Leksjon 106: Lære og pakter 101:43-101

Leksjon 106

Lære og pakter 101:43-101

Innledning

Den 16. og 17. desember 1833, mottok profeten Joseph Smith en åpenbaring angående de hellige i Missouri som hadde forlatt sitt hjem på grunn av forfølgelse. Mange av disse hellige hadde blitt tvunget til å forlate alt de eide. Den åpenbaringen profeten mottok, som er nedtegnet i Lære og pakter 101, blir drøftet over tre leksjoner i denne håndboken. Denne tredje leksjonen inneholder Herrens lignelse om adelsmannen og oliventrærne, og underviser om Hans vilje angående Sions forløsning. Den inneholder også Herrens råd om at de hellige skal fortsette å samle seg (med en henvisning til lignelsen om hveten og ugresset) og søke oppreisning for forbrytelser begått mot dem (med en henvisning til lignelsen om kvinnen og den urettferdige dommer).

Undervisningsforslag

Lære og pakter 101:43-62

Herren forteller lignelsen om adelsmannen og oliventrærne

Skriv på tavlen: Lignelsen om…

Forklar at en lignelse er “en enkel fortelling brukt for å illustrere og undervise om en åndelig sannhet eller et åndelig prinsipp. I en lignelse blir en vanlig gjenstand eller begivenhet sammenlignet med en sannhet” (Veiledning til Skriftene, “Lignelse”, scriptures.lds.org).

Be elevene nevne noen av de lignelsene Frelseren underviste under sitt jordiske virke. Elevene kan for eksempel nevne lignelsen om den barmhjertige samaritan eller lignelsen om de ti jomfruer.

Forklar at i dagens leksjon skal elevene drøfte en lignelse som Frelseren ga gjennom Joseph Smith. Fullfør setningen på tavlen slik at det står Lignelsen om adelsmannen og oliventrærne.

Be en elev lese Lære og pakter 101:43 høyt. Be klassen følge med, og se etter budskapet Herren sa han ville formidle med denne lignelsen. (Han ville at folket skulle forstå hans “vilje angående Sions forløsning”.) Be en elev lese Lære og pakter 101:44-45 høyt, og be klassen følge med og merke seg detaljene i lignelsen. For å forsikre deg om at elevene forstår historien, kan du stille følgende spørsmål:

Hva instruerte adelsmannen tjenerne om å gjøre?
Hvorfor ville adelsmannen ha vektere i vingården? Hvorfor ville han ha en vekter i tårnet?

Be en elev lese Lære og pakter 101:46 høyt. Be klassen følge med, og se etter hvor godt tjenerne fulgte adelsmannens instruksjoner.

Be elevene lese Lære og pakter 101:47-50 hver for seg, og igjen se etter hvor godt tjenerne fulgte adelsmannens instruksjoner.

Hvor godt fulgte tjenerne instruksjonene?
Hvorfor unnlot tjenerne å bygge tårnet?

Be en elev lese Lære og pakter 101:51 høyt. Be klassen se etter hva som skjedde fordi tjenerne ikke bygde tårnet. Be dem rapportere det de finner ut.

Les Lære og pakter 101:52-54 for elevene. Be klassen følge med, og se etter hva adelsmannen sa til tjenerne sine.

Ifølge vers 54, hvorfor var adelsmannen opprørt over at tjenerne hans ikke hadde bygget et tårn?
Hvordan viser hendelsene i denne lignelsen til det som skjedde med de hellige i Missouri?

Som en del av denne drøftelsen, kan du gjerne minne elevene på at i en åpenbaring gitt i juli 1831, utpekte Herren plasseringen av templet i Independence, Missouri (se L&p 57). Den 3. august 1831, innviet Joseph Smith tempeltomten i Independence. De hellige gjorde imidlertid ingenting for å bygge templet. Den 2. august 1833, befalte Herren igjen de hellige i Missouri å bygge et tempel (se L&p 97).

Hvordan kan tårnet i lignelsen vise til templet som de hellige hadde unnlatt å bygge?
Hva er noen prinsipper i denne lignelsen som vi kan anvende i vårt eget liv? (Fordi en lignelse kan ha flere forskjellige betydninger, kan elevene foreslå flere prinsipper, inkludert det følgende: Når vi er lydige mot Herrens bud, blir vi styrket til å motstå åndelige og fysiske fiender. Profeter tjener som vaktmenn i tårnet, og advarer oss mot kommende farer. Gjennom tempelarbeid forbereder vi oss til å motstå fienden.)

Be noen elever etter tur lese høyt fra Lære og pakter 101:55-62. Be klassen følge med, og se etter hva adelsmannen befalte sine tjenere å gjøre.

Hva sa adelsmannen at tjenerne skulle gjøre? (Samle sammen en hær og vinne olivenhagen tilbake.)

Forklar at tjeneren som er nevnt i vers 55 representerer Joseph Smith (se L&p 103:21). Joseph Smith fulgte Herrens befaling, og organiserte en gruppe som ble kalt Sions leir, som skulle vinne tilbake Sions land. Sions leir vil bli behandlet i leksjon 108 og 110.

Lære og pakter 101:63-75

Herren formaner de hellige til å fortsette arbeidet med innsamlingen

Forklar at selv om de hellige i Jackson County, Missouri, hadde blitt drevet fra sine hjem, befalte Herren dem å fortsette å bygge opp hans rike. Be en elev lese Lære og pakter 101:63-64 høyt, og be klassen se etter hva Herren sa at han ville fortsette å gjøre. Be elevene fortelle hva de finner ut.

Be elevene lese Lære og pakter 101:65-66 hver for seg, og se etter en lignelse som Frelseren viste til.

Hva representerer hveten og ugresset i denne lignelsen? (Hveten representerer Kirkens trofaste medlemmer, og ugresset representer de ugudelige menneskene i verden. Du kan gjerne forklare at ugresset ser ut som hvete når det spirer.)

For å hjelpe elevene å forstå denne lignelsen, kan du forklare elevene at i gamle dager var låver steder der hveten ble samlet og trygt lagret. Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum refererte til denne lignelsen og andre læresetninger i Skriftene da han forklarte, “Låvene er de hellige templer” (“Ha en hederlig anseelse og plass”, Ensign eller Liahona, mai 2009, 97). Skriv følgende på tavlen: låver = hellige templer.

Basert på denne lignelsen, hvilke velsignelser vi kan få ved å dra til templene og yte tjeneste der? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men burde identifisere følgende prinsipp: Når vi drar til templet, får vi beskyttelse og forbereder oss til evig liv.)
Hvordan tror du templets ordinanser og pakter kan beskytte oss og forberede oss til evig liv?

Be noen elever dele hvordan templet har vært en kilde til beskyttelse og forberedelse for dem og deres familie. Du kan gjerne legge til ditt vitnesbyrd om dette prinsippet.

Oppsummer Lære og pakter 101:67-75 ved å forklare at selv om de hellige hadde blitt drevet ut av Jackson County, Missouri, rådet Herren dem til å fortsette å kjøpe opp eiendom der og i områdene rundt.

Lære og pakter 101:76-101

Herren råder de hellige til å fortsette å søke etter en måte de kan returnere til sine hjem i Missouri på

Forklar at i tillegg til å instruere de hellige om å kjøpe opp eiendom, sa Herren til dem at de skulle “be inntrengende om erstatning og vederlag” på grunn av det som var blitt gjort av de som forfulgte dem (se L&p 101:76). Med andre ord, han sa at de skulle søke rettferdighet gjennom myndighetenes rettssystem.

Be en elev lese Lære og pakter 101:76-80 høyt. Be klassen følge med og identifisere de lover som kunne hjelpe de hellige å søke hjelp fra myndighetene.

Ifølge disse versene hadde Herren veiledet etableringen av De forente staters grunnlov flere år tidligere. Hvorfor vil han at denne grunnloven skal opprettholdes?
Herren sa at en grunn til “moralsk handlefrihet”, er fordi vi alle skal være “ansvarlige for [våre] egne synder” (L&p 101:78). Hvorfor er ansvarlighet – ansvar for våre egne handlinger – en viktig del av handlefriheten? Hvordan ville du svart noen som sier “Jeg er fri til å gjøre som jeg vil”?
Herren sa at ingen skulle være i trelldom under en annen person. Hvorfor tror du det er viktig at mennesker ikke er i trelldom?

Som en del av denne drøftelsen, skriv følgende prinsipp på tavlen: Gud har gitt oss moralsk handlefrihet, kraften til å kunne velge, men vi er…

Be elevene fullføre dette utsagnet basert på Lære og pakter 101:78. (Når elevene identifiserer følgende prinsipp, fullfør utsagnet på tavlen: Gud har gitt oss moralsk handlefrihet, kraften til å kunne velge, men vi er ansvarlige for våre valg.)

Forklar at Herren brukte en lignelse for å oppfordre de hellige til å søke hjelp fra myndighetene. Be en elev lese lignelsen i Lære og pakter 101:81-84 (se også Lukas 18:1-8). Be klassen følge med og overveie hvordan lignelsen gjaldt de hellige i Missouri. Be deretter en annen elev lese Lære og pakter 101:85-88. Be klassen se etter hvordan Frelseren anvendte lignelsen på disse hellige.

I denne perioden av Kirkens historie, hvem kan enken representere? (Kirkens medlemmer.) Hvem kan dommeren representere? (Dommeren kan representere dommere og myndighetspersoner som de hellige ville be om hjelp fra. Han kan også representere vår himmelske Fader, som de hellige skulle fortsette å be til.)
Ved bruk av denne lignelsen, hvilke konkrete ting befalte Herren de hellige å gjøre?

Forklar at de hellige appellerte til dommere i lokale domstoler men fikk ikke den støtte de håpet på. De ba Daniel Dunklin, guvernøren i Missouri, og Andrew Jackson, president i De forente stater, om hjelp til å kunne returnere til sine hjem og eiendommer og om å skaffe beskyttelse for dem. Begge lederne nektet å hjelpe dem. De hellige anmodet om hjelp fra Missouris delstatsforsamlinger også, men de nektet å hjelpe.

Vis til prinsippet du har skrevet på tavlen. Be en elev lese Lære og pakter 101:89-91 høyt. Be klassen se etter hvordan myndighetslederne ville bli holdt ansvarlige hvis de nektet å hjelpe de hellige. Be elevene rapportere det de kommer frem til.

Be elevene lese Lære og pakter 101:92-95 hver for seg, og se etter hva Herren sa at de hellige skulle gjøre for sine myndighetsledere.

Hva lærer vers 92 oss om Herren? (Han ønsker ikke å straffe folk. Han ønsker at alle mennesker skal omvende seg slik at han kan vise dem nåde.)

Oppsummer Lære og pakter 101:96-101 ved å forklare at Herren rådet dem til å ta tilbake sine eiendommer i Jackson County, selv om de ikke hadde tillatelse til å bo der. Han lovet at hvis de ville leve verdig, skulle de en dag få bo der.

Som avslutning kan du dele ditt vitnesbyrd om de prinsipper elevene har drøftet.

Kommentar og bakgrunnsinformasjon

Lære og pakter 101:44-64. Lignelsen om adelsmannen og oliventrærne

Følgende avsnitt forklarer en måte lignelsen om adelsmannen og oliventrærne kan tolkes på:

“Det kan se ut som lignelsen skal tolkes på denne måten: Adelsmannen er Herren, hvis utvalgte land i vingården er Sion i Missouri. Stedene der de hellige bor i Sion er oliventrærne. Tjenerne er de nyetablerte siste dagers hellige, og vaktmennene er deres ledere i Kirken. Mens de bygger opp Sion, blir de uenige med hverandre og unnlater å bygge tårnet, eller templet, hvis tomt hadde blitt innviet så tidlig som den 3. august 1831. Hvis de hadde bygd det som anvist, ville det ha vært et åndelig tilfluktssted for dem, for fra det kunne Herrens vektere ved åpenbaring ha sett fiendens bevegelser langt borte. Denne forkunnskapen kunne ha spart dem og deres harde arbeid når fienden gikk til angrep.

Men de hellige i Missouri var late, slappe og sov. Fienden kom, og forfølgelsene i Missouri var resultatet. Herrens folk ble adspredt og mye av deres arbeid var bortkastet. Den allmektige refset sitt folk, som vi allerede har sett, men han befalte en av sine tjenere (vers 55), Joseph Smith (103:21), at han skulle samle ‘styrken i [Hans] hus’ og redde Hans eiendom og eiendeler og samle seg mot dem.

I ettertid, gikk profeten og hans brødre i den berømte Sions leir til Missouri i 1834 i et forsøk på å gjennomføre vilkårene i lignelsen. Før de dro, ble ytterligere åpenbaring mottatt (se 103:21-28) angående Sions forløsning. Brødrene ble instruert til å kjøpe opp landområder i Missouri, ikke bruke makt, og hvis fienden kom mot dem, skulle de bringe en forbannelse over dem. Sion ble ikke forløst på den tiden, men vi kan se etter det i en ikke altfor fjern fremtid… Det vil bli forløst når Herren vil det.” (Sidney B. Sperry, Doctrine and Covenants Compendium [1960], 521-22; sitert fra Lære og pakter – Elevhåndbok [Kirkens skoleverks håndbok, 2001], 243).

Lære og pakter 101:78. Moralsk handlefrihet og ansvarlighet

Eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum underviste hvorfor uttrykket moralsk handlefrihet er å foretrekke fremfor uttrykket valgfrihet:

“Tidligere har vi vanligvis brukt uttrykket valgfrihet. Det er ikke ukorrekt, men i den senere tid har vi lagt merke til at valgfrihet ikke finnes som et uttrykk i Skriftene. De taler om at vi har ‘frihet til å velge’ og at vi er ‘fri til å handle’ selv og om vår forpliktelse til gjøre mange ting av egen ‘fri vilje’. Men ordet handlefrihet fremkommer enten alene eller, i Lære og pakter kapittel 101, vers 78, med tillegget moralsk: ‘“ethvert menneske både i lære og prinsipp… kan handle i henhold til den moralske handlefrihet som jeg har gitt det, så ethvert menneske kan være ansvarlig for sine egne synder på dommens dag’ (uthevelse tilføyd). Når vi bruker begrepet moralsk handlefrihet, legger vi behørig vekt på den ansvarlighet som er en viktig del av den guddommelige gaven handlefrihet. Vi er moralske skapninger og har kraften i oss til å handle som vi vil, frie til å velge, men også ansvarlige for våre valg” (“Moral Agency” [Andakt ved Brigham Young University, 31. jan. 2006], 1, speeches.byu.edu).

Lære og pakter 101:80. Gud opprettet De forente staters grunnlov

President J. Reuben Clark i Det første presidentskap sa:

“For meg, mine brødre og søstre, gjør uttalelsen fra Herren ‘Jeg har opprettet dette lands grunnlov’, at Grunnloven av De forente stater settes i den posisjonen den ville vært i om den var skrevet i boken Lære og pakter selv. Dette gjør Grunnloven til Herrens ord for oss. At den ble gitt, ikke ved muntlig ytring, men ved påvirkning av hans sinn og ånd over menneskenes sinn, hvorved han inspirerte dem til å arbeide frem dette store dokument for en menneskelig regjering, endrer ikke dets myndighet” (i Conference Report, apr. 1935, 93).

Lære og pakter 101:80. “Kloke menn, som jeg oppreiste nettopp med det for øye”

President Brigham Young talte om noen av de menn som var redskaper i Guds hender med å opprettet De forente staters grunnlov.

“Vi tror at Herren har forberedt at når han skulle frembringe sitt arbeid, at når den fastsatte tiden var kommet, skulle det kunne være et sted på hans fotskammel hvor tilstrekkelig trosfrihet fantes, at hans hellige kan bo i fred under beskyttelse av grunnlov og like rettigheter. På denne måten ser vi at menn under revolusjonen ble inspirert av den Allmektige, for å kaste av seg lenkene av moderregjeringen, med sin etablerte religion. Av denne årsak var Adams, Jefferson, Franklin, Washington og en rekke andre inspirert til gjerninger i opposisjon mot kongen av Storbritannias gjerninger… og dermed etablere en ny regjering på et prinsipp om større frihet, på basis av et selvstyre som tillater fri utøvelse av religiøs tilbedelse.

Det var Herrens røst som inspirere alle de verdige innflytelsesrike menn i disse prøvelsens tider, ikke bare til å gå ut i kamp, men til å utøve visdom i råd, heltemot, mot og utholdenhet ute i feltet, samt senere å danne og vedta de kloke og effektive tiltak som sikret dem selv og etterfølgende generasjoner, velsignelser av en fri og uavhengig regjering” (Discourses of Brigham Young, sel. John A. Widtsoe [1954], 359-60).

Lære og pakter 101:81-95. “De skal fortsette å be inntrengende om erstatning”

I åpenbaringen som er nedtegnet i Lære og pakter 101, gjentar Herren sin lignelse om kvinnen som trettet en dommer inntil han ga etter for hennes ønske (se i Lukas 18:1-8). Han sammenlignet lignelsen med den situasjonen de hellige var i som var blitt fordrevet fra sine hjem i Missouri. De skulle gå til myndighetsledere for å be om rettferdighet og beskyttelse, først til en dommer, og deretter til guvernøren i Missouri og så til presidenten av De forente stater. Hvis de helliges appell ikke ble hørt, sa Herren at han ville reise seg og komme frem i sin vrede og tildele rettferdighet til dem som hadde stjålet fra de hellige, for at alle mennesker “kan være uten unnskyldning” (L&p 101:93). President Joseph Fielding Smith forklarte:

“De hellige skulle også bære sine klager til de riktige domstoler og søke om erstatning for de feil som var blitt gjort. Dette var et svært nødvendig skritt, og da de hellige gjorde dette og ble nektet sine sivile og religiøse rettigheter, ble disse tjenestemenn uten unnskyldning, og dommene fra den Allmektige som senere kom over dem under borgerkrigen, var berettiget…

Siden det finnes en rettferdig lov om gjengjeldelse, som er like fast og evig som andre av den Allmektiges lover, [se 2 Korinterbrev 9:6; L&p 6:33], må dagen komme da det skal gjøres endringer foran en rettferdig dommer som ikke vil være kuet av trusler om mobber” (Church History and Modern Revelation, 2 bind. [1953], 1:462, 469).