Lære og pakter 81

Innledning

8. mars 1832 kalte Herren Jesse Gause og Sidney Rigdon som rådgivere til Joseph Smith. En uke senere, den 15. mars 1832, ga Herren åpenbaringen som er nedtegnet i Lære og pakter 81. I denne åpenbaringen beskrev han oppgavene som rådgivere til Kirkens president har, og skisserte velsignelser for dem som er trofaste i sin tjeneste. Jesse Gause holdt seg ikke trofast, og Herren kalte Frederick G. Williams, hvis navn nå finnes i Lære og pakter 81, til å ta bror Gauses plass i presidentskapet. Da denne åpenbaringen kom, ble Kirkens president og hans rådgivere kalt Det høye prestedømmes presidentskap. Fra og med 1834 henviste åpenbaringer til presidenten og hans rådgivere som Det første presidentskap (se L&p 102:26–28).

Undervisningsforslag

Lære og pakter 81:1-7

Herren beskriver hvilke oppgaver rådgivere i Det første presidentskap har

Før leksjonen skriver du følgende spørsmål på tavlen:

Hvorfor gir Herren oss kall i sin kirke?

Hva er velsignelsene ved trofast å utføre et kall?

Hva om noen velger å ikke utføre sitt kall trofast?

Innled leksjonen ved å be elevene svare på spørsmålet på tavlen. Som en del av diskusjonen, kan du forklare at selv om en leder i Kirken kan få inspirasjon til å kalle et medlem av Kirken til en bestemt stilling, er det opp til den enkelte som mottar kallet, å trofast leve opp til det.

Be en elev lese kapitteloverskriften til Lære og pakter 81 høyt. Be klassen følge med, og prøve å finne et eksempel på en som ble kalt av Herren, men som ikke var trofast i sitt kall.

Hvem kalte Herren i utgangspunktet som rådgiver til Joseph Smith i Det høye prestedømmes presidentskap?
Hvorfor mistet Jesse Gause sitt kall?

Forklar at Jesse Gause ble kalt som rådgiver i Det høye prestedømmes presidentskap i mars 1832. Den 1. august 1832 reiste han på misjon sammen med Zebedee Coltrin. Mens han var på misjon, snakket bror Gause med sin hustru og prøvde å overbevise henne om sannheten, men hun nektet å slutte seg til Kirken. Kort tid senere ble bror Coltrin svært syk, og vendte tilbake til Kirtland. Dessverre fullførte ikke bror Gause misjonen sin, og holdt seg ikke trofast i Kirken.

Hvem var det, ifølge kapitteloverskriften, Herren kalte til å erstatte Jesse Gause?

Du kan gjerne foreslå at elevene markerer følgende setning i kapitteloverskriften: “Åpenbaringen… skulle betraktes som et skritt på veien til den offisielle organiseringen av Det første presidentskap.” Forklar at Kirkens president og hans rådgivere (Det høye prestedømmes presidentskap) ikke ble omtalt som “Det første presidentskap” før 1834 (se L&p 102:26-28). Herren åpenbarte ikke hele organiseringen av sin kirke til profeten på én gang. Han åpenbarte forskjellige deler av organisasjonen når det trengtes, og når de hellige var rede til å ta imot dem.

Be en elev lese Lære og pakter 81:1-2 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Herren underviste Frederick G. Williams om Det høye prestedømmes presidentskap.

Hva sier vers 2 at presidentskapet har? (Elevene bør identifisere følgende sannhet: Det høye prestedømmes presidentskap har nøklene til Guds rike på jorden. Du kan gjerne foreslå at elevene markerer ord og setninger som forklarer denne sannheten.)

For å hjelpe elevene å forstå denne læren, kan du minne dem på at “prestedømsnøkler er den myndighet Gud har gitt prestedømsledere til å lede, kontrollere og styre bruken av hans prestedømme på jorden. Utøvelsen av prestedømsmyndighet styres av dem som har disse nøklene (se L&p 65:2; 81:2; 124:123). De som innehar prestedømsnøkler, har rett til å presidere over og lede Kirken innenfor et myndighetsområde.

“Jesus Kristus innehar alle prestedømsnøklene som hører til hans kirke. Han har overdratt alle nøkler som henhører til Guds rike på jorden, til hver enkelt av sine apostler. Den levende apostel som har hatt sitt embede lengst, Kirkens president, er den eneste person på jorden med myndighet til å utøve alle prestedømmets nøkler” (Håndbok 2: Kirkens administrasjon [2010], 2.1.1).

Hva gjør prestedømmets nøkler Det første presidentskap i stand til å gjøre? (Lede Herrens arbeid på jorden.)

Vis et bilde av dagens første presidentskap eller separate bilder av dets medlemmer. Spør elevene om de kan nevne medlemmene av Det første presidentskap ved navn.

Skriv følgende overskrift på tavlen: Rådgiver i Det første presidentskap.

Hva er din forståelse av hvilke plikter og ansvarsoppgaver rådgiverne i Det første presidentskap har?

Be en elev lese Lære og pakter 81:3 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til instruksjonen Herren ga Frederick G. Williams om hans kall som rådgiver i Det første presidentskap.

Hva sier vers 3 om hva Frederick G. Williams skulle gjøre som rådgiver i Det første presidentskap? (Be en elev skrive svarene på tavlen under overskriften. Du kan gjerne forklare at rådgivere i et presidentskap støtter og styrker presidenten.)
Hva tror du det betyr at en rådgiver er “trofast i rådsarbeide” sammen med presidenten?

For å hjelpe elevene å forstå hva det innebærer å være trofast i rådsarbeide, kan du be en elev lese høyt følgende uttalelse av president Gordon B. Hinckley. Be klassen lytte etter hvordan en rådgiver i et presidentskap skulle rådføre seg med presidenten.

“[En rådgiver] er sin presidents assistent…

Som assistent er ikke rådgiveren presidenten. Han påtar seg ikke ansvaret og går foran sin president.

På presidentskapsmøter kan hver rådgiver fritt si sin mening i alle saker som blir fremlagt for presidentskapet. Det er imidlertid forbeholdt presidenten å ta avgjørelsen, og det er rådgivernes plikt å støtte ham i denne beslutningen. Hans avgjørelse blir da deres avgjørelse, uansett hva de tidligere har ment” (“Det er trygghet i rådgivere”, Lys over Norge, jan. 1991, 46).

Hvordan sier president Hinckley at en rådgiver i et presidentskap skulle rådføre seg med presidenten?
Hvordan kan det å forstå hvordan man kan være trofast i rådsarbeide hjelpe en som er rådgiver i et presidentskap i Kirken?

Be elevene tenke på tilfeller da de har virket (eller sett andre virke) i et presidentskap i Kirken. (Du kan gjerne forklare at et biskopsråd fungerer som et presidentskap i en menighet.) Be dem overveie hva de selv eller andre har gjort for å gi effektiv støtte i presidentskaper i sine quorumer i prestedømmet eller klasser i Unge kvinner. Be noen elever dele sine tanker med klassen.

Be elevene lese Lære og pakter 81:4 hver for seg, og finne ut hva Herren lovet Frederick G. Williams hvis han ville være trofast i sitt kall. Du kan gjerne forklare at “gi større herlighet til… din Herre” i denne sammenheng betyr at ved å være trofaste i våre kall, kan vi hjelpe andre å hedre og tilbe Herren.

Hva sier vers 4 at vi kan gjøre hvis vi er trofaste i våre kall? (Selv om elevene kan bruke andre ord, bør svarene gjenspeile følgende prinsipp: Hvis vi er trofaste i våre kall, kan vi gjøre mye godt for andre og fremme Guds herlighet. Skriv dette prinsippet på tavlen med elevenes ord.)

Hvordan kan det å virke trofast i våre kall i Kirken hjelpe oss å gjøre mye godt for andre mennesker?
Hvordan kan det å virke trofast i våre kall i Kirken bidra til å fremme Guds herlighet?

Be elevene tenke på en gang da de har sett noen gjøre mye godt for andre ved å virke trofast i sitt kall. Be noen elever fortelle resten av klassen hva de har kommet frem til.

Be en elev lese Lære og pakter 81:5 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til ytterligere råd Herren ga til Frederick G. Williams.

Basert på det Herren sa til Frederick G. Williams i vers 5, hva kan vi lære om å være trofaste i våre kall i Kirken eller å være trofaste medlemmer av Kirken?
Hva tror du det innebærer å “styrk[e] de svake, løft[e] de hengende hender, og gi kraft til de vaklende knær”?

Be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste Marvin J. Ashton i De tolv apostlers quorum. Be klassen lytte etter innsikt i betydningen av disse ordene.

“Lære og pakter 81:5 kan tolkes slik at Herren oppfordret Frederick G. Williams til å styrke de svake, gi oppmuntring til de trette eller motløse (‘løft de hengende hender’) og sette mot i og styrke dem som har maktløse knær og engstelige eller fryktsomme hjerter” (“Gi kraft til de maktløse knær”, Lys over Norge, jan. 1992, 83).

Hva er noen måter å “styrk[e] de svake, løft[e] de hengende hender, og gi kraft til de vaklende knær” på? (Skriv elevenes svar på tavlen.)
Når har du blitt løftet eller styrket av en annen?

Utfordre elevene til å velge et punkt fra listen over svar på tavlen, og søke anledninger til å hjelpe menneskene rundt seg.

Be en elev lese Lære og pakter 81:6-7 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til velsignelser Herren lovet Frederick G. Williams hvis han ville være trofast til enden. Be elevene fortelle hva de har funnet ut.

Bær vitnesbyrd om hvor viktig det er å være trofast i våre kall og hjelpe andre rundt oss, slik at de også kan kvalifisere seg til evig liv.

Kommentar og bakgrunnsinformasjon

Lære og pakter 81:1. Rådgivere i Det første presidentskap

President Harold B. Lee forklarte den viktige oppgaven rådgivere i Det første presidentskap har:

“Da jeg tenkte på president Tanners og min oppgave som [president Joseph Fielding Smiths] rådgivere, tenkte jeg på en situasjon i Moses liv, da Kirkens fiender den gangen var akkurat slik de er i dag. De ble truet med å overvinne og rive ned og stoppe Kirkens arbeid. Når Moses satt på en høyde og løftet sin myndighets stav, eller sitt prestedømmes nøkler, seiret Israel over sine fiender. Men etter hvert som dagen gikk, ble hendene hans tunge og begynte å falle ned ved hans side.

Derfor holdt [Aron og Hur] opp hendene hans slik at de ikke skulle bli svekket, og staven ikke skulle bli senket. Han ble oppholdt, slik at Kirkens fiender ikke skulle seire over Den aller høyestes hellige. (Se 2 Mosebok 17:8-12.)

Jeg tror dette er president Tanners og min oppgave. President Smiths hender kan bli slitne. De kan ha en tendens til å henge i perioder på grunn av hans tunge ansvar. Men når vi holder hendene hans oppe, og når vi leder under hans ledelse, ved hans side, vil ikke helvetes porter seire over dere og over Israel” (i Conference Report, okt. 1970 153).

På Kirkens generalkonferanse i april 1994 bekreftet president Gordon B. Hinckley, som da var førsterådgiver i Det første presidentskap, at president Ezra Taft Benson, som var Kirkens president den gangen, “[led] alvorlig på grunn av alder og sykdom, og [hadde] vært ute av stand til å utføre viktige oppgaver i sitt hellige embede”. Så forklarte president Hinckley:

“Når presidenten er syk eller ikke i stand til å fungere fullt ut i alle plikter i sitt embede, utgjør hans to rådgivere Det første presidentskaps quorum. De fortsetter med presidentskapets daglige arbeid. Under helt spesielle omstendigheter, når kanskje bare én er i stand til å funksjonere, har han fullmakt til å handle på vegne av presidentskapet, slik det er fremsatt i Lære og pakter kapittel 102, vers 10–11” (“Gud står ved roret”, Lys over Norge, juli 1994, 56).