Leksjon 111
Lære og pakter 106:1-107:20
Innledning
Den 25. november 1834, mottok Joseph Smith åpenbaringen som er nedtegnet i Lære og pakter 106. I denne åpenbaringen, blir Warren A. Cowdery, Oliver Cowderys eldre bror, kalt av Herren til å presidere over Kirken i Freedom, New York, og de omkringliggende områdene. Joseph Smith mottok åpenbaringen som er nedtegnet i Lære og pakter 107 rundt april 1835, da alle medlemmene av De tolvs apostlers quorum forberedte seg til å dra på misjon til øst-statene i USA. I en skriftlig uttalelse sa De tolv: “Det er like før vi skal skille lag, og bare Gud vet når vi skal møtes igjen. Derfor ønsker vi å be ham vi har anerkjent til å være vår profet og seer om han ber til Gud for oss og får en åpenbaring,… så vi kan ha noe å se på når vi ikke er sammen lenger, noe som kan gi trøst til våre hjerter” (i History of the Church, 2:209-10). Denne åpenbaringen ble nedtegnet i 1835, men “historiske opptegnelser [viser] at ulike deler ble mottatt på forskjellige tidspunkter, noen så tidlig som i november 1831” (innledningen til L&p 107). Dette er den første av tre leksjoner i denne håndboken om Lære og pakter 107.
Undervisningsforslag
Lære og pakter 106
Herren kaller Warren Cowdery som presiderende høyprest i Freedom, New York
Be elevene tenke på en gang da de oppholdt en ny biskop eller grenspresident.
-
Hva tror du denne mannen følte da han ble oppholdt?
Forklar at i 1834 opplevde Kirken betydelig vekst i Freedom, New York, litt i underkant av 320 kilometer fra Kirtland, Ohio. Herren kalte en prestedømsleder til å presidere over medlemmene der. Be elevene lese Lære og pakter 106:1-3 hver for seg.
-
Hva ble Warren Cowdery instruert av Herren om å gjøre?
Forklar at bror Cowdery kan ha hatt de samme følelsene som en ny biskop eller grenspresident i vår tid har. Herren ga noen trøstende ord da bror Cowdery tok imot sitt nye kall. Be en elev lese Lære og pakter 106:6 høyt. Be klassen følge med og finne ut hvorfor Herren var fornøyd med bror Cowdery.
-
Hva tror du uttrykket “bøyde seg for mitt septer” betyr? (For å hjelpe elevene å svare på dette spørsmålet, kan du gjerne forklare at et septer er en stav som konger og dronninger bruker. Den er et symbol på autoritet.)
-
Hva tror du uttrykket “rev seg løs fra menneskenes list” betyr?
Skriv på tavlen Hvis , da . Be en elev lese Lære og pakter 106:7-8 høyt. Be klassen følge med, og lete etter Herrens råd og løfter til bror Cowdery. Be elevene skrive det de finner ved å skrive et “hvis-da”–prinsipp i Skriftene sine. Når de har fått tilstrekkelig tid, kan du be noen elever om å dele de prinsippene de har identifisert. (Elevene kan bruke forskjellige ord, men de burde uttrykke følgende prinsipp: Hvis vi ydmyker oss selv for Herren, da vil han forbarme seg over oss, løfte oss opp og gi oss nåde og trygghet.)
-
På hvilke måter løfter Herren opp dem som ydmyker seg for ham?
Bær vitnesbyrd om at vi kan motta de velsigner som ble lovet Warren Cowdery hvis vi ydmyker oss for Herren.
Lære og pakter 107:1-20
Herren underviser om Det melkisedekske og Det aronske prestedømme
Forklar at åpenbaringen i Lære og pakter 107 hjalp til med å avklare organiseringen og ansvarsoppgavene til Det første presidentskap, De tolv apostlers quorum og De syttis quorum.
Les følgende beskrivelse av en profet fra Det gamle testamente. Be elevene gjette hvem de tror du beskriver.
Denne profeten var “en troens mann som utøvde rettferdighet, og da han var barn, fryktet han Gud, og stoppet løvers munn og slukket ildens krefter” (Joseph Smiths oversettelse, 1 Mosebok 14:26. Han “opprettet fred i landet i sine dager. Derfor ble han kalt fredsfyrsten, for han var konge i Salem” (Alma 13:18). Profeten Abraham betalte tiende til ham (se Alma 13:15).
Etter at noen elever har prøvd å gjette navnet på denne profeten, skriv Melkisedek på tavlen. Be elevene granske Lære og pakter 107:1-4 hver for seg, og se etter hva disse versene lærer oss om Melkisedek.
-
Hva ble Det melkisedekske prestedømme kalt før Melkisedek levde? Hvorfor kalles det nå for Det melkisedekske prestedømme?
Skriv følgende prinsipp på tavlen: Det melkisedekske prestedømme er etter Guds Sønns orden. Du kan gjerne foreslå at elevene markerer dette uttrykket i vers 3.
-
Hva sier dette prinsippet om hvordan prestedømsbærere burde utføre sine ansvarsoppgaver?
Som en del av denne diskusjonen ber du en elev lese følgende uttalelse av president Boyd K. Packer i De tolv apostlers quorum:
“Når prestedømsmyndighet blir utøvet riktig, gjør prestedømsbærere det Han [Jesus Kristus] ville gjøre hvis han var tilstede”.(“Prestedømmets kraft”, Liahona, mai 2010, 7).
Skriv følgende av Kirkens organisasjoner på tavlen: Hjelpeforeningen, Søndagsskolen, Unge menn, Unge kvinner og Primær. Be elevene lese Lære og pakter 107:5, 8–9 hver for seg, og se etter ord eller uttrykk som underviser hvilket forhold disse organisasjonene har til Det melkisedekske prestedømme. Be elevene rapportere det de kommer frem til.
-
Hva er et vedheng? (En del av en kropp, slik som en arm eller en fot.)
-
Ifølge vers 8, hvilken rett og myndighet har Det melkisedekske prestedømme? (Når elevene svarer, kan du gjerne skrive følgende sannhet på tavlen: Det melkisedekske prestedømme har retten til å presidere, og har kraft og myndighet over alle Kirkens embeder og har myndighet til å forvalte i åndelige ting. Forklar at “å forvalte i åndelige ting” inkluderer å gi velsignelser, forrette ordinanser og pakter.)
Forklar at det presidentskap som er nevnt i vers 9 er Det første presidentskap. Be en elev lese Lære og pakter 107:10 høyt, og be klassen se etter hvem som ellers har rett til å virke under Det første presidentskaps ledelse. Når elevene rapporterer det de lærer, hjelper du dem å forstå at stavspresidentskapene og biskopsrådene er eksempler på høyprester som virker i sine egne embeder under ledelse av Det første presidentskap.
Henvis til navnet på organisasjonene som du har skrevet på tavlen. For å hjelpe elevene å forstå forholdet mellom disse organisasjonene og stavens og menighetens prestedømsledere, be en elev om å lese høyt følgende uttalelse av president Joseph F. Smith:
“Det er… ingen ledelse i Jesu Kristi Kirke som står adskilt fra, over eller utenfor Det hellige prestedømme eller dets myndighet… [Hjelpeorganisasjonene] står ikke utenfor eller over det, og er heller ikke utenfor dets rekkevidde. De anerkjenner prestedømmets prinsipp. Hvor de enn er, eksisterer de alltid med det for øye at noe godt skal utføres, en sjels frelse, timelig eller åndelig” (Læresetninger fra Kirkens presidenter: Joseph F. Smith [1998], 342).
Be elevene granske Lære og pakter 107:18-19 hver for seg for å finne ut hvilken myndighet Det melkisedekske prestedømme i tillegg har.
-
Ifølge vers 18, hvilken myndighet har Det melkisedekske prestedømme? (Skriv følgende sannhet på tavlen når elevene identifiserer den: Det melkisedekske prestedømme har nøklene til alle Kirkens åndelige velsignelser.)
For å hjelpe elevene å forstå denne sannheten, kan du be en elev lese høyt følgende uttalelse av profeten Joseph Smith. Be klassen lytte etter åndelige velsignelser som kommer gjennom Det melkisedekske prestedømme.
“[Det melkisedekske prestedømme]… er den kanal som all kunnskap, all lære, hele frelsesplanen og enhver viktig sak åpenbares gjennom fra himmelen” (i History of the Church, 4:207).
-
Hvilke åndelige velsignelser beskrevet i vers 19 skiller seg ut for deg? Hvorfor?
Hjelp elevene å forså at de som bærer Det melkisedekske prestedømme skal bruke det til å hjelpe andre mennesker å motta velsignelser, slik som Den hellige ånds gave og templets velsignelser.
-
Hvilke velsignelser har du mottatt gjennom Det melkisedekske prestedømme?
Forklar at Herren også beskrev åpenbarte sannheter om Det aronske prestedømmes myndighet. Be tre elever bytte på å lese høyt fra Lære og pakter 107:13-14, 20. Be klassen følge med og identifisere hvilken myndighet Det aronske prestedømme har.
-
Hvilken myndighet har Det aronske prestedømme? (Elevene burde identifisere følgende læresetning: Det aronske prestedømme har nøklene til englers betjening og forrettelsen av ytre ordinanser.)
-
Hvilken ordinans er nevnt i vers 20? Hvilken annen ytre ordinans blir forrettet ved Det aronske prestedømmes myndighet? (Nadverden.)
-
Hva er noen velsignelser du har mottatt gjennom Det aronske prestedømme?
Skriv følgende som overskrifter på tavlen:
Embeder i Det melkisedekske prestedømme Embeder i Det aronske prestedømme
Før leksjonen skriver du hvert av følgende embeder i prestedømmet på egne papirlapper, diakon, lærer, prest, biskop, eldste, høyprest, patriark, sytti, apostel. Legg lappene i en beholder i vilkårlig rekkefølge.
Del ut papirlappene til noen elever. Be elevene komme frem til tavlen og plassere hvert embede under den riktige overskriften.
Noen elever kan si at en biskops embede er et embede i Det melkisedekske prestedømme. Hvis de gjør det, be en av dem om å lese Lære og pakter 107:13, 15 høyt. Be elevene bruke disse versene for å avgjøre hvor de burde plassere en biskops embede på tavlen. Forklar at en biskops embede er et embede i Det aronske prestedømme. En biskop er presidenten for Det aronske prestedømme og presiderende høyprest i sin menighet. (Merk at kall på grunn av at noen er en direkte etterkommer av Aron, som nevnt i vers 16-17, blir behandlet i Lære og pakter 68:15-21 og leksjon 74.)
Forsikre deg om at embedene er riktig plassert på tavlen. (Embedene i Det melkisedekske prestedømme er eldste, høyprest, patriark, sytti og apostel. Embedene i Det aronske prestedømme er diakon, lærer, prest og biskop.) Forklar at disse listene vil forberede elevene til de to neste leksjonene, der de vil lære mer om prestedømsembeder.
Avslutt med å be elevene dele sine vitnesbyrd om det de har lært og følt i klassen i dag.
Kommentar og bakgrunnsinformasjon
Lære og pakter 107:1. Hva er forholdet mellom Det aronske og Det melkisedekske prestedømme?
Profeten Joseph Smith sa:
“Selv om det er to prestedømmer, omfatter Det melkisedekske prestedømme Det aronske, eller levittiske, prestedømme, og er derfor det største, og omfatter den høyeste myndighet som henhører til prestedømmet, og nøklene til Guds rike i alle verdens tidsaldre ned til de siste innbyggere på jorden. Det er den kanal som all kunnskap, all lære, hele frelsesplanen og enhver viktig sak åpenbares gjennom fra himmelen” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith [2007], 108).
“Alt prestedømme er Det melkisedekske prestedømme, men det finnes forskjellige deler eller grader av det… Alle profetene hadde Det melkisedekske prestedømme” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith, 109).
Lære og pakter 107:8-9, 18. Prestedømmets nøkler
“Prestedømsnøkler er den myndighet Gud har gitt prestedømsledere til å lede, kontrollere og styre bruken av hans prestedømme på jorden. Bruken av prestedømsmyndighet styres av dem som har disse nøklene (se L&p 65:2; 81:2; 124:123). De som innehar prestedømsnøkler, har rett til å presidere over og lede Kirken innenfor et myndighetsområde.
“Jesus Kristus innehar alle prestedømsnøklene som hører til hans kirke. Han har overdratt alle nøkler som henhører til Guds rike på jorden, til hver enkelt av sine apostler. Den levende apostel som har hatt sitt embede lengst, Kirkens president, er den eneste person på jorden med myndighet til å utøve alle prestedømmets nøkler (se L&p 43:1-4; 81:2; 107:64-67, 91-92; 132:7).
Syttier virker på oppdrag fra og etter å ha fått delegert myndighet fra Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum. Områdepresidenter får i oppdrag å administrere områder etter bemyndigelse fra Det første presidentskap og De tolv. De syttis presidentskap blir beskikket og gis nøklene til å presidere over De syttis quorumer.
Kirkens president delegerer prestedømsnøkler til andre prestedømsledere så de kan presidere over sitt ansvarsområde. Prestedømsnøkler blir gitt til presidenter for templer, misjoner, staver og distrikter, biskoper, grenspresidenter og quorumspresidenter. Denne presiderende myndighet er bare gyldig for de utpekte ansvarsoppgaver og innenfor det geografiske myndighetsområde som henhører til den enkelte leders kall. Når prestedømsledere blir avløst fra sine kall, innehar de ikke lenger de tilhørende nøklene.
Rådgivere til prestedømsledere mottar ikke nøkler. De blir beskikket og fungerer i sine kall etter oppdrag og med delegert myndighet.
Alle hjelpeorganisasjoner på stavs- og menighetsplan virker under ledelse av biskopen eller stavspresidenten, som innehar nøklene til å presidere. Presidenter for hjelpeorganisasjonene og deres rådgivere mottar ikke nøkler. De mottar delegert myndighet til å virke i sine kall” (Håndbok 2: Kirkens administrasjon [2010], 2.1.1).
Lære og pakter 107:8-12. Det første presidentskap, presidentskapet i Det melkisedekske prestedømme
“Profeten Joseph Smith sa at det er gjennom presidentskapet i Det melkisedekske prestedømme (Det første presidentskap) at Herren åpenbarer sin vilje til mennesket, og han sa at: ‘Det høyere eller melkisedekske prestedømme [er] ikke noe annet enn Guds Sønns prestedømme… det finnes bestemte ordinanser som tilhører prestedømmet, og som gir bestemte resultater, at presidentene eller presidentskapet står over Kirken, og at åpenbaringer om Guds vilje og hensikter med Kirken skal komme gjennom dette presidentskap. Dette er himmelens orden, og en makt og rettighet dette prestedømme har’ (i History of the Church, 2:477)” (Lære og pakter – Elevhåndbok, 2. utg. [Kirkens skoleverks håndbok, 2001], 247).
Lære og pakter 107:18. Det melkisedekske prestedømme har “nøklene til alle Kirkens åndelige velsignelser”
President Spencer W. Kimball sa:
“[Det melkisedekske prestedømme] er det middel Herren benytter seg av når han arbeider gjennom menn for å frelse sjeler. Uten dette prestedømme og dets kraft ville menneskene være fortapt. Bare gjennom denne kraft kan en mann ‘holde nøklene til alle kirkens åndelige velsignelser’, motta ‘himmelens rikes mysterier (og) få himlene åpnet’ (se L&p 107:18-19), få anledning til å inngå i den nye og evige ekteskapspakt og få sin hustru og sine barn beseglet til seg med evige bånd, bli en patriark for sitt avkom evindelig og alltid, og motta en fylde av Herrens velsignelser” (“Det eksempel Abraham viste”, Lys over Norge, des. 1975, 1; se også Lære og pakter, Institutt – Elevhåndbok, 2. utg. [Kirkens skoleverks håndbok, 2001], 263).
Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum vitnet om de åndelige velsignelser som er forbundet med Det melkisedekske prestedømme:
“Jeg har sett Guds kraft tilkjennegis i mitt hjem og i mitt kall. Jeg har sett det onde bli irettesatt og elementene roet. Jeg vet hva det vil si å få flyttet fjell av vanskeligheter og skilt truende Rødehav. Jeg vet hva det vil si at ødeleggelsens engel ‘går forbi’. [L&p 89:21]. Å ha fått myndighet og ha brukt kraften som ledsager ‘Det hellige prestedømme etter Guds Sønns hellige orden’ [L&p 107:1-3], er en så stor velsignelse for meg og for min familie som jeg noensinne kunne håpe på i denne verden. Og det er til syvende og sist meningen med prestedømmet til daglig – dets uforlignelige, ustanselige, konstante evne til å velsigne” (“Vårt sterkeste særtrekk”, Ensign eller Liahona, mai 2005, 45).