I november 1831, samlet en gruppe eldster seg til en spesiell konferanse i Hiram, Ohio. Én sak som ble tatt opp under konferansen, var utgivelsen av åpenbaringene profeten Joseph Smith hadde mottatt. Under dette møtet, ga Herren Joseph Smith en åpenbaring og utpekte den som forordet til boken med åpenbaringer som skulle utgis. Denne åpenbaringen er nå første kapittel i Lære og pakter. Senere på konferansen ga Herren en åpenbaring som nå er nedtegnet i Lære og pakter 67. I denne åpenbaringen, talte Herren til brødre som hadde spørsmål om språket i åpenbaringene han hadde gitt profeten.
Før leksjonen begynner, skriv følgende spørsmål på tavlen: Når har du følt at dine bønner har blitt hørt og besvart? I begynnelsen av leksjonen ber du elevene svare på spørsmålet.
Forklar at i november 1831, samlet en gruppe eldster, heriblant Joseph Smith, seg for å drøfte utgivelsen av åpenbaringene profeten hadde mottatt. Joseph Smith ba eldstene bære vitnesbyrd om at åpenbaringene kom fra Herren, men noen av dem nølte med å gjøre dette. Dette ledet til åpenbaringen som er nedtegnet i Lære og pakter 67.
Be elevene lese Lære og pakter 67:1-2 hver for seg, og se etter hva Herren sa om bønn.
I disse versene, hva sier Herren om sin oppmerksomhet mot våre bønner? (Selv om elevene kan gi mange forskjellige svar, bør du sørge for at de identifiserer følgende prinsipp: Herren hører våre bønner og kjenner vårt hjerte. Skriv dette prinsippet på tavlen.)
Hvordan kan kunnskap om dette prinsippet hjelpe deg å forbedre dine bønner?
For å hjelpe elevene å føle betydningen av prinsippet på tavlen, kan du be noen få av dem dele hvordan de vet at vår himmelske Fader hører deres bønner og kjenner deres hjertes ønske. Etter at noen få elever har hatt mulighet til å svare, oppfordrer du elevene til å be om å få visshet om at Gud hører deres bønner og kjenner deres hjerte.
Be en elev lese Lære og pakter 67:3. Be klassen følge med, og se etter hvorfor noen av eldstene ikke kunne motta velsignelsen som Herren hadde tilbudt dem.
Skriv følgende spørsmål på tavlen: Hvordan kan frykt være årsak til at noen går glipp av velsignelser? Be elevene svare. Mens elevene drøfter dette spørsmålet, skriver du følgende prinsipp på tavlen: Hvis vi slipper frykt inn i vårt hjerte, kan vi gå glipp av velsignelser.
Hvilke ting kan mennesker frykte som kan hindre dem i å motta velsignelser? (For eksempel, frykt for å ikke passe inn, frykt for å gjøre feil, frykt for å forandre sitt liv, frykt for å mislykkes, frykt for å omvende seg, og så videre.)
Be elevene tenke på frykt som kan ha hindret dem i å handle i tro. Oppfordre elevene til å søke Herrens hjelp med å erstatte sin frykt med tro.
Herren forbereder en måte slik at eldstene kan få et vitnesbyrd om åpenbaringene gjennom Joseph Smith
Skriv følgende spørsmål på tavlen: Hvorfor skulle vi oppholde Kirkens ledere selv om vi vet at de er ufullkomne?
Be en elev lese kapittelinnledningen til Lære og pakter 67 høyt. Be en annen elev lese Lære og pakter 67:5 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva eldstene følte angående åpenbaringene som skulle utgis som Budenes bok. (Du må kanskje minne elevene på at den første samlingen av åpenbaringer som Joseph Smith hadde mottatt, hadde tittelen Budenes bok. I 1835 ble boken utgitt med tittelen Lære og pakter.)
Hva følte eldstene angående åpenbaringene? (Mange eldster bar “høytidelig vitnesbyrd” om åpenbaringenes sannhet. Likevel “uttalte noen seg kritisk til det språk som var brukt i åpenbaringene.” Ifølge vers 5, trodde noen eldster at de kunne uttrykke seg “i et bedre språk enn [Joseph Smith]”.)
Forklar at noen eldster var bekymret over det språk åpenbaringen ble uttrykt på. De kan ha følt at åpenbaringene trengte omfattende redigering som forberedelse til at de skulle utgis, og de kan ha fryktet hva Kirkens fiender ville gjøre med åpenbaringene når de var utgitt. Be en elev lese Lære og pakter 67:4-5 høyt. Be klassen følge med, og se etter Herrens svar på bekymringene angående det språk som var brukt i åpenbaringene.
Hva anerkjente Herren ved Joseph Smith?
Forklar at Joseph Smiths språkferdigheter ikke var fullkomne. Han var ikke alltid veltalende når han snakket. Herren åpenbarte likevel sannhet til ham og lot ham uttrykke det som best han kunne.
Hvorfor kan det være nyttig å vite at Herren åpenbarte sin vilje til Joseph Smith selv om han visste at Joseph ikke var fullkommen?
Be fire elever bytte på å lese høyt fra Lære og pakter 67:6-9. Be klassen følge med, og se etter utfordringen Herren ga dem som kritiserte språket i åpenbaringene.
Hvilken utfordring ga Herren til dem som mente at de kunne uttrykke seg bedre enn språket i åpenbaringene?
Spør elevene hva de husker fra forrige leksjon om William E. McLellin. Forklar at William bestemte seg for å ta Herrens utfordring om å skrive en åpenbaring som kunne sammenlignes med dem Joseph Smith hadde mottatt. Be deretter en elev lese høyt følgende uttalelse fra Joseph Smiths historie:
Bilde
Profeten Joseph Smith
“William E. M’Lellin, som var den viseste av dem i egne øyne, men som hadde mer lærdom enn fornuft, bestrebet seg på å skrive et bud på høyde med et av Herrens minste, men mislyktes. Det var et høytidelig ansvar å skrive i Herrens navn. Eldstene og alle de tilstedeværende som var vitne til dette fåfengte forsøket av et menneske på å etterligne Jesu Kristi språk, fikk fornyet sin tro på evangeliets fylde og sannheten av de bud og åpenbaringer Herren hadde gitt til Kirken gjennom meg, og eldstene tilkjennega sin villighet til å bære vitnesbyrd for hele verden om deres sannhet” (i History of the Church, 1:226).
Forklar at etter denne hendelsen, undertegnet flere av eldstene som var tilstede et dokument som formelt vitnet om sannheten av åpenbaringene som fantes i Budenes bok.
Hvorfor tror du Joseph Smith, som hadde begrenset formell skolegang, kunne skrive disse åpenbaringene, mens William E. McLellin, som var velutdannet, ikke kunne?
Hva kan vi lære av denne beretningen om å dømme våre ledere på grunn av deres ufullkommenheter?
Henvis til spørsmålet på tavlen om å følge ufullkomne ledere. Be elevene om å skrive svar under spørsmålet.
Herren råder sine tilhengere til å forberede seg til å være i Guds nærhet
Skriv følgende spørsmål på tavlen: Hva er noen velsignelser som kan komme når vi er tålmodig med oss selv og andre? Be elevene svare.
Be en elev lese høyt følgende uttalelse av president Dieter F. Uchtdorf i Det første presidentskap:
Bilde
President Dieter F. Uchtdorf
“På 1960-tallet innledet en professor ved Stanford University et beskjedent eksperiment for å teste viljestyrken til fire år gamle barn. Han satte foran dem en stor marshmallow og sa så at de kunne spise den med en gang, men hvis de ventet i 15 minutter, kunne de få to marshmallower.
Så lot han barna være alene, og iakttok det som skjedde bak et toveisspeil. Noen av barna spiste marshmallowen med en gang, mens andre bare klarte å vente i noen få minutter før de ga etter for fristelsen. Bare 30 prosent klarte å vente” (“Fortsett i tålmodighet”, Ensign eller Liahona, mai 2010, 56).
Hvordan tror du denne professorens eksperiment og funn kan gjelde oss?
Hvilke velsignelser har du mottatt fordi du var tålmodig?
Be elevene lage en oversikt med to kolonner i sine notatbøker eller skriftstudiedagbøker. Be dem merke den første kolonnen Belønning og den andre kolonnen Hvordan vi kan motta belønningen. La elevene gå sammen to og to. Be elevene lese Lære og pakter 67:10-14 sammen med sine partnere, og se etter Frelserens lovede belønninger og de gjerninger som er nødvendige for å motta dem. Be dem skrive sine svar i de riktige kolonnene i oversikten.
Etter at elevene har hatt tilstrekkelig tid til å studere og drøfte skriftstedet, bruk spørsmålene nedenfor for å hjelpe dem å fortelle om sine funn til klassen.
Hvilke belønninger tilbød Herren disse eldstene?
Hva måtte eldstene gjøre for å kunne ta imot disse belønningene? (Når elevene nevner uttrykket “tåle Guds nærvær”, vil du kanskje forklare at ordet tåle betyr å holde ut eller fortsette på et bestemt sted.)
Forklar at dette skriftstedet gjelder oss alle. Skriv følgende prinsipp på tavlen: Hvis vi legger bort misunnelse og frykt, ydmyker oss, og fortsetter i tålmodighet, vil vi være i stand til å tåle Guds nærvær.
Hvorfor tror du vi må være tålmodige i vår innsats for å være verdige til å tåle Guds nærvær?
Be en elev lese høyt følgende funn fra marshmallow-eksperimentet, som fortalt av president Uchtdorf: Be klassen lytte etter hva de kan lære om å bli rene foran Herren.
Bilde
President Dieter F. Uchtdorf
“Men tiden gikk, og [professoren] holdt oppsikt med barna og begynte å legge merke til en interessant sammenheng. De barna som ikke klarte å vente, strevde senere i livet og hadde flere adferdsproblemer, mens de som ventet, var mer positive og bedre motiverte, fikk bedre karakterer og høyere inntekt, og hadde sunnere forhold.
Det som begynte som et enkelt eksperiment med barn og marshmallower, ble en banebrytende studie som tydet på at evnen til å vente – å være tålmodig – var et viktig karaktertrekk som kunne bebude suksess senere i livet…
Men uten tålmodighet kan vi ikke behage Gud. Vi kan ikke bli fullkomne. Tålmodighet er en rensende prosess som utvikler forstanden, forsterker lykken, konsentrerer oppmerksomheten og gir håp om fred” (“Fortsett i tålmodighet”, 56).
Hva kan dette eksperimentet lære oss om hvilke velsignelser som kommer når vi er tålmodige?
Be elevene grunne og be over områder av sitt liv hvor de kanskje trenger mer tålmodighet med seg selv og andre. Oppfordre dem til å sette seg et mål som vil hjelpe dem å bli verdige til å tåle Guds nærhet.
“Husk at tro og tvil ikke kan befinne seg i samme sinn samtidig, for den ene vil fortrenge den andre. Kast tvilen ut og styrk troen” (“Kalt til å tjene”, Liahona, jan. 2001, 59).
Eldste Neal A. Maxwell i De tolv apostlers quorum forklarte hvordan vi skulle reagere når vi ser ufullkommenheter i menneskene rundt oss:
Bilde
Eldste Neal A. Maxwell
“Ufullkomne mennesker blir kalt av vår fullkomne Herre til å hjelpe ham i hans arbeide. Herren sa til noen av Joseph Smiths medarbeidere at han visste at de hadde lagt merke til noen av Josephs mindre feil. Til tross for dette vitnet Herren om at åpenbaringene som var blitt gitt gjennom profeten var sanne! (Se L&p 67:5, 9.)
Det skulle derfor ikke overraske oss at vi legger merke til hverandres svakheter, men vi burde ikke fryde oss over dem. La oss heller være takknemlige over de små fremskritt vi og andre gjør istedenfor å glede oss over at de snubler. Og når andre begår feil, burde vi lære av disse feilene og ikke la dem hindre vår egen framgang.
Jeg setter stor pris på disse storsinnede ordene fra den meget dyktige, men også meget ydmyke profet og redaktør Moroni:
‘Fordøm meg ikke på grunn av min ufullkommenhet, heller ikke min far på grunn av hans ufullkommenhet, heller ikke dem som har skrevet før ham. Men takk heller Gud for at han har vist dere vår ufullkommenhet, så dere kan lære å bli visere enn vi har vært.’ (Mormon 9:31; uthevelse tilføyd.)
Hvis dette er vår holdning, er det mindre sjanse for at vi blir krenket.
Dessuten, hvis vi står overfor valget mellom å forbedre andre medlemmer i Kirken eller oss selv, er det da virkelig et spørsmål om hvor vi skal begynne? Nøkkelen til dette er å få våre egne øyne åpnet for våre egne svakheter og delvis lukket for andres feil, ikke motsatt! Andres ufullkommenheter løser oss aldri fra behovet for å arbeide med våre egne feil.” (“En krenket bror”, Lys over Norge, okt. 1982, 80).