Leksjon 21

Lære og pakter 17

Innledning

Mens Joseph Smith oversatte Mormons bok, fikk han vite at tre vitner ville få lov til å se platene (se 2 Nephi 27:12-14; Ether 5:2-4; L&p 5:11-15, 18). Da Oliver Cowdery og David Whitmer ble klar over dette, følte begge et inspirert ønske om å være vitne. Før dette hadde Herren sagt at hvis Martin Harris var tilstrekkelig ydmyk og lydig, ville han også få se platene (se L&p 5:23-28). Oliver Cowdery, David Whitmer og Martin Harris ba profeten spørre Herren om de ville få denne muligheten. Herren bekreftet at disse tre mennene ville få lov til å se platene og andre gjenstander hvis de utøvde tilstrekkelig tro.

Undervisningsforslag

Oppbyggende undervisning

Når du bestemmer deg for hva du skal undervise fra en skriftstedbolk og hvordan du skal undervise det, bør du velge sannheter og undervisningsmetoder som vil bygge elevene opp og hjelpe dem å bli oppløftet av Den hellige ånd. Hjelp elevene å anvende sannhetene i sitt eget liv, og forstå læresetninger og prinsipper i sammenheng med frelsesplanen.

Lære og pakter 17:1-2

Herren forteller Oliver Cowdery, David Whitmer og Martin Harris at hvis de har tilstrekkelig tro, vil de få se platene og andre hellige gjenstander

Lag en loddrett liste på tavlen av tallene 1 til og med 5. Skriv gullplate ved siden av nummer 1. Be elevene kopiere den nummererte listen i notatboken eller skriftstudiedagboken. Be elevene fylle ut listen ved å skrive andre gjenstander som de tre vitnene så da Moroni viste dem platene. Når de har fått tilstrekkelig tid, ber du elevene sammenligne listene sine med gjenstandene som er nevnt i Lære og pakter 17:1.

• Hvilken av gjenstandene som er nevnt i Lære og pakter 17:1, ville du hatt mest lyst til å se? Hvorfor?

• Hvordan kan det å se disse gjenstandene ha styrket de tre vitnenes vitnesbyrd? Hvorfor?

• Hvordan ville det å se Labans sverd og Liahona gi ytterligere vitner om Mormons bok?

For å hjelpe elevene å forstå den historiske bakgrunnen for åpenbaringen de skal studere i dag, kan du gi et sammendrag av innledningen til denne leksjonen. Herren fortalte Joseph Smith at Martin Harris, Oliver Cowdery og David Whitmer skulle få lov til å se platene. Herren krevde imidlertid noe av dem først.

Be en elev lese Lære og pakter 17:1-2 høyt. Be klassen følge med, og legge merke til hva de tre vitnene måtte gjøre for å få se platene. Når elevene har fortalt hva de har funnet ut, kan du stille følgende spørsmål:

• Hva tror du det vil si å stole på Guds ord “av hele deres hjerte”? (Én betydning kan være at vi adlyder Gud, eller følger hans ord av hele vårt hjerte.)

• Hvorfor tror dere disse mennene måtte vise tro i likhet med profetene i fordums tid, før Herren ville la dem få se platene?

Selv om vi kanskje ikke får anledning til å se de samme fysiske gjenstandene som de tre vitnene så, kan vi få et vitnesbyrd om evangeliets sannheter. Skriv følgende ufullstendige setning på tavlen: Hvis vi adlyder og , kan vi motta et vitnesbyrd om evangeliets sannheter.

Be elevene foreslå ord som kan brukes for å fullføre dette utsagnet. (Elevene kan for eksempel svare: Hvis vi adlyder og utøver tro på Gud, kan vi motta et vitnesbyrd om evangeliets sannheter. Skriv hele prinsippet på tavlen med elevenes ord.)

• Hvordan har du utøvd tro på Gud for å motta et vitnesbyrd om Mormons bok?

For å hjelpe elevene å forstå hvordan Joseph Smith hjalp Martin Harris å anvende dette prinsippet, kan du be en elev lese følgende beretning av Joseph Smiths mor, Lucy Mack Smith:

“Neste morgen, etter å ha gått gjennom den vanlige rutinen med å lese, synge og be, reiste han seg opp etter bønnen og gikk bort til Martin Harris med en høytidelighet som den dag i dag beveger min sjel når jeg tenker på det, og sa: ‘Martin Harris, du må ydmyke deg for Gud i dag så du kan få tilgivelse for dine synder. Hvis du gjør det, er det Guds vilje at du skal få se platene, sammen med Oliver Cowdery og David Whitmer’” (History of Joseph Smith by His Mother, red. Preston Nibley [1958], 151–52).

• Hvordan måtte Martin forandre seg for å kunne være et vitne om gullplatene?

Lære og pakter 17:3-9

Herren åpenbarer de tre vitnenes ansvar for å bære vitnesbyrd om platene

Be elevene lese Lære og pakter 17:3-5 hver for seg, og legge merke til hvilket ansvar de tre vitnene ville ha etter å ha sett platene. (De ville ha ansvar for å bære vitnesbyrd om det de hadde vært vitne til.)

• Hvilket ansvar har vi når Herren gir oss et vitnesbyrd om guddommelige sannheter? (Elevene bør nevne følgende prinsipp: Når vi har mottatt et vitnesbyrd om sannheten, har vi et ansvar for å vitne om den. Du kan gjerne foreslå at elevene markerer ord eller uttrykk i Skriftene som underviser dette prinsippet.)

• Hvordan er vår villighet til å vitne om sannheten en måte å vise vår tro på?

For å hjelpe elevene å forstå beretningen om de tre vitner, kan du be en elev lese høyt følgende beretning av Joseph Smith:

“Martin Harris, David Whitmer, Oliver Cowdery og [jeg]… trakk oss tilbake [til skogen nær familien Whitmers hjem], og etter å ha knelt ned begynte vi å be i stor tro til den allmektige Gud…

Slik vi tidligere hadde avtalt, begynte jeg å be høyt til vår himmelske Fader, og deretter holdt hver av de andre bønn etter tur. På første forsøk fikk vi imidlertid ikke noe svar eller noen tilkjennegivelse av guddommelig gunst på våre vegne. Vi fulgte igjen den samme orden for bønn … men med samme resultat som før.

Etter dette, vårt andre mislykkede forsøk, foreslo Martin Harris at han skulle trekke seg bort fra oss, fordi han trodde at hans nærvær var årsak til at vi ikke oppnådde det vi ønsket. Han trakk seg deretter bort fra oss, og vi knelte ned igjen, og det gikk ikke mange minutter i bønn før vi med ett fikk se et usedvanlig strålende lys over oss i luften, og se, en engel sto foran oss. I hendene holdt han gullplatene som vi hadde bedt om at disse menn skulle få se. Han vendte bladene, ett for ett, slik at vi kunne se dem og tydelig legge merke til graveringene på dem… Vi hørte en røst fra det klare lyset over oss som sa: ‘Disse plater er blitt åpenbart ved Guds kraft, og de er blitt oversatt ved Guds kraft. Oversettelsen av disse som dere har sett, er korrekt, og jeg befaler dere å bære vitnesbyrd om det dere nå ser og hører.’

Jeg forlot nå David og Oliver for å lete etter Martin Harris. Jeg fant ham et godt stykke borte, fordypet i inderlig bønn. Han fortalte meg imidlertid ganske snart at han ikke hadde fått kontakt med Herren, og han anmodet meg innstendig om å be sammen med ham, slik at han også kunne få oppleve de samme velsignelser som vi andre nettopp hadde fått del i. Følgelig forenet vi oss i bønn, og til sist ble våre ønsker oppfylt. Før vi var ferdige med å be, ble våre øyne åpnet, slik at vi fikk se det samme syn, i det minste fikk jeg igjen se det, og igjen så og hørte jeg de samme ting. Samtidig ropte Martin Harris, tydeligvis helt i ekstase av glede: ‘Dette er nok, mine øyne har skuet, mine øyne har skuet’” (i History of the Church, 1:54–55).

• Hvorfor tror du loven om vitner, eller å ha flere vitner, var så viktig for gjengivelsen av Jesu Kristi evangelium?

Vurder å be en elev lese følgende uttalelse, som gir detaljer om Joseph Smiths følelser med hensyn til opplevelsen:

“Da de kom tilbake til huset, var klokken tre eller fire om ettermiddagen, og fru Whitmer, herr Smith og jeg satt på et soverom akkurat da. Da han kom inn, kastet Joseph seg ned ved siden av meg og utbrøt: ‘Far, mor, dere aner ikke hvor glad jeg er: Herren har nå latt platene bli vist til tre andre foruten meg selv. De har sett en engel som har vitnet for dem, og de vil bli nødt til å vitne om sannheten av det jeg har sagt, for nå vet de selv at jeg ikke prøver å forføre folket, og jeg føler det som om jeg er blitt fratatt en byrde som var nesten for tung til at jeg kunne bære den, og det fryder min sjel at jeg ikke lenger skal være helt alene i verden.’ Etter dette kom Martin Harris inn. Han virket nesten overveldet av glede, og vitnet frimodig om det han hadde både sett og hørt. Det samme gjorde David og Oliver, og la til at ingen tunge kunne uttrykke gleden de følte, og storheten av det de hadde både sett og hørt” (History of Joseph Smith by His Mother, 152).

• Hva føler du når du er sammen med andre som også vet at evangeliet er sant? Hvordan hjelper deres vitnesbyrd deg?

La elevene gå sammen to og to. Be hvert par om å lese “De tre vitners vitnesbyrd” høyt (finnes etter innledningen til Mormons bok). Mens elevene leser, kan du be dem se etter ord eller setninger som styrker deres vitnesbyrd.

Forklar for elevene at selv om hvert av de tre vitnene falt fra Kirken (Oliver Cowdery og Martin Harris ble senere døpt på ny), benektet ingen av dem noensinne sitt vitnesbyrd om Mormons bok.

Be elevene forestille seg at deres personlige vitnesbyrd om Mormons bok skal kunne legges til hvert eksemplar av Mormons bok. Be elevene skrive i notatboken eller skriftstudiedagboken hva de ville ta med i sitt vitnesbyrd. Vurder å be noen elever fortelle hva de har skrevet.

Be elevene lese Lære og pakter 17:6 hver for seg, og legge merke til Jesu Kristi vitnesbyrd om Mormons bok. Jesus Kristus vitnet om at Mormons bok er sann.

• Hvordan styrker Herrens vitnesbyrd om Mormons bok ditt vitnesbyrd?

Be en elev lese Lære og pakter 17:7-9 høyt. Be elevene følge med, og legge merke til løftene som ble gitt de tre vitner. Rett elevenes oppmerksomhet mot uttrykket “rettferdige hensikter” i vers 9.

• Hva kan være noen av Herrens hensikter med å ha de tre vitnene? (Du kan også gjerne be elevene repetere Lære og pakter 17:4 for å svare på dette spørsmålet.)

• Hva kan være en “rettferdig hensikt” med å gi deg et vitnesbyrd om sannheten du ønsker å vite?

Minn elevene på at vi kan oppnå eller styrke et vitnesbyrd når vi deler det med andre. Be klassen tenke over hvem de kan dele sitt vitnesbyrd med, og som kan ha nytte av å høre det. Oppfordre dem til å bære vitnesbyrd for vedkommende denne uken.

Kommentar og bakgrunnsinformasjon

Lære og pakter 17:1. Platene, urim og tummim og brystplaten

Joseph Smith overleverte platene, brystplaten og urim og tummim til engelen Moroni da han var ferdig og hadde utført det arbeidet Gud hadde pålagt ham (se Joseph Smith – Historie 1:52, 59-60).

Lære og pakter 17:3, 5. Oliver Cowderys, David Whitmers og Martin Harris’ vitnesbyrd

Selv om vi ikke vet den eksakte årsaken til at hvert av de tre vitnene falt fra Kirken en periode, kan Lære og pakter 3:4 bidra til å forklare hvordan noen kunne falle fra etter å ha fått et så betydelig vitnesbyrd som å se en engel og platene:

“Selv om et menneske kan ha mange åpenbaringer og ha kraft til å gjøre mange mektige gjerninger, må han likevel – hvis han roser seg av sin egen styrke og holder Guds råd for intet og følger sin egen viljes tilskyndelser og sine kjødelige lyster – falle, og nedkalle en rettferdig Guds hevn over seg.”

Til tross for at de falt fra Kirken, var det ingen av de tre vitnene som noensinne benektet sitt vitnesbyrd om Mormons bok, slik følgende beretninger viser:

Oliver Cowdery bar følgende vitnesbyrd på en konferanse i Kanesville, Iowa 21. oktober 1848:

“Jeg skrev hele Mormons bok (bortsett fra noen få sider) med min egen penn ifølge det profeten Joseph Smith uttalte da han oversatte den ved Guds gave og kraft… Den boken er sann. Sidney Rigdon skrev den ikke, og herr Spaulding skrev den ikke. Jeg skrev den selv slik jeg fikk den diktert av profeten” (“The Three Witnesses”, The Historical Record, red. Andrew Jenson, bind 6, nr. 3–5 [mai 1887], 201; se også George Reynolds, “History of the Book of Mormon”, The Contributor, årg. 5, nr. 12 [sep. 1884], 446).

Avisen Richmond Democrat trykte følgende beretning om da David Whitmer bar vitnesbyrd om Mormons bok:

“Søndag ettermiddag klokken 17.30 (22. jan. 1888) ba herr Whitmer sin familie og noen venner komme til sengen sin… Han henvendte seg så til alle som sto rundt sengen, med følgende ord: ‘Dere må alle være trofaste i Kristus. Jeg vil si til dere alle at Bibelen og nephittenes opptegnelse (Mormons bok) er sanne, slik at dere kan si at dere har hørt meg bære mitt vitnesbyrd på mitt dødsleie. Vær trofaste i Kristus, og deres belønning vil bli i henhold til deres gjerninger. Gud velsigne dere alle. Jeg setter for evig og alltid min lit til Kristus. Amen.’ Richmond Democrat, 2. feb. 1888, sitert i Andrew Jenson, Latter-day Saint Biographical Encyclopedia, 4 bind (1901), 1:270]” (i Lære og pakter, elevhåndbok [Kirkens skoleverks håndbok, 2001], 33).

Kort tid før han døde, vitnet Martin Harris:

“Ja, jeg så virkelig platene som Mormons bok var skrevet på. Jeg så virkelig engelen. Jeg hørte virkelig Guds røst, og jeg vet at Joseph Smith er en Guds profet som har nøklene til Det hellige prestedømme.” [“The Last Testimony of Martin Harris”, nedtegnet av William H. Homer i en uttalelse under ed for J. W. Robinson, 9. april 1927, sitert i Francis W. Kirkham, A New Witness for Christ in America, 2 bind (1960), 1:254.]” (I Lære og pakter, elevhåndbok, 33.)

Lære og pakter 17. De åtte vitners vitnesbyrd

Noen dager etter at de tre vitnene hadde sett gullplatene, “ble det også valgt ut ytterligere åtte vitner som skulle få se platene – trofaste menn som sto profeten nær under oversettingen… Joseph ble tillatt å vise dem platene i nærheten av familien Smiths bolig i Manchester, mens han holdt på med å ordne med trykking av boken. [Se History of the Church, 1:58.] De åtte vitnene vitnet om at de holdt og løftet platene, og så graveringene på hver enkelt plate. Deres vitnesbyrd er også tatt med i alle utgivelser av Mormons bok” (Kirkens historie i tidenes fylde – elevhåndbok, 2. utg. [Kirkens skoleverks håndbok, 2003], 60–61).

Lære og pakter 17:6. Guds vitnesbyrd om Mormons bok

Eldste Bruce R. McConkie i De tolv apostlers quorum har sagt:

“En av de mest høytidelige eder som noensinne er gitt til mennesker, finnes i disse Herrens ord til Joseph Smith og Mormons bok. ‘Han [Joseph Smith] har oversatt boken – ja, den del som jeg har befalt ham,’ sier Herren, ‘og så sant deres Herre og deres Gud lever, er den sann.’ (L&p 17:6.)

Dette er Guds vitnesbyrd om Mormons bok. I den har Guddommen selv åpent vist sin guddommelighet. Enten er boken sann, eller så opphører Gud å være Gud. Det hverken finnes eller kan finnes noe mer formelt eller kraftfullt språk blant mennesker eller guder” (“The Doctrine of the Priesthood”, Ensign, mai 1982, 33).