhåndbok, 376). Hjem og andre bygninger i Salt Lake City ble fylt med halm slik at de heller kunne bli brent enn okkupert av hæren. Over 30 000 hellige kom seg til Provo og til andre byer i det sentrale eller sørlige Utah, der andre av Kirkens medlemmer hjalp til med husly og omsorg for dem.
Kirkens og territoriets ledere i Salt Lake City løste konflikten med USAs myndigheter gjennom fredssamtaler og forhandlinger. I april 1858 ønsket Kirkens ledere territoriets nye guvernør, Alfred Cumming, velkommen til Salt Lake City. Brigham Young overleverte territoriets opptegnelser og segl til den nye guvernøren, og utviklet et hjertelig forhold til ham. Tidlig i juni kom to kommisjonsmedlemmer utsendt fra president James Buchanan til Salt Lake City med et tilbud om benådning for de siste-dagers-hellige. Kirkens ledere godtok dette tilbudet, som renvasket Nauvoo-legionen for deres ugjerninger mot hærens forsyningstog. Den 26. juni gikk hæren inn i den stille og stort sett forlatte hovedstaden. Fordi troppene ikke rørte de helliges eiendom, handlet ikke de hellige som var blitt igjen i byen, i samsvar med sin trussel om å brenne bygningene. Etter å ha opphold seg i byen noen få dager, dro hæren og etablerte en ny utpost omtrent 77 km sørvest for Salt Lake City, som de ga navnet Camp Floyd. Den 1. juli 1858 instruerte Brigham Young de hellige om å vende tilbake til sine hjem i det nordlige Utah (se Kirkens historie i tidenes fylde – elevhåndbok, 375-77).
Hva skjedde med nybyggerbarna som overlevde massakren?
Noen siste-dagers-hellige tok seg av barna som overlevde massakren. I 1859 tok føderale myndigheter disse barna i forvaring og førte dem tilbake til slektninger i Arkansas.
Forgiftet medlemmer i nybyggervogntoget indianere?
Richard E. Turley jr., assisterende kirkehistoriker og skriver, forklarte:
“Enkelte tradisjonelle beretninger om hva som hendte i Mountain Meadows har godtatt påstanden om at forgiftning også bidro til konflikten – at nybyggere fra Arkansas med fullt overlegg forgiftet en vannkilde og et oksekadaver nær byen Fillmore i det sentrale Utah, noe som forårsaket sykdom og død blant de lokale indianerne. Ifølge denne beretningen ble indianerne rasende og forfulgte nybyggerne til Mountain Meadows, hvor de enten begikk grusomhetene selv eller tvang redde siste-dagers-hellige bosettere til å delta i angrepet. Historiske undersøkelser viser at disse beretningene ikke stemmer.
“Selv om det er sant at en del av kveget til nybyggerne døde på reisen, også i nærheten av Fillmore, ser det ut til at dette skyldtes en sykdom som ofte rammet kvegflokker under forflytning. Mennesker ble også smittet av dyrene gjennom kutt eller sår eller ved å spise det smittede kjøttet. I mangel av den forståelse om dette som vi har i dag, trodde folk at problemet skyldtes forgiftning” (“The Mountain Meadows Massacre”, Ensign, sep. 2007, 16).
Beklagelige handlinger av medlemmer av Kirken
Følgende uttalelse av president Dieter F. Uchtdorf i Det første presidentskap kan hjelpe oss å vite hvordan vi skulle reagere hvis vi noen gang får vite om forseelser begått av Kirkens ledere:
“For å være helt ærlig, har det hendt at medlemmer eller ledere i Kirken rett og slett har gjort feil. Det kan ha blitt sagt eller gjort ting som ikke var i harmoni med våre verdier, prinsipper eller læresetninger.
Jeg antar at Kirken bare ville vært fullkommen hvis den ble drevet av fullkomne personer. Gud er fullkommen, og hans lære er ren. Men han virker gjennom oss – hans ufullkomne barn – og ufullkomne mennesker gjør feil…
Det er slik det alltid har vært og vil være inntil den fullkomne dag når Kristus selv regjerer på jorden.
Det er beklagelig at noen har snublet på grunn av feil som er gjort av mennesker. Men på tross av dette, er ikke det gjengitte evangeliums evige sannhet som finnes i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, flekket, redusert eller ødelagt” (“Kom og bli med oss”, Ensign eller Liahona, nov. 2013, 22-23).
Mountain Meadows-massakren
For mer informasjon om Mountain Meadows-massakren, gå til Gospel Topics på LDS.org og søk etter “Mountain Meadows Massacre”.