Leksjon 157: Offisiell erklæring 2

Leksjon 157

Offisiell erklæring 2

Innledning

I løpet av 1900-tallet spredte misjonærarbeidet seg over hele jorden. Kirkens ledere ba om veiledning angående restriksjoner på ordinasjon til prestedømmet og tempelordinanser for Kirkens medlemmer av afrikansk avstamning. En avgjørende åpenbaring kom til Kirkens president Spencer W. Kimball og ble bekreftet til hans rådgivere i Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum i Salt Lake tempel den 1. juni 1978. I et brev datert 8. juni 1978 bekjentgjorde de åpenbaringen.

Undervisningsforslag

Offisiell erklæring 2

Herren åpenbarer at prestedømmets og templets velsignelser kan gis ethvert verdig medlem av Kirken

Be klassen forestille seg at de har en venn som er siste-dagers-hellig og som strever med noen spørsmål om Kirken.

Hva ville du oppmuntre vennen din til å gjøre?

Når elevene har svart, kan du lese høyt følgende uttalelse av president Dieter F. Uchtdorf i Det første presidentskap:

“Mine kjære unge venner, vi er et spørsmålsstillende folk fordi vi vet at spørsmål fører til sannhet…

Spørsmål er vitnesbyrdets opprinnelse. Noen kan føle seg forlegne eller uverdige fordi de har spørsmål angående evangeliet, men disse følelsene er helt ubegrunnede. Å stille spørsmål viser ikke svakhet, det er en forløper for vekst.

Gud befaler oss å søke svar på våre spørsmål (se Jakobs brev 1:5-6), og ber bare om at vi søker ‘av et oppriktig hjerte, med ærlig hensikt og har tro på Kristus’ (Moroni 10:4). Når vi gjør dette, kan sannheten i alle ting bli tilkjennegitt for oss ‘ved Den hellige ånds kraft’ (Moroni 10:5).

Frykt ikke. Still spørsmål. Vær nysgjerrige, men tvil ikke! Hold alltid fast ved troen og det lys dere allerede har mottatt” (“Speilbildet i vannet” [Kirkens skoleverks andakt, 1. nov 2009], LDS.org).

Hva underviste president Uchtdorf som kan hjelpe en som har spørsmål om Kirken?

Be en elev lese høyt følgende beretning om to personer, Helvécio og Rudá Martins, som ønsket å motta og forstå sannhet ved å stille spørsmål:

“En klar april-kveld i 1972… satt Helvécio Martins og tenkte over sin families søken etter sannheten. Han og hans hustru Rudá hadde undersøkt mange religioner, men ingen syntes å fylle deres åndelige tomrom. ‘Den kvelden henvendte jeg meg til Gud og ba om hjelp’, sier han” (“Eldste Helvécio Martins i De sytti”, Lys over Norge, juli 1990, 84).

Noen dager senere kom det misjonærer hjem til dem i Rio de Janeiro i Brasil. Eldste Martins forteller: “I samme øyeblikk som disse to unge mennene kom inn i leiligheten vår, forsvant all min dysterhet og mitt åndelige ubehag umiddelbart, og ble erstattet av en ro og fred som jeg nå vet kom av Den hellige ånds innflytelse” (sammen med Mark Grover, The Autobiography of Elder Helvécio Martins [1994], 43).

Da Helvécio og Rudá, som er av afrikansk avstamning, snakket med misjonærene, spurte Helvécio om hvilken rolle svarte medlemmer av Kirken hadde. Bror og søster Martins fikk vite at på den tiden hindret Kirkens retningslinjer svarte mannlige medlemmer av afrikansk avstamning i å bli ordinert til prestedømmet. Dette fikk dem til å stille misjonærene flere spørsmål.

Hvis du hadde vært i samme stilling som familien Martins, hvilke spørsmål ville du kanskje hatt når du fikk vite om restriksjonen med hensyn til prestedømmet?

Vis følgende uttalelse, som er en del av innledningen til Offisiell erklæring 2. (Du kan gjerne ta kopier av denne innledningen til elevene hvis de ikke har 2013-utgaven av Skriftene.) Be en elev lese uttalelsen høyt, og be klassen se etter svar på spørsmål noen kan ha om restriksjonen med hensyn til prestedømmet.

“Mormons bok forteller oss at ‘alle er like for Gud’, det være seg ‘sort eller hvit, trell eller fri, mann eller kvinne’ (2 Nephi 26:33). Gjennom hele Kirkens historie har personer av enhver rase og etnisitet i mange land blitt døpt, og har levd som trofaste medlemmer av Kirken. Mens Joseph Smith levde, ble noen sorte mannlige medlemmer av Kirken ordinert til prestedømmet. Tidlig i sin historie sluttet Kirkens ledere å overdra prestedømmet til sorte mannlige medlemmer av afrikansk avstamning. Kirkens opptegnelser gir ingen klar innsikt i opprinnelsen til denne praksisen.”

Hvilke spørsmål om restriksjonen med hensyn til prestedømmet kan besvares ved hjelp av denne uttalelsen?

Påpek at det står: “Kirkens opptegnelser gir ingen klar innsikt i opprinnelsen til denne praksisen.” Forsikre deg om at elevene forstår at selv om noen måtte antyde grunner til at mannlige medlemmer av afrikansk avstamning ikke ble ordinert til prestedømmet en periode, behøver ikke disse grunnene å være riktige. Uttalelsen du nettopp leste, er Kirkens offisielle standpunkt.

Be en annen elev lese følgende avsnitt som beskriver hva familien Martins gjorde etter at de hadde lært om det gjengitte evangelium:

Familien Martins ble døpt den 2. juli 1972, og utførte trofast tjeneste i Kirken. Da deres eldste sønn Marcus mottok sin patriarkalske velsignelse, lovet den at han skulle forkynne evangeliet. Selv om restriksjonen med hensyn til prestedømmet på den tiden hindret Marcus i å reise på heltidsmisjon, åpnet foreldrene hans en misjonær-sparekonto. I 1975 bekjentgjorde Kirken at et tempel skulle bygges i São Paulo i Brasil. For å bidra til pengeinnsamlingen solgte søster Martins smykkene sine. Bror Martins var trofast medlem av templets samfunnskontaktkomité. Familien Martins gjorde disse ofrene selv om de ikke trodde at de ville få anledning til å motta prestedømmets ordinanser i templet.

Hvorfor tror du familien Martins var villig til å bli døpt og tjene trofast i Kirken, selv om de ble rammet av restriksjonen med hensyn til prestedømmet på den tiden?

Når elevene har drøftet dette spørsmålet, kan du lese høyt bror Martins svar:

“‘Vi hadde funnet sannheten, og ingenting kunne hindre oss i å etterleve den… Når Ånden sier deg at evangeliet er sant, hvordan kan du da fornekte det?’” (i “Eldste Helvécio Martins i De sytti”, 106).

Påpek at fordi familien Martins hadde fått et vitnesbyrd gjennom Den hellige ånd, kunne de gå fremover og stole på Herren, til tross for ting de ikke forsto.

Hvordan kan familien Martins være et eksempel for deg når du har spørsmål? (Vi kan holde fast på det vi allerede vet, og stå sterkt til ytterligere kunnskap kommer.)

Forklar at i tillegg til familien Martins hadde tusenvis av mennesker av afrikansk avstamning i forskjellige nasjoner fått vite om det gjengitte evangeliums sannhet i årene før åpenbaringen i 1978. Kirkens ledere i Salt Lake City mottok en flom av brev fra udøpte konvertitter i Nigeria og Ghana, som ba om at misjonærer måtte bli sendt til Afrika. I mange år behandlet Kirkens ledere saken med bønn og overveielse, men følte ikke at tiden var inne til å sende misjonærer til Afrika, hvor lokale medlemmer ikke ville være i stand til å presidere eller utføre ordinansene.

Informer elevene om at Offisiell erklæring 2 inneholder den offisielle bekjentgjørelsen om en åpenbaring som president Spencer W. Kimball mottok den 1. juni 1978. Be en elev lese høyt første avsnitt under ordene “Kjære brødre.” Be klassen følge med og merke seg hva Kirkens ledere sa de hadde vært vitne til.

Hva hadde Kirkens ledere vært vitne til over hele jorden?
Hva ble Kirkens ledere inspirert til mens de var vitne til Herrens verks utbredelse? (Et ønske om å gi alle evangeliets velsignelser til alle verdige medlemmer.)

Be en elev lese høyt det neste avsnittet (fra og med “Fordi vi har vært oppmerksom på de løfter”). Be klassen merke seg hvordan Kirkens ledere handlet ifølge ønskene de ble inspirert med.

Hvordan handlet president Spencer W. Kimball og andre ledere i Kirken med hensyn til sine inspirerte ønsker?
Hva lærer dette oss om profeter? (Når elevene har svart, kan du gjerne skrive følgende sannhet på tavlen: Profeter søker Herrens veiledning for å lede Kirken.)

Vis til ordene “Fordi vi har vært oppmerksom på de løfter som er gitt av Kirkens profeter.”

Hva kan disse ordene og setningen de innleder, lære oss om hva Kirkens ledere visste om restriksjonen med hensyn til prestedømmet? (De visste at alle verdige menn en gang ville få anledning til å motta prestedømmet.)

Forklar at i mange år før 1978 hadde Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum snakket om og bedt angående restriksjonen med hensyn til prestedømmet. Kirkens ledere følte at de trengte åpenbaring for å endre restriksjonen, som hadde vært etablert i godt over et århundre. En stund lå spørsmålet tungt på president Kimballs sinn, og han gikk ofte i templet alene for å be angående det.

Be en elev lese høyt de to neste avsnittene som begynner med “Han har hørt våre bønner”. Be klassen følge med og merke seg Herrens svar på president Kimballs, hans rådgivere i Det første presidentskaps og medlemmene av De tolv apostlers quorums bønner.

Hva var Herrens svar på sine profeters bønner?
Hva lærer dette oss om hvordan Herren leder sin kirke? (Når elevene har svart, skriver du følgende læresetning på tavlen: Herren leder sin kirke gjennom åpenbaring til sine profeter.)

Forklar at denne åpenbaringen fikk stor betydning for mennesker over hele verden. Be en elev lese om hvordan Helvécio Martins og hans hustru Rudá reagerte da de fikk høre om den:

“Jeg kunne ikke styre mine følelser. Rudá og jeg gikk inn på soverommet, knelte ned og ba. Vi gråt mens vi takket vår himmelske Fader for en begivenhet som vi bare hadde drømt om. Dagen hadde faktisk kommet, og det i vårt jordiske liv” (Selvbiografi, 69-70). Familien Martins ble beseglet i templet. Deres sønn Marcus var det første medlemmet av Kirken av afrikansk avstamning til å reise på misjon etter åpenbaringen om å oppheve restriksjonen med hensyn til prestedømmet. Helvécio Martins ble en lokal prestedømsleder og ble til slutt kalt som medlem av De syttis annet quorum.

Forklar at kort tid etter at åpenbaringen om å oppheve restriksjonen med hensyn til prestedømmet ble mottatt, ble misjonærer sendt til Afrika. Templer har siden blitt bygget på dette kontinent, og hundretusener av mennesker der har mottatt evangeliets ordinanser for seg selv og for sine avdøde forfedre.

Påpek at elevene kan bli spurt om hvorfor Kirken ikke ordinerte menn av afrikansk avstamning til prestedømmet en periode. Be dem tenke over hvordan de kan besvare dette spørsmålet.

Bekreft at det er riktig å forklare for andre at vi ikke vet hvorfor restriksjonen med hensyn til prestedømmet begynte. I tillegg kan vi fortelle og vitne om sannhetene vi er sikre på. (Du kan gjerne henvise til sannhetene som er skrevet på tavlen.) Avslutt med å be elevene uttrykke sine følelser og vitnesbyrd. Du kan også gjerne dele ditt vitnesbyrd.

Kommentar og bakgrunnsinformasjon

Offisiell erklæring 2 Prestedømmets velsignelser er tilgjengelig for alle Guds barn

Eldste M. Russell Ballard i De tolv apostlers quorum forklarte at selv om prestedømmets myndighet overdras til menn, kan alle vår himmelske Faders barn – menn og kvinner – motta prestedømmets velsignelser:

“I vår himmelske Faders store prestedøms-begavede plan har menn det unike ansvar å forvalte prestedømmet, men de er ikke prestedømmet. Menn og kvinner har forskjellige, men like verdsatte roller. Akkurat som en kvinne ikke kan unnfange et barn uten en mann, så kan ikke en mann fullt ut utøve prestedømmets kraft for å etablere en evig familie uten en kvinne. Med andre ord, i et evig perspektiv er både formeringsevne og prestedømskraft delt av mann og hustru. Og som mann og hustru skulle en mann og en kvinne strebe etter å følge vår himmelske Fader. De kristne dyder kjærlighet, ydmykhet og tålmodighet skulle være deres fokus når de søker prestedømmets velsignelser for seg selv og sin familie.

Det er avgjørende for oss å forstå at vår himmelske Fader har gjort det mulig for alle sine sønner og døtre å få tilgang til prestedømmets velsignelser og bli styrket av dets kraft” (“Dette er min gjerning og min herlighet”, Ensign eller Liahona, mai 2013, 19).

Offisiell erklæring 2 Unngå å feste menneskeskapte grunner til Guds åpenbaringer

“I et intervju i 1988 i forbindelse med 10-årsdagen for åpenbaringen om prestedømmet, forklarte [eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum sitt] syn på forsøk på å oppgi jordiske grunner til guddommelig åpenbaring:

‘Hvis man leser Skriftene med dette spørsmålet i tankene: “Hvorfor befalte Herren dette, eller hvorfor befalte han det andre”, oppdager man at det i mindre enn én av hundre befalinger ble gitt noen form for grunn. Det er ikke Herrens mønster å gi grunner. Vi [mennesker] kan finne grunner til åpenbaring. Vi kan finne grunner til befalinger. Når vi gjør det, står vi alene om det. Noen fant grunner til det vi snakker om her, og de viste seg å være fullstendig feil. Det ligger en lærdom i det… Jeg fant for lenge siden ut at jeg hadde tro på befalingen, men jeg hadde ingen tro på grunnene som hadde blitt foreslått for den’.

Da han ble spurt om [han] i det minste viste til grunner som var gitt av Kirkens generalautoriteter, svarte [han]:

‘Jeg viser til grunner som er gitt av generalautoriteter og grunner som har blitt utdypet… av andre. Hele begrunnelsen syntes for meg å innebære unødvendig risiko… La oss ikke gjør feilen som er blitt gjort før, her og på andre områder, med å prøve å begrunne åpenbaring. Grunnene viser seg i stor grad å være menneskeskapte. Åpenbaringene er det vi oppholder som Herrens vilje, og det er det som gir oss trygghet’ [“Apostles Talk about Reasons for Lifting Ban”, Daily Herald, Provo, Utah, 5. juni 1988, 21 (AP)]” (Dallin H. Oaks, Life’s Lessons Learned [2011], 68–69).

Offisiell erklæring 2 Vi trenger ikke å vite alle svarene, men vi skulle holde oss oppdatert med hensyn til det vi vet

Eldste Paul V. Johnson i De sytti ga følgende råd til lærere i evangeliet:

“Det er ikke usunt for en elev å se at læreren ikke vet svaret på alt, men vet svaret på de viktigste spørsmålene og har et sterkt vitnesbyrd. Da en engel spurte Nephi: ‘Forstår du Guds nedlatenhet?’ svarte Nephi ærlig: ‘Jeg vet at han elsker sine barn, men jeg forstår ikke hva alle ting betyr’ (1 Nephi 11:17). Selv om vi ikke vet svaret på et bestemt spørsmål, kan vi minne våre elever på de tingene vi vet.

En annen utfordring vi står overfor, spesielt hvis vi har undervist en stund, er en tendens til å holde på gamle filer og gamle forklaringer. Det ville være mye bedre for oss å holde oss orientert om Kirkens nåværende standpunkt. En av de beste måtene å gjøre dette på er å være kjent med materialet i nyhetsredaksjonen på LDS.org (mormonnewsroom.org)…

Jeg ble ansatt i Seminar og Institutt sommeren 1978. I juni den sommeren ble åpenbaringen bekjentgjort om at prestedømmet var tilgjengelig for alle verdige menn. I august samme år talte eldste Bruce R. McConkie, et medlem av De tolvs quorum, til Seminar og Institutt-personell under en samling omtrent som denne. Han understreket hvordan åpenbaringen hadde endret vår forståelse av saken. Han sa:

‘Glem alt som jeg har sagt, eller som president Brigham Young eller president George Q. Cannon eller hvem som helst har sagt tidligere, som er i strid med nåværende åpenbaring. Vi uttalte oss med begrenset forståelse og uten det lys og den kunnskap som nå har kommet til verden.

Vi får vår sannhet og vårt lys linje på linje og bud på bud. Vi har nå fått tilføyet en ny strøm av intelligens og lys om dette emnet, og det sletter fortidens mørke og synspunkter og tanker. De betyr ingenting lenger.

Det spiller ikke det minste rolle hva noen har sagt om… saken før den første dagen i juni i år (1978)’ (“All Are Alike unto God” [Kirkens skoleverks symposium om Mormons bok, 18. aug. 1978], 2; LDS.org).

La oss holde oss oppdatert om det lys vi har mottatt” (“Et mønster for å lære åndelige ting” [tale til lærere i Kirkens skoleverk, 7. aug. 2012], LDS.org).

Offisiell erklæring 2 “Herren [har nå] tilkjennegitt sin vilje”

Noen medlemmer av De tolv apostlers quorum beskrev senere sin opplevelse da åpenbaringen ble mottatt 1. juni 1978. For eksempel vitnet president Gordon B. Hinckley, et medlem av De tolvs quorum i 1978:

“Det var en hellig og fredfull atmosfære i rommet. På meg virket det som om det ble åpnet en kanal mellom den himmelske trone og den knelende, bedende Guds profet som ble ledsaget av sine Brødre… Og ved Den hellige ånds kraft mottok denne profeten forsikring om at det han ba om, var riktig, at tiden var inne, og at prestedømmets strålende velsignelser nå skulle tilbys alle verdige menn uavhengig av slektslinje.

Ved Den hellige ånds kraft kjente hver enkelt i denne kretsen det samme…

Ingen av oss som var tilstede ved denne anledningen, ble noen gang den samme igjen etter dette. Heller ikke har Kirken vært helt den samme” (“Priesthood Restoration”, Ensign, okt. 1988, 70).

Eldste Bruce R. McConkie i De tolv apostlers quorum bekreftet også:

“Ved denne anledning [da åpenbaringen som finnes i Offisiell erklæring 2 ble mottatt], på grunn av inntrengende bønn og tro og fordi dagen og tiden hadde kommet, utøste Herren i sin forutseenhet Den hellige ånd over Det første presidentskap og De tolv på en mirakuløs og vidunderlig måte, i større grad enn dem som da var tilstede, noen gang hadde opplevd. Åpenbaringen kom til Kirkens president, men den kom også til alle som var tilstede” (“All Are Alike unto God” [tale til lærere i Kirkens skoleverk, 18. aug. 1978], 3, LDS.org).

Offisiell erklæring 2 Hvis du vil ha mer informasjon

For mer informasjon om Offisiell erklæring 2, kan du gå til Gospel Topics på LDS.org og søke etter “race and the priesthood.”