Lære og pakter 72-74

Innledning

Kirkens utbredelse til Missouri og biskop Edward Partridges flytting dit, skapte et behov for at en ny biskop måtte kalles i Ohio. Den 4. desember 1831, mottok profeten Joseph Smith tre åpenbaringer, som finnes i Lære og pakter 72. Disse åpenbaringene kunngjorde Newel K. Whitneys kall som ny biskop i Ohio, åpenbarte noen av biskop Whitneys plikter, og ga instruksjoner som omhandlet samlingen til Sion. Åpenbaringen som står skrevet i Lære og pakter 73, ble gitt i januar 1832 og inneholder Herrens befaling til Joseph Smith og Sidney Rigdon om å gjenoppta deres arbeide med oversettelsen av Bibelen. Åpenbaringen i Lære og pakter 74 ble mottatt i 1830, før Kirken ble gjenopprettet. Den inneholder Herrens forklaring av 1 Korinterbrev 7:14, et skriftsted som har vært brukt av noen for å rettferdiggjøre dåp av spebarn.

Undervisningsforslag

Lære og pakter 72:1-8

Herren kaller Newel K. Whitney som biskop i Ohio

Spør elevene hvilke kall i Kirken de ville anta er svært vanskelig.

Har du noen gang fått et kall eller blitt bedt om å gjøre noe vanskelig i Kirken, og følt deg overveldet eller ute av stand til å gjøre det? I så fall, hvorfor?

Be elevene lese Lære og pakter 72:1-2 hver for seg, og identifisere hvilket kall det var behov for i Kirken. (Du må kanskje forklare at uttrykket “i denne del av Herrens vingård” sikter til Ohio.)

Hvilket kall var det behov for i Ohio?

For å hjelpe elevene å forstå hvorfor det var nødvendig med en ny biskop i Ohio, be dem tenke på hvem som ble kalt som den første biskopen i Kirken (Edward Partridge, se L&p 41:9). Forklar at med Kirkens utbredelse til Missouri og biskop Edward Partridges flytting til Independence, Missouri (omtrent 1600 km fra Kirtland), erklærte Herren at det var behov for en ny biskop i Ohio. Be noen få elever etter tur lese høyt fra Lære og pakter 72:3-6. Be klassen følge med og se etter uttrykk som forklarer hvorfor de hellige i Ohio hadde behov for en biskop.

Ifølge vers 3 og 5, hvorfor hadde de hellige i Ohio behov for en biskop? (Så de kunne avlegge regnskap til biskopen for sin forvaltning.)
Hvordan er dette det samme som vårt ansvar overfor biskopen eller grenspresidenten nå til dags?

Be en elev lese Lære og pakter 72:7-8 høyt. Be klassen følge med, og finne ut hvem som ble kalt som ny biskop i Ohio, og hvem som valgte ham til å ha dette kallet.

Hvem ble kalt som den nye biskopen i Ohio?
Hvem valgte Newel K. Whitney som den nye biskopen?
Hvilket læresetning kan vi lære av vers 8 som omhandler kall til å virke i Herrens kirke? (Elevenes svar skulle gjenspeile følgende læresetning: Kall til å virke i Jesu Kristi Kirke kommer fra Frelseren.)

Be elevene overveie hvordan de ville føle hvis de ble kalt til et vanskelig kall i Kirken. Be en elev lese høyt følgende historie, som ble formidlet av Newel K. Whitneys barnebarn, eldste Orson F. Whitney i De tolv apostlers quorum. Be klassen lytte etter hva Newel K. Whitney følte da han ble kalt som biskop, og hva han lærte med hensyn til hvor kallet hans var kommet fra.

“Tanken på å påta seg dette viktige ansvaret (en biskops embede) var nesten mer enn [Newel K. Whitney] kunne tåle… Han… tvilte på seg selv, og [følte] seg ute av stand til å ivareta en så høy og hellig tillit. I sin forvirring sa han til profeten:

‘Jeg kan ikke se meg selv som biskop, bror Joseph. Men hvis du sier at det er Herrens vilje, skal jeg prøve.’

‘Du behøver ikke bare ta mitt ord for det’, svarte profeten vennlig. ‘Gå og spør Faderen selv.’

Newel… bestemte seg for å gjøre som [profeten] hadde sagt… Hans ydmyke, inderlige bønn ble besvart. I nattens stillhet og alene på rommet sitt hørte han en røst fra himmelen: ‘Din styrke er i meg.’ Ordene var få og enkle, men de var fulle av mening. Tvilen forsvant som dugg for sol. Han oppsøkte straks profeten, og sa at han var tilfreds og villig til å ta imot embedet han hadde blitt kalt til” (“The Aaronic Priesthood”, Contributor, jan. 1885, 126).

Hva hjalp Newel K. Whitney til å villig ta imot kallet om å virke som biskop?
Hva kan vi lære av hans erfaring som kan hjelpe oss når vi føler oss overveldet av et kall eller oppdrag i Kirken?
Hvordan kan en forståelse av at kall til å tjene i Kirken kommer fra Frelseren, hjelpe deg å ta imot og flittig strebe etter å foredle dine kall?

Overvei å dele en erfaring som har styrket ditt vitnesbyrd om at kall til å virke i Herrens kirke kommer fra Ham.

Lære og pakter 72:9-26

Herren forklarer en biskops plikter

Skriv følgende sannhet på tavlen: Biskoper og grenspresidenter forvalter Kirkens timelige og åndelige anliggender i sine menigheter og grener. (Du kan gjerne forklare at timelig sikter til ting som angår det fysiske liv. For eksempel, biskoper og grenspresidenter forvalter Kirkens eiendom, Kirkens midler, og bruk av artikler fra biskopens lagerhus.)

Oppsummer Lære og pakter 72:9-26 ved å forklare at disse versene beskriver noen av biskop Whitneys plikter. Forklar at biskopens plikter som er beskrevet av Herren i denne åpenbaringen, hovedsakelig var knyttet til biskopens rolle i forbindelse med innvielsesloven. I denne perioden var ikke Kirken delt inn i menigheter med biskoper som presiderte over hver menighet slik som det er nå. På den tiden var det bare to biskoper: Biskop Whitney var biskop for de hellige i Ohio, og biskop Partridge var biskop for dem som bodde i Missouri.

Lære og pakter 73

Herren befaler Joseph Smith og Sidney Rigdon å fortsette med oversettelsen av Bibelen

Oppsummer Lære og pakter 73:1-2 ved å forklare at Herren befalte at de eldster som hadde forkynt, skulle fortsette å gjøre det frem til neste konferanse, som skulle holdes om to uker. Profeten Joseph Smith og Sidney Rigdon hadde forkynt for å bekjempe den feilinformasjon om Kirken som skyldtes utgivelsen av Ezra Booths brev. Be en elev lese Lære og pakter 73:3-4 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Herren befalte Joseph Smith og Sidney Rigdon å fokusere på etter konferansen.

Hva ba Herren Joseph Smith og Sidney Rigdon om å fokusere på? Hva siktet Herren til med “arbeidet med oversettelsen”? (Revisjon av Bibelen.)

Lære og pakter 74

Herren forklarer betydningen av 1 Korinterbrev 7:14

Be elevene forestille seg at de virker som heltidsmisjonærer i Kirken. Mens de snakker med et ektepar som undersøker Kirken, finner de ut at de hadde en sønn som døde da han var bare noen få måneder gammel. Paret ble fortalt av sin religiøse leder at barnet ikke kunne komme til himmelen fordi han ikke var blitt døpt før han døde. Foreldrene føler intens sorg på grunn av tapet av barnet sitt og sin overbevisning om at barnet har mistet sin frelse.

Be elevene tenke på hvordan de ville reagert i denne situasjonen, og fortell dem at de vil få mulighet til å svare senere i leksjonen.

Forklar at Lære og pakter 74 inneholder Herrens forklaring på 1 Korinterbrev 7:14. Be en elev lese Lære og pakter 74:1 høyt, som er apostelens Paulus’ ord fra 1 Korinterbrev 7:14. Forklar elevene at dette verset i 1 Korinterbrev har blitt brukt for å understøtte dåp av spebarn. (Du kan også gjerne forklare at ordet vantro i vers 1 sikter til jøder som ikke hadde tatt imot Jesu Kristi evangelium. Paulus sa ikke at en person kan bli frelst ved sin ektefelles rettskaffenhet, men at ektefellens omvendelse til Kristus kan bringe en helliggjørende innflytelse inn i familien.)

Be noen få elever etter tur lese høyt fra Lære og pakter 74:2-6. Be klassen følge med og se etter problemer som hadde utviklet seg på apostelen Paulus’ tid, når en ektefelle ble omvendt til Jesu Kristi evangelium og den andre ektefellen fortsatt praktiserte Moseloven.

Hvilke vanskeligheter oppsto i slike ekteskap? (Ektefellene måtte bli enige om hvorvidt barna deres skulle opplæres til å ha tro på og adlyde Jesu Kristi evangelium, eller Moseloven [se vers 3]; barn som lærte å adlyde Moseloven, vokste opp uten tro på Jesu Kristi evangelium [se vers 4].)
Hvordan kan forskjellige religiøse oppfatninger i et ekteskap ha innvirkning på ekteparets familie?

Forklar at Jesu Kristi forsoning oppfylte Moseloven, og at omskjærelse ikke lenger var nødvendig. Jødene som fulgte Moseloven, mente imidlertid at en gutt var uren med mindre han ble omskåret. Denne oppfatningen forårsaket problemer i familier der én av foreldrene trodde på Jesu Kristi evangelium og den andre trodde på Moseloven. Lignende konflikter med hensyn til religiøs tro og praksis kan oppstå i dag i familier der én ektefelle er medlem av Kirken og den andre ektefellen ikke er det.

Be en elev lese Lære og pakter 74:7 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva Herren forkynte om små barn.

Hva forkynte Herren om små barn? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men svarene deres burde gjenspeile følgende sannhet: Små barn er hellige, helliggjort gjennom Jesu Kristi forsoning. Du kan gjerne foreslå at elevene markerer denne læresetningen i Skriftene.)

Minn elevene på situasjonsbeskrivelsen med misjonærene som ble presentert tidligere i leksjonen. Be elevene skrive Moroni 8:8-12 og Lære og pakter 29:46-50 som krysshenvisning ved siden av Lære og pakter 74:7. Be elevene lese Moroni 8:8-12 og Lære og pakter 29:46-50 sammen to og to deretter diskutere følgende spørsmål:

Ved å bruke det du lærte om små barns frelse i Lære og pakter 74:7 og Moroni 8:8-12, hva ville du si til ekteparet som følte at barnet deres ikke kunne komme til himmelen?

Be en eller to grupper forklare hva de ville si. Avslutt med å vitne om kraften som ligger i Frelserens forsoning til å frelse små barn.

Kommentar og bakgrunnsinformasjon

Lære og pakter 72:13. Biskop Whitney virket under ledelse av biskop Partridge

Biskop Edward Partridge ble kalt til Kirkens første biskop. Biskop Newel K. Whitney virket under ledelse av biskop Partridge. President Joseph Fielding Smith forklarte:

“Biskopen i Kirtland [Newel K. Whitney] skulle ‘overlevere’ opptegnelsene over husholdningen til biskopen i Sion [Edward Partridge], der de varige opptegnelsene skulle oppbevares. Newel K. Whitney ble kalt som biskop til å påta seg dette ansvaret. Han skulle drifte Herrens lagerhus i Kirtland, og motta midler i den delen av vingården, og motta regnskap fra eldstene som han var befalt, og dekke deres behov, og alle skulle betale for det de mottok, i den grad de hadde noe å betale med. Disse midlene som ble mottatt, ble innviet til gavn for Kirken, for ‘de fattige og trengende’. Hvis det var noen som ikke hadde noe å betale med, skulle et regnskap ‘overleveres til biskopen i Sion som skal betale gjelden av de midler som Herren skal legge i hans hender’”(Church History and Modern Revelation, 2 bind [1953], 1:270). (Se også Lære og pakter, elevhåndbok, 2. utg. [Kirkens skoleverks håndbok, 2001], 152-53.)

Lære og pakter 72:9-26. Innvielsesloven i Ohio og biskop Whitneys plikter

Innvielsesloven ble aldri fullt ut praktisert i sin fullstendige, utbredte form i samfunnet i Ohio. Det ble forsøkt med de hellige i Colesville i Thompson, Ohio, men ble mislykket på grunn av flere forskjellige faktorer, blant annet fordi Leman Copley trakk tilbake sitt tilbud om at de hellige i Colesville kunne få bo på hans eiendom (se L&p 54). Prinsippene og praksisen med innvielsesloven ble imidlertid fortsatt etterlevd. Noen medlemmer var oppsynsmenn, og et lagerhus ble opprettet til hjelp med omsorgen for de fattige og trengende så vel som å dekke timelige behov i Kirken. Biskop Newel K. Whitney skulle overvåke og administrere disse elementene av innvielsesloven sammen med andre timelige saker i Kirken i Ohio. Dette inkluderte ansvar for å forvalte Kirkens eiendommer i området.

En av biskop Whitneys viktigste oppgaver var å hjelpe til med å ha omsorg for de fattige og trengende. En måte han gjorde dette på var å distribuere mat gitt av medlemmer som holdt “fastemøter” med det formål å gi mat til de trengende. I sitt kall, bidro biskop Whitney med sine ferdigheter som forretningsmann og ofret mange av sine timelige ressurser for Kirken og for omsorg for andre. Han tjente trofast i sitt kall som biskop til sitt livs slutt – en periode på nesten 19 år – i løpet av denne tiden virket han også som presiderende biskop i Kirken, og fylte stillingen som opprinnelig ble holdt av Edward Partridge.

Lære og pakter 72:20-22. The Literary Firm

Etterfulgt av konferansen i november i 1831 i Hiram, Ohio, ble seks menn kalt til å innvie sin tid og innsats til å lede utgivelse, trykking og distribusjon av Kirkens tidsskrifter, inkludert Skriftene (se L&p 70:3-4). Denne gruppen menn – Joseph Smith, Martin Harris, Oliver Cowdery, John Whitmer, Sidney Rigdon, og William W. Phelps – ble kjent som The Literary Firm. Herren ga disse menn fullmakt til å be om hjelp til livsopphold fra biskopen (se L&p 72:20), mens intensjonen var at dette forlaget en dag skulle skaffe nok inntekter til å drifte seg selv. Medlemmene av The Literary Firm skulle støttes underveis, mens et eventuelt overskudd skulle tilbakeføres til Herrens lagerhus (se L&p 70:5-8). Selv om The Literary Firm ikke besto i mer enn noen få år, ga den et betydelig bidrag til verden ved utgivelsen av Budenes bok og dens etterfølger Lære og pakter, så vel som Kirkens aviser, som for eksempel Evening and the Morning Star. (Se Documents, bind 2: juli 1831 – januar 1833, bind 2 av dokumentserien The Joseph Smith Papers [2013], xxv–xxvi).

Lære og pakter 74:4-6. Falske tradisjoner

Eldste Richard G. Scott i De tolv apostlers quorum ga følgende råd for hvilke holdninger vi skulle ha til tradisjoner eller vaner som er ikke er i overensstemmelse med Jesu Kristi evangelium:

“Å verdsette sin etniske, kulturelle eller nasjonale arv kan være meget sunt og nyttig, men det kan også videreføre livsmønstre som bør avlegges av en hengiven siste-dagers-hellig…

“[President Howard W. Hunter sa]: ‘Jeg foreslår at du setter ditt medlemskap i Jesu Kristi Kirke øverst på listen. Mål alt som andre mennesker ber deg om å gjøre, enten det er din familie, dine kjære, din kulturelle arv eller tradisjoner som du har arvet – mål alle ting mot Frelserens læresetninger. Hvis du finner at noe avviker fra læresetningene, så avstå fra det og tenk ikke mer på det. Det vil ikke gjøre deg lykkelig.’ (“Counsel to Students and Faculty”, Church College of New Zealand, 12. nov. 1990)” (“Removing Barriers to Happiness”, Ensign, mai 1998, 85).