Lære og pakter 138:1-24, 38-50

Innledning

Den 3. oktober 1918, i Beehive House i Salt Lake City (hjemmet der president Young hadde bodd mens han var Kirkens president), mottok president Joseph F. Smith åpenbaringen som er nedtegnet i Lære og pakter 138. I denne åpenbaringen så president Smith Frelseren, som i tiden mellom sin død og oppstandelse betjene rettferdige ånder i paradis som hadde ventet på utfrielse fra dødens bånd. Dette er den første av to leksjoner som drøfter Lære og pakter 138.

Undervisningsforslag

Lære og pakter 138:1-11

President Joseph F. Smith grunner på Skriftene og på Jesu Kristi forsoning

Be elevene reflektere over frelsesplanen og hva som skjer med ånden og legemet når vi dør.

Hva skjer med ånden og legemet når vi dør? Hvor blir det av vår ånd?
Hvordan tror du det er i åndeverdenen?

Forklar at president Joseph F. Smith, Kirkens sjette president, mottok en åpenbaring om åndeverdenen. Be en elev om å lese innledningen til Lære og pakter 138 høyt. Be klassen følge med og se etter hva president Smith opplevde i månedene før generalkonferansen i oktober 1918. Be dem fortelle om det de finner ut.

Fortell elevene at under disse månedene sørget president Joseph F. Smith over sin eldste sønn, Hyrum Mack Smith, som hadde virket som et medlem av De tolv apostlers quorum. Eldste Smith hadde dødd tidligere det året av en sprukken blindtarm i en alder av 45 år.

Be en elev lese Lære og pakter 138:1-4 høyt. Be klassen følge med, og se etter den læresetningen president Joseph F. Smith grunnet på den 3. oktober 1918, mens han var alene i stillhet på rommet sitt.

Hvilken læresetning var det president Smith grunnet på? (Etter at elevene har svart, skriver du følgende sannhet på tavlen: Gjennom Jesu Kristi forsoning og ved lydighet mot evangeliets prinsipper kan hele menneskeheten bli frelst.)

Be en elev lese Lære og pakter 138:5 høyt. Be klassen følge med, og se etter hva president Smith opplevde da han grunnet på forsoningen.

Hva kom til president Smiths sinn mens han grunnet på Jesu Kristi forsoning?

Spør elevene om de noen gang har opplevd at et skriftsted har kommet til deres sinn når de har grunnet på et emne i evangeliet. Be dem dele sine opplevelser.

Be en elev lese Lære og pakter 138:6-10 høyt. Be klassen følge med, og se etter læresetningene som imponerte president Smith. Be dem fortelle om det de finner ut. Forklar deretter at president Smith mottok et syn som hjelper oss å forstå Peters læresetninger om åndeverdenen.

Be elevene lese Lære og pakter 138:11 stille, og se etter hva president Smith så da han grunnet på Skriftene. Be elevene fortelle det de finner ut.

Forklar at før elevene lærer om president Smiths syn av åndeverdenen, skulle de legge merke til prosessen for åpenbaring som han beskrev: Mens han grunnet på Skriftene, reflekterte han over læren om forsoningen og den kjærlighet vår himmelske Fader og Jesus Kristus har for menneskeheten. Disse tankene bragte Peters ord til hans sinn. Da, mens han grunnet på Peters ord, “ble [hans] forstands øyne åpnet”, og Herrens Ånd hvilte på ham, og han så åndeverdenen.

Hva kan vi lære av president Joseph F. Smith om å forberede seg til å motta åpenbaring? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men burde identifisere følgende prinsipp: Når vi leser og grunner på Skriftene forbereder vi oss til å motta åpenbaring. Du kan gjerne foreslå at elevene skriver dette prinsippet i Skriftene sine nær vers 11.)
Hvordan kan det å lese og grunne på Skriftene være til hjelp for å innby åpenbaring?

Be en elev lese følgende uttalelse av eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum. (Hvis det er mulig, gi elevene kopier av uttalelsen og be dem om å følge med.) Be klassen lytte etter eldste Christoffersons beskrivelse av hvordan vi burde studere Skriftene:

“Når jeg sier ‘studere’, mener jeg mer enn å lese… Iblant kan du lese noen få vers, stoppe opp og grunne over dem, lese dem grundig enda en gang, og mens du tenker over hva de betyr, be om forståelse, stille spørsmål i ditt sinn, vente på åndelige inntrykk og skrive ned inntrykkene og innsikten du får, slik at du kan huske dem og lære mer” (“Når du en gang omvender deg”, Ensign eller Liahona, mai 2004, 11)

Når har du fulgt dette mønsteret i ditt skriftstudium? Hvordan forandret det opplevelsen din?

Be elevene sette seg som mål å lese og grunne på Skriftene på den måten eldste Christofferson beskrev.

Lære og pakter 138:12-24, 38-50

Joseph F. Smith ser de rettferdige døde som venter på sin oppstandelse

La elevene gå sammen to og to. Be dem om å diskutere følgende spørsmål med sine partnere:

Hvilken fremtidig begivenhet ser du mest frem til? Hvorfor er du spent på den?

Etter tilstrekkelig tid, kan du be noen av elevene om å fortelle sine svar til klassen. Forklar at da president Joseph F. Smith så åndeverdenen i et syn, så han en stor forsamling av ånder.

Be en elev lese Lære og pakter 138:12-13 høyt. Be klassen se etter en beskrivelse av de ånder som var forsamlet.

Hvordan beskrev president Smith åndene han så?

Be elevene lese Lære og pakter 138:38-49 stille, og se etter navnene til noen av de ånder som var der. (Du kan gjerne foreslå at elevene markerer disse navnene i Skriftene sine.) Be elevene fortelle noen av navnene de finner.

Ifølge vers 49, hva ventet disse åndene på? (Befrielse.)

Be en elev lese Lære og pakter 138:14-16, 50 høyt. Be klassen følge med og se etter hvorfor disse rettferdige åndene ble fylt med glede og lykksalighet.

Hvorfor ble disse rettferdige åndene fylt av glede og lykksalighet? (“Fordi dagen da de skulle bli utfridd, var nær for hånden” [vers 15]. Med andre ord, de visste at de snart skulle få sin oppstandelse på grunn av Jesu Kristi forsoning.)
Hvorfor tror du at gjenforeningen mellom ånd og legeme ville bli en befrielse for disse rettferdige åndene?

Be en elev lese Lære og pakter 138:17 høyt, og be klassen se etter de velsignelser som rettferdige sjeler mottar etter gjenforening av ånd og legeme. Du kan gjerne be elevene markere det de finner.

Hva kan vi motta når vi oppstår? (En fylde av glede.)
Hva kan vi lære av Lære og pakter 138:14-17, 50 om befrielse fra den fysiske død? (Elevene kan identifisere forskjellige læresetninger og prinsipper, men sørg for at de forstår følgende to læresetninger: Gjennom Gud Faderen og Jesu Kristi nåde, vil vi bli befridd fra dødens bånd, og vi kan motta en fylde av glede gjennom oppstandelse. Du kan gjerne skrive disse læresetningene på tavlen.)

Be en elev lese følgende uttalelse av eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum, som kommenterte nødvendigheten av og velsignelsene ved å ha et fysisk legeme. Be klassen lytte etter grunner til at det å ha et fysisk legeme er avgjørende for vår himmelske Faders plan for oss om å motta en fylde av glede.

“Vårt fysiske legeme muliggjør en rekke forskjellige, dyptgående og intense erfaringer som vi ikke kunne ha fått i vår førjordiske tilværelse. Derfor blir vårt forhold til andre mennesker, vår evne til å oppfatte og handle i overensstemmelse med sannhet og til å adlyde prinsippene og ordinansene i Jesu Kristi evangelium, forsterket gjennom vårt fysiske legeme…

Faderens plan går ut på å sørge for rettledning for sine barn, for å hjelpe dem å bli lykkelige og bringe dem trygt hjem til seg med oppstandne, opphøyde legemer” (“Vi tror at vi må være kyske”, Ensign eller Liahona, mai 2013, 41, 43).

Hvorfor trenger vi et fysisk legeme for å motta en fylde av glede?

For å legge til elevenes svar kan du gjerne forklare at en fylde av glede er den slags glede vår himmelske Fader opplever. Gud Faderen har et fysisk legeme av kjøtt og ben (se L&p 130:22). Når vår ånd og vårt legeme er adskilt er vi ikke lik Ham og kan ikke motta en fylde av glede (se L&p 93:33-34). Når vår ånd og vårt legeme er uadskillelig forenet – når vi oppstår – kan vi til slutt bli lik vår himmelske Fader og ha en fylde av glede.

Forklar at de rettferdige i åndeverdenen ventet på at Guds Sønn skulle komme og gjenopprette dem til sin “fullkomne skikkelse” (L&p 138:16-17). Be elevene om å visualisere hva som skjedde på jorden mens disse rettferdige ånder var forsamlet. Jesus Kristus sonet for alle vår himmelske Faders barn gjennom sin lidelse i Getsemane og på korset. Noen av de rettferdige åndene i åndeverdenen hadde ventet i tusenvis av år på sin befrielse. De offer Jesus Kristus gjorde ville innbefatte syndsforlatelse så vel som frelse fra fysisk død.

Be en elev lese Lære og pakter 138:18-19 høyt. Be klassen følge med, og forestille seg hvordan den begivenheten disse versene beskriver kan ha vært.

Hvordan tror du det kan ha vært for dem han besøkte da Jesus Kristus kom til åndeverdenen?
Hva underviste Frelseren disse åndene om?
Hvordan ville du ha reagert på Frelseren, som nettopp hadde utført forsoningen for deg, hvis du hadde vært der og hørt ham forkynne i åndeverdenen? (Du kan gjerne be elevene grunne på dette spørsmålet stille istedenfor å svare høyt.)

Be en elev lese Lære og pakter 138:23-24 høyt. Be klassen følge med, og se etter hvordan de rettferdige åndene reagerte på Frelserens besøk. Be elevene fortelle det de finner ut.

Påpek den første læresetningen du skrev på tavlen: Gjennom Jesu Kristi forsoning og ved lydighet mot evangeliets prinsipper kan hele menneskeheten bli frelst. Forklar at mens elevene fortsetter å studere Lære og pakter 138 kommer de til å lære hvordan vår himmelske Fader har gjort det mulig for alle hans barn å dra nytte av Frelserens forsoning.

Kommentar og bakgrunnsinformasjon

Lære og pakter 138 President Joseph F. Smiths personlige bakgrunn

Mellom 1869 og 1918 opplevde president Joseph F. Smith den smerte og hjertesorg som følger med familiemedlemmers død. Han mistet tretten barn der ni av dem døde mens de var små, samt en hustru. President Smith skrev det følgende i et brev til sin hustru Edna da hans førstefødte barn, Mercy Josephine, døde da hun var nesten tre år gammel.

“Jeg tør knapt stole på meg selv at jeg kan skrive, selv nå verker mitt hjerte, og mitt sinn er i kaos, om jeg skulle knurre måtte Gud tilgi meg, min sjel har vært og er prøvet med intens sorg, mitt hjerte er knust og nesten revet i stykker. Jeg er som en ørken, mitt hjem virker øde og nesten dystert, min familie og min lille baby er ennå her, men jeg kan ikke unngå å føle at det ømmeste, søteste og likevel det sterkeste bånd som bandt meg til hjem og jord er brutt, min baby, min egen søte Dodo er borte! Jeg kan nesten ikke tro det og mitt hjerte spør kan det være mulig? Jeg leter forgjeves, jeg lytter, ingen lyd, jeg vandrer gjennom rommene, det er tomt, ensomt, øde, forlatt. Jeg ser ned i hagen, kikker rundt i huset, ser her og der etter et glimt av et lite gyllent, solfylt hode med roser i kinnene, men nei, akk, ingen lyd av små føtter. Ingen små funklende sorte øyne som stråler av kjærlighet til pappa, ingen søt liten spørrende stemme som stiller tusen spørsmål, og forteller vakre små ting, lystig pludring, ingen myke små hender som holder meg rundt halsen, ingen søte rosa lepper som i barnslig uskyld gjengjelder mine hengivne omfavnelser og kyss, bare en tom liten stol. Hennes små leker er gjemt bort, klærne lagt vekk, og bare en ensom tanke legger sin knusende blytunge vekt på mitt hjerte – hun er ikke her, hun er borte! Men vil hun ikke komme tilbake? Hun kan ikke forlate meg, hvor er hun? Jeg er nesten desperat, og Gud alene vet hvor høyt jeg elsket piken min, hun var mitt hjertes lys og glede.

Om morgenen før hun døde, etter at jeg hadde vært oppe med henne hele natten, for jeg våket over henne hver natt, sa jeg til henne: ‘Min lille skatt har ikke sovet i natt.’ Hun ristet på hodet og svarte: ‘Jeg skal sove i dag, pappa.’ Å, hvor disse små ordene traff meg i hjertet. Jeg visste, selv om jeg ikke ville tro det, at det var en annen stemme, at det betydde dødens søvn, og hun sov virkelig. Og mitt hjertes lys sluknet. Bildet av himmelen som var innprentet i min sjel, ble nesten borte” (i Joseph Fielding Smith, Life of Joseph F. Smith [1938], 455-56).