Lære og pakter 102

Innledning

Innen januar 1834 hadde Kirken vokst til over 3 000 medlemmer. Denne veksten skapte et behov for ytterligere lederskap for å håndtere Kirkens anliggender. Den 17. februar 1834, samlet 24 høyprester seg i Joseph Smiths hjem til en konferanse der det første høyrådet i Kirken ble organisert. Orson Hyde, møtets sekretær, la merke til at høyrådet kanskje hadde gjort noen feil i notatene fra møtet. Derfor bestemte høyrådet at profeten skulle gjøre nødvendige rettelser. Joseph Smith brukte neste dag, 18. februar, til å lage en inspirert versjon av de opprinnelige notatene. Notatene ble endret og godkjent påfølgende dag, 19. februar. Disse notatene finnes nå som Lære og pakter 102, og skisserer opprettelsen av høyråd, og gir veiledning for stavspresidentskaper og høyråd når de utøver disiplinering av personer som har begått alvorlige overtredelser. (Merk at distriktspresidentskaper og distriktsråd også kan bemyndiges til å følge disse prosedyrene.)

Undervisningsforslag

Lære og pakter 102:1-5

Det første høyråd i Kirken blir organisert

Les høyt følgende beretning gjengitt av president Harold B. Lee:

“For mange år siden… var jeg stavspresident. Vi hadde en svært alvorlig sak som var kommet inn for høyrådet og stavspresidentskapet, og som resulterte i utelukkelse av en mann som hadde påført en vakker ung pike skade. Etter et møte som hadde pågått nesten en hel kveld, og som resulterte i dette utfallet, dro jeg på kontoret neste morgen, ganske utslitt. Der ble jeg konfrontert av broren til denne mannen som vi [satt i råd sammen med] kvelden før. Denne mannen sa, ‘Jeg vil fortelle deg at broren min ikke er skyldig i det du anklaget ham for’.

‘Hvordan vet du at han ikke er skyldig?’ spurte jeg.

‘Fordi jeg ba, og Herren fortalte meg av han var uskyldig’ svarte mannen”. (Teachings of Harold B. Lee, red. Clyde J. Williams [1996], 420-21).

Hvordan kunne denne mannen, etter din mening, ha mottatt et svar som var motsatt av den avgjørelsen stavspresidentskapet og høyrådet hadde tatt?

Forklar at Lære og pakter 102 inneholder prinsipper som hjelper oss å forstå hvordan stavspresidentskaper og høyråd søker å få vite Herrens vilje angående hvordan de skal hjelpe medlemmer av Kirken som har begått alvorlige overtredelser.

Be en elev lese Lære og pakter 102:1 høyt. Be klassen følge med og identifisere hva et høyråd er.

Hva er et høyråd? (En gruppe bestående av 12 høyprester som blir presidert over av “én eller tre presidenter”. I Kirken i dag presiderer en stavspresident og hans rådgivere over et høyråd.

Forklar at det høyrådet som er beskrevet i Lære og pakter 102, var på noen måter annerledes enn et stavens høyråd i vår tid. Det hadde generell jurisdiksjon i Kirtland, Ohio, og de omkringliggende områdene og ble presidert over av Det første presidentskap. Etter hvert som Kirkens medlemsmasse økte, ble staver organisert, og stavspresidenter og høyråd ble kalt til å administrere Kirken innenfor den individuelle stavens grenser.

Be en elev lese Lære og pakter 102:2 høyt. Be klassen følge med, og se etter formålet med et høyråd og hvordan det blir utnevnt.

Hvordan blir et høyråd utnevnt? Hva er dets formål?

Etter at elevene har svart på spørsmålene overfor, skriver du følgende sannhet på tavlen: Et høyråd blir utnevnt ved åpenbaring for å ta stilling til viktige, vanskelige spørsmål som oppstår i Kirken. Forklar at “viktige, vanskelige spørsmål” vanligvis refererer til situasjoner der medlemmer har begått alvorlige overtredelser.

Forklar at president Lees beretning i begynnelsen av leksjonen gir et eksempel på en av høyrådets ansvarsoppgaver, å fungere som Kirkens disiplinærråd, under ledelse av stavspresidenten. For å hjelpe elevene å forstå formålet med disiplinærråd, kan du be en elev lese følgende uttalelse høyt. Be klassen lytte etter de tre formålene med Kirkens disiplinærråd.

“De alvorligste overtredelsene, som alvorlige brudd på landets lover, overgrep mot ektefellen, overgrep mot barn, utroskap, hor, voldtekt og incest, krever ofte formell disiplinering i Kirken. Formell disiplinering i Kirken kan omfatte begrensning i medlemskapsprivilegier eller tap av medlemskap i Kirken…

Formålet med disiplinærråd er å [1] redde overtrederens sjel, [2] beskytte de uskyldige og [3] verne om Kirkens renhet, integritet og gode navn og rykte.

Disiplinering i Kirken er en inspirert prosess som foregår over tid. Gjennom denne prosessen og gjennom Jesu Kristi forsoning kan et medlem få tilgivelse for synder, gjenvinne fred i sinnet og få styrke til å unngå overtredelse i fremtiden. (Tro mot pakten: En oppslagsbok i evangeliet [2004], 86–87).

Hva er de tre formålene med Kirkens disiplinærråd?

Be en elev lese Lære og pakter 102:4 høyt. Be klassen følge med, og se etter uttrykk som beskriver hvordan medlemmer av et høyråd skal oppfylle sitt kall. Be så elevene rapportere det de har funnet ut.

Lære og pakter 102:6-34

Prosedyrene for et disiplinærråd fremsettes

Oppsummer Lære og pakter 102:6-11 ved å fortelle elevene at disse versene forklarer hvordan et høyråd skal forholde seg når ikke alle dets medlemmer er tilstede. Be elevene lese Lære og pakter 102:12-14 stille for å lære hvordan medlemmer av et høyråd blir valgt til å uttale seg i et disiplinærråd. Be så elevene rapportere det de har funnet ut.

Hva vil det si å kaste lodd? (I dette tilfellet betyr det at rådets medlemmer trekker nummer fra 1 til 12.)

Be en elev lese Lære og pakter 102:15-18 høyt, og be klassen se etter grunner til hvorfor høyrådet trekker nummer.

Hva lærer vi fra vers 15-16 om måten disiplinærråd skal gjennomføres på? (Etter at elevene har svart, skriver du følgende sannhet på tavlen: I Jesu Kristi Kirke skal disiplinærråd gjennomføres upartisk og med rettferdighet.)
Hvis et høyrådsmedlem trekker et partall i et disiplinærråd, hva er da hans ansvar? Hvordan viser dette Herrens omsorg for Kirkens medlemmer som har begått alvorlige synder?

Be en elev lese Lære og pakter 102:19 høyt. Be klassen følge med, og identifisere hva presidenten av rådet må gjøre etter å ha hørt begge sidene av saken. Be så elevene rapportere det de har funnet ut.

Hvordan vil det hjelpe stavspresidenten å foreta en avgjørelse etter å ha hørt rådsmedlemmene tale den anklagedes sak så vel som Kirkens interesser?

Be en elev lese høyt følgende uttalelse av president Gordon B. Hinckley, og be klassen legge merke til hva presidenten av et råd gjør i tillegg til å høre begge sidene av en sak:

“Jeg ønsker å forsikre dere om… at jeg tror at det aldri blir uttalt en dom uten at en bønn har blitt holdt. Handling mot et medlem er for alvorlig til å være et resultat av bare menns dømmekraft, og spesielt av bare én mann. Det må være Åndens veiledning, oppriktig søkt etter og deretter fulgt, hvis det skal finnes rettferdighet” (“In … Counsellors There Is Safety”, Ensign, nov. 1990, 50).

Hva gjør stavspresidenten i tillegg til å høre begge sidene av en sak?
Ifølge vers 19, hva kaller presidenten rådet til å gjøre etter at han har tatt en avgjørelse?

Oppsummer Lære og pakter 102:20-22 ved å forklare at disse versene gir instruksjoner om hva som må gjøres hvis det er usikkerhet om avgjørelsen.

Be en elev lese Lære og pakter 102:23 høyt. Be klassen følge med, og identifisere hva som skulle gjøres i tilfeller der doktrinære saker er uklare. Be elevene rapportere det de har lært.

Hvilken sannhet blir undervist i vers 23? (Etter at elevene har svart, skriver du følgende sannhet på tavlen: Herren åpenbarer sin vilje til dem som presiderer over disiplinærråd.)

Oppsummer Lære og pakter 102:27-34 ved å forklare at avgjørelser tatt av stavens disiplinærråd kan ankes til Det første presidentskap.

Repeter sammen med elevene beretningen som ble fortalt av president Harold B. Lee på begynnelsen av leksjonen.

Hvem ville du stole mest på – stavspresidentskapet og høyrådet eller mannen som utfordret deres avgjørelse?
Basert på de sannheter du har lært i ditt studium av Lære og pakter 102, hvorfor kan vi være trygge på avgjørelser som er tatt av Kirkens disiplinærråd?

Etter at elevene har svart, kan du be en elev lese høyt resten av president Lees beretning:

“Jeg ba ham komme inn på kontoret og vi satte oss ned, og jeg spurte, ‘Har du noe imot at jeg stiller deg noen personlige spørsmål?’

Han sa, ‘Selvsagt ikke’…

‘Hvor gammel er du?’

‘Førtisyv’.

‘Hvilket prestedømme har du?’

Han sa han trodde han var lærer.

‘Holder du Visdomsordet?’

‘Vel, nei’…

‘Betaler du tiende?’

Han sa, ‘Nei’ – og at han ikke hadde tenkt å gjøre det så lenge som den… mannen var biskop i Thirty-Second Ward.

Jeg sa, ‘Er du tilstede på dine prestedømsmøter?’

Han svarte, ‘Nei!’…

‘Du deltar ikke på nadverdsmøtet heller?’

‘Nei’.

‘Holder du bønn sammen med familien?’ og han sa nei.

‘Studerer du Skriftene?’ Han sa at han hadde dårlig syn, og at han ikke kunne lese så godt…

‘Nåvel’, sa jeg, ‘femten av de beste mennene i Pioneer Stake ba i går kveld… Så er det deg, som ikke gjør noen av disse tingene, du sier du ba og fikk et motsatt svar. Hvordan vil du forklare det?’

Da ga denne mannen et svar som jeg synes er en klassiker. Han sa, ‘President Lee, jeg tror jeg må ha fått mitt svar fra feil kilde’” (Teachings of Harold B. Lee, 421-22).

Overvei å dele ditt vitnesbyrd angående hvorfor vi kan stole på avgjørelser som er tatt av stavspresidentskaper og høyråd i Kirken.

Kommentar og bakgrunnsinformasjon

Lære og pakter 102 Kirkens disiplinærråd

Eldste M. Russell Ballard i De tolv apostlers quorum forklarte følgende om Kirkens disiplinærråd:

“Medlemmer spør noen ganger om hvorfor det holdes disiplinærråd i Kirken. Formålet er tredelt: å frelse overtrederens sjel, å beskytte uskyldige, og å skjerme Kirkens renhet, integritet og gode navn.

Det første presidentskap har sagt at disiplinærråd skal holdes i saker som omhandler drap, incest [overgrep mot barn (seksuelt eller fysisk)], eller frafall. Et disiplinærråd må også holdes når en fremstående leder i Kirken begår en alvorlig overtredelse, når overtrederen er en overgriper som kan være en trussel for andre personer, når personen har vist et mønster av gjentatte alvorlige overtredelser, [og] når en overtredelse er vidt kjent…

Disiplinærråd kan også avholdes for å vurdere et medlems forhold til Kirken som følge av alvorlige overtredelser som abort, transseksuell operasjon, drapsforsøk, voldtekt, voldelig seksuell mishandling, forsettlig og alvorlig fysisk skade på andre, hor mens man er gift, hor mens man er ugift, homoseksuelle forbindelser, overgrep mot ektefelle, bevisst fraskrivelse av familieansvar, ran, innbrudd, tyveri, underslag, narkotikasalg, bedrageri, mened og falsk forklaring. [Det kan også avholdes disiplinærråd når en overtreder er skyld i alvorlig bedrageri, falske fremstillinger og andre former for svindel eller uærlighet i forretningstransaksjoner.]

Disiplinærråd blir ikke avholdt for å prøve sivile- eller kriminalsaker. En dom fra en sivil rettsak kan være til hjelp når det skal avgjøres om det skal avholdes et disiplinærråd i Kirken. En dom fra en sivil domstol dikterer imidlertid ikke avgjørelsen til et disiplinærråd.

Disiplinærråd holdes ikke for slike ting som å unnlate å betale tiende, ikke holde visdomsordet, ikke gå i kirken eller ikke ta i mot hjemmelærere. De holdes ikke på grunn av feilslåtte forretninger og manglende betaling av gjeld. De holdes ikke for å avgjøre uenigheter mellom medlemmer. De holdes heller ikke for medlemmer som krever at deres navn fjernes fra Kirkens opptegnelser eller [blir mindre aktive]…

Et disiplinærråd begynner med en åpningsbønn, etterfulgt av en redegjørelse for grunnen til at rådet blir holdt. Medlemmet blir bedt om å fortelle på en enkel og generell måte om overtredelsen, og å forklare hans eller hennes følelser, og hvilke skritt mot omvendelse vedkommende har tatt. Medlemmet må kanskje svare på oppklarende spørsmål fra lederne. Deretter kan vedkommende trekke seg tilbake, og lederne rådslår sammen, ber og kommer til en avgjørelse.

Rådet tar hensyn til en rekke faktorer, for eksempel om tempelpakter eller ekteskapspakten har blitt krenket, om en stilling med tillit eller autoritet har blitt misbrukt, eventuell gjentagelse, alvorligheten og omfanget av overtredelsen, overtrederens alder, modenhet og erfaring, interessene til uskyldige ofre og uskyldige familiemedlemmer, tiden mellom overtredelsen og bekjennelsen, hvorvidt bekjennelsen var frivillig, og tegn på omvendelse.

De som sitter i rådet, skal holde alt strengt konfidensielt, og skal behandle saken i en ånd av kjærlighet. Deres mål er ikke gjengjeldelse, men det er å hjelpe medlemmet å gjøre de nødvendige forandringer for å igjen kunne stå ren foran Gud.

Rådets avgjørelse skal tas ved inspirasjon. Et råd kan komme til en av fire avgjørelser: (1) ingen handling, (2) formell prøvetid, (3) suspensjon fra fellesskapet eller (4) utelukkelse.

Selv om det er begått en overtredelse, kan rådet beslutte ingen handling på den tiden. (Medlemmet vil bli oppfordret til å ta imot ytterligere råd fra hans eller hennes biskop.)

Formell prøvetid er en midlertidig tilstand i disiplineringen, og skal fungere som en hjelp slik at medlemmet kan omvende seg helt. Den presiderende embedsmann i rådet spesifiserer under hvilke forhold prøvetiden kan opphøre. I prøvetiden holder biskopen eller stavspresidenten tett kontakt for å hjelpe til med den personlige fremgangen.

En tredje avgjørelse rådet kan ta, er at medlemmet blir suspendert fra fellesskapet. En suspensjon er [ment å være] midlertidig, men ikke nødvendigvis av kort varighet. Suspenderte personer beholder sitt medlemskap i Kirken. De oppfordres til å være tilstede på Kirkens offentlige møter, men kan ikke holde bønn offentlig eller holde taler. De kan ikke ha et kall i Kirken, ikke ta del i nadverden, ikke oppholde Kirkens embedsmenn, ikke ha en tempelanbefaling eller utøve prestedømmet. De kan imidlertid betale tiende og offergaver og fortsette å bære tempelkledning hvis de har mottatt sin begavelse.

Utelukkelse er det strengeste disiplinære tiltak i Kirken. Personer som er utelukket, er ikke lenger medlem av Kirken. De blir derfor nektet privilegiene ved et medlemskap, inkludert bruk av tempelkledning og betaling av tiende og offergaver. De kan være tilstede på Kirkens offentlige møter, men som for medlemmer som er suspendert fra fellesskapet, er deres deltagelse på slike møter begrenset. Personer som er utelukket, oppfordres til å omvende seg og leve på en slik måte at de kvalifiserer seg til en eventuell dåp” (“A Chance to Start Over: Church Disciplinary Councils and the Restoration of Blessings,” Ensign, sept. 1990, 15-16).

Lære og pakter 102:18. Anklager og den anklagedes rettigheter

I 1840 ga profeten Joseph Smith instruksjoner til høyrådet angående rettighetene til dem som blir anklaget for synd. Prinsippene han underviste om, anvendes fortsatt i Kirkens disiplinærråd i dag. Han sa:

“Rådet skulle ikke ta noen sak opp til behandling uten at begge parter er tilstede, eller har hatt en mulighet til å være tilstede. De skulle heller ikke høre på noen persons klage før saken blir tatt opp i retten, og heller ikke skulle de la noen persons karakter bli lagt åpen for høyrådet uten at vedkommende er tilstede og har anledning til å forsvare seg, slik at høyrådsmedlemmene ikke skal ha forutinntatte meninger mot noen hvis sak de muligens senere kommer til å behandle” (i History of the Church, 4:154). Hvis en part eller et viktig vitne ikke kan være tilstede ved et disiplinærråd, oppfordrer den presiderende embedsmann ham til å sende en skriftlig erklæring.