Leksjon 130: Grunnleggelsen av Nauvoo

Leksjon 130

Grunnleggelsen av Nauvoo

Innledning

Etter at de hellige ble drevet ut fra Missouri, gjorde de et sumpområde ved elven Mississippi til byen Nauvoo, et vakkert sted. Nauvoo i Illinois ble Kirkens hovedkvarter fra 1839 til 1846. Hjelpeforeningen ble dannet der, og fra hovedkvarteret i Nauvoo spredte misjonærarbeidet seg videre over hele verden.

Merk: Denne leksjonen gir to elever anledning til å undervise. Velg ut to elever noen dager før denne leksjonen, og gi dem kopier av de utpekte delene slik at de har tid til å forberede seg.

Undervisningsforslag

De hellige grunnlegger byen Nauvoo

Minn elevene på at de hellige ble drevet ut av Missouri vinteren 1838-39 mens Joseph Smith satt fengslet i Liberty fengsel.

Hva tror du de hellige kan ha følt da de ble drevet ut av Missouri? (Svarene kan omfatte at de hellige lurte på hvor de skulle dra.)

Forklar at etter at de hellige ble drevet ut av Missouri, fant de tilflukt i Quincy i Illinois og andre små lokalsamfunn. Be elevene finne Quincy på Kart 6 (“Kirkens flytting vestover”) under Kart tilknyttet Kirkens historie i Skriftene. 15. april 1839 ble Joseph Smith og hans medfanger fortalt at de ville bli overført til et annet sted. På vei til det nye stedet lot vaktene deres dem flykte, fordi de skjønte at det var urettferdig å holde dem fanget lenger. Ca en uke senere ble Joseph Smith gjenforent med sin familie i Quincy. Under Joseph Smiths ledelse kjøpte Kirken jord på begge sider av elven Mississippi nord for Quincy. Vestsiden av elven tilhørte Iowa-territoriet, og østsiden tilhørte delstaten Illinois. De hellige opprettet Kirkens nye hovedkvarter på Illinois-siden på et sted som ble kalt Commerce, som de omdøpte til Nauvoo.

Be den første elevlæreren komme frem og kort undervise klassen om grunnleggelsen av Nauvoo.

Elevlærer 1: De hellige forvandler Commerce i Illinois til Nauvoo – et vakkert sted

Skriv følgende spørsmål på tavlen: Hva er noen omstendigheter i livet ditt akkurat nå som er vanskelige eller ubehagelige? Gi elevene tid til å tenke over dette spørsmålet.

Be elevene lete etter innsikt om hvordan de kan takle vanskelige eller ubehagelige situasjoner mens de lærer om de hellige som grunnla Nauvoo.

Forklar at Kirkens medlemmer endret navnet på en liten bosetting kalt Commerce til Nauvoo, som er et hebraisk ord som betyr vakker.

Be en elev lese følgende beskrivelse av området slik det var da de hellige kom dit i 1839. Be klassen lytte og tenke over hvordan de ville ha reagert på området.

Da de hellige kom til stedet de skulle kalle Nauvoo, var mye av området en sump befengt med mygg. Myggen overførte en sykdom som kalles malaria, som forårsaket alvorlig feber og frysninger, og kunne medføre døden. Mange av de hellige ble smittet og ble syke. Noen av de rammede var så syke at de bare kunne krabbe rundt idet de prøvde å hjelpe hverandre, og noen døde. (Se Kirkens historie i tidenes fylde – elevhåndbok, 2. utg. [Kirkens skoleverks håndbok, 2003], 217-18.)

Ville du ha kalt dette et vakkert sted? Hvorfor tror du profeten Joseph Smith valgte å kalle dette sumpområdet et vakkert sted?

Be en elev lese følgende avsnitt som forklarer hvordan de hellige reagerte på utfordringene de opplevde i det som skulle bli deres nye hjem.

Joseph Smith ble også smittet med malaria, men etter flere dager med sykdom, reiste han seg 22. juli 1839 og ble fylt med Guds ånd. Han velsignet mange av de syke i nærheten av sitt hjem. I ett tilfelle kom Joseph til et telt som tilhørte et medlem av Kirken som het Henry G. Sherwood, som lå for døden. Da profeten befalte ham å stå opp og komme ut av teltet, adlød bror Sherwood og ble helbredet.

Joseph dro over til Iowa-siden av elven og fortsatte å velsigne de syke. Da Joseph gjorde seg klar til å vende tilbake til Illinois-siden, spurte en mann som ikke var medlem av Kirken, profeten om han ville komme og velsigne tvillingsønnene hans tre kilometer unna. “Joseph sa at han ikke kunne dra, men han ga Wilford Woodruff et rødt silkelommetørkle og ba ham salve dem, og lovet at når han tørket dem i ansiktet med det, skulle de bli helbredet” (Kirkens historie i tidenes fylde, 219). Wilford fulgte denne instruksjonen, og barna ble helbredet. Wilford kalte denne dagen “en dag fylt med Guds kraft” (Wilford Woodruff Journals, 22. juli 1839, sitert i Kirkens historie i tidenes fylde, 218).

Til tross for den tro og kraft som ble utvist denne dagen, var det fortsatt sykdom blant de hellige de neste månedene. De fortsatte imidlertid å ta vare på hverandre, og arbeidet med å bygge sitt nye hjem. De gravde grøfter for å drenere vann fra sumpene til elven, noe som gjorde jorden mer anvendelig og reduserte myggproblemet. Etter hvert bygget de mange boliger og andre bygninger, herunder Nauvoo tempel, som av noen ble ansett for å være en av de fineste bygningene i landet.

Hvordan hjelper dagen “fylt med Guds kraft”, 22. juli 1839, deg å ha større tro på Herren?
Hvordan gjorde de hellige Nauvoo til et vakkert sted?
Hva kan vi lære av deres eksempel?

Når elevene har snakket om de helliges eksempel på hardt arbeid for å bygge Nauvoo, kan du stille følgende spørsmål:

Hva kan skje når vi prøver å forbedre forholdene rundt oss?

Når elevene svarer, kan du skrive følgende prinsipp på tavlen: Når vi prøver å forbedre forholdene rundt oss, forbedrer vi også oss selv. Be elevene fortelle om erfaringer som illustrerer dette prinsippet. Du kan også gjerne fortelle om en erfaring og bære vitnesbyrd om dette prinsippet. Be klassen se etter muligheter i dag til å forbedre forholdene rundt seg.

Elevlærer 2: Hjelpeforeningen blir grunnlagt

Merk: Før leksjonen kan du be et medlem av Hjelpeforeningen (for eksempel et familiemedlem eller en venn) fortelle deg om hvordan Hjelpeforeningen har gitt henne muligheter til å delta i Herrens verk og har vært til velsignelse for henne. Vurder å skrive ned det du lærer av henne.

Be elevene tenke på kvinner i Skriftene som de beundrer. Be dem fortelle en partner om denne kvinnen og hvorfor de beundrer henne. Når parene har fått tid til å snakke sammen, kan du forklare at kvinnene i Nauvoo var en stor styrke for å fremme Herrens verk.

Forklar at i 1842 kom noen kvinner i Nauvoo sammen for å diskutere hvordan de kunne bistå med byggingen av Nauvoo tempel. De dannet en forening og skrev vedtekter og statutter for å styre sitt arbeid. De presenterte sine vedtekter og statutter for profeten Joseph Smith, som sa de var “de beste han noensinne hadde sett”. Men så sa han at Herren hadde “noe bedre til dem enn en skriftlig forfatning”. Han inviterte dem til et møte med ham i løpet av en uke, hvor han ville “organisere kvinnene under prestedømmet etter mønster av prestedømmet” (Sarah M. Kimball, “Auto-biography,” Woman’s Exponent, 1. sep. 1883, 51; sitert i Døtre i mitt rike: Hjelpeforeningens historie og arbeid [2011], 12). Denne organisasjonen var Hjelpeforeningen.

Emma Smith ble kalt som Hjelpeforeningens første generalpresident. Eliza R. Snow, sekretær for Hjelpeforeningen i Nauvoo og senere Hjelpeforeningens andre generalpresident, sa: “Selv om navnet [Hjelpeforeningen] kan være av nyere dato, er institusjonen av gammel opprinnelse. [Profeten Joseph Smith] fortalte oss at den samme organisasjonen fantes i Kirken i oldtiden” (“Female Relief Society,” Deseret News, 22. april 1868, 1; se også Døtre i mitt rike, 7).

Hva kan vi lære om Hjelpeforeningen av Eliza R. Snows uttalelse? (Når elevene svarer, skriver du følgende sannhet på tavlen: Hjelpeforeningen er en inspirert del av gjenopprettelsen av Jesu Kristi Kirke.)
Hvorfor tror du det er viktig for oss å forstå denne sannheten?

Be en elev lese følgende uttalelse om Hjelpeforeningens formål:

“Hjelpeforeningen ble opprettet for å hjelpe Guds døtre å forberede seg til å motta det evige livs velsignelser. Hjelpeforeningens formål er å styrke tro og personlig rettskaffenhet, styrke familier og hjem og finne frem til og hjelpe de trengende” (Døtre i mitt rike, xi).

Fortell klassen om samtalen du hadde med et medlem av Hjelpeforeningen, herunder dine tanker om det du lærte. Avslutt med å bære vitnesbyrd om prinsippet du skrev på tavlen.

Misjonærarbeidet sprer seg over hele verden

Takk elevene som underviste. For å forberede klassen til å lære om Kirkens vekst i Nauvoo-perioden, kan du stille følgende spørsmål:

Hva kan slukke en brann?
Hva kan få en brann til å spre seg?
Joseph Smith sammenlignet Guds verk med en brann. Tror du forfølgelsene de hellige opplevde i Missouri, var som vann som begynte å slukke Guds verk, eller som drivstoff som fikk det til å spre seg? Hvorfor?

Be en elev lese høyt følgende uttalelse som profeten Joseph Smith skrev i et brev til en avisredaktør ved navn John Wentworth 1. mars 1842:

“Forfølgelse har ikke stanset utbredelsen av sannheten, men har bare nørt opp under ilden…

Sannhetens fane er blitt hevet. Ingen vanhellig hånd kan hindre dette verk i å rulle fremover. Forfølgelser kan rase, pøbelen kan slå seg sammen, hærstyrker gå i stilling og bakvaskelse vanære, men Guds sannhet vil gå fremad, djervt, edelt og uavhengig inntil den har gjennomsyret alle kontinenter, gjestet alle himmelstrøk, feiet over ethvert land og runget i ethvert øre, inntil Guds hensikter er fullført og den store Jehova sier at arbeidet er gjort” (i History of the Church, 4:540).

Hva kan vi lære av denne uttalelsen? (Elevene kan identifiser en rekke sannheter, men understrek følgende: Ingenting vil stanse Guds verks fremgang over hele verden. Skriv denne sannheten på tavlen.)

Forklar at da Joseph Smith skrev denne profetien, hadde Herren begynt å kalle misjonærer til å forkynne evangeliet i forskjellige land. Som følge av dette ble flere tusen døpt – hovedsakelig fra Storbritannia. De nye medlemmene ga Kirken stor styrke, og mange reiste for å slutte seg til de hellige i Nauvoo.

For å illustrere sannheten på tavlen, kan du be fire frivillige delta i et rollespill om noe Wilford Woodruff opplevde da han forkynte evangeliet i Herefordshire i England i 1840. Gi de frivillige følgende roller: Wilford Woodruff, prest, konstabel, forteller. Gi hver av de frivillige en kopi av følgende manus til bruk i rollespillet:

Wilford Woodruff (snakker med seg selv):Puh! Det er den andre prekenen jeg har holdt i dag. Etter møtet i kveld vil jeg anta at nesten tusen mennesker har hørt Herrens budskap i dag.

Prest (står på den andre siden av rommet og snakker med konstabelen):Konstabel, denne mormonpredikanten må stoppes. Det var bare femten personer som deltok i sognet mitt i dag. Femten! Jeg regner med at de andre ble ledet til en av hans prekener. Jeg kan ikke tillate at sognet mitt fortsetter å krympe mens denne mormonen får stadig flere tilhørere. Jeg vil at du skal arrestere ham og stoppe arbeidet hans.

Konstabel:Jeg skal gjøre det jeg kan.

Forteller:Da eldste Woodruff reiste seg for å tale på møtet den kvelden, kom konstabelen inn døren.

Konstabel (snakker nå til Wilford Woodruff):Unnskyld meg. Jeg er politikonstabel og har blitt sendt av presten i det lokale sognet med fullmakt til å arrestere deg.

Wilford Woodruff:For hvilken forbrytelse?

Konstabel:For å forkynne for folket.

Wilford Woodruff:Jeg kan forsikre deg om at jeg har tillatelse til å forkynne evangeliet for folket, akkurat som den presten har. Hvis du vil finne deg en stol, skal jeg snakke mer med deg om dette etter møtet, men jeg må begynne nå… (mimer at han snakker til klassen)

Forteller:Konstabelen tok stolen eldste Woodruff hadde sittet i, og satte seg ved siden av eldste Woodruff mens han forkynte evangeliet i over en time. Wilford Woodruff sa om denne opplevelsen:

Wilford Woodruff:Guds kraft hvilte på meg, Ånden fylte huset og folket ble overbevist.

Forteller:På slutten av møtet inviterte eldste Woodruff ham til å bli døpt.

Wilford Woodruff:Jeg inviterer alle som ønsker å få sine synder tilgitt og slutte seg til Herrens gjenopprettede kirke, til å gå ned i dåpens vann i dag.

Konstabel (reiser seg fra stolen og snakker til Wilford Woodruff):Mr. Woodruff, jeg ønsker å bli døpt.

Forteller:Konstabelen ble døpt den dagen, sammen med fire predikanter og to andre. Konstabelen gikk tilbake til presten og forklarte situasjonen.

Konstabel (snakker til presten):Hvis du ønsker få Mr. Woodruff arrestert, må du gjøre det selv, for jeg har hørt ham forkynne den eneste sanne prekenen om evangeliet som jeg noensinne har hørt i mitt liv.

Forteller:Presten sendte så to sekretærer for å delta på et møte for å finne ut hva eldste Woodruff forkynte. De ble også overbevist om at eldste Woodruffs budskap var sant, og ble døpt. Presten sendte ikke flere til noen av eldste Woodruffs prekener.

(Tilpasset fra Wilford Woodruff, Leaves from My Journal [1881], 80–81.)

Når de frivillige er ferdige, kan du stille klassen følgende spørsmål:

Hvordan illustrerer eldste Woodruffs erfaring prinsippet at ingenting vil stanse Guds verks fremgang?
Hvordan blir Joseph Smiths profeti om Guds verks fremgang oppfylt i dag? Hva synes du om å delta i dette arbeidet?
Hva kan du gjøre for å hjelpe Guds verk å spre seg blant alle mennesker? (Du kan gjerne be elevene svare på dette spørsmålet i notatboken eller skriftstudiedagboken.)

Forklar at i kommende leksjoner skal elevene lære mer om viktige hendelser som fant sted og prinsipper som ble undervist mens Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige hadde sitt hovedkvarter i Nauvoo fra 1839 til 1846. Bær vitnesbyrd om prinsippene dere har snakket om i dag, og oppfordre elevene til å handle ifølge det de har lært.

Kommentar og bakgrunnsinformasjon

De helliges utvandring fra Missouri

“Månedene etter overgivelsen av Far West [i Missouri] ble en alvorlig prøve for Kirkens ledere. Hele Det første presidentskap – Joseph Smith, Sidney Rigdon og Hyrum Smith – satt i fengsel. Det var blitt tynt i rekkene i De tolv apostlers quorum. David W. Patten var blitt drept i slaget ved Crooked River, Parley P. Pratt satt i fengsel, og hans bror Orson var sammen med en gruppe hellige i St. Louis. Thomas B. Marsh, William Smith og Orson Hyde var misfornøyd med Kirken, og var følgelig ikke til hjelp. Derfor falt ansvaret for å føre tilsyn med Kirkens behov vinteren 1838-39 og under hele utvandringen fra Missouri til Illinois, for det meste på Brigham Young og Heber C. Kimball. John Taylor ble kalt som apostel i desember 1838. Wilford Woodruff og George A. Smith kom til i april året etter. Begge disse mennene var i stand til å yte verdifull hjelp i denne avgjørende tiden” (Kirkens historie i tidenes fylde – elevhåndbok, 2. utg. [Kirkens skoleverks elevhåndbok, 2003], 211–12).

26. januar 1839 dannet Brigham Young Flyttekomiteen for å forberede utvandringen.

“Hele vinteren og våren ordnet denne komiteen med mat, klær og transport for de fattige. Ved en formell beslutning inngikk nesten 400 siste-dagers-hellige en pakt om å stille alle sine tilgjengelige eiendeler til disposisjon for komiteen ‘i den hensikt å skaffe midler til å flytte fra denne delstaten de fattige og nødstedte som regnes som verdige, helt til det ikke er én eneste igjen som ønsker å flytte fra delstaten’ [i History of the Church, 3:251]…

I midten av februar var forholdene slik at de hellige begynte en storstilt utvandring. De hadde nettopp skaffet til veie vogner og oksespann, selv om de ikke var av beste kvalitet, var det matreserver på plass langs ruten, og været ble midlertidig bedre. Det var likevel ikke lett for flyktningene å forlate Missouri. Mange solgte dyrebare eiendeler og jord til en urimelig lav pris for å få midler til å flykte fra delstaten” (Kirkens historie i tidenes fylde, 212).

Wilford Woodruffs erfaringer som misjonær i England

Mens han var på misjon i England, fikk Wilford Woodruff en tilskyndelse fra Ånden om å forlate stedet der han forkynte og dra til en annen del av England. Eldste Woodruff havnet i Herefordshire, hvor han fant mange sjeler som var rede til å motta det gjengitte evangelium. “Takket være Wilford Woodruffs og andres innsats konverterte ca 1800 personer i området som består av de tre fylkene Hereford, Worcester og Gloucester… Mens Wilford Woodruff tenkte over denne meget spesielle perioden i sitt liv, skrev han: ‘Alt som skjedde under denne Herefordshire-misjonen, viser hvor viktig det er å lytte til Guds ånds stille røst og Den hellige ånds åpenbaringer. Folket ba om lys og sannhet, og Herren sendte meg til dem’ [i Matthias F. Cowley, red., Wilford Woodruff (1979), 120]” (Kirkens historie i tidenes fylde – elevhåndbok, 2. utg. [Kirkens skoleverks elevhåndbok, 2003], 230-31).

Lærens utfoldelse i Nauvoo og omkringliggende områder

Herren åpenbarte “mange store og viktige ting angående Guds rike” (9. trosartikkel) mens de hellige hadde sitt hovedkvarter i Nauvoo fra 1839 til 1846. Denne perioden med fortsatt åpenbaring fant sted mens de hellige arbeidet med å bygge Nauvoo tempel, der Herren lovet å åpenbare ordinanser og kunnskap som hadde “blitt holdt skjult fra før verdens grunnvoll ble lagt” (L&p 124:41). I denne perioden åpenbarte Herren ordinansene dåp for de døde, tempelbegavelsen og ekteskapets besegling. Han åpenbarte også mer om Guddommens natur (se L&p 130:22). Fra 1842 til 1844 skrev profeten Joseph Smith trosartiklene og utga Abrahams bok, som tydeliggjorde vanskelige skriftsteder i annen hellig skrift og åpenbarte sannheter i Jesu Kristi evangelium som tidligere hadde vært ukjent eller lite forstått. Profeten overdro også rikets nøkler til De tolv apostlers quorum, slik at de ville være forberedt til å lede Kirken etter hans død.

President Gordon B. Hinckley talte om en annen viktig utvikling som fant sted i forbindelse med byggingen av Nauvoo tempel:

“Denne bygningen [Nauvoo tempel] var ment for det som angår evigheten. Det skulle stå som et vitne for alle som skulle se på det, om at de som bygde det, hadde en mektig tro og en sikker kunnskap om at graven ikke er slutten, men at sjelen er udødelig og fortsetter å vokse. I mars det året han døde – 1844 – hadde profeten utdypet denne læren i en storslått tale som han holdt i lunden like nedenfor tempeltomten. Teksten i denne talen har blitt et viktig doktrinært dokument i Kirkens teologi. Den er kjent som King Follett-talen” (“Nauvoo’s Holy Temple”, Ensign, sep. 1994, 62).

I King Follett-talen, som han holdt i begravelsen til en mann ved navn King Follett, forklarte profeten Joseph Smith at vi levde sammen med vår himmelske Fader før vi kom til jorden og at Gud innstiftet lover for å gjøre det mulig for oss å utvikle oss:

“Gud selv, som oppdaget at han befant seg i en herlighet midt iblant ånder, innså nødvendigheten av – fordi han var mer intelligent – å innstifte lover hvorved det også kunne bli de øvrige forunt å gå fremad slik han selv hadde gjort. Det forholdet vi har til Gud, gjør det mulig for oss å øke vår kunnskap. Han har makt til å innstifte lover for å instruere de svakere intelligensene slik at de kan bli opphøyet sammen med ham” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith [2007], 210).

Joseph Smith forklarte også våre muligheter som Guds barn:

“Og derfor er dette det evige liv – å kjenne den eneste vise og sanne Gud, og dere må lære hvordan dere kan bli guder selv og bli konger og prester for Gud… ved å gå fra en liten grad til en annen og fra en liten evne til en stor, fra nåde til nåde, fra opphøyelse til opphøyelse inntil dere når frem til de dødes oppstandelse og er i stand til å bo i evigbrennende flammer og sitte i herlighet som de gjør som sitter på sine troner med evig makt…

“ [De rettferdige som er døde] skal oppstå igjen for å bo i evigbrennende flammer i udødelig herlighet og ikke lenger sørge, lide eller dø, men de skal bli Guds arvinger og Kristi medarvinger. Hva er det? Å arve den samme makt, den samme herlighet og den samme opphøyelse inntil du når frem til samme stadium som en Gud og bestiger den evige makts trone på samme måte som de som er gått forut” (Læresetninger – Joseph Smith, 219).

Hjelpeforeningens historie og arbeid

Hvis du vil vite mer om hvordan Hjelpeforeningen har bidratt til å bygge opp Guds rike på jorden, kan du se Døtre i mitt rike: Hjelpeforeningens historie og arbeid (2011).